Endelig spor:)

Nå endelig ble det en barflekk her i Trøndelag og da MÅTTE vi jo gå spor.  Sporene gikk på tørr stubmark og i ett etterhvert beferdet området. Vi hadde reist ned på Midtsannan, en nedlagt militærleir som nå er åpnet for allmenheten. Denne ligger på ei halvøy ut i Trondheimsfjorden og det er tydeligvis blitt ett ettertraktet friluftsområde.  Det kom hundeluftere, barnefamilier, andre som skulle trene hundene sine, fugletittere og radioamatører. Men det var bare artig. Sporene ble gått rykende ferske og 3 av hundene fikk kryssa spor, da tur- og hundeluftere krysset sporet, eller dvs. sporet krysset en turvei utpå jordet. Vani var en av hundene som hadde sporet sitt over den veien.  Vi prøvde å legge en “smeller” i sporstart, Vani har aldri prøvd dette så jeg bestilte en stor ting eller så tror jeg hun hadde apportert den. Det ble jakka til sporlegger.  Vani trodde hun skulle melde på den, hehehe, men jeg pekte ned i gjen og gjentok søk spor og da fant hun sporet og siden slapp hun det ikke.  Det var sterk sidevind men hun gikk primærsporet hele veien, og over turveien der hvor det nettopp hadde passert en mann med hund sjekka hun pittelitt før hun fulgte sporet videre og fant sporslutten, som var elleville Willy..hihihi!

Kjørte samme type spor med Fanta, hun har gått masse spor fra gjenstand så dette var enkelt for henne. Men hun syntes det var dritartig med figurant i enden:)

Vi skulle og trene feltsøk, feltet ble lagt i gresset langs en vei. Det tråkka vi med en gang vi kom. Så når vi skulle ta feltet var det 5t gmlt. + at mange unger og hunder hadde vasa rundt i det. Ikke nok med det men det kom fert fra ett av sporene våre som gikk langs feltet på vindsida, endel rare påvirkninger med andre ord. Fanta ble ikke så forvirret av det. Kanskje fordi det var hennes spor det kom fert i fra og det hadde hun jo gått. Men hun måtte sjekke det ut lell, og når det var gjort hadde hun kontroll på resten.  Vani sleit litt mer, men jeg var litt urettferdig mot henne da, hoppa litt langt på generaliseringsveien…..men fy flate som hun dro ut på søk på vinden da:) Hun trodde hun skulle på teigsøk, lille snuppa!1 Etter litt trøbling begynte hun å søke innafor feltet og fant en gjenstand, tjoheiiiii som æ jubla:) For å gjøre en enda bedre avslutning, heiv jeg gjenstanden ut i feltet og gikk en runde før jeg slapp henne igjen. Så det ble en super avslutning på ett dårlig planlagt felt,)

Men i dag skjønner dere……gjorde vi alt anderledes:) Nå var det ingen sluntring i generaliseringskurven. Og da går det jo perfekt. Hun sto bundet og så på mens vi tråkka det, og hun viste jeg hadde med noen gjenstander. Gikk en liten runde med henne før jeg satte henne opp for søk. Hun søkte flott og fant det hun skulle. La henne i bilen. Og kjørte 3 hunder. Gikk å la ut 3 gjenstander til Vani, og nå satset jeg på at minnesbildet satt…………og juhu………det var 3 kjappe:)

Bestått eksamen:)

Ja, da er eksamen unnagjort og det ble bestått. Fikk maks karakter på fremføringa og praksisen, den skriftelige delen gikk kjempegreit den og. Selv om jeg presterte, nok en gang, å ha en par slurvefeil!!! Ikke en eksamen uten det, forstås..he he.

Når jeg tenker tilbake så viste jeg ikke hva jeg gikk til når jeg meldte meg på kurset. Trudde ikke veien skulle være så lang og krevende. Men likevel ville jeg ikke væært det foruten, har lært en masse både når det gjelder å håndtere folk og å tilpasse treninga til hver enkelt hund:) Skal være den første til å innrømme at det gjenstår MYE lærdom om hund, men vi er i gang nå. Uansett blir det nok ikke at jeg tar noe trinn2 kurs, ikke at jeg har krava inn for det da, men uansett liksom. Utrykket “instruktørens hund” som kanskje er den mest ulydige får en helt annen mening nå, den skjønner jeg godt:) Det blir faktisk litt mindre tid til egen hund…

Apropos egen hund. Vi har nå fått trent litt i det siste, litt feltsøk, meldingstrening og LP. Med en hund som Vani er LP moro nå…….for første gang i mitt liv. Må si jeg er imponert over min første hund, Marko, som ble så lite motivert og satt så høye krav til og enda så klarte vi 187,5 poeng i LP1. At han gadd…….!!!!!!!!! Nå er jeg motiverende, belønner sånn nogenlunde på rett tidspunkt og vi har det artig i treninga. Klart vi har en masse rusk som må plukkes på, men lell da;)

Når det gjelder gamlemor Fanta, så slipper hun LP trening. Har gått mye i kong- og pinnekasting, og det er jo hun superfornøyd med. Hun har også fått vært med på noen fellestreninger nå, og hun er rent på styr….skikkelig tent er ho:) Artig å se en snart 12 år gammel hund som gir jernet.

Fant igjen bilder fra Sølenkurset vi var på i 2002, og gud så ung Fanta var der. Ikke grå i barten og slank og fin i kroppen. Disse skal jeg scanne inn og legge ut på sida mi. Har ikke så mange bilder av “Den flygende hollenderen” som de kalte henne, de på laget mitt:)

Lite blogging

Får prøve å ta en oppsummering igjen.

Det har vært samling på instruktørkurset to helger på rad. Og nå nærmer vi oss eksamen med stormskritt……grøss!!! Jeg ble kjempesyk sist uke, fikk bihule- og halsbetennelse samtidig. Så det har vært litt ymse med hundetrening desverre. Men litt har det blitt, i dag hadde vi ei kjempeøkt.  Har jo begynt på prosjektet å få Vani til å forflytte seg fra front til plass uten at hun bjeffer. Det samme gjelder mellom øvelsene i lydighetstreninga. At hun begynte å bjeffe i disse situasjoner lot jeg skje, men nå som jeg lukter på litt mere konkurransedeltagelse må jeg gjøre noe med det. Får poengtrekk for lyd og det vil vi ikke ha:) I dag trente vi litt forskjellig, raske neddekker(har heller ikke brydd meg om at hun er litt treg), litt fvf, innsitter, og fremadsending. Alt dette forgikk i “all møyliga tystnad”. Det er ikke så mange grepene jeg har tatt for å fjerne lyden hennes og artig å se at det fungerer. Likevel må vi nok trene slik ganske lenge fremover da lyden er godt befestet i øvelsen. Jeg har lagt merke til at måten jeg kommanderer henne på kan utløse lyd, så nå har jeg forandret litt på stemmeleie samtidig som at hun har fokus på de rette tinga. Nå “glemmer” hun å halse:) I morra skal vi ned til sjøen å trene feltsøk og nå Fanta få være med også. På tide å kjøre litt annet enn kongkasting på henne.