På bedringens vei!

I dag er hevelsen nesten borte og Vani er i merkbart bedre form. Jeg har bestemt meg for at Vani skal ha treningsfri frem til kennelsamlinga. Gidder ikke risikere at hun får vondt når hun får belønning. Men i dag fikk jeg lyst til å gå en tur med henne og tok med meg to myke baller. Hun er nesten sitt gamle jeg og da måtte jeg bare prøve med litt lek. Litt for å se om hun hadde vegringer på å ta ballen. La turen om kantarellområdet for å se om det var noe mye sopp. Å ja, det bugnet…………i morra blir det kantarelltur, kurv og kniv skal være med. Men jeg så ingen steinsopp:-( Det er steinsopp jeg er mest glad i, men kantarell kommer som en god nr.2. Kjørte litt ballkasting med Vani i skogen og hun hadde ingen vegring i det hele tatt. Til fredag skal tanna fjernes og da håper jeg at hun er back in business rett over helga. Det passer nemlig ikke Vani å ha treningspauser……..hun kan grue seg til vinteren…..da blir det laaaang pause da;-)

Sa jeg at Vani er en pingle?????

Da biter jeg meg i det straks……..hun er IKKE en pingle nei:-) Lille Gullet mitt!!!! Jeg skrev i går at jeg mistenkte at hun var blitt bitt av en veps i snuten eller i munnen. Der tok jeg skammelig feil gitt:-( Hun virket litt daff i går etter bærturen, så jeg tok henne med på jobb i dag for å se om formen hennes endret seg. I lunsjen var jeg ute å titta til henne og så at hun fortsatt var hoven og at hun ikke klarte å gjespe. Eller hun klarte ikke å åpne munnen såpass. Jeg ringte vetten og de kunne fortelle at ett vepsestikk normalt går ned etter en par dager, Vani var hoven på 4de dagen. Avtalte med vett at vi skulle komme med henne for en sjekk.  Vetten kunne konstatere ganske så fort at her var det nok snakk om en infeksjon og neppe ett vepsestikk. Hun hadde veldig hovne lymfekjertler og så ikke bra ut, men heldigvis ingen feber selv om vetten mente at det hadde hun helt sikkert hatt, med så sterk infeksjon.  For å finne ut hva som forårsaket hevelsen ble hun dopet og røntget, det viste seg at hun har slått en bit av en jeksel og at det var gått betennelse i rota. Og det var vel ingen liten betennelse så hoven som hun er helt opp på neseryggen. Nå går hun på antibiotika og Rimadhyl og når betennelsen er på hell skal tanna fjernes. Vi håper å rekke det før kennelsamlinga. Ikke mye en får gjort med en hund som har vondt i kjeften, tenker på belønning og sånt. kroppslig er det vel ingen fare, vi har satt oss på sporlag, men apporteringa vil kanskje bli litt dårlig. Lurer litt på om det har vært dette som har forårsaket grumset i feltsøket sist uke!?!?!??! Ja,ja åkke som….så kan Vani se frem til noen dager med enda mer bortskjemming enn til vanlig;-)

Må også legge til at Vani lot seg undersøke, hun sto og logret. Sto helt rolig på bordet mens vett heiste bordet opp. Når vetten lytta på hjerteslagene var det rolige dunk hun hørte, ikke noe stress der i gården nei. Når vi hentet henne, bar assistentene henne ut og sa; hun er litt daff men logrer:-)

Så ble det bærtur i dag:-)

Klarte ikke helt å slippe synet av all den deilige bringebæra vi fant i går. Og når jeg fikk overnattingsgjest bestemte vi oss for å ta en bærtur i dag, for å plukke dessert. Niesa mi overnattet her og hun er glad i bær, spesielt blåbær da, men det var ikke problem å finne blåbær også. Vi kom forbi ei ripsbuske på veien også så desserten besto av rips, bringebær og blåbær.

Været var fint i dag også, vi har fått en ettersommer her nå. Det har Vani fått smake, hun har nemlig vepsestikk på innsiden av overleppa. Hun har plutselig hyla til ved noen anledninger i går og i dag, og når jeg tok en kikk på henne er hun hoven på leppa + at hun hyler til når vi tar på det området. Det har kommet endel veps de siste dager og den er jo bar ekkel nå. Vepsens misjon for sesongen er over og da blir den innpåsliten og lei.

Vi tok noen fine bilder fra turen i dag også. Jentene fant ei grotte ved bringebærkjærra og den var både dyp og lang. Ble rene oppdagelsesturen for dem:-) Bikkjene ble med en tur nedi der de også, men jeg holdt meg oppe i friluft….tryggest det!!! Bilder kan dere se her

Smultronstället…

Ryggen min har vært vond de siste ukene og det har egentlig bare blitt værre. Kun når jeg går eller ligger det ikke gjør så vondt, så i dag var det min tur til å få litt trening. Har en kompis på besøk og vi bestemte oss for å gå en tur i skogen, hvor og lengde bestemte jeg. Her oppe er det ikke mye stier men det er ett nettverk med gamle traktorveier og spor. Valgte å gå en slik vei og krysse over en ås og finne en annen traktortrasse jeg viste om. Været i dag var bare lækkert, sol og østavind. Bikkjene kosa seg ordentlig, fikk løpe løse og ingen kommandering, hihihi! Vi gikk oss på ett skikkelig smultronställe, har ikke sett så mange store markjordbær på de årene jeg har bodd her. Her i Trøndelag finner man markjordbær overalt men dette slo alt, og det var på ett stort område. Vi kunna plukket i spann og hatt til dessert:-) Bikkjene gikk opp i lia og spiste blåbær mens vi voksne gafla i oss markjordbær. På linken under ser dere at vi tok masse bilder av bikkjene som spiser bær. Vi reiv oss løs tilslutt og fortsatte over åsen for å finne den andre veien. Når vi kom ned åsen på andre sida kom vi på ett dalsøkk som var ganske fuktig, masse høyt gress og til tider litt ekkel bunn…..etter en stund åpenbarte det seg ett langt område med villbringebær og jaggu meg var ikke dette de største og saftigste villbringebærene jeg har sett også. Det var liksom ikke måte på. Jeg har markjordbær inntil grunnmuren på huset og villbringebær rundt hele plena, men ikke sett noe lignende som vi så idag. På tomta mi slåss brennesla og bringebære om plass. Men i den dalen bugnet bringebæra alene. Vi skulle hatt med spann ja, da hadde vi fått bærdessert bestående av blåbær,markjordbær og villbringebær:-)
Bilder kan dere se her

Læring pågår….

På treninga onsdag skulle Vani få ett spor hvor vi skulle legge inn en kryssing, samt ett feltsøk. Når jeg la ut sporet så måtte jeg selvfølgelig legge sporstart midt på en grusvei, videre inn på en skytebane, der klatret jeg opp på ett platå, så fortsatte det videre i greit terreng med vegetasjon, før det gikk over vei og innpå ei gresslette hvor kryssinga skulle skje. Feltet ble lagt i sidevind. To hunder skulle få feltsøk før Vani, deriblandt Fanta.

Sporet skulle gåes først, det ble vel rundt 1t gammelt. Det kom en gjeng som skulle trene hund men de skulle bare møte opp der vi var og dra lenger ut i terrenget, så vi kom ikke til å gå i veien for hverandre. Bortsett fra at jeg plutselig oppdaget at en av de la ut ett spor på sletta der kryssinga til Vani lå. Ja,ja…det var jo bare å ha det i bakhodet når vi gikk sporet. Vani trøblet veldig i sporstart, det hadde kjørt en bil oppå sporet mitt og det slet hun med, hun gikk fremover men jeg vet ikke om hun gikk sporet for hun dro seg ikke ned med nesa der sporet gikk, hun gikk litt til venstre for sporet. Men når vi kom dit hvor jeg dreide inn på skytebanen dro hun seg rett ned i sporkjernen, mulig hun løste grussporet på sin måte!?!?!? Herfra gikk det ganske greit, hun var vel litt løs i sporet men holdt seg veldig nærme kjernen. Da vi kom opp på gressletta så viste det seg at den andre sporleggeren hadde gått i sporet mitt på vei ut av sitt spor, slutten hans lå 50cm unna vinkelen min. Og med sidevind så fikk hun kongen der i nesa og tok kongen selvfølgelig, jeg måtte bare den i fra henne og legge den der hun plukka den. Så prøvde jeg å sette henne på sporet mitt men hun fikk kongen i nesa og ville snu, vi gikk fremover og heldigvis tok hun sporet før kryssinga. Kryssinga gikk hun forunderlig bra, bare sjekket litt på overvær for så å følge rett spor videre, der fant hun slutten ikke lenge etterpå:-)

Feltsøket er det ikke så mye å si om, det lignet en tragedie. Selvfølgelig ble det vindstille når Vani skulle i ilden…..men, hun plukka to gjenstander, resten fant hun ikke og gikk over til snusing i feltet…..:-( Det er vel bare for meg å innrømme at innlæringsmetoden jeg har brukt på henne ikke er en suksess, hun har nok vært i undersøkelsesmodus når hun har funnet gjenstander og ikke i jakt. Nå er hjemmeleksa mi å gjøre det om til jakt….

På torsdag allerede skulle jeg kjøre første runde med ominnlæring av feltet på Vani, samt at hun skulle få ett spor. Sporlegger la ut ett spor, vi trena på en campingplass hvor de har 3 sauer gående i en inngjerding. Sporet gikk bortom sauebeitet. Når sporlegger kom tilbake så viste dte seg at han trodde Fanta var med og at sporet var beregnet på henne. Skitt au, jeg ville la Vani gå det lell. Det ble liggende 2,5t. Men dette var uvandt “terreng” for Vani, hun trøbla i starten, det var såååå mye interessante lukter der. Hun fikk sjekke ut men dreiv bare å sosa. Jeg dekket henne tilslutt og kommanderte spor, da var det som om ting løsna og hun konsentrerte seg fullt og helt om sporet. Da vi kom til sauegjerdet sto det to sauer der som bråsnudde og løp når Vani kom på høyde med dem, den eneste reaksjonen til Vani var at halen gikk rett til værs i det sauene løp, men hun løfta ikke nesa fra sporet:-) Så alt i alt er jeg fornøyd!! Feltsøket måtte jo gå bra da vi kjørte påvirkning for hver gjenstand.

Fredag ble samme opplegg fulgt. Nytt felt, nå var Fanta med å tråkka det for å få hundefert i det. Spor ble lagt til Vani, sporet gikk kun på gressjordet, det var ganske langt gress. Sporet inneholdt masse vinkler deriblandt to Z-vinkler. Liggetid i overkant av 1t. Vani var supertent på sporet og hun inniblandt travet, i en vinkel dro hun litt av men etter den sjerpet hun seg sikkelig, begge skarpvinkler gikk hun perfekt. Tror dette sporet tente Vani skikkelig. Feltsøkopplegget fungerte kjempefint i dag også, så håper vi virkelig er på rett vei. Må takke Cathrine for tips om nytt opplegg for Vani:-)

Når ting ikke går helt etter planen……….

og da spesielt treninger, blir jeg litt satt ut og deppa. Dagens trening gikk så absolutt ikke etter planen. Får bare håpe at fadesen min lærte Vani og meg noe.

Jeg har jo planer om å debutere i RSP2 og der er feltsøk ett av momentene. Feltet er større enn i NRH, samt at vi har bare halve tida på oss. Vani er lært inn med spontanfelt og små gjenstander, så hun er grundig i søket og derfor holder lav fart. Hun har også fått mange gjenstander nærme grunnlinja. Nå legger jeg alle gjenstander på 50m og har kjørt endel påvirkning for å få henne rake veien ut. Og nå har hun sakte gallop, er fornøyd med det.

Vel, tilbake til kveldens treningsøkt. Jeg la ut to korridorer på 50×15m og de lå mot hverandre, slik at jeg skulle bare snu meg og sende ut, dette for å trene litt på retning og dirrigering. Fanta var med å tråkka feltene. Det regnet hele tida og det var ingen trekk i lufta. I første korridor la jeg to gjenstander i hvert hjørne, ett lite plastikkøre og en tauknute, i andre korridor la jeg en midt i og en høyre hjørne, en sammenknytt nylon strømpe og en bit av ett belte. Lot det ligge litt, før jeg startet å kjøre feltprosedyren med Vani. Når jeg satte henne igjen og skulle vise den så fikk hun litt fert fra den korridoren vi skulle ta sist. Her dumma jeg meg ut første gang, i stedet for å sende der hun hadde fert holdt jeg meg strengt til planen. Og hva skjedde når jeg skulle sende henne, joda…………….hun ville i feil retning, måtte kalle henne inn:-( Vani jobber best hvis jeg ikke tjaser og maser på henne så det var en dum start. Satte henn opp på nytt og sendte, denne gang gikk hun rett vei, men hun slo veldig på sporene etter Fanta og Fanta hadde ikke løpt bare innenfor korridoren. Her tror jeg at jeg valgte rett i å la henne finne dette ut selv, hun slo på gjenstand i venstre hjørnet og plukket. Kjempebra det, mor fornøyd:-) Sendte på nytt og nå ble det mye søk og ingen funn, plastøret ble lagt lyngen rett etter overgangen fra myra mellom to grantrær, rett ved ei kuruke. Trur ikke det var så mye fert som sto derfra. Men Vani var stadig vekk i det hjørnet men kom ikke med noen gjenstand,dritt. Jeg ble usikker på om hun ikke fant eller ikke ville plukke. Etter en stund kom hun tilbake og da valgte jeg å sende henne i neste korridor, denne gikk kjempebra. Snudde så igjen for å gjøre ett nytt forsøk, men ikke f… om hun fant. Stakkars Vani ble frustrert og begynte selvfølgelig å plukke ned markeringssølyfene. Da valgte jeg å binde henne i ett tre og gå ut å kaste gjenstanden i lufta, slang den 30cm unna der den lå, gikk tilbake og dro henne vekk. Kjørte prosedyre som om vi startet ett nytt felt og sendte, det var rett ut og hun måtte jobbe litt for å finne den, men nå viste hun jo at den lå der. Så plutselig slo hun og dro under grana og plukket. Det ble julekveld selvfølgelig:-)

Håper jeg valgte rett utvei på fadesen min. Ser at jeg trenger å trene mer på felt hvor det har vært hund før henne, den ferten må hun ignorere. Skal heller ikke legge korridorene slik at hun kan slå bak meg, altfor dumt det!!!!!!!

Fortsatt spor på plakaten!

Da Fanta har en formening om at alle spor starter i skogen, har jeg store planer om å gjøre Vani litt mer åpen for hvor spor kan gå……………….Fanta er en strålende sporhund men innlæringa har vært feil, og det har jeg lært av:-)

I bloggene mine siste tida har det dreid seg om spor, spor på grus, og det vil det fortsette med. På onsdag var vi 4 stk som møttes. Vani skulle få ett felt og to spor på grus. Sporet skulle starte med ett godbitdepot i start, samt i vinklene + utrolig bittesmå gjenstander, to i hvert spor. Det ble ikke så gammelt. Var vel nesten ferskt. Sporet startet midt på en grusvei og fulgte grusveien, vinklet ut av grusvei og inn på en liten snuplass.  Hun gikk kjempebra og slo t.o.m på gjenstandene, da vi skulle forflytte oss til neste spor slapp hun ikke sporet til sporlegger så jeg lot henne gå det sporet også, så i praksis gikk ett lengre spor enn to korte. Jenta fortsatte i fint driv og kom til slutten uten noe om og men:-)

Da vi skulle prøve oss på feltet, første gang hun går ett helt felt siden i våres, la jeg inn en fast prosedyre som jeg skal gjøre hver gang før feltet. Vi kom til feltet satte henne ned og gikk frem for å få det anvist, hun satt fint og ventet. Tok henne frem til grunnlinjen og sendte henne. Snakk om klønete utsending, jeg sendte henne rett i en vegg av bjørketrær så der dreide hun selvfølgelig til siden, dritatrengen var hun også. Så hun gikk ut av feltet for å drite, stakkars Vani………og dumme meg som gjør slikt når vi skal trene på å få henne til å rett ut og langt nok ut. Vani traver ut fra meg og har nesa i finsøkmodus fra start hun, hun går jo aldri over noen gjenstand men i konkurranse så er gjenstandene megastore ifht NRH feltet, så jeg må trene henne på å høyne hastigheten. Alle gjenstander blir lagt helt i motsatt ende men jeg fortsetter å legge små ting i strørrelse med fyrstikkeske. kanksje ikke helt fair gjort, men…læll da!!! Uansett Vani fortsatte i søk etter do-turen og hun finner alle gjenstander. Brukte 8min totalt. Hun søker selvstendig og er ikke innom meg uten å ha gjenstand i munnen. Det er greit for da slipper jeg å mase på henne:-)

Fanta fikk seg ett spor hun også, på variert underlag, det ble over 2t gammelt men det taklet hun fint. Når sporet går ut på vei vil hun sjekke veldig i vegetasjonen før hun innser at sporet går videre på veien, men dette vet jeg om og hun får lov å sjekke, hun går jo videre og hun fant sporslutt. Når det gjelder Fanta så handler det mye om vedlikehold og aktivisering.

På fredag var vi to som skulle trene og det var spor igjen som sto på plakaten og ett felt til Vani. Feltet ble lagt ut med små gjenstander helt ut i feltet. Sporet denne gang skulle gå på variert underlag og heller få litt liggetid. Sporet ble rundt 3t gammelt og jeg kjørte spontantspor, altså bare gikk med henne i sporlina i det området sporet lå, hun slo fint på sporet og valgte rett vei, tror hun sjekket ett avtrykk feil vei før hun snudde og gikk rett vei, deretter var det faktisk plankekjøring, som gjenstander denne gang lå det ball og pipedyr. Sporet startet på ei gresslette, fortsatt over vei og ned skråning til en sruslagt skytebane, opp veien fra skytebanen for så å dreie rett ut i skauen fra veien, på ei slette i skauen dreide jeg brått og måtte tisse(hihihi) derfra dreide tilbake og fortsatte, så gikk det langs sti av stien og inn i en type gapahuk ut av gapahuken og inn på vei, der fortsatte det ett stykke midt på veien før jeg skrådde ut på kanten og videre, ett stykke frem la jeg slutten bak ei løvetanntue. Vani var utrolig konsentrert hele sporet, virket som hun syntes det var artig med underlagskifte:-) Jenta til mor det!!!!

Når jeg tok feltet tenkte jeg litt mer på hvor jeg skal sende henne, jeg har en vane for å velge venstre hjørne og gjorde så. Denne gang var det ingen “hindring” rett foran og hun var mer målbevist ut, fortsatt i trav og hadde det ligget en gjenstand der hadde hun fått den så jeg er tilfreds med søket hennes. Hun dro fint ut alle gangene og nå er vi på rett konkurransevei med feltet også:-) Detta ska bli gøy, hehe!!

*********************************

Så ble det til at jeg dro i kveld og la to korridorer til Vani, en gjenstand i hver. Kjørte prosedyre før vi gikk ut og i dag gallopperte hun ut:-) Riktignok sakte gallopp, for hun må ha nesa ned på vei ut lille tøtta, men det er der jeg vil hun skal ligge. Jeg vil hun skal søke på vei ut ikke bare bruke beina:-)

Spor i grus…

Først vil jeg komme med en utrolig forsinket gratulasjon til Cathrine Sallaup og Molars Twix(Wicca) med seieren i RSP3 under NV i sommer. Likeledes vil jeg gratulere Per Sallaup og Molars Wiska med 2plass i RSP3 på samme stevne. Jeg hadde tenkt å legge det inn på hjemmesida mi, men pga datatrøbbel og bortroting av passordet har jeg ikke fått gjort det. Men bedre sent enn aldri! Vi er i hvertfall veldig stolte av våre oppdrettere og det gir en lyst til å følge opp de gode resultatene:-)

Som tidligere blogget så fikk Vani ett altfor krevende spor sist. Denne fredagen skulle det rettes opp. Det ble lagt ut 3 korte spor, hvor 2 av sporene hadde en vinkel og ett med to vinkler, alle sporene hadde kun sluttgjenstand. Planen var å gå de ferske, men de lå vel ca 30 min før vi gikk de. Men at Vani lærte noe av forrige gang er helt sikkert, hun var sporsugen og søkte opp sporet fint. Vinklene ble bare bedre og bedre for hvert spor og den siste vinkelen gikk hun så perfekt at jeg trodde hun hadde gått av, hehehe!

Fanta var med og fikk seg ett spor hun også, dette var ett spor som startet i en sandhaug gikk innpå grusvei, inn til ett hus, rundt huset og vinklet ned utvendig trapp, utpå asfalt med vinkel på asfalten for så å gå inn i blanding av grus og vegetasjon. Siden sporet var såpass krevende valgte jeg å ta det med en gang. Fanta løste oppgaven meget bra og det var artig å følge henne der hun fulgte vinkelen og ned trappa. Vinkelen på asfalt fikk hun med seg men der kløna jeg litt og da jeg skjønte hun hadde rett gikk det på planke resten:-)

Søndag var det NRH-trening og jeg hadde ikke noen klar plan på hva jeg skule trene på. Vani har ikke rundert på nesten 2mnd og har hatt i bakhodet at vi må sette i gang med rundering igjen. Instruktør Lars var på trening og han hadde planen klar for oss. Vani skulle rundere og hun skulle strekkes i runderinga. Hjelpe meg tenkte jeg da, lille Vani har jo ikke rundert på leeeenge, åssen skal dette gå:o Hun var første mann ut og fikk helt jomfruelig terreng, ganske høy vanskelighetsgrad det altså. Jaja, det var bare å iverksette. Målet var å strekke runderinga og ikke gi henne funn før hun gikk som jeg ønsket. Hvis hun hadde korte slag skulle jeg bare sende ut på motsatt side, altså avansere hele veien. Hun startet med to korte slag, tror ikke hun var helt på nett, så gikk hun en par fine slag og figg ble sendt ut i terrenget med beskjed om hvor han skulle sette seg. Vi runderte videre men fikk ikke funn, da kom vi inn en kravfase som ikke var etter planen men faen heller………..vi ville jo ha funn!!!! Bikkja gikk hun, men fikk en liten nedtur på 4slaget. Så viste det seg at figg hadde satt seg på feil sted og langt fra løypa, vi tok da en avstikker og sendte ut i området der han satt. Figgen satt på toppen av høyde, ganske bratt opp men Vani gikk til topps og fikk funn:-) Så skulle vi kjøre klapperekke, etter klapperekka kjørte jeg en del tomslag igjen hvorpå hun fikk ett funn, ett tomslag, ett funn og ett tomslag. Vi holdt på i 1t og Vani var ganske kjørt men hun har god arbeidsmoral, holder jevnt tempo og gjør ikke noe tull. Hun er fult konsentrert om oppgaven i den grad hun forsto det hun skulle gjøre:-) Alt i alt er jeg fornøyd med dagen og vi vet nå hvilke grep vi skal ta fremover.

Fanta fikk seg ett teigsøk og løste det som forventet, hverken mer eller mindre! Hun er rutinert og vet hva hun skal gjøre.

På kvelden la jeg opp to 15×40m felt til Vani og prøvde meg på sånn komkurranse ting i forkant. Som at jeg dekket henne ett lite stykke unna feltet, gikk frem til “dommer” og fikk se området, hentet Vani hvor hun gikk fot frem til feltet og satte i søk. Dette fungerte veldig bra. Jeg påvirket henne med at hun være med å tråkke feltet og så at jeg kastet ut 3 gjenstander. Da vi hadde tatt de 3, ba jeg hjelperen min gå å legge ut 2 gjenstander, mens jeg og Vani gikk vekk slik at hun ikke så at det ble lagt ut noe. Så gikk vi en tur i skogen og på tilbakeveien ba jeg hjelperen gå i forveien ned til feltet og stå der til vi kom. Gikk dit med Vani, gjorde da samme runde med dekk og fot, og sendte henne på søk. Hun var helt klar for oppgaven og mellom første og andre gjenstand var hun så tent at hun før jeg rakk å sukke slang ræva rundt meg og inn på plass, det er den beste innsitten Vani noen gang har hatt. Og jeg var såpass på nett at jeg belønnet henne for den:-)

Spor på grus og bytur…

I går dro vi opp til ett grustak i Lånke, Lauvåsen Pukk, og skulle gå grusspor. Ble inspirert til dette når jeg var på Sølen. Og i og med at gamla mener at alle spor går i skog vil jeg gjerne generalisere Vani mer på spor og underlag. Sporet startet midt på grusvei og gikk innover grustaket. Dette grustaket er i daglig drift så det var mye fert av både folk og kjøretøy der. Det ble lagt inn 4 vinkler + at sporlegger gikk halve sporet barbeint, han satte skoa igjen midt i sporet. Fanta fikk prøve det på Sølen og hun løste det bra. Videre gikk sporet over grushaug og asfaltbiter som lå hulter i bulter, helt på slutten gikk sporet over skikkelig finmalt sand hvor det var mye avtrykk etter sko. Sporet lå ca 1,5t. Vani startet veldig bra, sikret grundig i vinklene og skjekket nøye underveis, da vi kom til skoa apporterte hun de og derfra slet hun veldig, føler vel at hun ikke var veldig på sporet siste del. Hun fikk vanskelig underlag på barbeint sporet og jeg tror ikke hun fikk helt med seg hva som skjedde der. Likevel slet hun seg fremover men da vi kom til det siste området med finmalt sand var hun nær ved å gi opp. Jeg hjalp henne med å finne igjen sporet, følte det var riktig at hun fikk slutten og belønning. Hun var rimelig kjørt lillegullet, tror sporet var en 350m langt, kanskje mer. Det var i overkant langt, men det hyggelige er at hun gir ikke opp. Vi skal gå flere spor der men legge korte spor for å gi henne ett løft.

I dag dro vi til Trondheim og målet var en tur i Nidarosdomen. Tonje har nemlig ikke vært i Trondheim store stolhet, og jeg hadde lovet henne en tur i sommer. Men vi har en tendens til å ramle inn i store arrangement; på ferietur havna vi midt i jazzfestivalen i Molde og en tur senere havnet vi i Storsjøyran i Østersund. Denne gangen var det Olavfestdagene, og det krydde av folk rund domen. Og selvfølgelig kom vi 30min for sent til å få se domen innvendig. Ja ja, bedre lykke neste gang. Vi ruslet en tur i erkebispegården, der var det masse fine boder hvor man fikk kjøpt masse rart. Bikkjene var med og vi tok de med i gågata for å gi de en smak av byliv:-) Vani taklet dette kjempebra. Hun var flink syntes jeg og når vi møtte andre hunder var jeg flink og jobbe med henne så det ble ikke ett eneste utfall….herlig altså:-)