Nå har jeg vært veldig flink med lydighetstrening, blitt ca 2 dager i uka og det er rimelig ofte i min målestokk:-)
Og Vani blir bare bedre og bedre, og det blir jeg også. Har klart å skjerpe fotarbeidet mitt enda mer og ser at det bærer frukter. Jeg har tatt for raske holdter, dvs, bråstoppa, ikke lett å være hund da. Fikk lære rett gange av oppdretteren min i går og det gjaldt vendingene også, så der er vi virkelig på vei. Vani har en fin kontakt og klarer jeg endelig å forsterke henne riktig på kontakt. Dette er morro dere:-)
Cathrine lærte meg også litt mer om forskjellig belønning etter hva vi ønsker å få frem. En ting var dette med ro. Jeg kjørte litt sosialkamp med Vani og tidligere når jeg kommanderer sitt så har det for det bare blitt surr. Nå lærte jeg hvordan jeg skulle leke, og hvordan jeg får henne i sitt samtidig som hun forholder seg rolig og holder ballen i ett fast og rolig bitt. Dette gikk jo så fint.
Tilslutt ble det en runde med miljø igjen. Her kunne Cathrine avdekke at jeg har i for stor grad overlatt til Vani å løse alt selv. I stedet burde jeg heller vise vei slik at hun får rask løsning og en voksende selvtillit. Gjorde som Cathrine sa og lille Vani hadde nesten elghundhalekrøll på slutten av økta. Dette var en artig opplevelse:-) Det rare er at jeg synes Vani er flink i miljø fra før og det er hun, men nå var det med en helt annen intensitet og glede!!!!!!!!
