Siste runde fotoraid + rundering..

Siden sist har jeg hatt noen økter med konghenting i hogstfelt med begge to. Litt deilig å kunne gå rett ut døra og ta ei økt med bikkjene. Men traktorveien inntil hogstfeltet er rimelig gjørmete nå, så jeg måtte vaske kongene etterpå!! Jaja-man må tåle litt møkk på denne årstida

I går var den store fotografidagen igjen, Espen-fotograf skulle bli med hjem etter jobb for å ta noen bilder der. Jeg skal liksom late som om han ikke er der………….fankern ikke lett når man titter inn i linsa samme hvor en snur seg Linsa var overalt - i butikken, i bakspeilet når jeg kjørte bil, overalt hjemme og selvfølgelig på trening, rene papparazzien han der Espen,hihihihi. Jeg er utrolig spent på å se det ferdige resultatet Uansett har prosjektet båret frukter…..Espen har nå bestilt seg valp, en mellomschnauser, og vil trene denne i NRH. Det er jo toppers!!!!

Selve treninga gikk ikke helt etter planen Hadde bare med Vani i går. Vi var på en ny plass med ett litt utfordrene terreng. Det var kryssende stier, bratte åser på ene sida, dyp bekkedal på andre sida og innimellom der jorder og plantefelt. Jeg hadde satt ut 4 figger, kjørte løsbitt, ville ha påvirkning fra figg som satt over åsen og i motsatt skråning over bekken. De to første figgene lå i vanlig terreng og jeg skulle prøve å sende ut uten påvirkning. Det var kansje litt urettferdig mot Vani da dette er hennes første økt siden i høst engang. Første feil var å sende henne ut feil i forhold til hvor figg satt. Jeg sendte ut, på første slaget så gikk hun ut ca.40m og snudde der.  Jeg å sendte henne på nytt og det ble bare kortere og kortere slag helt til hun bare gikk å snusa i bakken. Da avanserte jeg fremover og gjett hva jeg fikk se 30m lenger frem i kjerret på andre siden av jorde………..jo figgen. Så prøvde jeg å sende igjen, hun gjorde ett fint slag men ikke langt nok ut nå heller……………..men klarte jeg å rose henne for godt jobba? NEI..jeg var altfor opphengt i hvor langt ut hun gikk at jeg glemte alt annet, dritt-dritt-dritt!! Her må det store skjerpingser til…………jeg MÅ rose bikkja når hun går på noe som ligner tomslag! Hun fikk ett klapp og dro fint ut rett på figg, neste var uten påvirkning og det slaget gikk bra, melder fint og slipper ikke bittet Så var den figgen over bekken da…. Nå hadde det begynt å bli skumring, bratt ned til bekk og bratt opp på andre sida, vind fra venstre. Hun fikk en klapp og dro ned til bekken, men krysset den på venstre side av figg og dro videre mot venstre - hun var lenge borte og jeg var nesten redd for at hun hadde satt seg fast i ett kratt. Hun dukka opp i gjen, og fikk en ny klapp og dro rett på figg. Det var såpass mørkt at jeg ikke så Vani der ute, syntes hun brukte lang tid og ble redd hun hadde dratt av figgen igjen. Men hun kom med melding og ved påvisning kunne figg fortelle at Vani hadde kommet rett til henne, tatt bittet, stoppet i bekken for å drikke, plukket bittet i vannet, slapp det igjen for å drikke mer, løpt opp til figg for å hente bitt…nei, der var det ikke, ned i bekken for å hente bitt for så å løpe inn til meg Det tyder på at hun vet at hun skal ha med bittet i væffal. Så var det neste figg over åsen, kjørte lyd og alt gikk greit!

Det jeg lærte her er å prøve å se alt det andre som er bra om ting ikke går akkurat etter planen, jeg ba også de som går på midtlinja sammen med meg om å dælje til meg og si NÅ KAN DU ROSE BIKKJA DI