Den 29.des fikk jeg mulighet til å gå opp til appellprøven i NRH. Jeg prøvde meg i sommer men besto ikke fellesdekken. Resten av øvelsene untatt apporteringa er ikke registrert så det var på tide å gjøre ett forsøk igjen. Kort fortalt så gikk det bra, her er det enten bestått eller ikke bestått, ingen poenggivning. Vi startet med fellesdekk og det er den øvelsen jeg er mest utrygg på, men gullet til mor hun lå sine 5min. Og da var resten plankekjøring:-) Nå er det bare å se fremover til neste prøve, som jeg tror er mørkerundering.
Møte med rulletrapp og Circa fra forumet:-)
30 12 2007Den 28.des fikk jeg den ære å plukke opp Mette på Værnes. Hun kom oppover for å se på valpen sin hos kennel XO. Jeg fant ut at jeg skulle dra litt tidligere for å kjøre rulletrapp med hundene. Rulletrappa er ikke inne på terminalen men ned til togstasjonen. Det var ombygging så vi måtte gå i en lang tunnel som så ut som var lagd av containere. Den var over 200m lang og gikk i siksakk. Tok ut Vani først, putta kong og en masse godbiter i lomma og startet i vei. Hun brydde seg ikke noe om bråket inne i tunnelen. Jeg var litt engstelig om det plutselig dukka opp en møtende hund rundt hvert hjørne så der trente jeg kontakt. Kontakten var ikke å klage på, godbiter les:frolic holdt i massevis. Så kom vi frem til toppen av rulletrappa, men den sto stille!!!!!!!Jeg fikk jo hakeslepp…..jaja, det var lite folk ute nå i romjula, kanskje det var derfor, tenkte jeg. Bestemte meg for at vi skulle gå likevel, for en del av planen var å sitte på perrongen til det kom ett tog. Rulletrappa var jo styrt av følere så når vi skulle trå på det første trinnet startet den. Gjett om det ble bråstopp, Vani ombestemte seg i en fart………på den skulle hun ikke, 4 stive bein og ett protesterende hyl. Jeg var jo allerede “fanget” av trappa, litt uforberedt på bråstoppen da vi hadde så god fart mot trappa. Jeg slapp lina og sa kom, ikke faen om hu kom, hun hylte bare mer, hehehe!!!! Plutselig ser at lina holder på å sette seg fast i ett trinn som går nedover og jeg måtte ta frem gamle kunster som å løpe motsatt vei i rulletrapp…………..tok nok noen sekunder før jeg hadde teknikken inne. men jeg kom meg opp og fikk løsnet lina. Der sto vi da, litt antererte begge to……………men dette kunne jeg ikke avslutte med. Ned måtte vi åkke som. Da var det en mulighet igjen: the hard way! Som sagt så gjort, jeg hempa tak i halsbåndet og lempa henne på trappa, hun sto og pep men vi kjørte helt ned og kjempebelønning med kong!! Så var det opp igjen, samme prosedyre men nå uten lyd fra Vani. Ny lek med kong på toppen. Neste tur gikk bedre, konglek igjen både nede og oppe. Valgte å ta enda en tur for å få løst henne opp helt, og det gikk kjempebra, nå dro hun for å komme på trappa og hun var komfortabel under hele turen ned. Vel nede fikk hun kong igjen. Nå var vi også så heldige at det kom ett tog, og ut av det rant det folk som skulle videre med fly og alle hadde kofferter og ting og tang. Dette affekterte henn ikke i det hele tatt, jeg fant ut at vi kjøre opp sammen med alle folkene og det gikk helt smertefritt:-) Er meget fornøyd med utfallet av turen!!!
Så var det Fanta sin tur, hun har heller ikke gjennom sitt 10,5 årige liv kjørt rulletrapp. Men så mange år med livserfaring gjorde seg gjeldende. Ikke en reaksjon når trappa starta og det var mer som: der hvor du går muttern, der går jeg også! Men hun ble meget gledelig overasket over at hun fikk leke med kongen når vi var nede, hehehe!!! Vi kjørte opp igjen og ga oss med det!
Så nærmet klokka seg Mettes ankomst, tok selvfølgelig med begge bikkjene inn på terminalen og der fant vi Mette med en gang. Hun er like hyggelig som jeg trudde, det var ett koselig møte og vi fant tonen tvert:-) Ble en sen kveld på meg, klarte ikke å dra hjem med så hyggelig selskap. Og Cognac da, som gjorde det store sjakktrekket og kom Mette i møte når vi gikk inn i huset. De var såååå søte å se på de to!!!!
Kommentarer : Leave a Comment »
Kategorier : Hverdagslige hendelser
Endelig tid og ork til skogsturer igjen!!
27 12 2007Du verden hva fridager gjør med en…….lillejulaften var huset klart for julefeiring og jeg hadde plutselig tid til hundene igjen!!!! Og det var jaggu på tide, har ikke viet dem mye tid de siste 14 dagene og Vani begynte å gå meg på nervene, hehehe. Kanskje ikke så ille, men hun var fæl til å finne ting i heimen hun mente burde bytte plass:-) Oppfinnsom er’a, det skal ho ha.
Vi satte nesa til skogs lille julaften og til min store glede var det kjørt opp skikkelig brede skispor innover en skogsbilvei jeg pleier å gå sommerstid. Det var steinhart i løypa så jeg valgte å gå innover den, vi møtte en skiløper. Dekket hundene og slo av en prat, var naboen, hundene lå fint til de fikk fri kommando. Jøss, det ble jo trening jo, hihihi. Jeg har en fast runde om sommeren, hvor jeg går innover denne veien og ved veiens ende følger jeg en gammel traktorvei tilbake til huset. Nå trodde jeg det var skare så selvfølgelig måtte jeg prøve å gå samme runde nå også. Det var slik at skaren holdt bikkjene men ikke meg, men jeg klarer ikke å snu…det er en last jeg har det, og jeg var ganske mør da jeg kom hjem. Brukte mye lenger tid også, så det ble skumt før jeg kom hjem. Vakkert var det med fullmåne og blå snø!!
Julaften tok jeg samme skiløypa men gikk samme vei tilbake, orka ikke det slitet en gang til. Hadde med kong til hundene og kjørte endel søk underveis. Kasta kongene nedover bratte skråninger, så bikkjene måtte bruke litt krefter i søket. Det var barflekker rundt alle trær og stubber og selvfølgelig trillet kongene ned i sånne hull. Men bikkjene stortrivdes. De har vært fornøyde om kveldene nå.
2.juledag var vi bedt til middag hos familie. Jeg og Tonje bestemte oss for å gå da det var kun 5km unna. Og da fikk jo bikkjene lufta seg også. Det ville være mørkt når vi gikk hjem så hundene ble utrustet med reflekssele, dvs. sykkelsele med refleksbånd. Siden Vani røyter så fælt og det var varmegrader ute så bandt jeg hundene ute. Bandt de i selen og ikke halsbåndet. Da vi skulle gå hjem så lå selen til Vani uten hund på bakken, den var forsatt festet til lina. Hun hadde tydeligvis surra lina mange ganger rundt pålen. Vani var rett rundt hushjørnet, hun går ingen steder og heldigvis gikk hun ikke til naboen heller, der sto det ei elghundtispe bundet ute, og de to sto å bjeffet på hverandre kunne jeg høre under middagen. Først trodde jeg at Vani hadde gnagd over enten selen eller lina, men neida…alt var inntakt, magereima satt i låsen. hvordan hun har klart å komme seg ut av selen er ett mysterium, men hun hadde klart det!!! Hun er en problemløser, hehehe.
I dag var det butikktur og tok med hundene. I mens Tonje og ei venninde var på shopping, dro jeg ut til Storvika(ett yndet badested om sommeren og ellers ett friluftsområde). Har hørt rykter om at det er ett sånt kjærlighetssted der. Man kjører tur med damen sin dit og kliner og sånt i fred og ro vinterstid. Og tror dere ikke at det var ett loverpar der i en bil…….Og alderen demmes å bedømme så er det kun en årsak til at de må skjule seg. Det er noen hjemme som ikke vet om hva som skjer. Hehehe, jeg humra litt da jeg så de, og de kjørte ganske så rett etter jeg begynte med hundene i området. Først kjørte jeg litt konglek, før jeg la opp ett felt i ett kuppert terreng. Begge hundene klarte feltsøket fint, men Fanta skulle absolutt leke med en av gjenstandene, det var en telefonledning, en slik som er tvinnet. Hun kastet den i været og ristet den og ville egentlig ikke inn til meg med den. Måtte jobbe litt for å få henne inn, men vi klarte det til slutt. Der er Vani mye mer sikker…..hun løper inn til mor uansett gjenstand hun, gullet sitt:-) Etterpå kastet vi litt ball og dro hjem. En kosetur for oss ble det!!!
Kommentarer : Leave a Comment »
Kategorier : Hverdagslige hendelser
Første innlegg….
22 12 2007Da prøver jeg meg på ett innlegg her………….nesten så det kiler i magan:-)
Det har ikke skjedd så mye på hundefronten. Har tatt noen småøkter med lydighetstrening, og kjørt kun momenter. Det begynner vi å se resultatet av, Vani har nå fått en god forståelse av “hit”kommandoen. Og det er svært gledelig for meg, jeg trodde jeg hadde rota til hele kommandoen, men jeg hadde vel kun gått litt for fort fram. Ja,ja ikke lett når en amatør skal rote aleine. Men vi kommer i mål, det vil bare ta litt lenger tid.
Jeg har store forhåpninger om mye trening i jula, har juleferie og må da kunne bruke den til noe fornuftig!!
Kommentarer : Leave a Comment »
Kategorier : Lydighet
Siste kommentarer