Debut RSP3

Den 20.juni debuterte vi i RSP3 på jubileumshelga til NschK avd. Nordenfjeldske. Jeg sleit vel med nærver i 3 dager i forkant. For i år som i fjor blir det spurttrening av lydigheta, sporet mente jeg vi lå bra an på. Feltesøket noe mer usikkert, da det ikke har vært prioritert de siste månedene. Men selvfølgelig måtte Vani begynne å bakspore i oppsøket 14 dager før prøven, det satte i sving noen nerver det ja. Og vi rakk ikke å rette på det heller…..

Oppmøte var kl.0800 på Stavsøra, så jeg måtte opp kl.0600. Og Vani var ikke lysten på å opp å hoppe da nei. Med ett B-menneske til eier så er hun ikke vant til å måtte opp tidlig. Dette lovet ikke bra syntes jeg.  Vi kom frem i tide, fikk lura oss en tur utpå lydighetsbanen for å kjøre litt morro først. Så bars det til skogs. Vi var 4 ekvipasjer som deltok, Vani’s søster Andra med fører Asbjørg, Vani’s mamma Wiska med sin fører Per og Skjetnehagens Ode med fører Aida. Vi sela på ved bila og gikk ut for å starte, det var en lang transportetappe, noe Vani ikke hadde erfart før. Vi hadde trukket spor 1, typisk meg det da:( Ja ja…vi fikk anvist oppsøkslinja og jeg mente jeg gjorde alt likt som på trening, men det kan jeg ikke ha gjort….Vani var ikke like målrettet i søket, men hun tok baksporet som forventet. Den første pinnen gikk hun over men jeg plukka den…da ble jeg usikker der bak i lina, kanskje hun går over alle?!?!?!? Og ble opptatt av å se på hund, se på bakken og jeg styra fælt bak der. Så slo hun på pinne 2 og plukka den, men jeg trodde det var pinne 3…titta på klokka, fant ut at jeg hadde tid til å sjekke bak oss. Tok henne med nesten ned der hvor pinne 1 lå og satte henne på sporet igjen, dette skjønte hun ikke mye av så hun gikk med høy nese i fertgata til vi kom dit hvor pinnen hun plukka lå. Der ble det fart på henne igjen, OK…jeg valgte da å stole på henne og se hvordan det ville gå. Og hun plukka pinner hun:) gikk nok over en for to steder slo hun veldig uten at hun fant noe, men det lå nok en pinne på en av disse stedene. Sporet var artig med mange vinkler og en spissvinkel helt på tampen, den gikk hun nøye…vi mista sluttpinnen for hun fikk sportap rette før slutten og jobba iherdig med å finne igjen sporet. Det klarte hun, men føreren jobbet dårlig her da jeg egentlig viste at siste pinnen ligger ca.10m før sluttsløyfa. Ja ja, en erfaring rikere.

Her gjør vi oss klare!

Bakspor

Rett vei og vi fikk gå:)

 

Feltsøket var neste post. Hundene fikk litt hvile før vi måtte i ilden. Her var vi nr.1 igjen. Det var fin vind og Vani virket tent, jeg var kanskje ikke like tent, hehehe! Jeg gjorde vel en taktisk blunder for jeg startet i lengste hjørnet så hun fikk vind fra hele feltet, det resulterte i at hun fant de to nærmeste ganske kjapt og da ble hun fokusert på å søke nærme før hun endelig dro utover, dette er jo noe jeg har “lært” henne og det er ikke lurt med tanke på prøver. Vi fikk 3 gjenstander og jeg er vel totalt sett ganske fornøyd. Ingen tok bilder av her.

Men lydigheta ble filmet. Og ligger på hjemmesiden min:) se under Galleri.

Det var nesten så det gikk i boks…..

A-godkjenninga til Avani altså. Jeg meldte oss opp til prøver i ett svakt øyeblikk. Runderinga er ikke i boks…dvs si lengden på runderinga, meldinga er inne. Men sporet derimot er skikkelig i boks. Har jo hele tida ment at Fanta er en super sporhund, men…………det var før Avani begynte å vise seg frem. Hun er supernøye og konsntrert og hun vil også finne gjenstandene…de har jo ikke Fanta brydd seg så mye om,hehe. Så sporet var jeg vel ikke så bekymret for….A-sporet er ikke så utfordrende akkurat. Men til gjengjeld er runderinga både utfordrende og krevende. Desverre så ble jeg litt for mye fokusert på å jobbe med Avani i runderinga, så jeg glemte å legge merke til omgivelsene og hvor det hadde vært lurt å sende henne. Så da gikk vi over en figg:( men DET var min feil og ikke hunden, og det er jeg strålende fornøyd med. Hun gikk dit jeg pekte hun, det var en fornøyelse og se slagene hennes. Hun trenger bare litt mer erfaring, lillegull:)  Skal heller dvele litt ved sporet, for det gikk så fint at jeg jaggu fikk en tåre i øyekroken når hun plukka siste gjenstand som var en liten bit av ett hampetau. Vi starta godt syntes jeg….jeg ble litt usikker i det vi skulle ta oppsøket, for på motsatt side av veien var det nettop gått en hund i søk og Avani hadde litt fokus på denne. Der ser jeg at vi har nok trent litt lite med forstyrrelse av andre hunder. Men jeg kjørte normal sporprosedyre og hun ble fokusert på oppgaven, ikke så lenge etter vi startet søket så stoppet hun og undersøkte noe, gikk litt i ring….så satte hun seg å tissa mens hun snuste etter den andre hunden….jeg fikk hjerte i halsen men beholdt roen;) ikke dårlig hva!?!?!? så reiste hun seg og gikk tilbake til stedet hun utredet og tok sporet og dro flott på det. HERLIG!!!!! I grunn gikk resten på skinner, hun gikk innimellom med litt for høy nese men siden hun fant alle gjenstandene så er hun nøye. Hun har fint driv og raser ikke avgårde, viser tydelig når hun har mistet det og det er som regel bare noen meter fra selve sporet. Det er faktisk en drøm å gå bak henne:) Trur nok vi kommer til å gå mye spor vi to.

Dagen etter prøvene så dro jeg for å trene spor og feltsøk. Nå er det jo snart konkurransetid og jeg må spisse litt på feltsøket og lydigheta. Kjørte sporoppsøk på grus/pukk…det lå en kvart frolic der hun skulle slå på sporet, dette gikk helt etter boka. Sporet fortsatte på grus/pukk og det var lagt inn vinkler, med en godbit litt etter hver vinkel….hun blir veldig fokusert når hun skjønner det kan vanke noe godt(frolic). Det var lagt ut pinner, 2 på grusen og 1 i lyngen, sporet gikk ut i terrenget og der lå sluttpinnen. Hun plukka flott alle tre, nr.2 var litt artig for den lå i ei dølp og den fikk hun ikke tak i med kjeften så da tok hun frambeinet og vippa den så fint opp:) Så gikk vi rett til feltet. Dette for å drille litt på akkurat dette. Feltet var vel 25m bredt og 50m dypt, det var lagt ut 5 små gjenstander, 4 langt ute. Feltet lå i ulendt terreng med ett nettinggjerde midt inni, vi så ikke det når vi starta å tråkke. Men jeg ville ha det der, ble jo ett spennende moment det. Midt inni feltet var gjerdet nedtråkket så det var mulig å forsere det der. Men det så ikke Avani, hun dro jo ut i ene sida. Der gikk hun under gjerde og søkte fint utover i feltet, fant 4 og vi ga oss der. Den siste var en liten plastgjenstand.

I går var vi på øra for å kjøre gjennom lydigheta….og her fikk vi se at jeg har ødelagt noe som var veldig bra i fjor. Nemlig apporteringa:( Jeg kan klaske meg sjøl i fjeset. Hun som har holdt bukken i ett rolig og fast grep har nå begynt med takskifte og ett dårlig grep. Så vi får prøve å rette opp dette. Håper virkelig jeg får det til…..Ellers er det andre ganske bra:) Vi får ta noen økter med litt forskjellig så får en jo bare se hav som skjer den store dagen!

Etter sol kommer regn

Og da er det en fin anledning til å blogge litt. Pinsa var varm her som ellers i landet. jeg fikk også spekket den med hundetrening og da er jo jeg fornøyd.

Nå som jeg ser at kroppen til Fanta ikke holder så godt lenger kan jeg med bedre samvittighet konsentrere meg om Vani. På lørdag ettermiddag dro jeg ut for å ta noen sporoppsøk, det ble i alt 6 stk. Jeg skulle variere vinkelen i mot sporet for å se om hun tok retningen uansett. Hun tok rett vei 4 av 6 oppsøk og da var det uavhengig av retningen vi nærmet oss sporet. Hun virket litt uinteressert på første oppsøket, om det var varmen eller andre ting som forårsaket det er uvisst. Men på de to neste var det trøkk i lina og rett vei. De neste 3 oppsøkene lå ett stykke unna så vi hadde en transportetappe dit,  her var hun litt lavere på andre oppsøket og tok også feil vei på det. på de to andre var hun målrettet og valgte rett vei. Er vel egentlig ganske fornøyd, men ser at hun kan finne på å gå feil vei…….synd, for hun har vært så flink til å gå rett vei.

På søndag var jeg på NRH-trening og ganske mange hadde møtt opp i varmen. Fanta skulle få ett sikksakk spor og jeg ville ta opp rundering med Vani, hun har jo fått mye spor i det siste. Det var varmt og mye vind på søndag. Sporet til Fanta ble 4t gammelt og JA…hun slet med disse skarpe vinklene, men er det noe den dama kan så er det å jobbe, så hun jobba og jobba til hun fant igjen sporet etter hver vinkel. Ikke gikk hun over noen gjenstand heller:) Nå er hun for gammel til at det er noe mer å rette opp eller læres så vi koser oss for det meste og setter ikke så mange kravene. På Vani kjørte jeg påvirkning på første slag og deretter to uten påvirkning og hun viste en stor forståelse for oppgaven, ikke bare stor forståelse men stor lyst også, og det er jo det jeg har i tankene når hun skal rundere. For de som har fulgt litt med her så har jeg brukt litt feil metode på henne frem til i vinter. Og nå ser jeg frukter av metodeendring. Det som kan være en utfordring for både Vani og meg er at når hun blir sliten så kan hun falle tilbake til “gamle synder”. Det har jeg jo sett på Fanta, hun fikk sporløsning på sin første runderingsøkt og den titter frem når hun blir sliten.

1.pinsedag fikk jeg med nok folk slik at Vani fikk ei runderingsøkt, og ett feltsøk. På runderinga så startet vi med jaktlekpåvirkning på første slaget, en dukk opp som løp vekk i terrenget på andre og ingenting på de neste 4 slagene. Vani gikk super godt og jeg har nå ett reellt håp om at vi får orden på dette:) Må bare ikke gå for fort fram og huske på å gå noen skritt tilbake innimellom. Feltsøket var Vani’s beste hittil, god søksfart rett ut og høy fart inn med gjenstandene.

Ellers har vi passet en hyggelig Engelsk setter hanne i helga. Han var en høflig gutt som ikke ønsker bråk, det skjønte Fanta og jeg trur ikke hun snuste på han engang. Vani derimot måtte jo fortelle hvem som var sterkest, teite Vani. Men høflige Kairo, som han heter, gjorde alt for å unngå bråk stakkarn. Han fant seg godt tilrette her og jeg monterte opp gamle buret til Vani i stua og la ei dyne over slik at han fikk ei egen hule og trivdes han godt. Helt rolig om natta, ikke ett knyst å høre, og en blid gutt når vi tok han ut om morgenen. En virkelig flott herremann må jeg si.