Her har det vært ett helsikas vær med grusomt mye vind. Så det har gått litt utover treninga, og ikke nok med det så har jeg hatt omgangssyke. Men litt pusling har det blitt da. En par fine skiturer, hvor den ene gikk jeg alene i mørkeriet…eller bikkjene var med selvfølgelig:-) Vi er så heldig her at nå er det skare og en kan gå overalt på ski, er absolutt ikke avhengig av løyper nei.
Etter en spøk med oppdretter, om hva som ville bli en av konkurransene på neste kennelsamling, så måtte jeg trene apportering av egg med Vani. Jeg brukte kokt egg, turte ikke gyve rett på de råe. Apporteringa gikk kjempefint den, men jeg håper det legges inn ett søk for ellers kommer hun til å støte det med frembeina før hun tar det. Og da blir det vel eggerøre, hihihi
Når jeg var syk, skulle jeg sysselsette bikkjene med kongsøk, kasta kongen over en snøhaug her hjemme og sendte en og en i søk av gangen. Dette tålte ikke Fanta…hun har blitt en skikkelig sær gammel dame, og hun prøvde å jage Vani vekk fra søket sitt. Det fine var at Vani bare runda henne og søkte videre, og da skulle plutselig ikke Fanta komme inn til meg med ballen sin. Så da avslutta vi den økta….eller dvs. Fanta havna i line mens Vani fikk flere søk alene:-) man tuller ikke med en sta hundefører nei…
Så skal vi over til månedens høydepunkt:-) nemlig runderingstreninga i går. Jeg ble bedt med en gjeng som skulle trene ut på Byneset, der er det ikke snø. Jeg møtte opp med litt blandede følelser, nye folk, ny plass og en hund som ikke har rundert siden i august. Men du verden altså…det var ingenting å være urolig for. Det var dyktige folk der og de klarte å trigge Vani skikkelig, hun sto på midtlinja og hyla og ville ut. Dette er vel den artigste runderingstreninga jeg har hatt på lenge, og både Vani og jeg kosa oss ordentlig. Jeg fikk klar beskjed om å virkelig rose fra magan når Vani kom med melding og vil lekte og kampa litt med bittet før hun ble sendt på påvisning. Fy flate som en fart hun hadde både ut og inn. Siste slaget ble helt uten påvirkning og jeg så at farta var litt lavere men ut dro hun, og hun var ikke fokusert på meg, gjorde funn og alt ble som det skulle. Jeg kommer nok til å bli med på flere treninger, for hvis vi fortsetter slik så trur jeg jaggu hun tar A i sommer, juhuuuuu:-)
Sist men ikke minst så var vi på miljøtrening i kveld, altså miljø som i masse hunder på en plass. Jeg har jo sliti litt med utaggering på Vani, og JA..det er min feil at det er blitt slik. Hun er ikke hundeaggresiv men hun utaggerer når jeg er i andre enden av lina. Skal hun fungere som redningshund så må vi ta tak i dette. Når jeg kom dit fikk jeg se en haug med bikkjer i alle størrelser, og alle hilste på hverandre og det var svært sosialt. Herregud…tenkte jeg, jeg kan ikke ta henne ut her, det blir bare bråk og spetakkel…ugh! Vel, så kom det kjentfolk..og jeg prata litt med de først, nei pokker heller…vi får kaste oss ut i det. Jeg rigga meg til med treningsvesten full av pølsebiter og baller, tok ut Vani og trente kontakt med en gang før hun rakk å se en annen hund. Hun ville trene på plass så jeg, hihi…hun holdt seg ved min venstre side og full kontakt mot meg. Så da gikk vi litt lineføring, men siden hun ensa ballen ble hun litt høy og bjeffa, men herregud…en høy hund vil vel bare fyre seg enda mer. Stappa ballen i lomma og tok frem pølsa, da ble hun mer samla og vi beveget oss slik at hun så at det var mange hunder der. Vel, hele seansen gikk supert….ingen utaggering, en avslappet og rolig hund hadde jeg:-) Gikk å satte meg på ett gjerde og Vani la seg ned og var skikkelig avslappet, det passerte en svær schæferhanne……hun brydde seg ikke, det passerte en dame med to sheltier….hun brydde seg ikke, det kom en mann mot oss med en kongepuddel, han måtte jeg stoppe for han skulle bort å la bikkja hilse….men Vani brydde seg ikke:-) Tenk det….vi var på en plass med amnge bikkjer og Vani lå og brydde seg ikke….for en toppen tjei, mors li
Siste kommentarer