Ikke noe hvilehjem

Jeg har ferie denne uka og hadde planer om å sove ut etter kenneltreffet. Men neida, våkna kl.0900………..grrrr!!! Passer meg ikke i det hele tatt. Jeg er B-menneske og vil sove leeenge om morran. Det var bare å stå opp, naturen kalte og jeg gadd ikke legge meg igjen. Vani var som vanlig i storhumør når jeg slapp ut hundene av rommet sitt. Hva som skjer med henne om dagen vet jeg ikke. Hun var jo litt daff de siste dagene på Sølen, men etter vi kom hjem så har aktivitetsnivået vært i overkant høyt*flire*.  Fanta har løpetid og Vani smisker som en hannhund med henne, slikker munnviker hopper rundt henne med flate ører og en ålende kropp, prøver å legge frambeina på hoftene til Fanta. Fanta bare står å ser på henne med de ståøra og bust på nakken, nåe Vani blir for intens legger Fanta hodet opp på nakken til Vani så roer hun seg. I sekundet etterpå er Vani i gang med ny flørt. Når de er ute prøver Vani å få Fanta med på litt løping, men gamle ærverdige damer løper ikke i utrengsmål, hihihi!!! Jaja…det er morsomt å se på de da:-)

Måtte jo ut å trene en runde i går kveld. Avtalte med en par andre om trening. Jeg møtte opp litt tidlig og tråkka opp ett felt til Vani. Ville se om treninga før tannfjerninga hadde gitt resultater. La ut 7 små gjenstander, feltområdet var veldig vanskelig, mye tørrkvist,tuer busker og kratt. Hadde planlagt å kjøre felt opp mot vinden. Feltet lå litt over 2t og ble kanskje litt for gammelt + at selvfølgelig var det vindstille når vi startet. Vani var skikkelig høy, hun bjeffet og styret. Men når jeg sendte henne så sa det liksom puff, og hun gikk ned i tempo. Men det skal hun ha, det dyret er nøye og går ikke over noen gjenstand:-) Hun plukka 4 gjenstander og vi ga oss med det. Jeg kjørte litt annen taktikk når hun kom med gjenstandene denne gang…kjørte lek med gjenstand. Hun likte det ja!

Det ble mørkt før vi hadde kjørt alle hundene og jeg fikk lyst til å prøve ett overværsøk med Vani mørket. Litt for å se om hun går tettere på meg i mørket. Satte figg i bunnen av en skråning og skulle gå på sidevind mot han. Vani dro rett ut og opp bakken, der oppe traff hun noe hun stussa på for hun satte i å halse. Og det var en dyp halsing, noe sånt som at gå-vekk-her-skal-jeg-være bjeffing. Hun kom ned igjen men bråsnudde og opp dit hun hadde bjeffa. Jeg ble nesten usikker på om figgen satt der oppe og at hun ikke ville gå inntil han. Så kom hun ned igjen men bare for å dra opp igjen, der fant hun noe som hun forfulgte langt inn i svarteste skauen. Jeg hadde ikke sjangs til å se hvor hun var og siden hun ikke kom ned når jeg snudde og gikk motsatt vei så måtte bruke føyta på henne. To ganger måtte jeg fløyte før hun kom og hun kom fra en helt annen plass enn hun dratt ut. Ok, det var bare å gå videre. Men hun gjorde ingen utslag mot figg der jeg gikk, skjønte ikke dette jeg for vinden var da grei nok. Så dro hun seg vekk fra meg i motsatt retning og rota seg bak figg, der fikk hun fert og løp rett inn til figg. Hun var ikke i tvil og gikk rett inn, der vanket det belønning selvsagt. Jeg har vel lært at å sette figg i overgang mellom flatt og skråning er ikke så lurt, vinden oppfører anderledes der. Greit å vite når men skal dekke ett terreng på aksjon .

Vi skulle kjøre samme opplegg med en annen hund men denne gang gikk figg på toppen. Vani var som en gal i bilen når hun hørte hva vi holdt på med. Hun bjaffa og var gal, det har hun aldri gjort før….tydelig mente hun at denne figgen var hennes og den andre hunden kunne bare ligge unna,hihi!!

Kan jo fortelle at Vani mest sannsynlig skremte/jaget ett dyr på første runden sin. Figgen hørte nemlig det rasla i skogen ikke langt fra han mens hun var ute i skauen. Og en av hundene som satt igjen i bilen bjeffet riktig så advarende rett etter Vani forsvant. Det dyret hadde nok løpt over parkeringsplassen og inn i skogen ikke langt fra figgen:-) Glad jeg ikke satt figg, mørkredd som jeg er*grøss*!