Bilen ble frisk…..tilslutt:)

 Og jeg må si verkstedet er mestere i bortforklaringer. De fant lekkasje på ett stålrør og nettopp dette stålrøret hadde kompisen til sambo pekt ut da han titta på bilen. Og dette stålrøret nevnte jeg da jeg leverte bilen for andre gang. Når de ringte meg denne gang for å si at bilen var ferdig, presterte de å si at de hadde dumma seg ut og kommet bort i dette røret slik at det sprakk. Hva gir dere meg!?!?!? Vel, jeg orker ikke bråke med de nå, får vel bare fornøyd at nå har jeg ny registerreim og den er vist viktig har jeg forstått!

Når det gjelder hundeaktivitet så har det blitt litt lite da jeg har vært opptatt to helger på rappen med instruktørkurset. De har fått litt søk etter kong i snø og når det er mørkt. Tar bare en hund omgangen da det fungerer dårlig med begge to ute samtidig. Begge søker fint, nå sist fikk Vani litt enkle økter…hun fikk nemlig stå å høre hvor kongen landet før jeg slapp henne, likevel havner den så dypt i snøen at hun må ha nesa på og lokalisere for så å grave den frem….egentlig ganske utmerket måte latmannstrene de på:)

Så har vi vært og trent litt LP sammen med flere og Vani oppfører dritbra når hun ser hund nå. Den treninga jeg har lagt ned i å hindre henne i gjøre utfall har virkelig betalt seg:) Hun slapper mer av og bare registrerer at de er der. Vi passerte en hund som satt og knurret(den var heit, ikke aggressiv knurring) men dette brøy hun seg ikke om. Det tror jeg hun hadde gjort for noen måneder siden. Ellers gikk treninga bra, vi trente vendinger og forflytninger, samt å sitte å ikke bry seg. Altså vi befestet sitten med å terge henne med kong, hun fungerer godt lille tøtta!!!

Mye om litt…….

Jeg begynner med det artige først. Og det er instruktørkurset. Må vel innrømme at det er mye mer jobbing enn jeg hadde forestilt meg, men duverden så mye vi lærer og hvor mye vi må tenke selv:) Det har vært to maratonhelger på rad. Forrige helg hadde vi resten av teorien + innlevering av oppgaver, trening på foredrag og vi fikk prøve oss på hunder for første gang i kurset. Legger ikke skjul på at det blir lange dager og at det går utover de firbeinte hjemme. Men jeg trur jaggu det er verdt det. Det var en spent gjeng som prøvde seg på observasjonsrunde forrige helg. Vi sto der foran mange folk og tok i mot hund, denne skulle observeres, vi skulle snakke høyt så alle hørte oss og vi skulle snakke med hundefører. Var en utfordring det, spesielt for meg som både er en mumler og nervøs foran folkemengder. Nå lærte jeg ett tjuvtriks av Cathrine når jeg skulle konkurrere og det var å holde fokus på oppgaven. Hvis jeg klarer det så tenker jeg ikke på hvor mange folk som står der.

Denne helga skulle vi prøve oss som instruktører. Over to dager fikk vi fråtse i hunder i alle aldre og størrelser, samt mange forskjellige hundeførere. Det hele var lagt til Dora, som er en gammel ubåthangard. Det var stor plass der, men akustikken var rævva, hihi!!! Så vi måtte snakke skikkelig høyt. Vi hadde med veilledere og de bytta gruppe etter halv dag, så vi ble observert av flere.  Vi var delt inn i tre grupper og alle fikk en god stemning i gruppa si. Merka selv hvor fort vi ble varme i trøya og engasjerte oss i den som instruerte. Vi var vel både til hjelp og til irritasjon…he he. Ellinor gikk rundt og stilte spørsmål som vi måtte besvare og det gikk på det fagelige. Det var ingen sjangs til å ta noen hvileskjær nei. Ellinor var artig innslag da, der hun tok en rolle som en litt “vanskelig” kursdeltager og som det noen gang kunne være vanskelig å finne essensen i det hun lurte på…vi fikk oss mang en god latter ja, hihi! Tror alle dro hjem med masse ballast og vi ble bevisstgjort en del ting. Nå er det 3 uker til neste samling og vi gleder oss veldig.

Så var det historien om bilen min og vannet som forsvinner. Foreløpig er det ikke blitt noen “happy ending” men jeg håper jo det blir det. Før jul oppdaget jeg at den brukte vann. Snakka litt med folk jeg kjente og ble tipset om å få den på verksted, akkurat da hadde jeg ikke mulighet til det….var 25mil hjemmenifra, ble tipset om å helle på radiatortett. Som foreslått så gjort. Dagen etter fikk jeg time for trykktest på bilen, testen viste ingen lekkasje og det kunne være pga radiatortetten jeg hadde tømt på vanntanken. Ble enig med verkstedet at jeg skulle ta kontakt hvis bilen ble værre. De mistenkte gåen toppakning pga ingen synlig lekkasje. Etter jul begynte vannet å forvinne igjen og det med ganske rask hastighet. Ringte å bestilte time på verkstedet og de ga meg pris på skifte av toppakning + at de ville skifte registerreim samtidig. Dette ble gjort og det kosta meg den nette sum av 18595,-. Toppakningen var ikke gåen, de sendte toppen til planing, men de fant ikke noen sprekk i den. Vel, henta bilen fredag ettermiddag og gledet meg til å få den igjen god og tett. Det varte nøyaktig i 1t, for da var vannet borte igjen. DET var ett skikkelig slag i ansiktet. Sambo tok med bilen til en kompis og han mente han så en sprekk i ett rør under ekspansasjonstanken. Dro på verkstedet mandag morgen og la frem hva som var ståa, de kunne jo ikke skjønne det……Men tok inn bilen og den sto der i 3 dager, da kunne de fortelle at de hadde funnet sprekk i ekspansasjonstanken og den var skiftet.  Jeg forlangte å få med den gamle tanken og da kunne de fortelle at de hadde prøvd å lime den…herregud!?!?! Nå en halv uke etterpå så er vannet borte igjen, og jeg måtte fylle opp ekspansasjonstanken igjen. Så at det fortsatt ligger vann på samme plass som da jeg leverte inn bilen første gang. Det er bløtt av frostvæske på plata over venstre framhjul rett under ekspansasjonstanken, så her er det noe galt! Hva de finner ut i morra får tiden vise, men må si jeg har mista troen på bilverksteder og spesielt merkeverksted som jeg har hatt bilen min på:(

 

Mere rundering

I går var jeg igjen med på runderingstrening på Flakk. Og Vani fikk seg noen fine slag og vi fortsatte å kjøre henne opp i jakt. Hun var ganske så tent i går, når vi gikk fra bilen gikk hun å væra skikkelig i lufta….tydelig at det satt igjen ett minnesbilde fra sist søndag.  At jeg har vært redd for å kjøre for mye påvirkning på Vani burde jeg få ett kakk i huet for…men nå har vi sett lyset og hun blir ikke sendt ut i nyskjerrighet lenger, nå nei, i jaktfunksjon skal hun være.  I går viste hun jevnt høy intensitet, det samme fart ut å finne, samme fart tilbake til meg med bittet og samme fart ut igjen for å vise(leke med figg). Har også funnet den beste belønninga for henne, som er en balnding av jakt og spenning på ball. Må bare instruere figgene litt Eller jeg tar over lekinga.

Har kjørt litt latmannstrimming, eller søksutvikling he-he, kaster kongen ut i mørket for så å sende henne i søk etter den. Dette er jo bare kosetrening, men jaggu flott for både bikkjene og meg:-)