Det går opp og ned………

eller det her har det gått ned og så opp igjen:-)

For å starte med det siste først(oppturen), så debuterte vi i LP1 i dag og det gikk jo rett til himmels….eller nesten i væffal!!! Vi ble slått av en meget god ekvipasje, nemlig Cathrine og søster Aylar, så da var det jo greit;-) De fikk den svimlende summen 199poeng, dæm va bare råååååååå!!! Vi fikk 192poeng, likevel var det hav av poeng mellom oss og Cath og Aylar, hele 7poeng mellom første og andre plass:-)…….Nå har jo Cath begynt tutre om LP2, herregud….skal det aldri bli stilt!?!?!?!? Jaja, er jo litt artig da, når man får det til.

Ellers så er feltsøket til Vani fortsatt en opp og ned øvelse……….¨må jobbe opp jakta på henne. Hun er lært inn korridorer på spontantsøk. Og da har hun gått mye i undersøkelse, dette var ikke helt heldig og det viser seg at det tar litt tid å omvende henne. Men vi jobber iherdig med saken. Er usikker på om vi kommer helt i mål før RSP2 prøven i slutten av oktober……..har bestemt meg for at vi får bare gjøre vårt beste den dagen og ta de poengtapene det blir, heller satse på at vi henter inn litt i sporet og på lydigheta.

At det skulle være sååååå slitsomt å ha ferie!?!?!?!?

Jeg startet ferien med kennelsamling. Den var artig og slitsom, form av litt for lite søvn. Når jeg kjørte hjem fra Sølen kjente jeg at jeg kanskje burde ha sovet litt før jeg kjørte, men lysten på å sove i egen seng var for stor til å ta noen sovepause. Ble utkaldt på leteaksjon også, men heldigvis ble det funn før jeg kom hjem. Måtte nemlig ha kjørt hjem og henta Fanta først……..Men med så lite aksjoner det har vært i sommer så sier man ikke nei når det først blir en.

Jeg har tidligere skrevet om planen med figgsuget til Vani fremover så det gidder jeg ikke å gå innom. Jeg fikk hvilt meg litt midtveis i ferien, men så trappet det opp i slutten….typisk det!!! Hadde avtalt med noen å trene på dagen på fredag….det skar seg elegant. Torsdag kveld kl.2200 ringte Operativ Leder i DIO10 og sa de trengte hunder i søk i Binndalen, bnærmere bestemt Terråk. Binndal kommune ligger i Nordland fylke så det kom ikke til å bli noen snartur. Jeg og en annen hundefører som ikke bor så langt unna meg pakka sakene og var på veien ca.kl2300. Vi kom frem til Terråk kl.0300, der fikk vi i oppdrag å sitte lyttepost resten av natta. Heldigvis fikk jeg med meg en fra Røde Kors, er mørkredd jeg…hehe! Det blåste ganske kraftig så det var vanskelig å høre så mye, men Fanta satt og snuste på vinden, og hun tok seg noen turer på egenhånd for å utrede ting. Må innrømme at vi ikke har trent mye (en gang) på lyttepost så jeg var ganske spent på hvordan det ville gå. Men det gikk overaskende bra. Jeg satte henne ved siden av meg og sa: hysj…ty, hysj!! Hun spisset ører og var på allerten. Cluet var å være på allerten sammen med henne, så fort jeg glemte meg begynte hun med pinneleting…..sitte stille er ikke gøy må dere skjønne:-). Vi satt til det ble lyst nok til å hånden foran seg, da tok vi ett søkesveip rundt kollen vi satt på. Vi viste at nye styrker ville bli satt ut i søk en gang etter kl.0600 og hadde ingen aning om hvor de ville bli satt ut. Derfor forta vi oss med ett søk før den tid. Fanta gikk meget godt hun, men det var nok at det ble liv i skogen som trigget henne….samma det, så lenge hun løp og utforska. Vi var tilbake i KO kl.0700, og fikk beskjed om at vi kunne hvile. Jeg ventet på Magne, den andre hundeføreren. De hadde åpnet en gjestegård i bygda som det bare var å gå å finne seg ett rom på. Vi kom til gjestegården ca. kl0900. Siden vi hadde nytt oppmøte i KO kl.1200 så ble det ikke mange timene på puta. Jeg var vel i seng ca.kl 0930…selvfølgelig ringte telefonen, så da var dte å finne roen på nytt, telefonen ringte igjen,grrrrrrrr!!! Men da jeg hadde satt på alarmen på telefonen kunne jeg ikke ha den på lydløs heller:-(. Nåja, det ble kanskje 2t søvn. Så var det å få tildelt ny teig. Været var strålende, sol og vind og t-skjorte temp. Vi søkte frem til kl.1600, da kastet vi inn håndkle og fikk vende nesa hjem. De hadde fått opp nye uthvilte ekvipasjer. Var ikke hjemme før kl.2200 fredag kveld. Tonje var på fest og jeg skulle hente henne på ett uvist klokkeslett. Det passet meg ikke særlig bra, men hun er ikke ofte på fest så jeg kunne ikke si nei til det. Jeg var satt opp som figg på MH på lørdag, men grein meg til fri. Måtte sove. Siden jeg fikk fri på lørdag så kunne jeg jo trene litt på ettermiddagen.

Dro for å trene Vani. Planen var krysset spor og feltsøk, vi slang på melding på gjenstand også. Hun har ikke trent på siden i fjor. Alt fungerte fint. Litt dårlig start på både sporet og feltet. Hun tok opp sporet fint, det startet på gressplena på en campingplass, men så var det alle de andre luktene da som absolutt måtte utredes. Jeg holdt henne bare igjen og lot henne gå når hun var på sporet, men her var det nok dårlig linebruk fra meg som forårsaket grumset. Kjente jeg ble litt irritert der bak, og det skal man jo ikke bli,hmmm! Valgte da å kommandere dekk når hun dro av sporet. Viste henne sporet igjen og holdt lina skikkelig stram, det var det som skulle til. Hun la seg på og slapp ikke sporet da, gikk helt uanfektet over første kryssing. Perfekt vinkling, ja i mine øyne da:-) Hun registrerte rask at hun var av sporet og fant det igjen toppen 1m etter vinkelen, det var første vinkel, resten var hun ikke av. Når vi kom til kryssing nr.2 hadde sporlegger med vilje tråkka i mitt forspor, der stoppet Vani og hun snuste og hun snuste, dette skjønte hun ikke mye av hihi………Så dro hun med høy nese på kryssinga en par meter før hun stoppa. Jeg kaldte henne inn da. Da sto jeg ca.10m før kryssinga. Satte henne på igjen der og da gikk hun rett over kryssinga, og fant pinnen som lå 10m på andre sida, det var flinke jenta si det:-) Men jeg syntes det er vanskelig å lese Vani, i starten var hun nok ikke helt på sporet for hun hadde ingen forandring på haleføring og slikt når hun dro for å utrede en lukt. Dette må jeg trene på altså.

Så var det feltet sin tur…..nok en klønete start fra meg. Feltet lå på ei gresseng og jeg hadde satt bambusstenger som hjørnemerker i mangel på trær. De var vanskelige å få øye på i det høye gresset. Vinden kom fra venstre side. Høyre merkepinne var ganske nærme veien, så den hadde jeg kontroll på. Valgte å sende henne derfra………..og det var skikkelig dårlig taktikk. Hun dro jo rett til venstre på grunnlinja. Jeg korrigerte ikke, bare sto slo meg i huet om hvor dum går det egentlig an å bli, hihihi!!! Der ute plukka hun merkepinnen, det er Cathrine sin skyld som måtte feste feltgjenstand til en pinne på XO feltsøk konkurransen*fnis*. Nei, kan vel skylde meg selv for det. Jeg ga ikke Vani belønning for den, men sendte henne ut igjen og da dro spetakkelet rett ut foran meg og helt ut løp hun. Der i hjørnet fant hun lommebok, kom fint inn igjen, kjørte rett i belønning jeg. Neste gjenstand på rekka var en metallhengelås og den plukket hun, men mista den 3 ganger på vei inn……hun stoppet og plukket den med seg hver gang, den var nok litt ekkel, både kald og tung……var likevel veldig fornøyd, hun plukka den jo opp hver gang hun mista den uten min påvirkning. Den neste var en plastikk Veet høvel, men den dro hun over, den lå langt nede i gresset og hun dro på sokken som lå i venstre hjørnet. Valgte å sende henne ut igjen selv om det så ut som hun hadde avsøkt området. Vani søker sjelden samme området to ganger, hun er så nøye i søket at hun får med seg det meste. Hun dro fint ut og jaggu så fant hun siste gjenstand, flinke jenta til mor det;-) All madrassherping var glemt:-)

Så var det melding på gjenstand..la ut ei jakke og en bag, la løsbitt på begge gjenstandene. Valgte å gå med henne i fritt søk, da jeg ikke gidder å rote til med runderingskommando. Hun fikk jakka i nesa og dro ut, fant løsbittet og returnerte fint til meg…påvisningen gikk i full fart også. Tror jaggu den innlæringa hun hadde på halsmeldinga på gjenstand var så steike god at hun kopler gjenstand + belønning. Toppers altså:-) Vi gikk en runde før jeg ledet oss opp mot vinden på baggen, hun slo fint på den også og meldte like vakkert, fin påvisning her også..tjohei!!

I dag ti\ok jeg en runde med lydighet på plena. Har bestemt at vi skal prøve oss i LP kl.1 om 2 uker så nå må jeg gjøre alvor av å få inn ståen. Og lydighetshinderet. Hinderet gikk greit men jeg er nødt til å kommandere hopp, for hun ser ikke hinderet og snubler rett i det. Men ellers så gikk det fint, hun drar seg mot meg ved landing og går fint på plass. Ståen satt plutselig i dag også, når jeg fikk grubla på hvorfor hun setter seg når jeg kun kommanderer og ikke bruker en hjelpearm…jeg har faktisk forskjellig tonefall når jeg bruker påvirkning, blir ikke så kort og kontant i kommandoen. Når jeg prøvde å si det slik jeg gjør med påvirkning så sto hun, og det hele 3 ganger, hipp hurra!!!

Vi finner opp kruttet på nytt vi……:-)

Kanskje ikke så ille, men at det skulle ta så lang tid for meg å skjønne at det er manglende figurantsug som forårsaker Vani’s variable runderingsinnsats, DET føles som ett aldri så lite nederlag. Ett skikkelig tupp i rævva mi asså:-(

Så da må vi gjøre noe med det da. Og når det gjelder Vani så er det jakt vi må spille på, hun har masse jakt og den er lett å trigge. Så da dropper vi alle tekniske momenter i rundering og kjører kun jakt og figgsug. Dro i går på frigården med en par gode figger, der er det fine åpne myrer. Det ble satt ut en figg på en 50-60m, Vani fikk dukk opp og jeg tok Vani vekk mens figgen gikk ut 20m til og gjemte seg. Så slapp jeg Vani, hun hadde fin fart ut til 30m og der dreide hun(som vanlig), hun løp i sikk sakk utover og når hun var kommet på ca. 50m og vendt utover dukka jævelen opp og løp som f… utover, skal si det ble fart i dyret. Rakket i rævva nå ja,hihi!!! Før jeg gikk ut så sa jeg till andre figg at han kunne gå over grøfta å gjemme seg, vi sto på ei lysløype hvor det er dype grøfter på hver side. Jeg ville sende Vani fra der hun fant første figg. Da måtte hun krysse to grøfter + lysløypa, + at det ble kjempelangt ut til figg. Gikk ut til Vani og figg, hempa på og satte henne opp igjen. Fikk en dukk opp og jeg kjente hvordan hun sjerpet seg, trakk henne vekk mens figg gikk ytterligere 20m. Satte opp og slapp, denne gang dro hun i full fart frem til første grøft, dreide der og snudde mot meg, etter ca.10m stoppet hun og snudde seg, akkurat som hun tenkte….hmmm, det er noen der……da spratt figgen opp og løp som f… igjen og en ny rakett i rævva på Vani ble tent:-) Så satte vi ut figg igjen mens jeg gikk ut til Vani, nå ble det langs myra og figgen lå på 70m. Hun fikk dukk opp og ble trekt vekk, satte opp og sendte, nå dro hun helt til 70m før hun dreide, og når hun akkurat skulle svinge utover igjen løp figgen igjen, hun spurta ut og fanget han,hihihi!!! Dette ble ei meget bra økt og jeg har plan om å kjøre sånt på henne frem til vinterpause, ja…med litt variasjoner da…..må ikke gjøre henne avhengig av påvirkning. Men samtidig vil jeg at hun skal ha dette i bakhodet når vi starter på til våren igjen!!

Fanta fikk seg ett overværsøk og når gamle sporsugne damer endelig får bli med på trening, så må det jo leites spor selvsagt,hehehe!! At det skal koke i hue på gamle damer hadde jeg ikke trodd men jeg formelig så boblene fyke til værs. Hun spratt rundt meg ut fra bilen, og hun lagde lyd…….hun som er stillheten selv:-) Nåja, jeg gikk bare utover myra jeg og hun dro godt ut med nesa ned seff….og når man er litt stresset og har nesa ned så ramler bringkobbelet lett inn i kjeften. Det grabber hun fint og søker videre, hefter ikke det mener hun….lille gamle egenrådige hund,hihi!! Ropte henne inn og tok ut kobbelet, gikk videre og hun dro mot motsatt side av der figg lå. Jeg bare rusla videre så ramler dette kobbelet inn i kjeften hennes igjen og da blir hodet,les:nese, løftet og da skal jeg si dere hun fikk fert av figgen. Men da sto jeg på mitt, hun måtte til meg og jeg tok ut kobbelet, så raste hun ut på ferten og kom med melding. Jeg trur jeg må kjøpe sånn nakkereim de har på traverne jeg for å få løfta hue hennes……….ellers så må hun få være mer med på trening!?!?!?!?! Rart det dyret aldri skal gi seg………..vond rygg og overbelasta frampart, forkalkning i skuldra har hun fått også….gamle spetakkelet. Men hun har en arbeidsvilje og ståpå humør i særklasse at hun går på rein skjær vilje og selvfølgelig motivasjon om jaktlek. Pinnegale hunder er i en klasse for seg;-) Spesielt de uten stress…!!!! Jeg kan vel skylde meg selv litt også for det har jo vært spor og felt Fanta har fått på treningene i sommer, mest for å sysselsette henne, burde vel kjørt mer overvær lell. Men jeg skulle nå spare denne gamle kroppen, problemet er at hun vil ikke bli spart, hun vil jobbe til hun stuper…..lille rare Fantajenta mi*smask*

Ikke noe hvilehjem

Jeg har ferie denne uka og hadde planer om å sove ut etter kenneltreffet. Men neida, våkna kl.0900………..grrrr!!! Passer meg ikke i det hele tatt. Jeg er B-menneske og vil sove leeenge om morran. Det var bare å stå opp, naturen kalte og jeg gadd ikke legge meg igjen. Vani var som vanlig i storhumør når jeg slapp ut hundene av rommet sitt. Hva som skjer med henne om dagen vet jeg ikke. Hun var jo litt daff de siste dagene på Sølen, men etter vi kom hjem så har aktivitetsnivået vært i overkant høyt*flire*.  Fanta har løpetid og Vani smisker som en hannhund med henne, slikker munnviker hopper rundt henne med flate ører og en ålende kropp, prøver å legge frambeina på hoftene til Fanta. Fanta bare står å ser på henne med de ståøra og bust på nakken, nåe Vani blir for intens legger Fanta hodet opp på nakken til Vani så roer hun seg. I sekundet etterpå er Vani i gang med ny flørt. Når de er ute prøver Vani å få Fanta med på litt løping, men gamle ærverdige damer løper ikke i utrengsmål, hihihi!!! Jaja…det er morsomt å se på de da:-)

Måtte jo ut å trene en runde i går kveld. Avtalte med en par andre om trening. Jeg møtte opp litt tidlig og tråkka opp ett felt til Vani. Ville se om treninga før tannfjerninga hadde gitt resultater. La ut 7 små gjenstander, feltområdet var veldig vanskelig, mye tørrkvist,tuer busker og kratt. Hadde planlagt å kjøre felt opp mot vinden. Feltet lå litt over 2t og ble kanskje litt for gammelt + at selvfølgelig var det vindstille når vi startet. Vani var skikkelig høy, hun bjeffet og styret. Men når jeg sendte henne så sa det liksom puff, og hun gikk ned i tempo. Men det skal hun ha, det dyret er nøye og går ikke over noen gjenstand:-) Hun plukka 4 gjenstander og vi ga oss med det. Jeg kjørte litt annen taktikk når hun kom med gjenstandene denne gang…kjørte lek med gjenstand. Hun likte det ja!

Det ble mørkt før vi hadde kjørt alle hundene og jeg fikk lyst til å prøve ett overværsøk med Vani mørket. Litt for å se om hun går tettere på meg i mørket. Satte figg i bunnen av en skråning og skulle gå på sidevind mot han. Vani dro rett ut og opp bakken, der oppe traff hun noe hun stussa på for hun satte i å halse. Og det var en dyp halsing, noe sånt som at gå-vekk-her-skal-jeg-være bjeffing. Hun kom ned igjen men bråsnudde og opp dit hun hadde bjeffa. Jeg ble nesten usikker på om figgen satt der oppe og at hun ikke ville gå inntil han. Så kom hun ned igjen men bare for å dra opp igjen, der fant hun noe som hun forfulgte langt inn i svarteste skauen. Jeg hadde ikke sjangs til å se hvor hun var og siden hun ikke kom ned når jeg snudde og gikk motsatt vei så måtte bruke føyta på henne. To ganger måtte jeg fløyte før hun kom og hun kom fra en helt annen plass enn hun dratt ut. Ok, det var bare å gå videre. Men hun gjorde ingen utslag mot figg der jeg gikk, skjønte ikke dette jeg for vinden var da grei nok. Så dro hun seg vekk fra meg i motsatt retning og rota seg bak figg, der fikk hun fert og løp rett inn til figg. Hun var ikke i tvil og gikk rett inn, der vanket det belønning selvsagt. Jeg har vel lært at å sette figg i overgang mellom flatt og skråning er ikke så lurt, vinden oppfører anderledes der. Greit å vite når men skal dekke ett terreng på aksjon .

Vi skulle kjøre samme opplegg med en annen hund men denne gang gikk figg på toppen. Vani var som en gal i bilen når hun hørte hva vi holdt på med. Hun bjaffa og var gal, det har hun aldri gjort før….tydelig mente hun at denne figgen var hennes og den andre hunden kunne bare ligge unna,hihi!!

Kan jo fortelle at Vani mest sannsynlig skremte/jaget ett dyr på første runden sin. Figgen hørte nemlig det rasla i skogen ikke langt fra han mens hun var ute i skauen. Og en av hundene som satt igjen i bilen bjeffet riktig så advarende rett etter Vani forsvant. Det dyret hadde nok løpt over parkeringsplassen og inn i skogen ikke langt fra figgen:-) Glad jeg ikke satt figg, mørkredd som jeg er*grøss*!

Kennelsamling på Sølen!!!!

Ja, da var årets kennelsamling over og vi sitter trøtte og tilfredse her hjemme.

Vi ankom sent onsdag kveld og ble plassert i storhytte sammen med Mette (XO Cognac), Vigdis og Torbjørn (XO Duracell). De hadde besøk av flere deltakere samt Gunnar og Cathrine så det ble en sen men hyggelig kveld:-) Resten av oppholdet bodde jeg og Mette sammen med Helen (XO Dizco). Vi hadde oppmøte hverdag kl.0900 ved porten før vi dro ut i feltet, så det ble ikke noe hvilehjem nei. Jeg hadde satt meg opp på sporlag men fikk plutselig lyst til å rundere i stedet, terrenget på Sølen er jo fantastisk å rundere i. Så jeg fikk grini meg med på runderingslag….snille oppdretterne mine:-)

Var litt usikker på formen til Vani, hun var akkurat ferdig med antibiotikakuren etter tanntrekkinga. Viste ikke om hun var øm i kjeften heller men det fikk stå til. Vi fikk kjørt opp Vani skikkelig de to første dagene for så å få en nedtur den tredje dagen. Men fikk henne opp igjen den fjerde dagen, så alt i alt er jeg fornøyd:-) Hun er ikke så var på meg når hun går ut på slag og det var en av tingene jeg ville jobbe med!

Gunnar og Cathrine hadde jo lagt opp til forskjellige “konkurranser” for XO hundene og dte var skikkelig moro. Det første som ble utprøvd var hundebowling. Der gjorde ikke jeg og Vani det så bra. Hunden skulle rive ned 1,5l halvfulle brusflasker som var satt opp som bowlingkjegler. Vi i voksenklassen fikk ikke bruke hjelpemidler så når jeg prøvde å få Vani til å gå gjennom flaskene, hoppet hun bare over (men hjemme har hun ikke problemer med å velte brusflasker som står på gulvet,grrrrrrr). Jeg prøvde å jazze skikkelig med henne men da bare bet hun meg i kroppen og armene, hun syntes det var morsomt da. Der hun løp rundt meg med en flaske i kjeften og småknurret og hadde det artig, hehehe!! Vi klarte tilslutt å rive ned alle men brukte litt over 3min. Vinneren som er broren til Vani brukte bare 21sek, så det sier litt;-) Etter hva jeg forsto skal de ikke kjøre denne aktiviteten igjen.

Neste aktivitet var hundesprint. Her vant Arista voksenklassen, hun var skikkelig rask!! Dette er noe som skal være fast innslag, her kan alle delta, både valp og voksne.

Så var det feltsøk, og det var ikke ett hvilket som helst feltsøk. Feltet var 20×20m og det var lagt ut 13 gjenstander i ministørrelse. Her var cluet å plukke flest mulig gjenstander på 5min. Gjenstandene hadde forskjellig poengsum i forhold til vanskelighetsgraden på de. Vani plukka 7 gjenstander og mange av de vanskelige, kan nevne ett lite stålrør, ett lite firkant metallrør, en liten metallpatron samt noen litt enklere, gummistrikk, stikkontakt etc. Desverre glapp førstepremien her, hun fant den vanskeligste gjenstanden som var festet oppå en kvist men i det hun skulle ta den ble det jubel fra puplikum og hun lot seg forstyrre av det. Men Bajaz plukka den og vant. Så vi kom på en knepen andreplass da:-) Vi trøster oss med at hun plukka flest gjenstander da:-)

Desverre husker jeg ikke hvem som vant i valpeklassene, men det står nok på Kennel XO sin side. Jeg vil gratulere vinnerne og si at jammen har vi dyktige hunder:-) Og for ikke å snakke om valpekjøperne, vi hadde en lett og fin tone under hele oppholdet. Håper virkelig det fortsetter slik……………….vi gleder oss allerede til neste treff på Sølen!!!

Alt ialt reiste jeg vel hjem som den stolteste valpekjøperen da. Jeg og Vani ble kåret til årets XO ekvipasje og fikk pokal for det. Det var en stor ære og når man tenker hvor aktive valpekjøperne er så må jeg si jeg ble svært overasket og snørr og tårer rant når jeg gikk opp for å motta pokalen! Faktisk får jeg tårer i øynene når jeg sitter her og skriver om det. Dette var en pris som blir stående høyt på hylla og som maner oss til å fortsette med treninga. Sender en stor takk til Gunnar og Cathrine som setter pris på vårt arbeide:-)