Treningssamling i NRH…

I helga er det treningssamling i NRH på Stjørdal, vi har fått lånt det militære område i Leksdal. Det var 14stk som møtte opp i dag og vi delte oss opp i 3 lag med instruktører på hvert lag. Instruktørene var Olav Østborg, Johan Simonsen og Lars Kirksæter. Vi startet dagen med en øvelse, Torbjørn var den savnede. Ekvipasjer ble sendt ut. Jeg gikk som kartleser for Thomas, vi fikk utdelt teig. Ikke så lett å gå når man går uten kart i ukjent terreng. Hadde med GPS som det ikke er lagt inn kart på enda, så jeg meldte inn koordinatene til KO så dirigerte de oss videre. De flytta figgen slik at alle fikk funn etterhvert.

Øvelsen tok ikke så lang tid og vi fikk god tid til å trene etterpå. Jeg kom på lag med Torbjørn, Thomas og Willy med Lars som instruktør. Vani var første hund ut. Og jeg ba om at første figg skulle ligge 30m fra midtlinja og neste litt lenger ut osv.osv slik at vi fortsetter med opplegget fra forrige trening. Vinden var litt ustabil i dag men kom i hovedsak inn i retning langs midtlinja, altså sidevind på utslagene. Vani startet veldig bra, meldte fint men hun ble løsere i bittet for hvert slag….om det var lysten til å ut på påvisning eller at hun ble sliten vet jeg ikke……..hun fikk ikke ut før hun satt hos meg med bittet uansett. Lars er alltid litt oppfinnsom og han ville virkelig prøve Vani på det å gå der jeg peker. Vi hadde midtlinja på en vei, men ett stykke inn i løypa var det ett vei kryss med hytte og container på ei side to svære grushauger på en annen side, gresslette på en tredje side og en oppbygd standplass på en fjerde side. Han la figg på andre sida av grushaugene, midtlinja gikk brått til høyre ut på gressletta og da fikk vi grushauger på vår side av veien, så veien og over veien lå hytta og containeren. Vinden skulle komme skrått fra venstre slik at hun måtte over veien for å få figgen. Det var tydelig at dette var nytt for Vani, løpe på åpen slette, krysse vei. Hun dreide for tidlig til venstre på første slaget, på andre utsending snudde hun på veien, så kom ett par dritkorte slag, tok henne inn…………Lars tydelig bak meg om at nå gjaldt det å ha tålmodighet samt ikke bli irritert. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å jobbe positivt med henne selv om jeg kjente motløsheten rive i meg:-( Jeg brukte god tid før jeg valgte å sende henne igjen, hun fikk sitte å pese litt og når hun fikk fokus rett ut lot jeg henne gå, flaks da var at det smalt i hyttetaket……det ble påvirkning og hun dro fint og langt nok ut, uflaksen tok oss og vinden dreide da hun var ute og fikk ikke fert av figgen, tok henne inn igjen på nytt men det var tydelig at Vani hadde store mistanker om at det var noen der ute, hun dro på feil side av hytta på neste slaget men så på det neste gikk hun rett ut og over veien på rett side av hytta og langt nok inn i skogen og vips……..der slo hun på ferten og fikk funn:-) Denne hadde hun virkelig jobba for og Lars sa hun hadde en god arbeidsmoral, jenta til mor det!!!! Vi avslutta der mens leken var god. Gleder meg til nye økter i morra. Skal skifte instruktør i morra og skal bli spennende å se hvordan opplegg det blir da!

Trønderbur selges

Jeg har ett dobbelt trønderbur til salgs. Skilleveggen kan taes ut. Målene er: høyde 88cm, bredde 118cm, dybde(bunn) 90cm, dybde(topp) 45cm.

Buret har skråvegger både foran og bak. Selges for 2500,-

Øvelse med Stjørdal Røde Kors

Nok en gang er jeg så heldig og blir invitert av RK på øvelse. De ønsket faktisk at NRH kunne stille med flere hunder:-) Så jeg ringte rundt til hundeførerne her oppe, desverre passet det kun for Kjell Arne, ja…og meg da!! Men to er bedre enn ingen;-)  Egentlig kom det ikke så mange fra RK heller, så det ble øvelse for NRH hvor vi fikk med to RK’ere hver som kartlesere. Dette er jo noe vi ofte gjør på aksjoner så sånn sett var det perfekt for oss. Søkeområdet var ved Frigården, her trener jo NRH en del så vi er kjente i området og trengte ikke bruke kartet så mye.

Casen var ei suicidal kvinne som hadde permisjon fra en instutisjon, en del piller var med i sekken. Bilen var utgangspunktet. Frigården er ett friluftsområde i Stjørdal både sommer og vinter, dete r lysløypetrassè og stier der. Vi valgte å søke langs lysløypetrassèen, og gikk ut i hver vår ende. Søket fungerte fint, bortsett fra at vi ikke var i nærheten av funnet:-) Vi ble omdirigert etter noen timer og skulle gå i paralellsøk på og rundt en kolle. Kjell Arne gikk på toppen mens jeg gikk på stien i bunnen. Kollen lå til venstre for meg og vinden sto fra høyre, det var tett kratt og skog samt mye bergnabber og overheng. Det lå også mye store kampesteiner i det område. Jeg startet med å sende Fanta fra stien og inn mot bergveggen. Så oppdager jeg at det er vindstilt der inne og mye kroker og kriker og velger da å gå inn sammen med henne og dirigere søket derfra. Men akkurat da hørte vi halsing, Otto(hunden til Kjell Arne) hadde gjort funn. Han hadde fått vindraget fra henne oppe på toppen og dermed funn. Markøren kunne fortelle at hun hørte en hund løpe forbi og den gikk tydelig å snuste i bakken. Jeg trodde lenge det måtte ha vært Fanta, men det var ikke det. Hun lå under ett overheng på ett platå over oss og jeg hadde ikke søkt der oppe. Jeg tror det var Otto som måtte jobbe litt for å lokalisere henne da hun lå langt innunder berget samt at det var store steiner foran henne. Han mistet nok ferten når han kom ned til platået og måtte jobbe seg opp og ned for å lokalisere henne. Men Fanta fikk fart i ræva når hun hørte halsingen til Otto, dit opp skulle hun også. Hun fant en sti som gikk dit men ned igjen til meg styrtet hun ned bratte bergveggen, søte fjellgeita mi:-)

Jeg må få takke Røde Kors Stjørdal for at de inviterer oss på øvelser, slikt er gull verdt for oss!!!!

Trening og løse okser:-)

Vet ikke om det har vært på nyhetene over hele landet………….men i går rømte det en Hereford (kjøttfe) okse her i bygda. Det ble sendt ut jaktlag etter den for å evt. avlive den.

Vi var 3 stk som møttes for ei treningsøkt i går kveld. Vi skulle trene her oppe i bygda(Skjeldstadmark) og vi prata litt om den rømte oksen, hva om vi traff på den osv. Ble vel enige om at den sikkert var funnet:-) Der og da fant vi ut at vi skulle prøve ut samme område som det ble trent på sist torsdag og kjørte dit. Dette området ligger ved elva Gråelva. På vei stakk jeg innom Statoilstasjonen på Hegra og vi kom selvfølgelig innom den rømte oksen. Da kunne de fortelle at oksen hadde rømt i retning Gråelva…………gjett om jeg fikk hakeslepp!!!!!!!!!! Men da jeg gikk til bilen hørte jeg ett børseskudd fra retning Gråelva så jeg tenkte at; ja, der datt’n…puhh! Trygt å trene:-)

Kjørte opp til standplass og satte i gang med planlegging av dagens opplegg. Hadde bare med Vani og jeg ville at hun skal løpe rett ut der jeg peker uten påvirkning nå. Opplegget ble da at første figg skulle ligge ca 20m ut, neste 25m osv. Sette figurantene gradvis utover i terrenget. Jeg sendte henne ut, men hun løp ut på feil side av ett tre og fikk ikke figg, men det ble ett fint blindslag og jeg roste henne. Lærte litt jeg også etter forrige trening:-) Gikk 1 m lenger frem og sendte på nytt, denne gang på rett side av treet og hun løp rett i funn, jippi!!!! Sendte på andre sida, og her gikk hun også rett i funn(her var figg litt nærme, men shitt au…). På neste sending gikk hun også rett på figg…men på andre sida dro hun av for tidlig, her var det en stikkvei ut fra midtlinja som jeg sendte henne på. Hun dro av veien for tidlig men fikk ett bra slag fremover og jeg roste henne atter en gang. Har erfart at tempoet faller hvis jeg sender ut på samme plass så det jeg gjorde nå var å sette henne opp på samme plass, holde fokus ut og bare vente til hun selv tok initiativet. Og det var lurt, hun gikk rett og fint og langt nok ut og fikk funn. På neste slag hadde vi litt kratt og løvskog mellom oss og figgen. Her valgte hun å dra seg ned mot hvor figg satt sist. Dette fikk hun ingen løsning på men igjen ros fra meg som om det var blindslag. Prøvde meg på passering nå, og hun passerte meg, gikk 5m og senket farten, akkurat når jeg skulle ta henne inn løftet hun hode og løp rett ut igjennom kratt og skog og rett figgen. Her avsluttet vi økta:-)

Vi avslutta hele treninga med å ta ut hundene, jeg trenger å fortsatt jobbe med utaggeringa til Vani. Men fy flate som vi er på rett vei. Ikke ett eneste skyggeangrep eller bust av Vani i går. Og jeg kunne slippe henne etter en stund, hun oppførte seg så fint mot de andre hundene!!! Det er så moro å se at treninga virker:-)

Må nevne tilslutt at oksen fortsatt er på frifot i området og dte var jaggu godt jeg ikke viste det i går. Tror ikke jeg hadde vært så avslappet der jeg lå figg i skogen for de andre hundene. Håper hele oksehistorien ender til det beste for alle!!!!!!!!

Helga’s tester…

Nå er maratonhelga over og vel så det. Jeg gikk opp til praktisk prøve som figurant for MH og FA i helga. Testene foregikk i den nye løypa på Stavsøra. Torsdag kveld prioriterte jeg NRH trening så jeg gikk glipp av figgtreninga da. Dro til øra på fredag for en gjennomgang da + at jeg fikk truffet noen av eierne på B-kullet. Meningen var at vi skulle bestille oss pizza der nede, men tida gikk så fort at vi valgte å dra på en restaurant på Heimdal. Jeg hadde ikke før bestilt maten min så ringte Operativ Leder i DIO10(NRH) og spurte om jeg kunne møte opp på Heimdal på aksjon. Jeg kunne da fortelle at jeg satt på Heimdal men hadde med feil hund, hadde kun med Vani. For å si det slik…..hadde jeg hatt med Fanta den kvelden så hadde det blitt verdens korteste responstid, da KO var vis a vis restauranten vi satt på. Det var skikkelig synd altså!!! Men, men sånn er det noen ganger…man vet jo ikke noe foran seg:-) Funn ble forøvrig gjort av Seaking.

På lørdag hadde vi figurantene oppmøte kl.0800, gjeeesssp! Testløypa må klargjøres i god tid før dommerne dukker opp, de skal ha en briefing i løypa før start. Må si jeg hadde litt nerver altså. Min første oppgave var å være avstandslekfiggen og jeg var spent om jeg ville gjøre det etter boka. Men når hunden sto der og du konsentrerte deg om den var alle nerver borte, selvsagt hadde jeg mye spenning i kroppen og fikk erfare at det tar på litt å være figg. Hele B-kullet gikk en topp test og prikken over I-en var ei Boston Terrier tispe til en av valpekjøperne. Fy flate for en hund:-) Den ga alt i løypa og imponerte både oss og dommerne:-) Man skal ikke undervurdere småtassene nei…. Etter testen så var det sosial samling med XO-gjengen på øra og det grillet og spist. Jeg hang med ett stykke utover før jeg vendte nesa hjem.

Søndag møtte vi opp kl.0800 atter en gang og da sto det for tur 4 MH-tester + 5 FA. Var litt spent på FA da det var første gang jeg både ser en slik test samtidig som det å få ting til å flyte som figg. Jeg var både den lille- og den store haren. Høydepunktet den dagen var å få ett suss av en rottishanne, det var forøvrig en helt herlig hund og etter å ha sett den hunden fikk jeg nesten lyst på rottis. Den fikk toppscore på mot, gikk inn og løste alle momenter selv. Livet var en lek for den hunden og den hadde ett herlig syn på omgivelsene:-)

Siste runde fotoraid + rundering..

Siden sist har jeg hatt noen økter med konghenting i hogstfelt med begge to. Litt deilig å kunne gå rett ut døra og ta ei økt med bikkjene. Men traktorveien inntil hogstfeltet er rimelig gjørmete nå, så jeg måtte vaske kongene etterpå!! Jaja-man må tåle litt møkk på denne årstida:-)

I går var den store fotografidagen igjen, Espen-fotograf skulle bli med hjem etter jobb for å ta noen bilder der. Jeg skal liksom late som om han ikke er der………….fankern ikke lett når man titter inn i linsa samme hvor en snur seg:-) Linsa var overalt – i butikken, i bakspeilet når jeg kjørte bil, overalt hjemme og selvfølgelig på trening, rene papparazzien han der Espen,hihihihi. Jeg er utrolig spent på å se det ferdige resultatet:-) Uansett har prosjektet båret frukter…..Espen har nå bestilt seg valp, en mellomschnauser, og vil trene denne i NRH. Det er jo toppers!!!!

Selve treninga gikk ikke helt etter planen:-( Hadde bare med Vani i går. Vi var på en ny plass med ett litt utfordrene terreng. Det var kryssende stier, bratte åser på ene sida, dyp bekkedal på andre sida og innimellom der jorder og plantefelt. Jeg hadde satt ut 4 figger, kjørte løsbitt, ville ha påvirkning fra figg som satt over åsen og i motsatt skråning over bekken. De to første figgene lå i vanlig terreng og jeg skulle prøve å sende ut uten påvirkning. Det var kansje litt urettferdig mot Vani da dette er hennes første økt siden i høst engang. Første feil var å sende henne ut feil i forhold til hvor figg satt. Jeg sendte ut, på første slaget så gikk hun ut ca.40m og snudde der.  Jeg å sendte henne på nytt og det ble bare kortere og kortere slag helt til hun bare gikk å snusa i bakken. Da avanserte jeg fremover og gjett hva jeg fikk se 30m lenger frem i kjerret på andre siden av jorde………..jo figgen. Så prøvde jeg å sende igjen, hun gjorde ett fint slag men ikke langt nok ut nå heller……………..men klarte jeg å rose henne for godt jobba? NEI..jeg var altfor opphengt i hvor langt ut hun gikk at jeg glemte alt annet, dritt-dritt-dritt!! Her må det store skjerpingser til…………jeg MÅ rose bikkja når hun går på noe som ligner tomslag! Hun fikk ett klapp og dro fint ut rett på figg, neste var uten påvirkning og det slaget gikk bra, melder fint og slipper ikke bittet:-) Så var den figgen over bekken da…. Nå hadde det begynt å bli skumring, bratt ned til bekk og bratt opp på andre sida, vind fra venstre. Hun fikk en klapp og dro ned til bekken, men krysset den på venstre side av figg og dro videre mot venstre – hun var lenge borte og jeg var nesten redd for at hun hadde satt seg fast i ett kratt. Hun dukka opp i gjen, og fikk en ny klapp og dro rett på figg. Det var såpass mørkt at jeg ikke så Vani der ute, syntes hun brukte lang tid og ble redd hun hadde dratt av figgen igjen. Men hun kom med melding og ved påvisning kunne figg fortelle at Vani hadde kommet rett til henne, tatt bittet, stoppet i bekken for å drikke, plukket bittet i vannet, slapp det igjen for å drikke mer, løpt opp til figg for å hente bitt…nei, der var det ikke, ned i bekken for å hente bitt for så å løpe inn til meg:-) Det tyder på at hun vet at hun skal ha med bittet i væffal. Så var det neste figg over åsen, kjørte lyd og alt gikk greit!

Det jeg lærte her er å prøve å se alt det andre som er bra om ting ikke går akkurat etter planen, jeg ba også de som går på midtlinja sammen med meg om å dælje til meg og si NÅ KAN DU ROSE BIKKJA DI:-)

Trost i taklampa eller…………….

stær i vedovnen!!!!!!!!!! Det kommer vel på ett ut:-)

I morges hørte Tonje lyder i fra pipe/vedovn og spurte meg om feieren var her. Men nei, det var ingen feier å se. Da tok Tonje å åpnet ovnsdøra og jaggu meg så fløy det ut en stær…………..den fløy rett inn i verandadøra og ble litt fortumlet. Tonje prøvde å ta den der den lå men jaggu så fløy den opp igjen, nå rett i vinduet ved siden av. Jeg frykta at den hadde blitt skadet av strabasene………jeg måtte stå å holde en jaktgal schæfer så jeg kunne ikke delta i fanginga. Men Tonje klarte å få tak i den og gikk ut på verandaen og slapp den, stæren var i fin form den…..fløy avgårde med en gang. Herlig med lykkelige slutter:-)

Ellers så fikk bikkjene seg noen fine kongsøk i går. Nabobonden har hogd ned ett skogsområde som grenser til tomta mi. Det område starter ved tomta og går i bratt skråning ned i en dal og en bratt skråning opp igjen. Nå ligger det masse kvister både tørre og helt ferske med mye grabar på. Ett litt vanskelig fremkommelig område nå. Fanta bandt jeg i ett tre så hun ikke hadde sikt mot der jeg kastet kongen i fra og heller ikke der den landet. Pga terrengformasjonen så klarte jeg å kaste kongen langt opp i motsatt skråning. Sendte Fanta ut på søk og hun dundret i vei, men fy fankern som hun er vandt til mine ellers så korte kast. Hun søkte av nærområdet, ikke pokker om hun dro opp i motsatt skråning. Jeg ventet og ventet og ventet og ventet……tilslutt så gikk jeg ut i terrenget og pekte retning, da fant hun kongen sin. Gamle dama søkte lenge og jeg ville gi henne funn før kroppen sa nei. Kjørte en runde til i håp om at hun hadde skjønt å gå lenger ut, men det hadde hun ikke. Likevel fikk hun søke lenge før jeg tro støttende til. En veldig fin måte å kjøre konsentrasjon + litt utholdenhet på……….de måtte jobbe mye med både kropp og nese. Det lukta sterkt av granbar i området og kongen havnet ned i granbaret hver gang.

Vani fikk en lettere oppgave, det første søket var synlig. Men likevel måtte hun jobbe masse, hundene klarer ikke kjenne igjen terrenget når de kommer nedi dalen. Hun dro mye lenger i søket enn jag hadde kastet, og hun jobbet fantastisk. Ga seg ikke før hun fant den, hele hodet forsvant ned i granbaret når hun plukka kongen. Den neste fikk hun ikke se. Hun dro fint ut, eneste som var litt dumt var at hun hørte en knekkelyd i det den landet og da fikk hun en formening om hvor den lå. Og hun mente den lå mye mer til høyre enn der den lå, vinden sto i fra høyre så hun fikk den ikke i nesa. Men duverden som hun søkte området på høyre side. Jeg ventet til en god stund for å se om hun dro seg i mot venstre side. Hun gjorde det men ikke akkurat der den lå, typisk!!! Jeg gikk ut i terrenget og viste retning med kroppen, hun dro ut der og jaggu så løp hun rett på den:-) Hun fikk ett søk til med påvirkning, men gikk en runde med henne før jeg slapp henne i søket, dette løste hun fint. Tror jeg skal kjøre litt sånn hver kveld når jeg er hjemme, en fin måte å slite de ut psykisk og fysisk på.

Trening og mistet mobil..

I dag var jeg på NRH-trening, den første barmarkstreninga etter vinteren. Så jeg hadde lyst til å gå spor, det ble lagt spor til begge. Sporene var ikke så lange, ca300m, men sporlegger fikk beskjed om å gå serpentiner. Tror sporet ble ca 1t før vi gikk de. Vani ble dekket helt i sporstart, og satt på når jeg så hun snuste i retning sporet. Det var kun sporstart som var merket så jeg måtte stole på bikkja og det var jo lurt, hehehe. Hun hadde ikke trøbbel med sporet og gjenstandene plukket hun fint og returnerte raskt til meg. Dette gjør hun uten noe påvirkning fra meg, men jeg roser henne når hun er på vei inn til meg. Hun setter seg fint foran meg og alt er bare velstand. For Fanta sin del så er det forseint å rette på ting nå, hun har f.eks høy hastighet i sporet og driter litt i gjenstandene. Men hun går sporet, der har jeg ikke noe å pirke på. Hun er sporsugen som få:-)

Fotograf hadde vi med oss i dag og det var spennende, men jeg er ikke vant til at det blir tatt bilder av meg i alle sammenheng………Måtte tåle det i dag. Skal bli artig å se det ferdige resultatet og jeg håper jeg får noen ekstra bilder av han. Fint å ha til hjemmesida!! I dag delte vi oss i to grupper, en sporgruppe og en runderingsgruppe. Runderingsgruppa reiste til ett annet område slik at vi slapp å krangle om terreng. Jeg tok med meg fotografen(heretter kalt Espen) til runderingsgruppa så han fikk se hva det går ut på også. Vi rakk å få med oss siste hunden. Denne skulle søke ett stykke i fra standplass. Vel ute i terrenget og etter første funn, gikk jeg og Espen ut for å være figg for denne hunden. Hun kom, halset og fikk belønning, så gikk vi videre til hun fant neste figg. Når vi gikk tilbake til standplass valgte vi å gå en annen vei for å se litt på terrenget, vi var på ny plass og er ikke kjent med terrenget. På standplass ble vi stående å prate, halve treninga er jo prat, hihihi!!! Da vi brøyt opp lå ikke mobilen min i jakkelomma…ja,ja tenkte jeg, den ligger sikkert bak i bilen der jeg slang fra meg jakka i sted. Jeg skulle bortom bensinstasjonen for å bunkre røyk og der leita jeg bak i…..men nei, ingen mobil der heller:-( Så var det bare å kjøre tilbake til standplass. Tok ut Vani først, hun fikk søke på og rundt standplass, putta en gjenstand i lomma som jeg kaster ut i terrenget slik at de finner noe. Hun fant denne og slo ikke på noe annet. Så var det å gå hele runderingsrunden, hadde en mistanke om mobilen ramla ut av lomma der jeg var figg. Valgte å ta med Fanta på denne runden. Jeg gikk motsatt vei ut i terrenget, mer som tapt apport. Satte Fanta i søk og ruslet innover i skogen, prøvde etter beste evne å huske hvor vi hadde gått. Men egentlig er det bare å følge Fanta. Hun fant mobilen, den lå midt i mellom siste figg og der jeg lå figg. man kan si det ble julekveld i dag for henne(og meg!!!).

Helt til slutt, ett lite tips fra meg………………..ikke tro at det går an å huske at man har satt en Creme Brulè i ovnen under grillen for karamellisering mens man blogger! Tro meg….det går ikke;-) Men den smakte godt om den var brent på toppen, hihihi!!! Kaffe og Creme Brulè smaker himmelsk:-)

Dugnad + en interessant forespørsel

I dag var jeg på Stavsøra på dugnad i testløypa. Det skal avholdes MH- og FA tester der til helga og vi som tar figurantutdanning var med på dugnaden i dag. Vi blir jo godt kjent i løypa på det viset. Løypa blir kjempefin:-) Vi rydda og raka og lagde nye trasèer…flinke var vi!! Vani var med i dag men det ble ikke noe annet enn lek og morro i skogen, jeg var ikke helt i modus for trening. Men lek og morro skader ingen.

Oj……….det ble jo litt trening når jeg tenker meg om. Vani har blitt ganske utaggerende til andre hunder når hun er i koppel. Cathrine har snakka om at hun skal vise mag hva jeg skal gjøre for å få bukt med dette, da Vani ikke er hundeaggressiv. Det er ett resultat av frustrasjon og en fører som har driti på draget:-) Vel etter lekinga i dag gikk jeg bort til utebordet foran klubbhuset hvor det satt noen folk, deriblandt Cathrine. Det var på slutten av dagen og jeg trodde alle hundene var inne i bilene sine, les: kysten klar!!!! Vi sto der å prata og plutselig ser jeg det kommer en hund imot oss. Jeg merka adrenalinet mitt steg og spurte Cath: skal jeg forte meg å sette Vani i bilen? Det kommer en hund bak deg også: sa Cath. Vrææææl…………!! Men så sa Cath: gi Vani til meg. Jepp, hurra…den kjøpte jeg tvert, heiv lina over til Cath og fulgte spent med. Fy faen for en fin hund jeg har……………….ja, når Cath går med henne altså:-) Ikke ett eneste utfall, bare rolig gåing i slakk line, fokus opp mot Cath og lydig!! De gikk ganske nærme den ene hunden som til alt overmål var en tispe (denne tispa var rolig, bare så det er sagt). Etter en stund med de to måtte jeg overta Vani og gjøre det samme selv……..og jeg fikk det til!!! Nå er det bare å få det til når jeg og Vani er på egenhånd, hehehe!! Er jo litt mer sikker på hva jeg skal gjøre nå!

Tidligere denne uka fikk jeg en interessant forespørsel av en gutt som ønsket å lage en fotodokumentar om meg, hundene mine og NRH. Han går på Fotokreativ fagskole (tror jeg det het), og skal lage en dokumentar oppgave. Tilfeldigvis hadde han dumpet innom hjemmesida mi og fant NRH interessant. Vi starter fotograferinga i morgen på trening…jeg er ganske spent på hvordan dette prosjektet blir!!! Jeg spurte om jeg kunne legge det ferdige resultatet på sida mi og jeg mener han sa ja til det. Spennende blir dette!!!!!

Nå er jeg riktig sammensatt igjen:-)

Jeg har gått i lang tid med smerter i nakke, skuldre, øvre del av rygg og i begge armene. Smertene har tiltatt siden i høst og etter jul har det vært vondt å trekke pusten. For 14 dager siden eskalerte smertene enda mer og jeg dro til lege, han kunne konstatere veldig stram musklatur. Så kontaktet jeg kiropraktor i stedet for fysioteapeut som jeg fikk anvisning til. Etter en grundig undersøkelse med scanning og røntgen av rygg og nakke, samt temperaturmåling av ryggen fant kiropraktoren ut at jeg har en gammel skade i nakke og brystrygg. Alle hvirvlene var vridd og det er dette som nå har forårsaket disse smertene. Etter to litt harde knekkebehandlinger hos kiropraktoren er pustesmertene og tildels armvondtet borte. Nakken er nesten bra også, det gjør ikke vondt å vri på hodet, heller ikke å bøye det opp og ned. Jeg skal dit på fredag igjen så det står vel igjen en par hvirvler å få på plass. Må si det er en litt halvveis ekkel følelse når han trykker på plass hvirvlene……..ett hardt trykk og jeg hører det knekker *svelg*! Men for en følelse det er når smertene gir seg så raskt etter behandling!!!

Ellers så har jeg da trent litt hund også.  Jeg har arvet ett hinder og i går fikk Vani prøve seg på det. Vi er helt i startfasen så kong ble kastet over og hunden etter. Kjører det enkelt og med masse lek:-) Hopp er jo noe alle hunder elsker så det er ofte en lett sak å trene inn det. Faren er vel å gå for fort fram…..kanskje….!?!?

I kveld hadde jeg avtalt med to kompiser å trene. Jeg hadde planlagt å trene passeringer med Vani og det ble gjort på ett åpent jorde hvor figgene satt litt ut i skogeskanten på hver sin side. Vi startet med lydpåvirkning og Vani tente med en gang, hun hadde ei virkelig fin økt og viste god intensitet:-) Dette skal vi fortsette med og etterhvert fjerne påvirkning og å ta det over i skogen, men alt til sin tid. Kjørte samme opplegget med Fanta. Fanta er en dame som har gjort sine erfaringer og har en mening om hvordan hun skal løse oppgaven.  Hun trøblet litt i starten, lenge siden hun har gått på påvirkning så den hørte hun ikke på de første slagene og derfor valgte hun selv løypa ut. Fanta går ikke over noen figg så funn ble det, og når hun skjønte opplegget dro hun fint på passeringene.  Det er ikke bare-bare å rette opp “feil” på drevne hunder, hihi! Det som kanskje var ett slag i ansiktet var å se at hun er nå litt plaget av spondylosen, hun tapte hastighet og slet for å hoppe over bekken på de siste slagene:-( Men samtidig er det vel ikke annet å vente av en hardt brukt hund i hennes alder, hun blir tross alt 11 år i mai!! Likevel kan det jo bedre seg med å få litt mer kondisjonstrening…..vi får se hvordan det går fremover.