Litt musematte igjen…

Og denne gangen prøvde vi utomhus, å joda Vani tok tegninga hun. Men hun tramper skikkelig på den med to stive frembein, her legger vi sjela i det vi gjør….tullehøna til mor:-)

Før vi prøvde oss på musematta kjørte vi litt søk etter kong i snøen. Begge fikk hver sine økter. Ingen av bikkjene hverken så eller hørte hvor den landet så de måtte bruke snyteskaftet sitt skikkelig. Fanta er vant med at jeg kaster kort, så hun måtte søke lenge før hun var langt nok ute. Med Vani har jeg nok klart å kaste lenger for hun dro faens så langt ut og måtte jobbe lenge før hun søkte seg nærme nok. De fikk seg flere runder hver. Artig!

Så ble jeg inspirert av bloggen til Wenche Jo om å finne mine hunders horoskop.

Dette er hva de sier om Vani:
23november – 21 december  -  frihetslängtande, självständig, rastlös

Den här hunden gillar äventyr, friluftsliv och känsla av frihet. Han avskyr att stängas in ensam i en liten stadslägenhet. Då kan han använda all sin energi med att göra dyrbara hyss och sattyg, bita sönder möbler, kläder, väggar osv. Allt för att avreagera sig. Han är väldigt matglad och äter det mesta och risk finns att han kan börja tröstäta på grund av tristess, rastlöshet och understimulering. Skytten kommer bra överens med alla, gillar barn och andra djur. Han passar ofta till hästägare och familjer med flera olika djur i hemmet. Han vill följa med överallt och anpassar sig lätt i olika miljöer. Han råkar lätt ut för olyckshändelser på grund av våghalsighet och brådska. Höfter och ben är utsatta kroppsdelar. Skyttenhunden har ett utmärkt minne och valpen lär sig allt som händer och den kan lika gärna lära sig fel som att lära sig rätt, därför ska valpen helst inte få chansen att lära sig fel. Träning utomhus bör ske då inget annat kan störa honom för han blir lätt distraherad. Undvik jaktlekar som att kasta bollar eller pinnar. Varje gång hunden rusar efter något blir det övning för jakt. Variationsrik träning och omväxlande långpromenader gillar han. Campingliv tilltalar också. Ibland kan han verka lite disträ, frånvarande och drömmande. Skytten passar bra ihop med äventyrslystna friluftsmänniskor, gärna födda i Väduren eller Tvillingarna.

Trenger jeg å si at jeg er født i tvillingenes tegn:-) Altså vi passer utmerket sammen!!!!

Her er om Fanta:
21 april – 21 maj – uthållig, envis, tålmodig

Den lilla Oxenvalpen har en mognad som valpar födda i de andra tecknen saknar. Han är lugn och bråkar sällan, men om han blir retad eller tvingad att göra något han inte vill kan han bli ordentligt arg. Han är otroligt envis. Tala alltid mjukt och kärleksfullt till honom. Skrik och våld gör bara motsatt verkan. Den här hunden gillar rutiner som utförs på samma klockslag varje dag Han är inte förtjust i förändringar, varken när det gäller mat, sömn eller annat. Han avskyr att resa bort och lämnar du honom på ett hundpensionat känner han sig övergiven. Han trivs bättre ute i naturen på landet än i storstaden. Långa skogspromenader älskar han. Här finns många duktiga jakt- och vallhundar, men Oxenhundar gör bra ifrån sig på många områden. En pålitlig hund. En Oxe är trogen sin ägare och gör allt för denne. Det är en stark och frisk hund, seg och uthållig, men han kan dra på sig halsinfektioner och viktproblem. Hanhunden har stark könsdrift och kan ha svårt att komma överens med andra hanhundar. Tikar födda i detta tecken är ofta väldigt vackra och kan nå långt på utställningar. En hund född i Oxen passar bra ihop med mjuka känsliga människor som gillar frilufts- och naturliv, gärna födda i Skorpionen eller Fiskarna.

Nå skjønner jeg hvorfor jeg noen ganger forstår henne litt dårlig;-)

Det skjer da litt…………

Her har det vært ett helsikas vær med grusomt mye vind. Så det har gått litt utover treninga, og ikke nok med det så har jeg hatt omgangssyke.  Men litt pusling har det blitt da. En par fine skiturer, hvor den ene gikk jeg alene i mørkeriet…eller bikkjene var med selvfølgelig:-) Vi er så heldig her at nå er det skare og en kan gå overalt på ski, er absolutt ikke avhengig av løyper nei.

Etter en spøk med oppdretter, om hva som ville bli en av konkurransene på neste kennelsamling, så måtte jeg trene apportering av egg med Vani. Jeg brukte kokt egg, turte ikke gyve rett på de råe. Apporteringa gikk kjempefint den, men jeg håper det legges inn ett søk for ellers kommer hun til å støte det med frembeina før hun tar det. Og da blir det vel eggerøre, hihihi

Når jeg var syk, skulle jeg sysselsette bikkjene med kongsøk, kasta kongen over en snøhaug her hjemme og sendte en og en i søk av gangen. Dette tålte ikke Fanta…hun har blitt en skikkelig sær gammel dame, og hun prøvde å jage Vani vekk fra søket sitt. Det fine var at Vani bare runda henne og søkte videre, og da skulle plutselig ikke Fanta komme inn til meg med ballen sin. Så da avslutta vi den økta….eller dvs. Fanta havna i line mens Vani fikk flere søk alene:-) man tuller ikke med en sta hundefører nei…

Så skal vi over til månedens høydepunkt:-) nemlig runderingstreninga i går. Jeg ble bedt med en gjeng som skulle trene ut på Byneset, der er det ikke snø. Jeg møtte opp med litt blandede følelser, nye folk, ny plass og en hund som ikke har rundert siden i august. Men du verden altså…det var ingenting å være urolig for. Det var dyktige folk der og de klarte å trigge Vani skikkelig, hun sto på midtlinja og hyla og ville ut. Dette er vel den artigste runderingstreninga jeg har hatt på lenge, og både Vani og jeg kosa oss ordentlig.  Jeg fikk klar beskjed om å virkelig rose fra magan når Vani kom med melding og vil lekte og kampa litt med bittet før hun ble sendt på påvisning. Fy flate som en fart hun hadde både ut og inn. Siste slaget ble helt uten påvirkning og jeg så at farta var litt lavere men ut dro hun, og hun var ikke fokusert på meg, gjorde funn og alt ble som det skulle.  Jeg kommer nok til å bli med på flere treninger, for hvis vi fortsetter slik så trur jeg jaggu hun tar A i sommer, juhuuuuu:-)

Sist men ikke minst så var vi på miljøtrening i kveld, altså miljø som i masse hunder på en plass. Jeg har jo sliti litt med utaggering på Vani, og JA..det er min feil at det er blitt slik. Hun er ikke hundeaggresiv men hun utaggerer når jeg er i andre enden av lina. Skal hun fungere som redningshund så må vi ta tak i dette. Når jeg kom dit fikk jeg se en haug med bikkjer i alle størrelser, og alle hilste på hverandre og det var svært sosialt. Herregud…tenkte jeg, jeg kan ikke ta henne ut her, det blir bare bråk og spetakkel…ugh! Vel, så kom det kjentfolk..og jeg prata litt med de først, nei pokker heller…vi får kaste oss ut i det. Jeg rigga meg til med treningsvesten full av pølsebiter og baller, tok ut Vani og trente kontakt med en gang før hun rakk å se en annen hund. Hun ville trene på plass så jeg, hihi…hun holdt seg ved min venstre side og full kontakt mot meg. Så da gikk vi litt lineføring, men siden hun ensa ballen ble hun litt høy og bjeffa, men herregud…en høy hund vil vel bare fyre seg enda mer. Stappa ballen i lomma og tok frem pølsa, da ble hun mer samla og vi beveget oss slik at hun så at det var mange hunder der. Vel, hele seansen gikk supert….ingen utaggering, en avslappet og rolig hund hadde jeg:-) Gikk å satte meg på ett gjerde og Vani la seg ned og var skikkelig avslappet, det passerte en svær schæferhanne……hun brydde seg ikke, det passerte en dame med to sheltier….hun brydde seg ikke, det kom en mann mot oss med en kongepuddel, han måtte jeg stoppe for han skulle bort å la bikkja hilse….men Vani brydde seg ikke:-) Tenk det….vi var på en plass med amnge bikkjer og Vani lå og brydde seg ikke….for en toppen tjei, mors li

Ny helgesamling i kurset er over!

Det er såvist ikke noe latmansliv å ta instruktørutdanningen til NKK. Vi hadde samling i helga og det ble lange men utrolig interessante dager. Nå er vi ferdig med pedagogikken og kunne konsentrere oss om hund. Da blir liksom alt mye enklere, for det er jo der interessen vår ligger. Jeg klarte å gjennomføre 10min. foredrag om undervisningsmetoder og undervisningsformer, og det var en nyttig innføring i hva som venter oss som instruktører. Fikk uttdelt 3 nye oppgaver som skal leveres inn, noe kun skriftelig og noe som fremføring i plenum. Men jeg regner med og håper at det går enda bedre neste gang. Kan jo røpe at jeg bomma litt på tida, og det bør ikke skje neste gang. Og jeg må også pugge manuset mer, ble litt mye lesing…ja,ja….det er jo derfor vi går kurs da, for å lære:-)

Det blir lite aktivitet på hundene i sånne helger, jeg er helt blåst etter så mange timer med undervisning. Men i kveld, etter en liten middagslur, dro jeg frem klikkeren og musematta og var klar for en ny økt i prosjektet “få Vani til å skjønne at hun skal tråkke på matta og ikke apportere den”. Og jeg trur jaggu vi snart er i mål, i dag gikk det knakenes bra. I starten så greide jeg å klikke hver gang hun tro på den, og hun koplet raskt at noe skjedde i nærheten av den. Så da begynte hun med prøving og feiling. Gikk bort-så på meg, ingenting skjedde. Flytta seg og vips var foten på matta-klikk, kaste godbit. Går bort igjen-prøvde å snuse på den, ingenting skjedde,-prøvde å bjeffe til mor, ingenting skjedde, -flytta på seg, fot på matta klikk og belønning. Slik fortsatte vi mange ganger til hun faktisk bevisst trampa på matta menge ganger etter hverandre. Avsluttet etter 10 velykkede tråkk på rekke. Dette var jo supert;-) Rart hvordan ting plutselig går greit, trudde ikke det etter forrige forsøk vi gjorde. Men nå føler jeg at vi er godt i gang

Snø,snø,snø,snø

Ja, her i Trøndelag snør vi ned:-( Passer meg ikke helt da jeg var klar for vår og spor og alt det fine…….men så vel gikk det ikke. Her snør det tett døgnet rundt og vi må måke snø hver dag……nesten så jeg har blitt støl i arma. I dag var snøen ekstra tung da det var en periode med mildvær i går.

Vi har gått både på ski og fått til en sparktur, på begge turene klarer jeg å se idyllen heldigvis.

Ellers så var det tur for veterinærsjekk i dag. Vani fikk sin vaksine og Fanta til en generell sjekk. Fanta er gammel og det er greit å sjekke henne innimellom. Men alt var bra med damen, rolig fin puls, perfekt hjerterytme, gode lunger og ellers i fin form. Ikke har hun grå stær heller…..hun begynner nemlig å se litt dårlig men det var ikke noe grums i øya nei:-) Vetten kunne fortelle at gamle hunder blir overlangsynte akkurat som oss mennesker så han trodde det er det som er saken. Men så var det tennene da…..der er ikek alt like bra. Hun har rett og slett en utslitt tanngard etter all pinnegnaging, tomflaskegnaging og noen steinfanging i livet sitt. Ei fortann har råtna vekk, men rota satt igjen og tanna ved siden av er ferdig også. Disse to må fjernes….

Vani kom også fint gjennom sjekken. Vetten syntes hun var nydelig i fargen(ikke sett gråschæfer før,hihi) og jeg var jo saktens enig:-) Hun fikk skryt for gemyttet sitt også, hun er flink altså. Går opp på bordet av seg selv og står så fint mens bordet blir heist opp…..Vaksinen merka hun ikke det hele tatt. Fin hjertelyd, fin puls, fin lyd på lunger og alt vel. Men så var det disse tenna da…….makan….hva er det med meg og hundetenner. Trur dere ikke at Vani har slått skall av ei hjørnetann og nerva ligger fremme i dagen. Rotfylling, sa vetten..grrrrrr! Her flyr penga. Vani har en lei tendens til å prøve å ta spaden når vi måker snø, og jeg tror tanna fikk seg en smell her om dagen. Det samme skjedde i kveld:-( Jeg ber henne gå vekk, men i dag kom hun i full fart bak meg og rett inn i spaden i det jeg skal slenge snøen av gårde. Hun landa brått og sto bare å slikka seg rundt munne, og det ganske lenge….dritt,dritt,dritt…..kan hun ikke snart erfare at det er vondt å gå i kjernen!?!?!?

Flott vintervær!

I dag var det en nydelig og kald vinterdag her i Trøndelag. Masse nysnø, sol og ca 10 kalde grader. I dag hadde vi planlagt lange slag på vind, men vinden glimra med sitt fravær, var kun en liten trekk. Så da endra vi planene litt og kjørte åpne figger på jordet. Bikkjene måtte da løpe i løssnøen med melding. Det gikk supert med alle hundene. Hadde håpa at dette kunne kjørt opp Vani litt, og det gjorde det nok, for hun plukka ikke bittet meningsløst da. Eller en gang plukka hun det og det var da hun fikk en gående figg, da løp hun ut, tok bittet og stoppet og det så egentlig ikke ut som hun viste hva hun skulle gjøre. Jeg avventa litt, men Vani sto, så kaldte jeg henne inn igjen, tok utt bittet og sendte på nytt, da løp hun fint ut men hun var litt usikker på denne figgen(ny figg) og tok bittet ca.4m i fra men rundet fint inn mot figg før hun snudde. På påvisninga fikk vi figg til å stikke og da satte Vani opp farten, det ble en kjempefin lek inne hos figg. Vani har mye undersøkelse i seg og dette forstyrrer henne litt, vi skal prøve å få henne i jaktmodus fra start. Så på sisteøkta gikk hun i line, hun er mer pågående da, og når vi kom i fertgata av figg satte jeg henne opp og sendte. Vi unngikk at hun gikk å undersøkte alt på bakken da. Kjørte løsbitt og det fungerte toppers, fin lek ute hos figg også.

Men dette er noe jeg seriøst må ta tak i, får vel legge sportrening litt på hylla og kjøre mye lek med fremmede + få henne i jaktmodus fra start. Trenger nok noen innspill ang. det….

Glemte å fortelle om nyttårsaften i forrige innlegg. Den gikk jo kjempebra som vanlig. Tidligere år har hundene fått søke etter kong mens rakettene skytes opp rundt de, men etter noen år med det så har Fanta blitt litt høy på skudd. Jeg forutså ikke at det kunen skje, så i år hadde jeg bestemt meg for å heller stå rolig og gi de godbiter for å være rolig. Og det fungerte supert. Med den nye loven som ikke tillater raketter med styrepinne så måtte vi gå til innkjøp av bakkeartilleri, og da selvfølgelig ble det en hyler med. Og i mitt hodet er det hylerne som kan skremme vannet av hundene, vi har ikke hatt hylere hos oss før. Så når den strarta så reagerte Fanta, hun ville nok ta den…..så jeg dro fram godbitene og fikk fjernet fokus, da sto de så fint og brøy seg ikke om den heller. Så jeg er meget fornøyd med årets feiring:-)

Nytt år, nye muligheter:-)

Ser plutselig at jeg ikke har blogga på ca.1mnd og det er for dårlig. Sjerpings!!!

Før jul hadde jeg noen fine treningsøkter på industriområdet her i dalføret. Brukte løsbittet på begge bikkjene og ikke noe trøbbel å spore. Vani lokaliserte fint en figg opp i ei utvendig vindeltrapp. Jeg traff Cath og Irene en dag hvor vi trente litt lp og litt byggsøk, dette var også ei kjempefin økt, kanskje spesielt lp biten. Vani ble tatt rett ut av bilen og i lp trening i nytt bygg, men dama er godt miljøvandt og trøbla ikke noe med fokus. Vi prøvde oss på å lære Vani å trampe på musematta, Cath måtte overta innlæringa da jeg er ei kløne i koordinering. Men vi kom på gli da. Eller nesten på gli, Vani vil nemlig ta alt i kjeften og intet unntak med musematta heller. Hun ville apportere den, vi klikka før hun tok den mest for å avbryte feil adferd. I etterkant har jeg prøvd litt på stuegulvet hjemme, men fortsatt er apportlysten til Vani stor. Så jeg må være uhyre tålmodig………….om det er mulig gjenstår å se, hihi!!! Dette er en aktivitet jeg må ta på mine tålmodige dager;-)

I romjula ble det en par dager med søk/meldetrening og det oppsto plutselig ett problem. Dvs først var det ikke ett problem…….så ble det ett problem:-( Vi skulle kjøre vindsøk og la ut to figger + 1 gjenstand, besluttet å sette på Vani fastbittet. Men så kommer denne apportlysten til Vani frem og hun tar bittet i det hun går ut fra meg i starten på søket. Jeg blir helt perpleks og roper henne inn, tar ut bittet og starter på nytt, det samme skjer. Ropte inn igjen og strammet bittet myyyye, alt for myyye skulle det vise seg. Hun fikk fert av gjenstanden og arbeidet seg flott mot den og der klarte hun ikke å få tatt bittet………….rive-deg-i-håret-di-megakløne-av-en-hundefører!!!!!!! Men hun forlot heller ikke gjenstanden, tilslutt ble hun så frustrert at hun prøvde å apportere stolsekken……..jepp, dere leste rett..Vani løser alt med apportering he he, jeg måtte bare spurte frem til henne og belønne henne ved sekken før det gikk aldeles feil. Men derfra gikk det i grunnen på skinner, hun melder flott og er helt inne hos figg før hun tar bittet. En figg lå under en kamuduk og den andre var gående, hun kledde av kamuduken før hun meldte riktignok, men æsj litt gøy må vi ha det. På den gående figgen så løp hun bare rett bort til og tok bittet. Neste dag prøvde vi å kjøre opp forventingene til Vani slik at hun har fokus etter figg med en gang hun blir tatt ut av bilen. Vi gjorde følgene; jeg åpner bakluka, der får Vani se en fyr som løper i full fart inn i skauen, jeg tar henne ut og kler på henne for så å slippe henne. Og hun løper å snuser litt rundt omkring…har nok ikke koplet at hun får løpe etter fyren, men så plutselig som om noen skulle ha skutt henne i baken løper hu ut i skogen og finner og melder. Så er dte julekveld på påvisning og rett i bilen. Vi blir enige om å kjøre en sånn til for å se om hun er mer målrettet da. Trener en par andre hunder i mellomtiden, for så å gjøre en gjentakelse. Jeg åpner luka, Vani får se en løpe igjen, jeg tar henne ut og kler på henne og samtidig prøver jeg å tenne henne, slipper henne og igjen må hun sjekke ut nærområdet først før hun plutselig fyker ut i skogen igjen, melder fint. Julekveld hos figg og i mens vi er på påvisning så går en ut å legger seg slik at vi kan videre i søk. Da skjer det samme som i går, hun plukker bittet og løper rundt og snuser og sjekker. Hun kommer ikke til meg som om hun har funn, bare løper med det i kjeften….jeg sier ingenting, bare klør meg i hodet. Så slipper hun det for å spise litt snø og etter det plukker hun det ikke igjen, da passer jeg på å rose henne. Det fine er at nå kan jeg rose henne på avstand uten at hun oppsøker meg, nå bare løfta hun blikket og tittet men fortsatte med sitt. Så ser vi at hun får figg i nesa og nå var vi litt spente på hva hun ville gjøre med melding, men ingen grunn til bekymring nei, hun har fult fokus på å finne og er helt borte hos figg før hun plukker bittet:-) Men så er det den biten der hvor hun nærmest plukker opp bittet uten å tenke på hva hun gjør…..hva skal vi gjøre med det. Jeg tror kanskje at hun ikke har nok fokus ut, for det er tydelig at når hun har fokus ut tenker hun ikke på å ta bittet. Vi skal ha ei ny treningsøkt i morra og da er det vel noen som har tenkt ut noen treningsmetoder for å bli kvitt dette. Vi krysser fingra:-)