Nå har vi hatt en enorm progresjon i spor. Skjønner ikke hva som har skjedd……men jeg skylder på den fine sporselen Irene kjøpte med til meg og sporlina jeg fikk av Torbjørn. Etterpå har Vani gått suverene spor. Takk skal dere ha:-)
Altså…jeg gikk ett spor med Vani for noen uker siden, hvor det var lagt ut pinner og sporlegger ikke sladra noe om hvor sporet gikk. Dette gikk nesten i dass, bikkja slo på kun en pinne og vi nærmest dangla oss gjennom sporet. Har hatt en liten sporpause etter det. Men nå var det på tide å kjøre litt spor igjen, skal jo gå RSP2 må vite. På onsdag ble nyselen innviet og jeg la ett spor hor det var tett i tett med pinner, ca.15-20m mellom hver pinne, hang opp merke ved hver pinne(jeg vil ha kontroll). La inn to vinkler hvor den ene var på vei og la slutten på veien. Hun fikk gå sporet rykende ferskt og over all forventning så slo og plukka hun alle pinnene. Det ble mange julekvelder på Vani i det sporet og hun tok vinklene helt supert også:-)
I går fredag så fikk jeg noen andre til å gå ut spor for oss. Har var pinneplukking samt at jeg må lære meg å lese Vani som var tema for sporet, og selvfølgelig vinkler. Denne gangen fikk det en liggetid på ca.2t og det var tussmørkt før vi satte i gang. Oppsøket gikk fint….ja, i det hele tatt gikk sporet fint. Vinklene tok hun nydelig, hun gikk over 3 pinner men det får så være, hun går primærspor(jeg plukka to av de) og jeg leste henne fint så da var jeg bra fornøyd.
I dag hadde jeg lyst til å gå enda eldre spor samt ta 40m sporoppsøk. Sporlegger ble sent ut men denne gang med NRH-gjenstander, altså menneskerelaterte ting, en bit av belte, ei lommebok + en sokk som slutt. Når sporlegger kom tilbake sa han at sporet gikk i ett helvetes terreng og han kunne legge ett nytt spor til oss. Problemet var masse grøfter og sikkelig tett skog. Men dette ville jeg prøve….skulle jo øve meg på å lese Vani igjen og det er greit at det blir vanskelig. Sporet ble liggende 4t før vi gikk det. Sporoppsøket gikk kjempebra, hun var sugen på å finne spor fra første meter, etter 40m traff hun sporet, sjekka bakspor men snudde. Så bars det rett inn i dævelskapet, jeg fikk nesten sjokk……hadde ikke drømt om at det var så tett. Her måtte jeg virkelig stole på hunden…det var så tett at selv om jeg bare 5m bak i lina så klarte jeg ikke se Vani i store deler av sporet. Det var vanskelig å holde å stram line også…..så jeg bare hang på. Sporet ble langt og det var langt mellom gjenstandene men Vani hadde ett driv jeg ikke har opplevd før og hun jobba skikkelig med sporet. Hun gikk seg på en liggeplass til elg og her utredet hun den veldig og hadde problemer med å finne igjen sporet, ikke så rart for sporet hadde vinklet 2m før liggeplassen. Her klarte jeg å se at hun bare utredet og ikke tok noe klart spor, vi snudde og tok sporoppsøk bakover, her slo hun klart og tydelig på sporet og etter dette ville hun ikke slippe sporet. Hun surra seg inn i lina ikke lenge etterpå, jeg måtte stoppe henne og løse henne opp, hun affiserte seg ikke av balinga mi men bare trykka på i selen og fortastte fint på sporet igjen. Sporlegger gikk bak oss og var meget imponert over innsatsen til både meg og Vani, jeg måtte bare stole på henne og hun viste seg som god veilleder i sporet. Dette sporet vil jeg leve lenge på, tjohei!!!!!!!
Siste kommentarer