En uke på Sølen…..

Jeg og Mette, som eier XO Cognac, leide oss hytte i ei uke på Sølen. Vi ville oppleve hundeeldoradoet Sølen. Og en del trening var planlagt, men alt gikk ikke som planlagt. Varmen slo til for fult og hverken hunder eller folk orket så mye aktivitet.

Vi traff mange hyggelige folk, deriblandt Gunnar og Cathrine + andre XO eiere. Så den sosiale biten ble dekket, vi spiste middag sammen hver kveld og satt og koste oss utover de sene nattetimer. Herregud at det går an å dangle oppe slik hver eneste natt, hihi!! Med hyggelige folk rundt seg så går tida utrolig fort:-)

Hunden fikk bade masse, vi fikk trent litt spor, litt feltsøk og litt lydighet. Fanta fikk seg ei lita runderingsøkt og hun skuffet ikke. Nytt og ukjent terreng hadde ikke noe å si for den damen, hun tro til og søkte slik som hun pleier å gjøre. Vi runderte forbi der de andre hundene hadde gått men hun takler at det plutselig blir lite fert i bakken nå. Ingen tempoforandring eller forskjell på slagene ut. Siste funnet lå helt i enden på løypa, eller dvs jeg sendte henne på to slag etter siste funn. Dyktig gammel frøken hun. Desverre så ser det ut som at svømminga har gjort henne værre, hun halter på ene bakbeinet i dag. Vi var på bading hjemme i går og der kom det tre gutter og da måtte jo Fanta få de til å hive pinne for seg. Unge gutter er ikke vanskelige å be. Hun hoppa i vannet fra ett berg og jeg så hun slet når hun svømte tilbake til land. Måtte sette en stopper jeg da.

Vani er blitt en dyktig svømmer og blir med oss på svømmetur nå. Fin trening av muskler det. Ellers har hun hatt fin utvikling i sporoppsøk og vi skal gå en del spor på hardt underlag nå fremover…..trur jeg:-) Man går jo stadig vekk i den fella og legger for enkle spor. Gamlemor har jo en formening om at spor går fra vei og inn i skog. Så lille Vani skal bli mer generalisert på kommando spor. Akkurat nå er jeg i skikkelig spormodus og det blir svinnende lite runderingstrening på Vani. Men her er jo grunnlaget lagt så det er bare å ta det opp igjen når jeg får lyst.

Trene,trene…….+ verdens undergang:-(

Med RSP2 som mål så trener og trener vi. Kjører litt lydighet her hjemme så ofte jeg kan…. Nå som jeg har konkurranse i tankene så er det noen ting som må pirkes på i lydigheta. Jeg er ikke av den pirkete sorten og har vært fornøyd med tilnærmelseslik optimal utførerlse, men nå er det tid for pirk. Momentene vi nå pirker på er sitten foran, hun kan være litt skjev samtidig som hun er en 10-20cm for langt unna. Nå kjører vi mye sitt foran og med hjelpere, godbit i hånd. Det neste er einnsitt fra foran, her har hun en tendens til ett par bjeff samt at hun spretter litt høyt før hun runder og setter seg. Her kjører vi nå hjernevasking ved hjelp av godbit, og hun er kjapp nå og hun holder frambeina nede på bakken. Terpe, terpe,terpe. Sist men ikke minst er vendinger, her er vi også godt i gang med en mye raskere og korrekt vending…..vi terper og terper og vi terper:-)

På søndag var jeg på NRH-trening og bestilte spor til Vani, ville ha spor på grus og pekte ut en fin parkeringsplass for dette. Treninga var på Sigertsmo, et militært område. Sporlegger var så vennlig å merke start i veikant på venstre side hvor han hadde krysset rett over veien. Jeg dekket Vani ved spormerke og hun snuste godt i bakken og dro på spor rett ut til venstre(bakspor), da jeg ikke viste hvilken vei det gikk fulgte vi det ett stykke før vi fikk beskjed om å begynne på nytt. Gikk tilbake til spormerke og dekket på nytt, nå dro hun til høyre rett over veien og bare noen meter i andre grøfta plukka hun en pinne, den stussa jeg på men så viste det seg at det lå en papirbit under og sporlegger hadde lagt pinnen over for å få papiret til å legge rolig. Sporet gikk videre til en gruslagt gårdsplass, ny vinkel inntil garasjebygg, sporet gikk langs bygget, og vinklet mellom noen sittebenker som sto der, en bit av en plastikk handlepose lå mellom benkene, den plukka Vani fint, men på sporpåsettet der missa hun vinkelen og gikk rett frem, rundet benken og dro seg tilbake på sporet, så gikk sporet langs veikant og krysset tvers over veien og ned i ett område med blandet underlag av grus og gresstrå, i enden der lå slutten. Vani gikk veldig dypt med nesa og var utrolig konsentrert. Sporet var 30min gmlt. Det var artig å gå bak og se hvor nøye hun var der underlaget var hardt og tørt.

Tidligere denne uka fikk hun 4 sporoppsøk, sporet var lagt slik at på hvert påsett gikk det motsatt av forrige gang, på første påsettet valgte hun rett vei, de to neste valgte hun feil vei,  og det siste rett vei. Dette skal vi gjøre mer av:-)

Planen fremover er å gå mye spor på forskjellige underlag, og å gå endel sporoppsøk!

Verdens undergang er at jeg klarte den bragden å fjerne alle bildene som lå på PC’n min…..dritt,dritt,dritt.

Beina på jorda igjen

Jeg har nå fordøyd seieren og er tilbake i hverdagsmodus……Og da er det tid for trening igjen. Tirsdag begynte jeg å finpusse på vendinger og innsitten. Brukte godbiter og styrer henne litt med hånda, da er hun kjapp som bare det i vendingene. Har en uløst “case” her om hvorfor det blir så klønete når jeg tar vekk hånda?!?!? Kan være noe med måten jeg går på da. Så da skal jeg, ved siden av å få Vani kjapp i helomvendingene, hjernevaske meg selv i hvordan jeg går de også. Innsittene er virkelig på gli, nå hopper hun ikke opp og bjeffer før hun setter seg på plass-nå flytter hun seg med rompa på bakken hele veien:-) Skal nok fortsette med godbiter en god stund fremover, dette må også hjernevaskes, spesielt med tanke på tendensen til hopp og bjeff.

I går var vi to som møttes i skogen for å trene felt og sporoppsøk. Jeg la opp sporoppsøk til Vani og til den andre hunden. Begge sporene lå på ei åpen og oversiktelig myr, god merket hvor påsettene skulle være. La opp 5 oppsøk til hver hund. Vi la opp 4 korridorer også, hvor alle 4 lå på både skog og myr. Terrengskifte er greit å ha med i starten så hundene blir vant til det. Fanta var hund nr.2, hun får ofte ett felt kun for å bli sysselsatt og har derfor lagt seg til noen uvaner i søket. Bl.a at hun sjekker ut hvor hele feltet er før hun begynner å lete gjenstander, og i det siste har hun begynt å bytte gjenstand. I går fikk jeg en lys idè om at vi kunne gå litt tilbake og gi henne påvirkning. Hvorfor jeg ikke har tenkt på det før, har jeg ikke noe svar på. Påvirkning ble gitt, Fanta løp rett ut og plukka, men så begynte hun å lete etter gjenstand nr.2, men det lå bare en gjenstand-hihi-dumma!! Jeg kalte henne inn og hun fikk belønning, ingen krav om perfekt avlevering, vi skulle kose oss i går:-) Hadde egentlig planer om å legge ut to gjenstander i siste korridor, men det droppa jeg. Mye bedre å få henne rett ut og rett inn. Det skal jeg si deg vi klarte:-) Men gamlemor kan ende tannlaus hvis vi fortsetter slik, ei fortann løsna da vi hadde drakamp om ballen……hun har mange brukne tenner etter steinplukking for noen år siden. Hun har nok en dårlig tanngård, jeg har observert at hun ikke vil plukke opp noe hvor hun må bruke framtenna. Desverre for Fanta så kommer jeg ikke til å koste på henne noe tannstell, de får heller ramle ut…..

Vani fikk også påvirkning, en gjenstand ble lagt ytterst i korridoren. Siden jeg ikke ville ha en feltspringer igjen så har jeg lært inn feltet uten påvirkning på Vani. Hun har lav fart ut og nesa på i fra start. Jeg har også lagt gjenstandene for det meste i nærmeste halvdel av feltet og nå tror hun at alt ligger der. Så her er “casen” å få henne lenger ut i starten. Dette oppnår vi med bruk av påvirkning. Hun fikk også bare en gjenstand i hver korridor. Kjørte også raskt i lek etter innkomst med gjenstand, på den siste måtte hun holde den en stund før belønning:-)

Så var det dags for Vani å prøve seg på sporoppsøk, det hadde ligget i 3,5t og satt seg godt i bakken. Egentlig er det ikke så mye å si om det, hun valgte rett vei alle 5 gangene, plukket alle 5 gjenstander og alt var bare velstand. Vi skal trene mer, kan jo være nybegynnerflaks!!!

Og jaggu vant vi:-)

Skal vi se…åssen skal jeg begynne!?!? Her er det bobler i både hue og blod:-)

Vi dro til stavsøra i går for å treffe Cath, Anita, Asbjørg, Linn og Stine. Planen var å kjøre igjennom programmet slik at jeg skulle ha det helt klart hvordan jeg skulle gå. Vi skulle også ta mønet med fremadsending som belønning. Først møtte jeg opp i skogen for å hjelpe Anita en gang på rundering, hun har ikke trent rundering så veldig mye men fikk en veldig fremgang denne uka. Så dro vi ned på øra, det var forferdelig varmt og nesten uholdbart å trene. Vi satt lenge i skyggen å drøsa, kosa med 3 valper(søsken) som var der. For noen nusketusketroll:-) Etter jeg var ferdig med økta fikk jeg tilfeldigvis vite at jeg under fremadsending skal stå i utsendingsposisjon til Vani har fått kommandoen dekk. Da måtte jeg prøve det før vi dro hjem….som sagt så gjort, og det ble perfekt utført fra både meg og Vani:-) Tida gikk og det ble senkveld. Jeg var flink og la frem alt til i dag før jeg la, kunne ikke sjangse på å glemme noe…

I dag hadde vi oppmøte kl.1000, som ett riktig B-menneske jeg er så overrasket jeg meg selv og møtte opp kl.0915..*gjesp*. Sommerfuglene i magen var ikke veldig aktive, jeg spilte nemlig høy gladmusikk i bilen utover og glemte hele stevnet…….Men nervene kom før vi gikk sporet, alt var 1,5t forsinket og da får men tid til å tenke på hva man skal igjennom. Selve sporet gikk fint, det var sterk vind og på førstestrekka gikk nok Vani sekundærspor…..men hun plukka og avleverte sporpinnen fint, jeg var vist litt laber i rosen..hehe..nerver vet dere….dommer i hæla, ikke lett å være løs og ledig da. Siden hun gikk sekundærspor glapp hun første vinkelen og leta etter den på feil side men runda seg fint inn i sporet(hun tissa rett før hun tok sporet igjen), derfra fulgte hun vinkelen perfekt, neste gjenstand plukka hun like fint og jeg like laber..huff….den neste vinkelen fulgte hun på centimeteren og på sluttgjensanden fikk hun en litt mer gladelig ros fra meg. Dommeren mente hun gjorde det veldig bra til å ikke få mer fra meg…men herregud da!?!? Vi endte på 195 poeng i sporet, HURRA!!!

Så bar det ned på øra for å ta ei pause før lydigheta. Jeg har ikke noe konkurranseerfaring og famler litt i blinde om hvordan jeg skal klargjøre Vani for prøven. Men valgte å gjøre det ganske likt trening, nemlig rett ut fra bilen og inn på banen. Luftet henne godt når vi kom ned og ga henne en graut jeg hadde miksa av vann og rått kjøtt. Dette gikk ned på høykant. Så fikk hun hvile. Vi skulle i dekk først, ikke helt som ønsket men,men, må man så må man! Hun lå som spikret selv det var full rulle på banen bak henne, der løp utstillingshundene og det er ett fesjå uten like, men dette taklet gullet helt fint:-) Så skulle vi ut av banen mens en annen gikk lydighet. Det var bare 3 hunder i RSP1 og de kjørte oss i rullering. Så var det plutselig vår tur, og jeg klarte virkelig å sette Cathrines råd ut i live…nemlig å fokusere på arbeidsoppgavene!!!! Må si jeg var utrolig fokusert på Vani, det var vi to som skulle jobbe sammen. Jeg klarte å kaste apportbukken perfekt på alle apporteringene, og det resulterte i at gullet hoppet begge veier og både hinder og møne. Jeg klarte også å holde fokuset hennes oppe mot fremadsendingen, hun dro ut….men iflg dommer skulle jeg ikke dekket Vani en meter før jeg kommanderte henne. Men siden det var akkurat langt nok, så holdt det. Hun la seg på første kommando også….nesten så tøtta er best når det gjelder:-) Vi fikk 95 poeng på lydigheta og totalt 289 poeng og opprykk!!! RSP2 here we come, hihihi!!!

Bilder kommer når Cathrine er ferdig med sine prøver i morra……

Det nærmer seg den store dagen………..*skjelve*

Den store dagen er RSP1 prøve med Vani på Midt-Norsk stevne på Stavsøra til helga. Som nevnt tidligere kom dette litt brått på og vi manglet noen øvelser på lydighetsbiten.

Jeg og Vani har ligget i hardtrening og noe har løsnet mens andre ting ikke. Cathrine ba oss med til Sølen fra mandag til onsdag denne uka for å få litt gjennomgang…og der sover vi jo på treningsplassen, det er så tilrettelagt og greit. Vi kom frem sent ettermiddag og tok ei lydighetsøkt den kvelden…..Cathrine fikk se litt status og vi jobbet videre med det. Kom vel ikke så langt da, bortsett fra på fremadsendinga…der fatta hun noe av poenget. Det var kjempekaldt på Sølen første kveld og natt, jeg hutra og frøys og Vani holdt ett svare spetakkel der hun lå i hengeren, absolutt alt skulle bjeffes på. Vani er ikke vant til å være på camping så hun gjorde stort nummer av at hun mente hun måtte passe på campingplassen…grrrrrrr! Fy flate så irritert jeg blei på den bikkja, holde meg våken om natta på den måten…fysj. Når jeg våkna neste dag var jeg fortsatt irritert og hadde ikke lyst til å trene den bikkja. Fortalte det til Cathrine at jeg ville trekke meg fra konkurransen, men helsikas…hu er jo såååå sta den oppdretteren, hihi!! Neida, jeg ble piska ut på banen og der var det en gjeng fra Brandfjellet som holdt på….ja topp: tenkte jeg, akkurat det jeg trenger nå….publikum:-( Men det var ingen kjære mor nei, vi måtte ut..og jaggu gikk det fint, bare litt førerfeil fra min side men Vani gjorde jobben sin…så bar det til skogs for å gå ett pinnespor….det gikk sånn passe. En tur til Sverige rakk vi, en tur innom ett lag som runderte rakk vi, her var det to XO hunder som var med….måtte jo se på de. De var kjempeflinke og de hadde en rådyktig instruktør!! Det klødde litt i runderingsbeinet mitt også, men slikt utstyr var ikke med på denne turen. Jeg måtte pent holde meg til spor og lydighet. Tirsdag ble lang og hard, vi avslutta ganske sent med en økt på banen igjen, mer fremgang å spore:-) Natt til onsdag hadde heldigvis Vani gitt opp varlingsrollen sin, takk og lov!! Så det ble litt fler timer søvn. Onsdag var avreisedag, men jammen skulle vi kjøres på lydighetsbanen og det to økter. Startet med lydighet, dro ut for å spore, tilbake for å gå lydighet og til min store forundring så satt alle tre apporteringsøvelsene og fremadsendinga var ganske så fin:-) Kanskje dette går veien!?!?!?

I kveld tok jeg en liten økt med Vani her hjemme. Hadde i hjemmelekse å trene litt på å dekke henne på avstand…..dette gikk kjempefint. Hun gikk bare løs og i “fri”-kommando, og når hun var ett stykke unna meg kommanderte jeg dekk, hun la seg hver gang:-) Så måtte vi jo avansere, jeg gikk ut å la en kong ett stykke unna, sa værsegod til Vani og kommanderte dekk når hun tok den. På neste forsøk kommanderte jeg før hun kom frem, dette gikk knallbra begge ganger. Men såååå….da jeg kasta kongen og kommanderte henne tok hun kongen først og dekket på dobbeltkommando. Jeg avslutta med en dekk som fungerte på første kommando:-) Hun er dyktig, lille vaktmesteren min…!