Det har egentlig brent i fingra mine etter å blogge men pga en svært influensasyk PC har jeg måttet vente…Nå er PC frisk og jeg kaste meg over siste dagers hendelser:-)
Tur: Lørdag etter fysisk test ble jeg bedt med på tur til noe som heter Øfstivollen. Været var fint og beina trengte å løses opp litt. Vi starta nede ved Treco og gikk skogsbilveien opp lia sør for Treco. Turkameraten (eksen min) hadde gått mye turer opp den veien men aldri inn til Øfstivollen. Da jeg kjørte hjemmefra hadde jeg bestemt meg for å ta med både kart, kompass og GPS. Dere kan jo gjette hva som lå igjen i bilen…hehe, jepp…kart, kompass og GPS. Vi gikk først bortom ei lita hytte med utsiktspunkt som heter klompen….for de som ikke har sett terrenget sør for Stjørdalselva så kan jeg si det er bratt, veldig bratt og langt opp. Jeg var ganske anpusten når vi nådde klompen. Tok noen bilder av bikkjene der. Har lagt ut bildene på galleriet. Klompen er en avstikker og vi skulle ta en rettovervei til den merka stien opp til Øfstivollen, her fant vi en idyllisk bekk og ny fotosesion ble foretatt. For å si det kort og greit…turen var lang og bratt. Vi klatret 400 høydemeter, distansen var ca 2okm. Kan si det var like greit at kartet lå igjen i bilen…mulig jeg hadde gitt opp tidligere….likevel var det en fantastisk tur og masse nydelig natur. Selvfølgelig kosa bikkjene seg på turen:-)
Spor: På søndagstreninga var det duket for spor, det var kun Vani som jeg skulle trene. Det ble lagt ett langt spor og ett kort spor. Kortsporet skulle få ligge lengst mulig, her var det alder som var momentet. langsporet skulle ikke bli så gammelt for der var lengden som var momentet. Langsporet ble ca 3t, litt eldre enn jeg hadde tenkt. Sånn er det ofte..tida går og man må jo hjelpe det som er på trening. Vani tok sporet kjempefint, ingen nøling og dobbeltsjekking. Sporet for opp lia og krysset ett ganske stort hogstfelt med tørrkvister, her jobbet hun strålende og senket tempoet samtidig som nesa var mer ned i terrenget. Så gikk sporet ned i ei lita kløft og over en bekk, dette hadde heller ikke Vani problemer med, så dreide det opp mot ei flate, her fikk vi mye motvind og her trøblet Vani veldig…tror jeg……..hun gikk veldig i sikk sakk, men plukka en gjenstand. Denne fikk hun muligens på overvær, tok opp sport derfra og nå virket det som hun var mer på sporet…….men vi fikk sterk vind hele veien tilbake og ved ett punkt mista hun sporet og der jobbet hun masse, hun valgte en retning og den ledet til slutten! MEN….og det er ett stort MEN, fulgte hun sporet eller bare fert i lufta, utrolig vanskelig for meg å si. Sporet var ikke merket, sporlegger var reist hjem så vi måtte klare oss selv, vi kom jo i mål, ikke værst bare det:-)
Lydighet: Nå har jeg fått vite av min driftige oppdretter, Cathrine, at jeg er påmeldt på RSP I prøve på Midt-Norsk om en par uker. Jada….jeg må vel bare ksate meg uti det. Jeg har ett lite lønnlig håp om å slippe unna, Vani fikk nemlig løpetid på mandag og da kan det hende hun er høyløpsk på aktuelle dag og vi kan bli fritatt, hehe! Nåja, uansett har jeg lyst til å trene inn alle momenter….slik som hinder. Har nemlig hinder her hjemme og da er det ikke noe å vente med. Tidligere her har jeg trent inn LP1 hoppet, men i RSP skal hun jo apportere over hinder. Kjørte litt lydighet og kontaktstrening først, før jeg begynte med hinderet. La på planker opp til halv høyde, kastet kong over samtidig som jeg slapp Vani etter kongen. Hun hoppet og jeg over på andre sida for å belønne, dette kjørte vi en 4ggr. Så satte jeg Vani igjen på andre siden og selv sto jeg rett på motsatt side av hinderet, dro frem kong og ropte mens jeg forflyttet meg bakover, hun hoppet fint til meg og til belønningen. Dette gjentok jeg en del ggr. Så økte jeg avstanden til hinderet, og tok noen repetisjoner begge veier. Vani syntes dette var artig trening og hun ga jernet. Så satte jeg henne igjen med apportbukken i kjeften og kalte henne inn over hinderet….fortsatt med kong synlig for henne. Hun kom i en forykende fart, jenta si det:-) da var det på tide å legge på noen flere planker og hinderet ble forhåpentligvis høyt nok med tanke på RSP-høyden. Jeg kjørte igjen kongkast og slipp, sitt og innkalling…her prøvde jeg en gang å stå og å få henne inn foran, men hun hadde så høy fart at hun storma rett inn i meg, hihihi…håper det fortsetter slik:-) Da blir hun nærme nok på avleveringa. Vani begynte å pese skikkelig og tunga hang på slep….det dukka opp en liten tanke om at det er lurt å gi seg mens leken er god. Likevel måtte jeg kjøre en par ganger til over hinderet, avsluttet med ett tilbakehopp med bukken i kjeften. i mitt hode ser jeg for meg at neste skritt vil være å sette igjen Vani, legge bukken mellom henne og hinderet og kommandere apport mens jeg animerer henne over hinderet til meg. jeg har nemlig aldri trent inn hopp og apportering før, hver for seg men ikke i samme øvelse….Hvis noen som leser dette har noe å tilføye til mine planer blir jeg glad for råd.
