På øvelse med Stjørdal Røde Kors
January 18, 2008 by busthaugen
Jeg er så heldig at RK laget her i Stjørdal ofte inviterer meg med på øvelser. Det fine med disse øvelsene er at de er lagt opp som en reell leteaksjon med KO arbeid og fordeling av teiger. De som blir plassert i KO har ingen anelse om hvor markøren (som de kaller figgen i RK) ligger. Og markørerne har alltid en eller annen skade slik at vi prøvd oss på førstehjelp også
Denne gangen fant jeg ut at jeg skulle ta med Vani. Det er jo tross alt øvelse og ikke liv om å gjøre. Hadde ikke avklart dette med RK på forhånd men de tok endringen på strak arm. Det kunne jo skje at vi ikke fikk funn og at de måtte sende inn RK’ere i teigen etter oss. Vani er under utdanning og har liten erfaring på å gå en stund før funn.
Casen denne gang var at savnede var deprimert og hadde ikke dukket opp på jobb om morran. Først skulle vi prøve å finne bilen til savnede. Etter ett hint fra en av den “savnedes” venner ble ett område på Stjørdal pekt ut. Jeg fikk tillatelse til å kjøre rett dit og sette Vani i søk, jeg hadde med en kartleser fra RK. Flaks som vi hadde så sto bilen til den savnede der vi skulle parkere. Det hadde kommet en par centimeter med snø, og det var tydelig fotavtrykk ved bilen. Jeg valgte da sporoppsøk, bilen sto parkert inntil ett lite skogsområde og jeg antok at det var dit sporene gikk. Vani tok sporet ved bilen og fulgte sporet fint innover skogen, men luringen av markør hadde gått i mange sløyfer og krysset sporet sitt mange ganger. Tilfeldig oppdaget jeg at Vani plutselig var på ett bakspor. Stoppet henne i sporsøket da og satte på bringkobbelet. (Må legge til her at det er ca.1 år siden hun ble testet med fastbitt så jeg var litt spent på hvordan dette ville gå). Vi gikk oppå en kolle og Vani sjekket fint ut på begge sider. Etter bare noen minutter forsvant hun ned en skråning og vips var hun tilbake med melding, og gjett om jeg var stolt og glad. Dette løste hun jo perfekt,gullet mitt
Markøren kunne fortelle at hun kom og ga han ett nuss på kinnet før hun forsvant igjen, hehehe. Dette er da perfekt utført av Vani! Men så sier markøren at han trodde hun skulle halse, nesten så han virket litt skuffet over at det ikke var halsmelding på henne. Da svarte jeg eplekjekt at hun kan det også, og kjørte en demo av halsmeldingen hennes. Han var også veldig nyskjerrig på hvordan det med bringkobbel fungerer så jeg lovte å vise han når vi kom opp i lyset ved parkeringa. Men lillegull halsmeldte på den demoen, hihihi…..stakkars forvirrede hund!! Men på 4de utsending tok hun bringkobbelet så folk fikk sett. De fikk også sett at det var en hund under opplæring, noe de hadde problemer med å tro da hun gjorde funn så kjapt
På evalueringa etterpå så sa alle deltakerne fra RK at det som imponerte dem mest var hvor raskt funn det ble med hund og hvor effektivt det er å bruke hund. Vi gleder oss til neste øvelse allerede!!!!
Hei.
Det var jeg som var markør. Jeg syntes det var spennende å ligge å vente på å bli funnet.
Jeg lå og hørte på sambandsradioen, og kunne følge med på framdriften på søket. Det gikk utrolig fort fra at det ble meldt funnav bil, til at hunden fant meg.
Og som det står i bloggen, jeg fikk et stort vått hundenuss.
Hans Olav Vold
Stjørdal RKH