Storøvelse på Byneset!!

Lørdag 31.mai ble NRH invitert til å bli med på storøvelse på Byneset. Jeg legger inn ett utdrag av tekst i invitasjonen for at dere skal se “viktigheten” av øvelsen;

Sitat: Det vil bli gjennomført en stor søksøvelse på Byneset rett vest for Trondheim lørdag 31.mai 2008. Denne øvelsen inngår som en del av den avsluttende evalueringen av DISKOprosjektet, samt som ordinær øvelse av ledelse og søkemannskap (redningstjenesten) i Midt-Norge. I tillegg inngår øvelsen som et ledd (forsøk) i en doktorgradsavhandling ved NTNU.

Følgende delmål for øvelsen er satt

1. Gjennomføre ordinær øvelse av ledelse og søkemannskaper i Midt-Norge

2. Test og verifikasjon av praktisk bruk av DISKO Pilot

3. Test og verifikasjon av prototyp for tilgang til bredbånd i felt med integrert IP-telefoni

4. Test og verifikasjon av sanntidssporing integrert i DISKO

5. Test og verifikasjon av beslutningsstøtte i DISKO

Vårt mål er å ha minst 15 lag i søk. Det betyr at vi trenger minimum 60 søkemannskaper totalt for å nå øvelsens målsetninger

 

 

For min del startet det hele med en gedigen forsovelse, eller……….jeg våknet når alarmen gikk og det er jo slik det er på ordentlige aksjoner. Så da kom jeg 2t “forsent”. Det var en skikkelig varm dag og Fanta har ikke fått medisin på 14 dager. Hun har jo forkalkninger fra skuldre til hale. Så jeg var veldig spent på hvordan hun ville fungere. MEN det var ingen grunn til bekymring nei:-) Kun på ett område så det ut som hun slet skikkelig, vi krysset ei svær myr når vi skulle avlutte første teigen vår og der gikk bare i hæla mine og det så ut som hun haltet. Når vi kom over myra var hun foran og i søk igjen, tok sine avstikkere og alt var normalt. Teorien min blir da at hun tok seg ett hvileskjær der, vi startet jo med å søke denne myra når vi gikk ut i teigen. Vi ble sendt ut på ny søketeig, denne gang opp ei bratt fjellskråning, vi skulle gå i møte to hunder som søkte av en sti. Her var hun i fin form igjen, ingen tretthetstegn. Hun hadde da krefter til å jage en grevling:-) Det var alt i alt en meget fin øvelse. Seakingen kom og gjorde funn selvfølgelig, en av de savnede satt på ett skjær ute i fjorden. Må si øvelsen var lagt opp meget profesjonelt og de savnede var langt fra hverandre. Takk for at vi får delta på sånne øvelser:-)

 

 

 

 

 

 

Hopp Vani, hopp……………..!!!!!!

Men gjør hun det………………..jada, med nok påvirkning så.

Jeg var på Stavsøra i går og hadde ei økt sammen med Cathrine, den var meget positiv. Møne begynner Vani å fatte poenget med:-) Vi kasta apportbukken over to ggr. og hun løp over møne, apporterte og returnerte over mønet igjen. På det andre kastet havna bukken litt på siden av mønet og da prøvde hun å ta snarveien tilbake men Cathrine var parat og klappet på mønet og Vani gikk over da, fliiiiiinke jenta mi!!! Vi kom ett lite stykke fremover med fremadsendinga også. Også var det det forbaskede hinderet da…..jaggu tar det litt tid å lære de apportering over hinderet. Men vi fikk avdekket hvorfor Vani subber i hinderet innimellom, hun satser for sent og er på vei opp når hun når hinderet. Geir Flønes så dette og så at hun satset for sent, han ga oss videre ett tips for å rette på satspunktet hennes. Og det fungerte i går:-)

I dag tok jeg litt egentrening her hjemme. Vani har blitt litt heit på fvf nå og går en ca 4cm for langt frem. Selv om Cathrine sa jeg ikke skulle henge meg opp i det, så måtte jeg kjøre litt fvf i dag. Brukte pølse og ledet henne i rett posisjon. Da går hun nydelig men mister noe av intensiteten sin. Så prøvde jeg meg på vendinger, men rævva til Vani fungerer kun når hun skal få mat, hmpf……hun vender litt klønete men nå må jeg bare drite i det. Det som er litt synd er at jeg vet hun kan, for det ser jeg på piruettene hun tar når jeg kommer med matskåla:-) Jaja….dropper den biten nå og kjører henne opp med lek igjen. Jeg måtte jo selvfølgelig trene litt hopp og det med apportbukk. Men faen meg om hun vil hoppe uten påvirkning…..:-( Først kjørte jeg litt hopp hver vei med lek på hver side, så kastet jeg bukken og  fikk henne over hoppet tilbake igjen. Så prøvde jeg å kaste bukken, for så å kommandere apport…….da satt hun bare å så på meg, pep og lagde frustrasjonslyder. Med litt hjelp hoppet hun, jeg roste henne da og fikk henne rett vei tilbake, masse lek med kong hos meg. Prøvde det samme en gang til for å se om hun hadde fatta pointet, men neida….hun satt der like dum igjen…..det endte med en pause på 5 min. Jeg bare sto der å så på bukken, kunne ikke hjelpe henne over igjen…..da blir hun hjelpe avhengig…..tilslutt valgte hun å hoppe og da løp jeg etter og belønnet på andre sida. Hun har ikke skjønt dette enda. Og nå har jeg en teori om å trene hoppet en vei til hun skjønner å hoppe på kommando. Jeg heiv kongen over, gikk litt fvf for så stille henne opp foran hoppet da hoppet hun så fint så, dette gjorde jeg 3 ggr og avsluttet der.

Må si jeg er usikker på om den øvelsen vil gå i boks før prøven…………..gulp!!!!

Det nærmer seg…

konkurransedagen, og vi er ikke i mål enda:-(

På lørdag dro jeg til Stavsøra for å trene med Cathrine. Hun har jo som nevnt påtatt seg å få oss prøveklare, å takk og lov for det!!!

Vi starta med å gå selve programmet og det gikk fint, ja….selve gåinga altså. Sitt og dekk under marsj har vi ikke gjort siden ferdselsprøven i mars i fjor…….men der skal det ikke så mange påminnelser til før Vani har det klart. Apport på flatmark er ganske bra, her må jeg lære meg å stå i ro. Har nemlig lagt meg til å flytte det ene benet når hun er på vei inn til meg……merkelig….det gjør jeg uten å vite om det! Men når man endelig har en hjelper så blir jo slikt avdekket. Fremadsending fikk vi kjørt og på siste gangen prøvde jeg å kommandere dekk, hun dekket faktisk etter andre kommando…..imponerende, da vi aldri har trent avstandskommando;-) Møne ble vel en favoritt…………og på første forsøket lo Cath så tårene trillet, jeg fikk nemlig Vani rett i trynet når jeg skulle få henne over. Det var bratt å klatre så jeg skulle ta tak på toppen av møne, jeg brukte hånda med ball i….det var nok for Vani hun kom opp på møne i full fart og det hverken så eller hørte jeg, tror vi begge ble like forbauset der vi plutselig var face to face. Og som sagt for tilskuerne var det ett syn…..Vel møne gikk fint, utfordringen på både møne og hinderet er å få Vani til å skjønne at hun skal over de når avstanden frem til de blir litt lengre. Her kan det gå meget bra eller rakt til helvete…..

Har hatt litt egentrening hver kveld med hopp, apportering, fvf og dekk. I dag skal jeg på øra igjen å få litt mer hjelp. Vani har løpetid nå og jeg håper hu ikke blir helt vimse på prøvedagen, for hvem vet vel hva en løpsk hund kan finne på:o.

Tur, spor og lydighet

Det har egentlig brent i fingra mine etter å blogge men pga en svært influensasyk PC har jeg måttet vente…Nå er PC frisk og jeg kaste meg over siste dagers hendelser:-)

Tur: Lørdag etter fysisk test ble jeg bedt med på tur til noe som heter Øfstivollen. Været var fint og beina trengte å løses opp litt. Vi starta nede ved Treco og gikk skogsbilveien opp lia sør for Treco. Turkameraten (eksen min) hadde gått mye turer opp den veien men aldri inn til Øfstivollen. Da jeg kjørte hjemmefra hadde jeg bestemt meg for å ta med både kart, kompass og GPS. Dere kan jo gjette hva som lå igjen i bilen…hehe, jepp…kart, kompass og GPS. Vi gikk først bortom ei lita hytte med utsiktspunkt som heter klompen….for de som ikke har sett terrenget sør for Stjørdalselva så kan jeg si det er bratt, veldig bratt og langt opp. Jeg var ganske anpusten når vi nådde klompen. Tok noen bilder av bikkjene der. Har lagt ut bildene på galleriet. Klompen er en avstikker og vi skulle ta en rettovervei til den merka stien opp til Øfstivollen, her fant vi en idyllisk bekk og ny fotosesion ble foretatt. For å si det kort og greit…turen var lang og bratt. Vi klatret 400 høydemeter, distansen var ca 2okm. Kan si det var like greit at kartet lå igjen i bilen…mulig jeg hadde gitt opp tidligere….likevel var det en fantastisk tur og masse nydelig natur. Selvfølgelig kosa bikkjene seg på turen:-)

Spor: På søndagstreninga var det duket for spor, det var kun Vani som jeg skulle trene. Det ble lagt ett langt spor og ett kort spor. Kortsporet skulle få ligge lengst mulig, her var det alder som var momentet. langsporet skulle ikke bli så gammelt for der var lengden som var momentet. Langsporet ble ca 3t, litt eldre enn jeg hadde tenkt. Sånn er det ofte..tida går og man må jo hjelpe det som er på trening. Vani tok sporet kjempefint, ingen nøling og dobbeltsjekking. Sporet for opp lia og krysset ett ganske stort hogstfelt med tørrkvister, her jobbet hun strålende og senket tempoet samtidig som nesa var mer ned i terrenget. Så gikk sporet ned i ei lita kløft og over en bekk, dette hadde heller ikke Vani problemer med, så dreide det opp mot ei flate, her fikk vi mye motvind og her trøblet Vani veldig…tror jeg……..hun gikk veldig i sikk sakk, men plukka en gjenstand. Denne fikk hun muligens på overvær, tok opp sport derfra og nå virket det som hun var mer på sporet…….men vi fikk sterk vind hele veien tilbake og ved ett punkt mista hun sporet og der jobbet hun masse, hun valgte en retning og den ledet til slutten! MEN….og det er ett stort MEN, fulgte hun sporet eller bare fert i lufta, utrolig vanskelig for meg å si. Sporet var ikke merket, sporlegger var reist hjem så vi måtte klare oss selv, vi kom jo i mål, ikke værst bare det:-)

Lydighet: Nå har jeg fått vite av min driftige oppdretter, Cathrine, at jeg er påmeldt på RSP I prøve på Midt-Norsk om en par uker. Jada….jeg må vel bare ksate meg uti det. Jeg har ett lite lønnlig håp om å slippe unna, Vani fikk nemlig løpetid på mandag og da kan det hende hun er høyløpsk på aktuelle dag og vi kan bli fritatt, hehe! Nåja, uansett har jeg lyst til å trene inn alle momenter….slik som hinder. Har nemlig hinder her hjemme og da er det ikke noe å vente med. Tidligere her har jeg trent inn LP1 hoppet, men i RSP skal hun jo apportere over hinder. Kjørte litt lydighet og kontaktstrening først, før jeg begynte med hinderet. La på planker opp til halv høyde, kastet kong over samtidig som jeg slapp Vani etter kongen. Hun hoppet og jeg over på andre sida for å belønne, dette kjørte vi en 4ggr. Så satte jeg Vani igjen på andre siden og selv sto jeg rett på motsatt side av hinderet, dro frem kong og ropte mens jeg forflyttet meg bakover, hun hoppet fint til meg og til belønningen. Dette gjentok jeg en del ggr. Så økte jeg avstanden til hinderet, og tok noen repetisjoner begge veier. Vani syntes dette var artig trening og hun ga jernet. Så satte jeg henne igjen med apportbukken i kjeften og kalte henne inn over hinderet….fortsatt med kong synlig for henne. Hun kom i en forykende fart, jenta si det:-) da var det på tide å legge på noen flere planker og hinderet ble forhåpentligvis høyt nok med tanke på RSP-høyden. Jeg kjørte igjen kongkast og slipp, sitt og innkalling…her prøvde jeg en gang å stå og å få henne inn foran, men hun hadde så høy fart at hun storma rett inn i meg, hihihi…håper det fortsetter slik:-) Da blir hun nærme nok på avleveringa. Vani begynte å pese skikkelig og tunga hang på slep….det dukka opp en liten tanke om at det er lurt å gi seg mens leken er god. Likevel måtte jeg kjøre en par ganger til over hinderet, avsluttet med ett tilbakehopp med bukken i kjeften. i mitt hode ser jeg for meg at neste skritt vil være å sette igjen Vani, legge bukken mellom henne og hinderet og kommandere apport mens jeg animerer henne over hinderet til meg. jeg har nemlig aldri trent inn hopp og apportering før, hver for seg men ikke i samme øvelse….Hvis noen som leser dette har noe å tilføye til mine planer blir jeg glad for råd.

Fysisk test!

Så var den fysiske testen unnagjort, og jeg besto med god margin, HURRA!!!!!!! Hvem hadde trodd det? Etter tidenes roligste vinter på meg og bikkjene. Heldige med været var vi også….det har hølja ned her i Trøndelag siden søndag ettermiddag, men i går kveld rett før utmarsj så ble det opphold og sol. Eneste aberet er at jeg valgte feil fotbunad…tok Lundhagsen i stedet for Alfa skoa, fordi Lundhagsen er lettere i vekt. MEN det er år og dag siden de var på beina så nå har jeg vonde tær og ett sår på ankelen. Nåja, en dauer ikke av det:-) Hadde med Vani og hun koste seg godt på turen.

Hva gamle hunder kan gjøre, del2……….

I dag var det duket for re-godkjenningsprøve for Fanta. Jeg meldte meg på om tirsdagen før, da det har gått litt i glemmeboka at hun skulle ta prøver…..eller det vil si, jeg hadde tenkt å ta de senere i sommer. Har nemlig ikke trent Fanta så mye i våres og heller ikke trent med tanke på prøvene.

Heldigvis var det ikke riktig så varmt i dag som det har vært tidligere i uka, men oppmøte kl.0900 var jaggu ukristelig. Vi startet som hund nr2 i runderingen, denne var lagt til ett helt nytt område og jeg ante ikke hvordan terrenget var. Måtte i stole helt og fult på at Fanta ville velge å gå rett i forhold til terreng og vind. Starten var litt hjertet i halsen for meg, hun tok nemlig bittet ganske fort etter utsending. Vi slet jo veldig med feilmeldinger i fjor men jobbet bra da og ble kvitt de. Dette var årets første feilmelding. Heldigvis var jeg rolig i dag, og bestemte meg for å ignorere meldingen. jeg satset hardt på at det ikke satt noen på førtse slaget. Sa derfor ingenting og bare tok ut bittet og sendte på nytt, fra da av gikk det på skinner til jeg fikk melding etter ca 300m. Denne var tydelig, jeg var på vei til å sende ut på motsatt side for å dekke yttersving da hun snudde hodet og trakk ett dypt drag, dermed snudde jeg og sendte på motsatt side og det resulterte i funn. Jøss, her viste jeg faktisk frem erfaring og å lese hunden min. Jeg hadde med vann ut i løypa i dag for å unngå leting etter vann når hun ble tørst, dette ble jeg mobba litt for, kan si at jeg vanna ofte…jævlig ofte:-) Vel…vi fortsatte videre, jeg brukte god tid og konsentrerte meg veldig om å holde fokus oppe både hos meg og Fanta. På en ca. 700m gjorde fikk hun en turgåer i nesa da hun var på vei frem i terrenget, hun sjekket opp men ikke mer, turgåeren var på veien like ved oss og da melder ikke Fanta(trur hun tenker at denne her ser muttern så da trenger ikke jeg gi beskjed). Sendte henne ut på motsatt side, her kommer hun med melding og selv om hun virker daff når hun kommer, sjekker de som er med å ser før hun kommer til så trodde jeg det var korrekt melding. Jeg gir dommerne beskjed om melding og blir med på påvisning, men den gang ei, hun hadde ikke noe å vise meg gitt………Sender ut på neste side og der kommer hun med melding igjen men denne gang rett til meg, jeg gir beskjed om melding og drar på påvisning, denne gang full fart ut og til figg. Figg kunne fortelle meg at hun hadde slått på han på forrige slaget og var på vei mot han da hun fikk skrittlyd og fert fra turgåer. Her lurer vi på om dte var derfor hun meldte på feil side fordi hun visste hun hadde hatt en figg i nesa. Vel, samme det…vi sjerpet oss og fortsatte runderinga ut lengden. Dette var vår tregeste rundering ever, vi brukte 34min, tillatt tid er 40min. men jeg hadde bestemt meg for å bruke den tiden vi kunne…hun er jo ingen ungdom lenger, men for en arbeidsmoral hun har:-)

Så var det sporet sin tur. Sporet ble knapt 4t gammelt før vi gikk, det var lagt oppe på Strætesfjellet, det var bra med vind og forferdelig tørt i marka. Vi startet sporoppsøket i med vind og etter ca.45m fant hun sporet, men hun gikk nok sekundærsporet ett stykke før hun dro seg mot primærsporet. Sporet gikk over ei utrolig tørr myr med vissent vegetasjon…..her slet hun og hun jobbet som en gud, jeg var ganske usikker på om hun hadde satt seg godt nok på sporet…vi gikk og gikk og ingen gjenstand dukket opp. Ett bra stykke ned på myra dreide hun inn i skogen og DER kom hun med gjenstand, dævven det ble full jubel. Jeg belønna med godbiter og selvfølgelig hadde jeg glemt vannet i bilen. Vi fortsatte videre og nå gikk det på skinner en lang stund…hun fant to gjenstander til, så gikk sporet ut på ei ny myr og her syntes jeg hun gikk veldig fra side til side igjen, men så ble det ett godt driv rett frem i lina og DER dukket slutten opp!!! Jippi, kravet er 2 gjenstander + slutt, så hvis vi har brukt under 40min. fra vi startet sporoppsøket er det godkjent. Vi fikk tida vår og det var 21min. fra vi startet. Slettes ikke værst av en gammel hund, sporet er 1km langt. Det viste seg å være første gjenstand vi missa, den lå på første myra. Iflg sporlegger så kunne det hende at den hadde blåst av gårde da det var en plastikkork. Jeg er fornøyd med dagen:-)

Vani fikk gå overværsøk og hun slår godt på vinden og hun er til å stole på, når hun får fert av figg. følger hun det opp. Hun var ganske tørst før vi fant andremann men likevel konsentrete hun seg om å følge ferten. Godt å vite det, er ei stund siden vi har gått overværsøk og at hun viste seg sikker her er toppers!!!

Og hva kan unge hunder finne på………..

Ja, er det ikke Fanta så er det Vani som gjør hyss, hihi. I dag skulle ny oppbevaring av Fanta prøves ut mens jeg var på jobb. Hun ble innlåst på gjesterommet, der har hun stor seng + vann og vinduet åpent i overkant. Vani ble låst inn i buret sitt oppe på soverommet mitt som vanlig. Gjennomtrekk ble ordnet og alt så greit ut. Da jeg kom hjem fra jobb og skulle låse meg inn, så hørte jeg en hund rett på innsiden av døra…………her var noe som det ikke skulle være, hmmmm! Litt spent låste jeg opp døra og den som møtte meg da var Vani……men inn i svarte granskauen? Åssen har hun kommet seg dit. Tonje var modig og gikk opp, ropte på meg og sa jeg måtte komme å se…….Herregud!!!!Tåler jeg å se det? Spurte jeg. Vet ikke, svarte Tonje. Nåja, jeg gikk opp og trur dere ikke f…skapet har klart å rive ned endeveggen i buret. Hun har ett stor sammenleggbart bur i metall. Der oppe hadde hun da disekrert ei pute, og trekt dyna som jeg har lagt over buret ned igjennom en av rutene i buret. Jeg sleit skikkelig da jeg skulle dra den opp igjen, denne har hun jobbet skikkelig med, det er krefter i bikkja skjønner jeg. Så har hun prøveliggi senga mi, men den var nok ikke bra nok, og deretter gått ned. Det er mye som tyder på at hun fikk seg ett måltid med fersk fugl, det lå endel fuglefjær ved sofaen. Først trodde jeg at hun har skremt undulaten men ved nærmere syn så er ikke dette undulatfjær. Det er ikke sjelden vi får besøk av en villfugl i stua når verandadøra står oppe og det har nok rota seg inn en slik og Vani oppnådde for første gang i sitt liv å få has på en fugl. Hun har ihvertfall ikke kjeda seg………….personlig syntes jeg vel hun har hatt det litt i overkant artig!!! Men Fanta lå uskyldig og søt på gjesterommet hun, og det var jo det jeg skulle oppnå;-)

Litt av hvert om trening………………..og hva en gammel hund kan finne på!

Skal vi se……….hvor skal jeg begynne? Jo, lydighetstrening med NRH på tirsdag. Dette er en treningsdag jeg ikke har vært med på så ofte, men dog så hardt tiltrengt. Vani trenger veldig denne type trening, med de forstyrrelsene hun får der. Siden alle hundene er ute samtidig og inger leder treninga så går vi rundt og trener på det vi selv vil. For vår del blir det lineføring, fvf og litt apportering. Vani har også en historie bak seg som utaggerende mot andre hunder når hun går i line. Dette var noe Cathrine, min hjelpsomme oppdretter, hjalp meg å ta tak i. Og det med ett meget bra resultat, jeg har stålkontroll på Vani nå og har ikke hatt en eneste episode på flere måneder:-) Fortsatt så er jeg på alerten og er i forkant av en evt. utaggering og oppsøker hunder når jeg har anledning. Det var ei dame med en stor riesen-hanne der og han utaggerer ikke men skal absolutt bort til alle hunder. Hun jobbet med hunden, men kom liksom ingen vei…I pausa var det flere som kommenterte hvor fin Vani var blitt, og denne damen spurte meg hva jeg hadde gjort. Jeg forklarte henne det og hun spurte så om ikke jeg kunne vise henne. Gulp…..nå skal jeg få teori og praksis til å stemme!?!?!??!? OK, jeg ba henne ta ut hunden, en annen hund ble ført frem for å være prøveklut(forøvrig kullsøster og en godt kjent hund). Denne hannen var megasvær, og denne skulle jeg håndtere kun med kommando………….Prøvde en par sittkommandoer bak bilen før vi entret arenaen. Fy flate for en hund, han tok kommandoen tvert og ble meget oppmerksom mot meg………..han gikk som en drøm og når vi nærmet oss tispa så gjorde han fortsatt som jeg sa. Må si jeg ble skikkelig imponert over riesen, har jo hørt at de er litt egenrådige men denne her ble mer samarbeidsvillig for hver sitt kommando. Vi avsluttet med litt konglek:-) Hundeeeier ble meget imponert over hunden sin og det resultatet vi viste der og da…og jeg ble ikke så rent stolt av å ha fått til noe og det når folk sto å så på:-)

Onsdag møttes noen hundefolk for å trene her på Stjørdal. Vani skulle gå spor med terrengskifte som tema, Fanta skulle ha 100m sporoppsøk og ei lita runderingsøkt. Fanta har ikke gått på medisin på 2-3 uker og jeg er spent på hvor mye smerter hun har. Jeg har jo meldt henne på re-godkjenningsprøve til søndag og ville se litt på motivasjonen hennes. Kort summert var det en vellykket trening, i den forstand at Fanta runderte bra, det var dritvarmt også, sporoppsøket var perfekt-sporet ble nærmere 4t gammelt. Vani sitt spor ble 3t og hun løste oppgaven kjempeflott, hun slet og jeg må si jeg trodde hun gått seg langt av sporet, men hun jobbet og sjekket og kontollerte…derfor ble det liksom ikke den samme stramminga på lina hele tida. Hun plukket den ene gjenstanden som var lagt ut samt slutten, juhu….jeg er happy for at Vani virkelig jobber så bra når det blir vanskelig:-)

Så er det tid for å fortelle hva en gammel hund kan gjøre…på tirsdag ble hundene igjen hjemme når jeg dro på jobb. Vani ble stengt i buret sitt, Fanta får være løs, men jeg stenger for ei grind på toppen av trappa. Altså hundene må være i 3etg på soverommet mitt samt på trappegang. Siden det er så varmt nå, satte jeg opp verandadøra på soverommet og verandadøra i stua som ligger i 2etg. Det er terasser utfor begge rommene, når jeg kom hjem fra jobb den dagen så var Fanta løs ute på gårdsplassen. Hun hadde da hoppet ut enten fra terassen i 2 eller 3 etg. Vanskelig å si da trappegrinda var lukket når jeg kom opp for å slippe ut Vani. Jeg har altså en 11år gammel utbryter hund!!!!!!!!!!! Hun har vist litt mer smerte etter dette, hun går å legger seg så fort hun har mulighet og der ligger hun i samme stillingen uten å bevege annet enn øynene………….Nå har jeg kjøpt Metacam til henne og hun har fått svømt litt, vi satser fortsatt på å gå opp til re-godkjenning men da uten de store forhåpningene..

Så helt til slutt må jeg nevne en episode her på jobben. Etter Fanta’s eskapader på tirsdag tok jeg med hundene på onsdag. Parkerte i skyggen med bilfronten inn mot veggen og satte bakluka opp, aberet er at bakenden er rett mot fortauet…..Kommer det gående noe/noen forbi som Vani mener burde varsles på så gjør hun det med ganske bra innsats. Jeg har kontor på samme side som bilen står og kan høre om hun varsler…..Så hører jeg en intens schæferbjeffing utenfra, jeg åpner vinduet og snakker til Vani med hard stemme, men det hjelper ingenting (rart egentlig, for det pleier å bli stilt da!?!?) det fortsetter å bjeffe. Ok..opp med vinduet en gang til og sier STILLE……..neida, bjeffinga starter med det samme igjen. Helsikas tenker jeg og går ut for å senke bakluka så hun ikke kan se alt som rører seg. Da jeg kommer ut så ser at det står parkert en svær amerikansk pick-up på langs inntil bilen min, og i den blien sitter det to…JA..litt sånn tøffe countydudes med en schæfer i baksetet og vinduene åpne……………..og jeg slår til med min forhåndsdømming og tenker: jaha…de står der å terger opp bikkjene mine for å vise hvor tøff hund de har! Forhåndsdømming er alltid lurt*NOT*. Jeg strener bort og sier i en litt irritert tone “Jasså, så dere står her å terger?!?!?” Så smeller det fra sjåføren “Dine hunder har ikke sagt ett pip, det er vår hund som står å bjeffer”…her overlater jeg til dere å fortsette historien. Hva gjorde jeg da? Kom med forslag;-)

Spor…….kun til glede:-)

Siden Vani fikk ett skikkelig utfordrende spor sist, syntes jeg hun kunne få ett noe enklere spor denne gang. Det blir feil å legge inn mange momenter i ett og samme sporet…… Planen var å ha terrengskifte og lengde denne gang, samt å bruke godbiter i sporet(tørrfor). Sporet ble nok en ca 500m med veldig skiftende underlag. Start var på gress, fortsatte videre inn i skau, innpå sti, ned på vei, langs vei og kryssing av vei, inn på myr over en trebro, tilbake på vei, igjen langs vei, inn i skau igjen og slutt lå i skau. Vani gikk veldig konsentrert og hadde en helt annen driv denne gang. Hun har egentlig ikke gått mange godbitspor men tydeligvis nok til at hun skjerper seg veldig når det brukes godbiter. Tror ikke hun gikk over en eneste tørrforkule:-)

Fanta fikk også spor hvor jeg ba sporlegger legge inn litt frem og tilbake gåing. Samt å gå sporet langs en lysløypetrassè. Dette gikk som fot i hose, hun sporet til og med godt der sporet gikk på trassèen. Hun fikk kryssing også, men den brydde hun seg ikke om. For Fanta så betyr sporet mer enn gjenstandene og vi har en liten konflikt når hun slår på gjenstandene, hun plukker men vil gjerne gå videre med gjenstanden i munnen. Så i stedet for at hun må apportere de til meg, går jeg frem til henne med belønning når hun plukker. Dette fungerte veldig godt.

Jeg skal prioritere spor en stund fremover nå, og tar gjerne i mot tips til å lage spennende og artige spor!!!