Det er såvist ikke noe latmansliv å ta instruktørutdanningen til NKK. Vi hadde samling i helga og det ble lange men utrolig interessante dager. Nå er vi ferdig med pedagogikken og kunne konsentrere oss om hund. Da blir liksom alt mye enklere, for det er jo der interessen vår ligger. Jeg klarte å gjennomføre 10min. foredrag om undervisningsmetoder og undervisningsformer, og det var en nyttig innføring i hva som venter oss som instruktører. Fikk uttdelt 3 nye oppgaver som skal leveres inn, noe kun skriftelig og noe som fremføring i plenum. Men jeg regner med og håper at det går enda bedre neste gang. Kan jo røpe at jeg bomma litt på tida, og det bør ikke skje neste gang. Og jeg må også pugge manuset mer, ble litt mye lesing…ja,ja….det er jo derfor vi går kurs da, for å lære:-)
Det blir lite aktivitet på hundene i sånne helger, jeg er helt blåst etter så mange timer med undervisning. Men i kveld, etter en liten middagslur, dro jeg frem klikkeren og musematta og var klar for en ny økt i prosjektet “få Vani til å skjønne at hun skal tråkke på matta og ikke apportere den”. Og jeg trur jaggu vi snart er i mål, i dag gikk det knakenes bra. I starten så greide jeg å klikke hver gang hun tro på den, og hun koplet raskt at noe skjedde i nærheten av den. Så da begynte hun med prøving og feiling. Gikk bort-så på meg, ingenting skjedde. Flytta seg og vips var foten på matta-klikk, kaste godbit. Går bort igjen-prøvde å snuse på den, ingenting skjedde,-prøvde å bjeffe til mor, ingenting skjedde, -flytta på seg, fot på matta klikk og belønning. Slik fortsatte vi mange ganger til hun faktisk bevisst trampa på matta menge ganger etter hverandre. Avsluttet etter 10 velykkede tråkk på rekke. Dette var jo supert;-) Rart hvordan ting plutselig går greit, trudde ikke det etter forrige forsøk vi gjorde. Men nå føler jeg at vi er godt i gang
Siste kommentarer