Trenigspause:)

Nå har vi hatt treningspause i litt over ei uke og både Vani og jeg hatt veldig godt av det. Vi har ikke bare slappa av, men gått endel turer og bare kost oss.

Fikk besøk av bestekompis Anton og hans eier Monica en dag og da gikk vi en lang og fin tur. Først var det ett lite kaffeslabras ute på plena her. Vani var helt på styr og skulle leke med Anton hele tida, tullskjura:) Når vi gikk så lot jeg gamlemor Fanta være igjen hjemme, mye pga at hun er ikke så begeistret for ungdommen og for at Vani skulle få være alene med Anton. Siden de lekte så mye på plena før vi gikk så var jeg usikker på hvorvidt de ville ta noen lekerunder på turen. Men det var vist ingen grunn til engstelse, de hadde sine lekeraptuser. Faktisk så måtte Vani jobbe hardt med invitering av Anton på slutten….han ville snuse og sjekke, hun ville leke og jaggu så klarte hun å dra han i gang igjen. Det er så artig å se Vani i så frigjort lek med en annen hund.

I mellomtida har broren min gifta seg, og det var ett flott bryllup. Med mange gjester, tilreisende familie og venner. God mat og fin musikk. Og jeg har så nydelig nieser:) De var jo brudepiker for sin mor og far. Eldstedatter Ida Sofie strålte hele kvelden. Hun var så glad for at de ikke hadde giftet seg før, slik at hun fikk oppleve brylluppet. Hun var faktisk litt oppgitt over sin far som tok kortversjonen av talen han hadde planlagt, hihihi! Hun mente det var for få taler, vi som er voksne mente nok at det var akkurat passe. Hun elsker å lese og høre historier, tror nok det var derfor hun likte taler også:)

Mine to søte nieser, Ida Sofie og Ulrikke

 

Nå er det sommer og ferietid og selv om jeg er på jobb nå er det mange som har ferie. Og takket være facebook så traff jeg igjen ei klassevenninne fra ungdomskolen som er på ferie i traktene nå. Det var så koselig å se henne igjen. Hun hadde ikke forandret seg noe jo:) Jeg tok henne med til Hegra Festning og hun ble imponert over hvor godt festningen er tatt vare på. Det er ett flott anlegg som vi er stolte av her i bygda. Hadde med hundene og de fikk prøvd seg i mørke ganger og i bratte trapper. Fanta har vært med før men det var første gang Vani var der. Hun taklet det veldig fint. Jeg har forespurt museumet før om vi(NRH) kan få trene der og det kan vi når turistsesongen er over. Skal jammen planlegge ei eller flere økter der. Det er så mange mørke ganger og rom de kan søke i.

I kveld fikk jeg ett innfall og tok med Vani på sykkeltur. Og for første gang var hun supertent når jeg sela på henne. Hun bjeffa og beit, t.o.m i framhjulet. Og jeg som var overbevist om at hun ikke hadde slike tendenser, hun har tidligere vist stor ro når vi skal ut å sykle. Vi kom oss fint avgårde, hun prøvde ikke bite når jeg satte meg på sykkelen:) Vi var borte i 1t hvor vi hadde 15min pause ved ei elv hvor hun henta pinner som jeg kasta i røret som elva rant i under veien. Når vi vendte nesa hjem var det driv i jenta gitt….hun trakk sykkelen nesten hele veien. Jeg så hun væra en del, vi hadde motvind, om det var dyr hun hadde i nesa vet jeg ikke….men det virka som om det var noe hun ville fremover til. Veldig deilig for meg som fikk litt drahjelp opp bakken. Her er det motbakker samme hvor vi snur og vender oss. Så jeg får litt trim jeg også:)

Heidi+konkurranse=fiasko

Nå er livets store happening over, og jeg har hatt noen rolige fine dager her hjemme. Har fått litt tid til å tenke over ting og tang. Som at jeg skjønner hvorfor disse store idrettsfolkene har ett eget apparat rundt de som tar seg av utenomsportslige ting. For jeg fikk erfare at jeg lar meg påvirke av omgivelsene. Og hendelsene sto i kø for å si det mildt. Ikke noe gikk på G egentlig. Det hyggelige er jo at arrangementet var vel gjennomført og at det var trivelige folk rundt meg. Bodde hos Mette som har Cognac fra C-kullet, vi delte også hytte under NM.

Vet ikke om jeg gidder å ramse opp alle hendelsene som påvirket meg feil vei……..men som sagt så lærte jeg masse av turen. Vani og jeg gjorde ingen sterk debut, vi gikk vår dårligste lydighet ever…det fine var at hun viste seg litt frekk og freidig. Hun har nemlig manglet frekkhet. Men nå var hun nok trygg og skjønte at mor hadde ikke helt kontrollen. Lydighetsbanen var stor…jeg følte meg ganske liten der jeg gikk, og det var tysk dommer “skummelt”. Ja ja, vi havnet på 73poeng. Når det gjelder feltsøket så har det skjedd noe der. Før var hun grundig og søkte men på prøvedagen sosa hun bare rundt i feltet, og jeg sto på grunnlinja og viste ikke mi arme råd. Skjønte ganske fort at jeg hadde ikke noe å stille opp med, klarte ikke å få henne i rett modus enda jeg varmet henne opp på samme måte som på trening. Så da ble det enda ett feltsøk hvor jeg disponerer hunden dårlig, hvis det i hele tatt var noe å disponere!?!?!?!? Sporet klarte jeg å ødelgge:( Selve sporoppsøket var jeg fornøyd med selv om hun etter å ha utredet sporet valgte feil vei….vi dro fint ut på sporet og hun plukket den ene pinnen etter den andre. Det var varmt den dagen og etter pinne nr.6 ble hun litt løsere i lina, det begynte å blåse også så da gikk hun med høy nese. Jeg ble usikker bak der…og når vi kom til en grusvei var jeg såååå overbevist om at det var veien slutten skulle være ved at jeg trakk henne vekk, jeg hadde også lagt merke til rådyrtråkk i gata hvor Vani “sporet”. Og alle dyr krysser rett over vei, så da når hun krysset veien dro jeg henne vekk og gikk ett langt stykke tilbake til ett sted jeg viste hun hadde sporet. Hun mista helt drivet der og valgte en annen vei, denne var jeg hellig overbevist om var rett vei….men hun dro liksom ikke på. Plutselig var vi ved en annen vei hvor det hang en sløyfe, dette trodde jeg var sluttsløyfa..helt til jeg så sløyfer på flere trær. Da ga jeg opp og avslutta hele sporgåinga. Fant tidtaker og hun kunne fortelle meg at vi hadde vært på rett spor over veien, så da var det bare å klaske seg i hodet……!!!! Det sto jo helt i stil med resten av turen og gjennomføringa vår. Vani har jo ikke hatt sportap før, altså hun har vel gått seg av men hun oppdager så raskt at hun lett finner igjen sporet. Så heretter skal jeg bare følge på selv om hun går med høy nese…skal også prøve å gå noen spor hvor hun er sliten før vi starter slik at jeg får kjent i lina hvordan hun sporer da.

Ellers hadde Vani en fin tur vil jeg påstå. Hun ble kompis med bror Cognac og de lekte så godt.  Hun ble barnslig sammen med han. Inviterte til løpeleken og hun trude jammen å være hunden som blir jaget i leken:) Så også at hun slappet mer av blandt andre hunder. Det bodde en trivelig rottishanne ved siden av oss på campingen, det var kun første dagen hun måtte varsle når de gikk forbi oss. Vi møtte andre hunder også hvor hun oppførte seg ekemplarisk:) Når vi kom tilbake til Mogreina og Mette sitt hus tok jeg kontakt med en i NRH der nede som har to aussier. Vi avtalte en kveldstur sammen. Han hadde med seg unghunden sin som tror hele verden er snill, jeg advarte han for lille Nix kunne få seg smell. Vani måtte bjeffe litt i starten men når vi gikk bak de og hun snuste inn hva kjønn det var så ble isen brutt. Hun snuste på han og inviterte til lek, da slapp vi hundene og jammen ble de venner med en gang. Han var litt søt da der han løp side ved side med Vani, han holdt seg trofast inntil hennes venstre side, ett hode bak henne. Nesten så han gikk fot, hihihihi! De stoppet og hadde litt knøvlelek også, bare kos.

i morgen skal vi treffe en annen hundevenn, det skal bli gjensyn med Anton. Hennes bestevenn fra hovedkurset. Og dette gleder vi oss masse til.)))))

Oppkjøring mot NM

Nå har vi klart å hvile ut etter hovedkurset…du verden så sliten jeg var. Lørdagen gikk for det meste med til soving. Det var deilig at været slo om til regn og litt lavere temperaturer. Jeg og Vani slappet av både lørdag og søndag. Greit å ha en par dager uten trening.

På mandag dro vi til frigården for å ta en runde feltsøk, sporoppsøk droppa vi da hun gikk noen spor på hovedkurset. Vi la ut 3 korridorer i forskjellige retninger slik at hun går rett ut der jeg står. For å si det slik…..hun var IKKE i feltsøkmodus, hun begynte teigsøk. Nesa høyt mot vinden og bra slag utover. Her måtte jeg sjerpe henne litt og det var ikke før tredje utsending hun satte nesa ned og fant gjenstanden, de to neste korridorene gikk mye bedre.

Tirsdagen dro jeg ned på myra nedenom huset. La ut 3 korridorer og ett sporoppsøk. Alt gikk som planlagt. Hun var supertent på å finne sporet og hun valgte rett vei:) På alle 3 korridorene dro hun helt ut og fant gjenstanden.

Onsdag hadde vi pause i plaskregnet og jeg fikk plutselig for meg at vi ligger laaangt etter med oppkjøringa til NM. Nesten så jeg ble litt deppa. Ikke hadde vi gått noe lp og ikke hadde jeg trent fremadsending, må få opp farta hennes på fremadsendinga.

På torsdag dro jeg til forbordsfjellet for å kjøre sporoppsøk og 3 nye korridorer. Nå gikk alt fint igjen:)

I går fikk jeg en til å legge ut ett prøvespor til meg. Sporet var 1,4km og det lå 9 pinner i det + at biteskinn ble brukt som slep på slutten. Vi tok sporoppsøk og trur dere ikke at Vani tok bakspor, sporlegger sto og så på oss og mente at hun sjekka hvilken vei det gikk og at hun ville sjekke ut hvor sporlegger kom i fra……det var da som bare f…grrrr!!!! I forkant fikk jeg beskjed av sporlegger at jeg måtte ikke fortvile i sporet, det var fult av vinkler og pinnene lå med svært varierende avvstander. Det var bra jeg fikk den beskjeden for vi gikk en stund før hun plukka første pinne. Egentlig trodde jeg hun gikk over den første, men når vi tok opptelling til slutt lå det 9 fine pinner i lomma mi. Hun var meget nøye i vinklene og en gikk hun som IPO-spor, kjempeartig å gå bak henne. Vi dro til Jervskogen skianlegg for å trene litt lp og fremadsending. Det fungerte nydelig. Det sto to fatgriller der og jeg fant ut at jeg kunne bruke de som hinder på apporteringa. Vi hadde tilskuere også, det var sluppet sauer i område og det sto en liten flokk i slalombakken og så på oss. Det var artig med slike forstyrrelser:) fremadsendingskoppen ble Vani med å satte ut, den forsvant i det høye gresset. Avstanden ble nok bort i mot 100m. Når vi går i fra koppen så vet Vani hva som skal skje, nemlig apportering så hun setter fart og spurter bort til apportstativet og plukker apporten. Fankern…det er jo den farta jeg vil ha andre veien*knis*. Ok, det blir til at vi koser oss ordentlig, kjører litt fvf, innsitt og apport. Så gjør jeg hun klar for fremadsending og dævven for en fart hun satte denne gang. Ikke så hun koppen heller så det var jo helt konge. Måtte jo ta den en gang til, og hun satte samme fine farta igjen:)

Nå har vi pause(trur jeg) fram til vi ankommer østlandet på mandag.

Hovedkurs Midt-Norge

Ja, nå er uka ferdig og i dag har vi slappet av. Det er ganske så slitsomt å være ute i terrenget fra 0900-1700 i seks dager. Spesielt i den varmen som har vært under uka. Men jeg har kosa meg ordentlig med både laget og instruktørene. Dvs. vi hadde en hoved instruktør og to instruktørelever. Det var uten tvil det triveligste laget jeg har vært på i denne sammenheng…..kan vel kanskje ikke sammenlignes med godkjenningslag egentlig, da det er mye mere pes på ett slikt lag. Men lell

Jeg ankom tidlig lørdag for å klimatisere meg, trenger litt tid på sånt jeg. Så var det tid for kursåpning og inndeling av lag. Rett etterpå hadde vi lagmøte, og allerede da skjønte jeg at jeg kom til å bli veldig fornøyd. Utover kvelden ble det sosialt, deilig å sitte ute i finværet.

Søndag var det opp kl.0645 for å ordne hund før frokost som serveres 0730, ikke noe hvilehjem nei. Oppmøte for avreise var 0830. Vi fikk område ved Torsbustaden og det var en flott plass. Der var vi heldige altså. Hadde ett lite tjern rett ved som hundene kunne avkjøle seg i, en turisthytte som ga skygge for solen ved standplass og en utedo. Kjekt det og. Av terreng hadde vi alt vi trengte. Det ble ikke så mye treninga på Vani denne dagen, men jeg fikk ei på laget til å legge ett grusspor som vi gikk. Planen var å kjøre henne litt på rundering, men det hander at ting tar tid så det rakk vi ikke den dagen. Men på mandag skulle vi starte dagen med rundering. Det gikk fløyten, for da jeg luftet Vani om morran ute i teigen så jeg at hun så høydrektig ut, og jeg sjekka bilen….altså fòrposen og frolicposen, det var tomt. Jeg hadde parkert for nærme der hun sto oppstallet i leiren. Det var bare å ringe vetten. Heldigvis var det dyreklinikk rett ved porten til Rinnleiret hvor vi bodde under kurset. Jeg fikk komme med en gang og vetten undersøkte henne grundig for evt. magedreining, men hun viste ingen tegn på smerte og hun ble røntget også for sikkerthetsskyld. Jeg fikk se bildet og hun var skikkelig stappa. Det ble satt en sprøyte med brekkmiddel og etter 7min begynte hun å kaste opp. Og det var ikke lite hun leverte. Jaggu bra at vi kom oss til vetten tidlig nok.  Men vi tok det med ro den dagen…kjørte kun litt meldingstrening. Hun var ganske så pigg utover dagen, men vetten mente hun burde hvile den dagen. Kjøpte også en boks med noe lettfordøyelig mat som jeg ga til kvelds. Så da ble det at vi kjørte rundering på tirsdag. Denne dagen startet vi i leiren, skulle gå paralellspor på jorde…vi sto 11 stk pent og pyntelig på rekke og startet likt. Det var dritartig. Neste spor skulle gå på forskjellig underlag i selve leiren. Her var det gress og asfalt. Jeg la ut spor rett ved kaserna vi lå og over der hvor vi sto parkert. Vani hadde ikke noe problem med gresset men når vi kom på asfalten skjønte hun ingenting. Jeg brøyt hele sporgåinga…ingen skade hadde skjedd. Så dro vi ut til teigen vår. Her gikk vi paralellspor med to kryssninger av hund og fører, Vani skjekket begge kryssningene men på andre kryssning var det mindre sjekking før hun fortsatte videre på sporet sitt. Vi hadde to instruktørelever på laget og de skulle ha hver sin case som de skulle legge frem som eksamen både teoretisk og praktisk. Jeg maste meg til å bli casen til den ene eleven. Han hadde da ett opplegg til oss og jeg liker å vite i detalj hva som skal skje og hvorfor. Fikk god instruksjon i forkant men siden ting ikke alltid går helt etter boka så ble det mange spørsmål fra meg underveis, og jeg var ganske sosial med figgene på påvisning. I etterkant fikk jeg beskjed om å skjerpe meg under rundering, holde fokus og ikke holde på i evighet ute hos figgen. Jeg fikk meg en vekker altså og ser at jeg er litt for sløv. Jeg blir litt for sosial når det er mange folk tilstede. Lovet dyrt og hellig å skjerpe meg:) Det ble masse trening på Vani denne dagen. Så da fikk hun hvile litt på onsdag…husker faktisk ikke hva vi gjorde da….mulig det var nattgammelt spor..hmmm, det tok hun flott og vi kjørte sporoppsøk på det…men det var ikke noe problem nei, hun slo fint på sporet:) Torsdag var det ny rundering, hvor eleven skulle opp til eksamen. Jeg oppførte meg eksemplarisk og gjorde som han sa; holdt kjeft, hihihi! Vi hadde ei fin økt og Vani hadde fankern meg fine dype slag, den ene figgen lå på 100m og hun var langt utenom den før hun slo, fine jenta si det:) På fredag startet vi dagen med øvelse, vi skulle stå ved Magneten kjøpesenter og vente på å bli oppringt. Det var meg og to til som skulle ut. Det ble første gang Vani skulle ut i søk med hund i naboteig, så litt spent var jeg. Casen var at mor med 2 døtre var savnet etter en bærtur. Bilen var funnet og vi ble oppfordret til å ta sporoppsøk fra bil, sendte ut hundefører for å sjekke spor. Hun fikk sporutgang umiddelbart. Det ble litt kluss i starten men vi kom oss ut i søk. Det var varmt og jævlig og teigen jeg fikk inneholdt ikke multeterreng, men den måtte jo avsøkes. Det var ganske fin vind, forholdsvis stabil faktisk noe den ikke hadde vært tidligere i uka. Vi gikk og vi gikk, og vi hørte på radioen at hun som gikk sporet fant den ene gjenstanden etter den andre og han i naboteig gjorde funn av en av døtrene. Jeg begynte virkelig å miste motet. Området var delt inn i fire teiger og vi var tre ute i søk, altså lå det en uberørt teig…..alle teigen hadde felles hjørne og når jeg nærmet meg slutten på min teig hørte jeg de to andre førerne, Vani dro avgårde på været. Hun var lenge borte så jeg ropte til de andre om hun var hos de, hun var på vei til de men snudde når jeg ropte. Jeg ba de vente på meg for å evt. legge opp ny strategi. Vi tok kontakt med KO og jeg fikk beskjed om å ta siste teig. Startet på den og når jeg nærmet meg motsatt hjørne hvor det lå en hytte ved ett tjern ble jeg oppropt fra KO om status og posisjon. Uten briller leste jeg feil koordinat, og ble kalt opp igjen, leste en gang til og når jeg titta opp var Vani borte. Jeg sto og ventet på henne, plutselig dukket hun opp bak meg med melding…herlig:) Gikk på påvisning og det viste seg at det var en sekk:) Vi gikk videre og fikk hytta på vinden, plutselig dro hun ned til hytta og bak den, kom tilbake med melding og yess, der lå datter nr2. Meldte inn dette og vi kunne returnere til KO.  Dette var en artig prøve på Vani, om hun var på “jobb” etter flere timer i søk. Og det var hun:) Jeg er superfornøyd….

Avslutningsvis la vi opp oppgaver til våre instruktører, de måtte finne sine gaver fra oss og jeg tror vi traff på bra:)

Vani hadde godt av denne uka av flere årsaker. Hun fikk seg en bestekompis, tervhannen Anton…de lekte så godt i lag. Hun inviterte han til lek og ble så trygg på han at hun kunne leke jageleken med han:) Hun ble også habituert med masse hunder, vi luftet på smale veier og møtte masse hunder. Ingen reaksjon på Vani nei….hun slapper godt av nå blandt andre hunder. Hun inviterte flere hunder til lek den siste dagen og jeg håper vi har tatt kjempesteg i rett retning:)