Hovedkurs Midt-Norge

Ja, nå er uka ferdig og i dag har vi slappet av. Det er ganske så slitsomt å være ute i terrenget fra 0900-1700 i seks dager. Spesielt i den varmen som har vært under uka. Men jeg har kosa meg ordentlig med både laget og instruktørene. Dvs. vi hadde en hoved instruktør og to instruktørelever. Det var uten tvil det triveligste laget jeg har vært på i denne sammenheng…..kan vel kanskje ikke sammenlignes med godkjenningslag egentlig, da det er mye mere pes på ett slikt lag. Men lell

Jeg ankom tidlig lørdag for å klimatisere meg, trenger litt tid på sånt jeg. Så var det tid for kursåpning og inndeling av lag. Rett etterpå hadde vi lagmøte, og allerede da skjønte jeg at jeg kom til å bli veldig fornøyd. Utover kvelden ble det sosialt, deilig å sitte ute i finværet.

Søndag var det opp kl.0645 for å ordne hund før frokost som serveres 0730, ikke noe hvilehjem nei. Oppmøte for avreise var 0830. Vi fikk område ved Torsbustaden og det var en flott plass. Der var vi heldige altså. Hadde ett lite tjern rett ved som hundene kunne avkjøle seg i, en turisthytte som ga skygge for solen ved standplass og en utedo. Kjekt det og. Av terreng hadde vi alt vi trengte. Det ble ikke så mye treninga på Vani denne dagen, men jeg fikk ei på laget til å legge ett grusspor som vi gikk. Planen var å kjøre henne litt på rundering, men det hander at ting tar tid så det rakk vi ikke den dagen. Men på mandag skulle vi starte dagen med rundering. Det gikk fløyten, for da jeg luftet Vani om morran ute i teigen så jeg at hun så høydrektig ut, og jeg sjekka bilen….altså fòrposen og frolicposen, det var tomt. Jeg hadde parkert for nærme der hun sto oppstallet i leiren. Det var bare å ringe vetten. Heldigvis var det dyreklinikk rett ved porten til Rinnleiret hvor vi bodde under kurset. Jeg fikk komme med en gang og vetten undersøkte henne grundig for evt. magedreining, men hun viste ingen tegn på smerte og hun ble røntget også for sikkerthetsskyld. Jeg fikk se bildet og hun var skikkelig stappa. Det ble satt en sprøyte med brekkmiddel og etter 7min begynte hun å kaste opp. Og det var ikke lite hun leverte. Jaggu bra at vi kom oss til vetten tidlig nok.  Men vi tok det med ro den dagen…kjørte kun litt meldingstrening. Hun var ganske så pigg utover dagen, men vetten mente hun burde hvile den dagen. Kjøpte også en boks med noe lettfordøyelig mat som jeg ga til kvelds. Så da ble det at vi kjørte rundering på tirsdag. Denne dagen startet vi i leiren, skulle gå paralellspor på jorde…vi sto 11 stk pent og pyntelig på rekke og startet likt. Det var dritartig. Neste spor skulle gå på forskjellig underlag i selve leiren. Her var det gress og asfalt. Jeg la ut spor rett ved kaserna vi lå og over der hvor vi sto parkert. Vani hadde ikke noe problem med gresset men når vi kom på asfalten skjønte hun ingenting. Jeg brøyt hele sporgåinga…ingen skade hadde skjedd. Så dro vi ut til teigen vår. Her gikk vi paralellspor med to kryssninger av hund og fører, Vani skjekket begge kryssningene men på andre kryssning var det mindre sjekking før hun fortsatte videre på sporet sitt. Vi hadde to instruktørelever på laget og de skulle ha hver sin case som de skulle legge frem som eksamen både teoretisk og praktisk. Jeg maste meg til å bli casen til den ene eleven. Han hadde da ett opplegg til oss og jeg liker å vite i detalj hva som skal skje og hvorfor. Fikk god instruksjon i forkant men siden ting ikke alltid går helt etter boka så ble det mange spørsmål fra meg underveis, og jeg var ganske sosial med figgene på påvisning. I etterkant fikk jeg beskjed om å skjerpe meg under rundering, holde fokus og ikke holde på i evighet ute hos figgen. Jeg fikk meg en vekker altså og ser at jeg er litt for sløv. Jeg blir litt for sosial når det er mange folk tilstede. Lovet dyrt og hellig å skjerpe meg:) Det ble masse trening på Vani denne dagen. Så da fikk hun hvile litt på onsdag…husker faktisk ikke hva vi gjorde da….mulig det var nattgammelt spor..hmmm, det tok hun flott og vi kjørte sporoppsøk på det…men det var ikke noe problem nei, hun slo fint på sporet:) Torsdag var det ny rundering, hvor eleven skulle opp til eksamen. Jeg oppførte meg eksemplarisk og gjorde som han sa; holdt kjeft, hihihi! Vi hadde ei fin økt og Vani hadde fankern meg fine dype slag, den ene figgen lå på 100m og hun var langt utenom den før hun slo, fine jenta si det:) På fredag startet vi dagen med øvelse, vi skulle stå ved Magneten kjøpesenter og vente på å bli oppringt. Det var meg og to til som skulle ut. Det ble første gang Vani skulle ut i søk med hund i naboteig, så litt spent var jeg. Casen var at mor med 2 døtre var savnet etter en bærtur. Bilen var funnet og vi ble oppfordret til å ta sporoppsøk fra bil, sendte ut hundefører for å sjekke spor. Hun fikk sporutgang umiddelbart. Det ble litt kluss i starten men vi kom oss ut i søk. Det var varmt og jævlig og teigen jeg fikk inneholdt ikke multeterreng, men den måtte jo avsøkes. Det var ganske fin vind, forholdsvis stabil faktisk noe den ikke hadde vært tidligere i uka. Vi gikk og vi gikk, og vi hørte på radioen at hun som gikk sporet fant den ene gjenstanden etter den andre og han i naboteig gjorde funn av en av døtrene. Jeg begynte virkelig å miste motet. Området var delt inn i fire teiger og vi var tre ute i søk, altså lå det en uberørt teig…..alle teigen hadde felles hjørne og når jeg nærmet meg slutten på min teig hørte jeg de to andre førerne, Vani dro avgårde på været. Hun var lenge borte så jeg ropte til de andre om hun var hos de, hun var på vei til de men snudde når jeg ropte. Jeg ba de vente på meg for å evt. legge opp ny strategi. Vi tok kontakt med KO og jeg fikk beskjed om å ta siste teig. Startet på den og når jeg nærmet meg motsatt hjørne hvor det lå en hytte ved ett tjern ble jeg oppropt fra KO om status og posisjon. Uten briller leste jeg feil koordinat, og ble kalt opp igjen, leste en gang til og når jeg titta opp var Vani borte. Jeg sto og ventet på henne, plutselig dukket hun opp bak meg med melding…herlig:) Gikk på påvisning og det viste seg at det var en sekk:) Vi gikk videre og fikk hytta på vinden, plutselig dro hun ned til hytta og bak den, kom tilbake med melding og yess, der lå datter nr2. Meldte inn dette og vi kunne returnere til KO.  Dette var en artig prøve på Vani, om hun var på “jobb” etter flere timer i søk. Og det var hun:) Jeg er superfornøyd….

Avslutningsvis la vi opp oppgaver til våre instruktører, de måtte finne sine gaver fra oss og jeg tror vi traff på bra:)

Vani hadde godt av denne uka av flere årsaker. Hun fikk seg en bestekompis, tervhannen Anton…de lekte så godt i lag. Hun inviterte han til lek og ble så trygg på han at hun kunne leke jageleken med han:) Hun ble også habituert med masse hunder, vi luftet på smale veier og møtte masse hunder. Ingen reaksjon på Vani nei….hun slapper godt av nå blandt andre hunder. Hun inviterte flere hunder til lek den siste dagen og jeg håper vi har tatt kjempesteg i rett retning:)

Debut RSP3

Den 20.juni debuterte vi i RSP3 på jubileumshelga til NschK avd. Nordenfjeldske. Jeg sleit vel med nærver i 3 dager i forkant. For i år som i fjor blir det spurttrening av lydigheta, sporet mente jeg vi lå bra an på. Feltesøket noe mer usikkert, da det ikke har vært prioritert de siste månedene. Men selvfølgelig måtte Vani begynne å bakspore i oppsøket 14 dager før prøven, det satte i sving noen nerver det ja. Og vi rakk ikke å rette på det heller…..

Oppmøte var kl.0800 på Stavsøra, så jeg måtte opp kl.0600. Og Vani var ikke lysten på å opp å hoppe da nei. Med ett B-menneske til eier så er hun ikke vant til å måtte opp tidlig. Dette lovet ikke bra syntes jeg.  Vi kom frem i tide, fikk lura oss en tur utpå lydighetsbanen for å kjøre litt morro først. Så bars det til skogs. Vi var 4 ekvipasjer som deltok, Vani’s søster Andra med fører Asbjørg, Vani’s mamma Wiska med sin fører Per og Skjetnehagens Ode med fører Aida. Vi sela på ved bila og gikk ut for å starte, det var en lang transportetappe, noe Vani ikke hadde erfart før. Vi hadde trukket spor 1, typisk meg det da:( Ja ja…vi fikk anvist oppsøkslinja og jeg mente jeg gjorde alt likt som på trening, men det kan jeg ikke ha gjort….Vani var ikke like målrettet i søket, men hun tok baksporet som forventet. Den første pinnen gikk hun over men jeg plukka den…da ble jeg usikker der bak i lina, kanskje hun går over alle?!?!?!? Og ble opptatt av å se på hund, se på bakken og jeg styra fælt bak der. Så slo hun på pinne 2 og plukka den, men jeg trodde det var pinne 3…titta på klokka, fant ut at jeg hadde tid til å sjekke bak oss. Tok henne med nesten ned der hvor pinne 1 lå og satte henne på sporet igjen, dette skjønte hun ikke mye av så hun gikk med høy nese i fertgata til vi kom dit hvor pinnen hun plukka lå. Der ble det fart på henne igjen, OK…jeg valgte da å stole på henne og se hvordan det ville gå. Og hun plukka pinner hun:) gikk nok over en for to steder slo hun veldig uten at hun fant noe, men det lå nok en pinne på en av disse stedene. Sporet var artig med mange vinkler og en spissvinkel helt på tampen, den gikk hun nøye…vi mista sluttpinnen for hun fikk sportap rette før slutten og jobba iherdig med å finne igjen sporet. Det klarte hun, men føreren jobbet dårlig her da jeg egentlig viste at siste pinnen ligger ca.10m før sluttsløyfa. Ja ja, en erfaring rikere.

Her gjør vi oss klare!

Bakspor

Rett vei og vi fikk gå:)

 

Feltsøket var neste post. Hundene fikk litt hvile før vi måtte i ilden. Her var vi nr.1 igjen. Det var fin vind og Vani virket tent, jeg var kanskje ikke like tent, hehehe! Jeg gjorde vel en taktisk blunder for jeg startet i lengste hjørnet så hun fikk vind fra hele feltet, det resulterte i at hun fant de to nærmeste ganske kjapt og da ble hun fokusert på å søke nærme før hun endelig dro utover, dette er jo noe jeg har “lært” henne og det er ikke lurt med tanke på prøver. Vi fikk 3 gjenstander og jeg er vel totalt sett ganske fornøyd. Ingen tok bilder av her.

Men lydigheta ble filmet. Og ligger på hjemmesiden min:) se under Galleri.

Det var nesten så det gikk i boks…..

A-godkjenninga til Avani altså. Jeg meldte oss opp til prøver i ett svakt øyeblikk. Runderinga er ikke i boks…dvs si lengden på runderinga, meldinga er inne. Men sporet derimot er skikkelig i boks. Har jo hele tida ment at Fanta er en super sporhund, men…………det var før Avani begynte å vise seg frem. Hun er supernøye og konsntrert og hun vil også finne gjenstandene…de har jo ikke Fanta brydd seg så mye om,hehe. Så sporet var jeg vel ikke så bekymret for….A-sporet er ikke så utfordrende akkurat. Men til gjengjeld er runderinga både utfordrende og krevende. Desverre så ble jeg litt for mye fokusert på å jobbe med Avani i runderinga, så jeg glemte å legge merke til omgivelsene og hvor det hadde vært lurt å sende henne. Så da gikk vi over en figg:( men DET var min feil og ikke hunden, og det er jeg strålende fornøyd med. Hun gikk dit jeg pekte hun, det var en fornøyelse og se slagene hennes. Hun trenger bare litt mer erfaring, lillegull:)  Skal heller dvele litt ved sporet, for det gikk så fint at jeg jaggu fikk en tåre i øyekroken når hun plukka siste gjenstand som var en liten bit av ett hampetau. Vi starta godt syntes jeg….jeg ble litt usikker i det vi skulle ta oppsøket, for på motsatt side av veien var det nettop gått en hund i søk og Avani hadde litt fokus på denne. Der ser jeg at vi har nok trent litt lite med forstyrrelse av andre hunder. Men jeg kjørte normal sporprosedyre og hun ble fokusert på oppgaven, ikke så lenge etter vi startet søket så stoppet hun og undersøkte noe, gikk litt i ring….så satte hun seg å tissa mens hun snuste etter den andre hunden….jeg fikk hjerte i halsen men beholdt roen;) ikke dårlig hva!?!?!? så reiste hun seg og gikk tilbake til stedet hun utredet og tok sporet og dro flott på det. HERLIG!!!!! I grunn gikk resten på skinner, hun gikk innimellom med litt for høy nese men siden hun fant alle gjenstandene så er hun nøye. Hun har fint driv og raser ikke avgårde, viser tydelig når hun har mistet det og det er som regel bare noen meter fra selve sporet. Det er faktisk en drøm å gå bak henne:) Trur nok vi kommer til å gå mye spor vi to.

Dagen etter prøvene så dro jeg for å trene spor og feltsøk. Nå er det jo snart konkurransetid og jeg må spisse litt på feltsøket og lydigheta. Kjørte sporoppsøk på grus/pukk…det lå en kvart frolic der hun skulle slå på sporet, dette gikk helt etter boka. Sporet fortsatte på grus/pukk og det var lagt inn vinkler, med en godbit litt etter hver vinkel….hun blir veldig fokusert når hun skjønner det kan vanke noe godt(frolic). Det var lagt ut pinner, 2 på grusen og 1 i lyngen, sporet gikk ut i terrenget og der lå sluttpinnen. Hun plukka flott alle tre, nr.2 var litt artig for den lå i ei dølp og den fikk hun ikke tak i med kjeften så da tok hun frambeinet og vippa den så fint opp:) Så gikk vi rett til feltet. Dette for å drille litt på akkurat dette. Feltet var vel 25m bredt og 50m dypt, det var lagt ut 5 små gjenstander, 4 langt ute. Feltet lå i ulendt terreng med ett nettinggjerde midt inni, vi så ikke det når vi starta å tråkke. Men jeg ville ha det der, ble jo ett spennende moment det. Midt inni feltet var gjerdet nedtråkket så det var mulig å forsere det der. Men det så ikke Avani, hun dro jo ut i ene sida. Der gikk hun under gjerde og søkte fint utover i feltet, fant 4 og vi ga oss der. Den siste var en liten plastgjenstand.

I går var vi på øra for å kjøre gjennom lydigheta….og her fikk vi se at jeg har ødelagt noe som var veldig bra i fjor. Nemlig apporteringa:( Jeg kan klaske meg sjøl i fjeset. Hun som har holdt bukken i ett rolig og fast grep har nå begynt med takskifte og ett dårlig grep. Så vi får prøve å rette opp dette. Håper virkelig jeg får det til…..Ellers er det andre ganske bra:) Vi får ta noen økter med litt forskjellig så får en jo bare se hav som skjer den store dagen!

Etter sol kommer regn

Og da er det en fin anledning til å blogge litt. Pinsa var varm her som ellers i landet. jeg fikk også spekket den med hundetrening og da er jo jeg fornøyd.

Nå som jeg ser at kroppen til Fanta ikke holder så godt lenger kan jeg med bedre samvittighet konsentrere meg om Vani. På lørdag ettermiddag dro jeg ut for å ta noen sporoppsøk, det ble i alt 6 stk. Jeg skulle variere vinkelen i mot sporet for å se om hun tok retningen uansett. Hun tok rett vei 4 av 6 oppsøk og da var det uavhengig av retningen vi nærmet oss sporet. Hun virket litt uinteressert på første oppsøket, om det var varmen eller andre ting som forårsaket det er uvisst. Men på de to neste var det trøkk i lina og rett vei. De neste 3 oppsøkene lå ett stykke unna så vi hadde en transportetappe dit,  her var hun litt lavere på andre oppsøket og tok også feil vei på det. på de to andre var hun målrettet og valgte rett vei. Er vel egentlig ganske fornøyd, men ser at hun kan finne på å gå feil vei…….synd, for hun har vært så flink til å gå rett vei.

På søndag var jeg på NRH-trening og ganske mange hadde møtt opp i varmen. Fanta skulle få ett sikksakk spor og jeg ville ta opp rundering med Vani, hun har jo fått mye spor i det siste. Det var varmt og mye vind på søndag. Sporet til Fanta ble 4t gammelt og JA…hun slet med disse skarpe vinklene, men er det noe den dama kan så er det å jobbe, så hun jobba og jobba til hun fant igjen sporet etter hver vinkel. Ikke gikk hun over noen gjenstand heller:) Nå er hun for gammel til at det er noe mer å rette opp eller læres så vi koser oss for det meste og setter ikke så mange kravene. På Vani kjørte jeg påvirkning på første slag og deretter to uten påvirkning og hun viste en stor forståelse for oppgaven, ikke bare stor forståelse men stor lyst også, og det er jo det jeg har i tankene når hun skal rundere. For de som har fulgt litt med her så har jeg brukt litt feil metode på henne frem til i vinter. Og nå ser jeg frukter av metodeendring. Det som kan være en utfordring for både Vani og meg er at når hun blir sliten så kan hun falle tilbake til “gamle synder”. Det har jeg jo sett på Fanta, hun fikk sporløsning på sin første runderingsøkt og den titter frem når hun blir sliten.

1.pinsedag fikk jeg med nok folk slik at Vani fikk ei runderingsøkt, og ett feltsøk. På runderinga så startet vi med jaktlekpåvirkning på første slaget, en dukk opp som løp vekk i terrenget på andre og ingenting på de neste 4 slagene. Vani gikk super godt og jeg har nå ett reellt håp om at vi får orden på dette:) Må bare ikke gå for fort fram og huske på å gå noen skritt tilbake innimellom. Feltsøket var Vani’s beste hittil, god søksfart rett ut og høy fart inn med gjenstandene.

Ellers har vi passet en hyggelig Engelsk setter hanne i helga. Han var en høflig gutt som ikke ønsker bråk, det skjønte Fanta og jeg trur ikke hun snuste på han engang. Vani derimot måtte jo fortelle hvem som var sterkest, teite Vani. Men høflige Kairo, som han heter, gjorde alt for å unngå bråk stakkarn. Han fant seg godt tilrette her og jeg monterte opp gamle buret til Vani i stua og la ei dyne over slik at han fikk ei egen hule og trivdes han godt. Helt rolig om natta, ikke ett knyst å høre, og en blid gutt når vi tok han ut om morgenen. En virkelig flott herremann må jeg si.

Årets første leteaksjon

Da har jeg og Fanta deltatt på årets første “ordentlige” leteaksjon. http://www.bladet.no/nyheter/article4348091.ece Fikk melding tirsdag kveld om savnet person og det i nabobygda. Siden jeg var opptatt den kvelden ankom jeg som sistemann av NRH’ere denne kvelden. Fikk utdelt teig og gikk den sammen med kjentmann og kollega. Vi skulle søke av ett 300m bredt belte langs en grusvei, joda oppgaven så grei ut den. Men FOR ett terreng, megatett skog, bratte skråninger og dype bekkefarer. Og dte var jo selvsagt midt på natta, ikke så god sikt akkurat og vi valgte å ikke bruke lykt for mye for å beholde nattesynet vårt. Fanta var bare innom oss for så dra ut på sine ekspedisjoner igjen. Nå som hun ser og hører dårlig kom hun inn bakfra, hun dro ut o g vendte bakover for å finne oss via våre spor. Kartleser mente flere ganger at nå var hun borte……men neida, hun har erfaring på å finne oss igjen så det var ikke noe problem. Vi holdt på noen timer, men ble ikke ferdig med teigen før jeg måtte gi meg. Merket godt at mangel på mat og søvn meldte seg, en migrene var i anmarsj. Dro hjem, stupte i seng ved 0500 tida, og sov en urolig søvn frem til 1230. Dukka opp på jobb ved 1330 tida, så det ble ikke så lang arbeidsdag den dagen. Hadde oppmøte i KO kl.2000 på onsdag. Fikk utdelt teig, og dette var atter en bratt og tildels utilgjengelig teig. Avrundet kl. 0200 og fikk beskjed om å møte kl.0800 neste dag. Dro hjem og sov en høneblund. Møtte opp 30min forsinket neste dag og det er typisk meg, jeg sliter med å komme meg opp om morran uansett jeg. Er B-menneske. Fikk ny teig som denne gang ikke var så bratt, men områder med tett skog og da mener jeg tett skog. Hadde med kjentmann og det er jammen gull verdt å ha med en slik. Han hadde god kontroll på retningen i tette skauen og vi gikk helt i tråd med opplegget vi hadde lagt. Begynte å merke litt på Fanta nå, hun hadde ikke den spruten lengre. Men for all del dama er 12 år og har en kropp som er herjet med. Likevel drar hun å sjekker ut ting, og hun bruker vinden…..det lille vi til tider hadde av vind. Vi var nede i KO ved 12tida og fikk etter en matbit utdelt ny teig. Denne var heller ikke så stor men hadde tildels utilgjengelig terreng, det var to høyder i teigen hvor det kun var mulig å gå opp på ei side. Når jeg tok ut Fanta fra bilen for å starte søket så jeg at hun halta, hun har forkalkninger i høyre skulder og det var tydelig at denne skulderen plaget henne. Hun trøbla litt mer når det var bratt opp, det er ikke noe sprettkrefter i bakbeina heller etter mange år med forkalket rygg. Likevel må jeg si hun har fått seg en god teknikk på å komme seg frem i terrenget. Hun fikk fart opp på den første høyden og ikke lenge etterpå skjønte jeg hvorfor…….hun fant en elg og den klarte hun å jage rett i mot meg. Den kom i full fart mot meg over åskammen og da den var 10-20m foran meg måtte jeg hoie, den så ikke meg….!!!! Heldigvis dreide den når jeg ropte og løp vekk, Fanta ble litt overasket når hun kom for hun trodde sikkert at jeg hadde tatt i mot elgen, hihihi!!! Vi gjorde oss ferdig med resten av teigen og deretter inn til KO hvor jeg måtte meddele at Fanta ikke kunne ta flere teiger den dagen.

Nå er hun stiv og støl, og vil helst ligge hele tida. Jeg skal massere henne litt i dag, det har hun fortjent….gamle bikkjeskinnet:)

Vani fikk prøve seg i feltsøk i skikkelig bratt terreng, det var en som hadde mistet GPS’n sin og jeg ville prøve Vani i søk. Hun søkte utrolig bra og lenge, men fant desverre ikke noe….jeg hadde med en gjenstand som jeg tenkte å hive ut men glemte det:( Trur egentlig vi søkte litt utenfor rett område. Kanskje vi drar tilbake å tar ett nytt søk;) Det var en som hadde mistet koppen sin i ett annet området, har litt lyst til å finne den også!

Ellers har Vani gått noen fine grusspor, ett flott spor i terreng og vi har begynt med litt LP trening igjen.

Sjøl har jeg kurs på Øra 2dgr i uka, det er nettopp startet opp og jeg er jo litt spent på hvordan deltakerne synes det er. De er væffal noen flotte folk med herlige hunder. Dette blir spennende fremover:)

Når man blogger sporadisk

så er det jaggu ikke lett å huske hva som har skjedd siden forrige blogging. Usj….så sløv skulle man ikke være altså:( Det ender med oppsummeringer og det er jo litt kjedelig, ikke får man dratt nytte av detaljene heller……sånn med tanke på videre trening.

Kan begynne med meg selv og min egen utvikling, jeg har nå tatt testlederkurs og har gått som testleder på MH over to helger. Og DET har vært lærerikt. Gud, som jeg grua meg til første gang, men når man nærmest hopper i det så fårman jo ikke riktig så god til å lage masse rare tanker i hodet. Jeg er heldig og har fått gått testleder for mange forskjellige raser. Og det lærerman mye på skjønte jeg, ble noen sekvenser hvor jeg måtte spørre dommerne om råd og med god veilledning fra de ble det bra. Nå gjenstår å gå testleder på FA. Jeg gleder meg.

Når det gjelder Vani så er hun i fortsatt god utvikling, vi har prøvd oss på 15t gammelt spor og det må jeg si hun taklet utrolig bra. Litt løs i starten men etter første gjenstand var hun “tro” mot sporet:) Hun har også bestått mørkerundering. Her fikk jeg se se at vi må jobbe med å strekke runderinga. Prøvde oss med en 400m rundering dagen etterpå, det var lagt ut to gjenstander og to figger. Hun melder stålbra på alt, men vi trøbler litt i starten. Hun kommer seg etter første funn. Vi får bare fortsette med videreutviklinga. Vi prøver å jobbe systematisk med både spor og rundering.

Har også trent litt RIK lydighet, har jo planer om å gå noen konkurranser i sommer og vi sikter mot stjernene,hihihi! Hun liker å trene lydighet så det er en artig aktivitet mellom turene i skogen:)

Fanta har nå startet sin sesong, hun runderte flott i helga…….den dama har fortsatt meget høy motivasjon for å finne alle folka med kong der ute i skogen:) Hun gikk også ett supert spor i går. Det startet på grusvei og det gikk to turgåere på veien etter sporet var lagt….men det forstyrret henne ikke, selv om jeg trodde det da hun plutselig skar over veien og dro tilbake igjen i en bue. Sporlegger kunne fortelle at han hadde gått over veien for å se om han kunne gå av veien. Så gamlemor fulgte sporet reint hun:) jeg vet jo at det er bare for meg å henge på så da gjorde jeg det, hehehe!!!

Lysere kvelder og masse treningslyst:)

Man kan ikke gi seg mens leken er god,hihihi! Vi måtte ut i kveld (30.03)også å prøve å bygge videre på generalisering av felt. I dag var det ingen påvirkning, men i feltet hadde vi lagt ut 9 små gjenstander.  Det var god sidevind. Når vi gikk i mot feltet var Vani skikkelig sugen, hun dro nok inn litt fert fra det.  Hun var supertent da vi kom til grunnlinja og det var ikke tvil i Vani sin sjel om hva som var oppgaven. Hun ble sendt ut 3 ganger og alle gangene resulterte i raske funn av gjenstander. Søket hennes var meget bra. Fanta fikk samme oppgave og plukka lett 3 gjenstander hun også. Måtte kjøre Vani en runde til og det gikk like fint. Fanta fikk i oppgave å finne resten av gjenstandene til slutt, det løste hun fint. Hun sleit litt med ei kleklype vi hadde satt fast i en grein ca.10cm over bakken, denne slo hun på tre ganger og det var på siste forsøket hun dro nesa litt opp og klarte å lokalisere klypa. Fikk masse belønning gamla da ja:)

En par dager etterpå gikk jeg til dekket bord, kom til ferdig lagte spor til Vani. Ett som var 2t gammelt og ett 4t gammelt. 2t hadde en gjenstand + slutt, lå på beferdet området i vissent gress. Dekket henne 1m fra sporet i motvind, her dro så vakkert rett på sporet og virkelig boret nesa si ned i ett fotavtrykk og dreide rett vei videre i sporet. Hun gikk hele tida primærsporet og det var en fryd å gå bak i lina. Det 4t gamle sporet var litt mer utfordrende for henne, hun tok opp sporet fint men gikk litt sekundærspor(sterk sidevind), det hadde også blitt krysset to ganger av en mann og en hund og denne kryssinga forstyrret henne litt, hun ville gjerne sjekke det litt men da jeg holdt igjen i lina fant hun fint igjen sitt spor og fortsatte. Etter en vinkel hvor sporet fortsatte i le, gikk hun i primærsporet igjen. Er ganske fornøyd med sporene sett under ett:) Det var jo årets 2 og 3 spor.

På fredag kveld kjørte jeg to runderingslag på gjenstander, la ut løsbitt og dette fungerte fint:) Ikke mer å si om det.

Lørdag og søndag var jeg på testlederkurs. Dette er superinteressant. Håper jeg blir så rutinert i dette at jeg kan klare å prøve å lese hundene etterhvert. Dette er dyrebar lærdom i alt man skal bruke hunden til. Men jeg trenger terping og rutine merker jeg. Det kommer vel det og, satser jeg på!!!

I dag ble det trening igjen. Planen for dagen var liggetid på sporet. Fanta fikk sikksakk spor med en gjenstand + slutt. Det lå i løvskog med skogsbunn dekket av fjorårets løvfall. Vani fikk terrengskifte, dødt langt gress, skogsbunn, grusvei, is, vann, vårmark og grøftekant, 3 gjenstander + slutt.  Vi trente momenter mens vi ventet i liggetida, jeg kjørte LP momenter med Vani og det fungerte fint. Vendinger trente vi mest, men kjørte også sitt u/marsj, dekk u/springmarsj og stå u/springmarsj. Sitten er flott, på dekk og stå må jeg inn med hjelp. Så var det tid for sporet…Fanta sitt ble vel ca.3t gammelt. Hun tok opp sporet fint og fant uten problemer gjenstanden, etter det ble hun litt overivrig og gikk seg av og på igjen,så gikk hun baksporet men da jeg satte henne på rett vei gikk det greit. Det er hennes andre spor så foreløpig er jeg ikke bekymret. Sporet til Vani ble nesten 4t før vi startet. Her kjørte jeg ikke oppsøk men satte henne rett på. Og for en konsentrasjon og vilje til å følge sporet…..hun imponerte meg skikkelig, klart hun sleit litt innimellom men hun var lett å lese og hun fant selv igjen sporet der hun kom ut av det. Jeg trengte bare å stoppe å la henne jobbe i fred. Når vi kom inn på grusveien så vinklet sporet og gikk langs veien ett godt stykke, det var også lagt en gjenstand der, en fingertupp av en svart hanske….den var maks 2cmx2cm stor. Hun viste seg virkelig av sin beste sporside på grusveien,senket tempoet og her snuste hun i hvert tråkk, og fant selvfølgelig gjenstanden, da ble det jubel ja:) Så fortsatt sporet langsveien igjen og krysset skrått over og ut i gresset, denne vinkelen tok hun flott, og  det gikk fint utover gresset…..så sleit hun litt over isen og vanndammen men etter det gikk det på skinner igjen. Sporet gikk nå i skråningen ved asfaltvei og her gikk hun nydelig, fant gjenstand som lå bak en tue ned i ei grop. Derfra og inn gikk like glatt;) Sporet var langt og hun var ordentlig konsentrert om sporet hele veien, hadde plan B om å avslutte underveis hvis det ble for trøblete for henne, men den fikk vi ikke bruk for…herlige jenta si det:))))))

Endelig spor:)

Nå endelig ble det en barflekk her i Trøndelag og da MÅTTE vi jo gå spor.  Sporene gikk på tørr stubmark og i ett etterhvert beferdet området. Vi hadde reist ned på Midtsannan, en nedlagt militærleir som nå er åpnet for allmenheten. Denne ligger på ei halvøy ut i Trondheimsfjorden og det er tydeligvis blitt ett ettertraktet friluftsområde.  Det kom hundeluftere, barnefamilier, andre som skulle trene hundene sine, fugletittere og radioamatører. Men det var bare artig. Sporene ble gått rykende ferske og 3 av hundene fikk kryssa spor, da tur- og hundeluftere krysset sporet, eller dvs. sporet krysset en turvei utpå jordet. Vani var en av hundene som hadde sporet sitt over den veien.  Vi prøvde å legge en “smeller” i sporstart, Vani har aldri prøvd dette så jeg bestilte en stor ting eller så tror jeg hun hadde apportert den. Det ble jakka til sporlegger.  Vani trodde hun skulle melde på den, hehehe, men jeg pekte ned i gjen og gjentok søk spor og da fant hun sporet og siden slapp hun det ikke.  Det var sterk sidevind men hun gikk primærsporet hele veien, og over turveien der hvor det nettopp hadde passert en mann med hund sjekka hun pittelitt før hun fulgte sporet videre og fant sporslutten, som var elleville Willy..hihihi!

Kjørte samme type spor med Fanta, hun har gått masse spor fra gjenstand så dette var enkelt for henne. Men hun syntes det var dritartig med figurant i enden:)

Vi skulle og trene feltsøk, feltet ble lagt i gresset langs en vei. Det tråkka vi med en gang vi kom. Så når vi skulle ta feltet var det 5t gmlt. + at mange unger og hunder hadde vasa rundt i det. Ikke nok med det men det kom fert fra ett av sporene våre som gikk langs feltet på vindsida, endel rare påvirkninger med andre ord. Fanta ble ikke så forvirret av det. Kanskje fordi det var hennes spor det kom fert i fra og det hadde hun jo gått. Men hun måtte sjekke det ut lell, og når det var gjort hadde hun kontroll på resten.  Vani sleit litt mer, men jeg var litt urettferdig mot henne da, hoppa litt langt på generaliseringsveien…..men fy flate som hun dro ut på søk på vinden da:) Hun trodde hun skulle på teigsøk, lille snuppa!1 Etter litt trøbling begynte hun å søke innafor feltet og fant en gjenstand, tjoheiiiii som æ jubla:) For å gjøre en enda bedre avslutning, heiv jeg gjenstanden ut i feltet og gikk en runde før jeg slapp henne igjen. Så det ble en super avslutning på ett dårlig planlagt felt,)

Men i dag skjønner dere……gjorde vi alt anderledes:) Nå var det ingen sluntring i generaliseringskurven. Og da går det jo perfekt. Hun sto bundet og så på mens vi tråkka det, og hun viste jeg hadde med noen gjenstander. Gikk en liten runde med henne før jeg satte henne opp for søk. Hun søkte flott og fant det hun skulle. La henne i bilen. Og kjørte 3 hunder. Gikk å la ut 3 gjenstander til Vani, og nå satset jeg på at minnesbildet satt…………og juhu………det var 3 kjappe:)

Bestått eksamen:)

Ja, da er eksamen unnagjort og det ble bestått. Fikk maks karakter på fremføringa og praksisen, den skriftelige delen gikk kjempegreit den og. Selv om jeg presterte, nok en gang, å ha en par slurvefeil!!! Ikke en eksamen uten det, forstås..he he.

Når jeg tenker tilbake så viste jeg ikke hva jeg gikk til når jeg meldte meg på kurset. Trudde ikke veien skulle være så lang og krevende. Men likevel ville jeg ikke væært det foruten, har lært en masse både når det gjelder å håndtere folk og å tilpasse treninga til hver enkelt hund:) Skal være den første til å innrømme at det gjenstår MYE lærdom om hund, men vi er i gang nå. Uansett blir det nok ikke at jeg tar noe trinn2 kurs, ikke at jeg har krava inn for det da, men uansett liksom. Utrykket “instruktørens hund” som kanskje er den mest ulydige får en helt annen mening nå, den skjønner jeg godt:) Det blir faktisk litt mindre tid til egen hund…

Apropos egen hund. Vi har nå fått trent litt i det siste, litt feltsøk, meldingstrening og LP. Med en hund som Vani er LP moro nå…….for første gang i mitt liv. Må si jeg er imponert over min første hund, Marko, som ble så lite motivert og satt så høye krav til og enda så klarte vi 187,5 poeng i LP1. At han gadd…….!!!!!!!!! Nå er jeg motiverende, belønner sånn nogenlunde på rett tidspunkt og vi har det artig i treninga. Klart vi har en masse rusk som må plukkes på, men lell da;)

Når det gjelder gamlemor Fanta, så slipper hun LP trening. Har gått mye i kong- og pinnekasting, og det er jo hun superfornøyd med. Hun har også fått vært med på noen fellestreninger nå, og hun er rent på styr….skikkelig tent er ho:) Artig å se en snart 12 år gammel hund som gir jernet.

Fant igjen bilder fra Sølenkurset vi var på i 2002, og gud så ung Fanta var der. Ikke grå i barten og slank og fin i kroppen. Disse skal jeg scanne inn og legge ut på sida mi. Har ikke så mange bilder av “Den flygende hollenderen” som de kalte henne, de på laget mitt:)

Lite blogging

Får prøve å ta en oppsummering igjen.

Det har vært samling på instruktørkurset to helger på rad. Og nå nærmer vi oss eksamen med stormskritt……grøss!!! Jeg ble kjempesyk sist uke, fikk bihule- og halsbetennelse samtidig. Så det har vært litt ymse med hundetrening desverre. Men litt har det blitt, i dag hadde vi ei kjempeøkt.  Har jo begynt på prosjektet å få Vani til å forflytte seg fra front til plass uten at hun bjeffer. Det samme gjelder mellom øvelsene i lydighetstreninga. At hun begynte å bjeffe i disse situasjoner lot jeg skje, men nå som jeg lukter på litt mere konkurransedeltagelse må jeg gjøre noe med det. Får poengtrekk for lyd og det vil vi ikke ha:) I dag trente vi litt forskjellig, raske neddekker(har heller ikke brydd meg om at hun er litt treg), litt fvf, innsitter, og fremadsending. Alt dette forgikk i “all møyliga tystnad”. Det er ikke så mange grepene jeg har tatt for å fjerne lyden hennes og artig å se at det fungerer. Likevel må vi nok trene slik ganske lenge fremover da lyden er godt befestet i øvelsen. Jeg har lagt merke til at måten jeg kommanderer henne på kan utløse lyd, så nå har jeg forandret litt på stemmeleie samtidig som at hun har fokus på de rette tinga. Nå “glemmer” hun å halse:) I morra skal vi ned til sjøen å trene feltsøk og nå Fanta få være med også. På tide å kjøre litt annet enn kongkasting på henne.