Årets happening, kennelsamling for XO’ere

Ja, da var årets happening over. Og for en samling….helt perfekt enkelt og greit:)
De hadde leid Femunsundet, ei storhytte som ligger rett ovenfor Sølenstua Camping. Denne hytta hadde hotellstandard på rommene, ett svært kjøkken og ett svært oppholdsrom med både sofaer og spisebord. Hele gjengen var samlet under ett tak og det var snasent. Ble jo så mye bedre kjent med alle:)

Men allerede dagen før jeg dro til Sølen traff jeg to XO’ere på Stjørdal, de var på vei fra Bodø og Mo i Rana og ned til Sølen. Det var en fin og varm kveld så jeg kjørte tidlig ned og la to spor til Vani, ett på asfalt og ett i Storvika. Asfaltsporet gikk over all forventning, her var det ingen godbiter og jeg hadde lagt en gjenstand. Ville se hvordan hun gjorde det på sporpåsettet. Lot henne få litt line også…hun måtte selv jobbe for å holde seg på sporet. Dette gikk helt fantastisk. Sporet i Storvika ble nok litt vanskelig, mye terrengskifte samt overtråkk. Likevel er jeg fornøyd, det var biter som var perfekt og det er de jeg må vektlegge:) Men hvis vi skal trene på noe så er det overgang fra vegetasjon til asfalt.
Kjørte også to korridorer på Vani, bandt henne i ett tre og hun fikk se jeg gikk ut. Der var det ingen tvil når hun fikk gå:)
Så fikk både Fanta og Vani treffe to herlige gutter fra XO, Duracell og Ekco. De gikk kjempefint sammen og pubertetsfrøet Ekco prøvde seg hundre ganger på Vani, men snill var han, hehehe!! Og Vani fikk masse selvtillit av å jage vekk og leke med Ekco. Duracell oppførte seg bare nice og Vani bråka ikke noe med han, riktig så søte var de:)))

Onsdag var det avreise Sølen i feiende flott vær. Jeg var ganske spent, hadde satt meg opp på runderingslag i år. Kjemi er viktig når man skal belønne hverandres hunder. Vi ble en fin gjeng som hjalp hverandre godt. Vani fikk bra fremgang, men avdekket at på vindsiden må vi legge figgen lenger ut. Hun har nok fått ferten for ofte allerede på midtlinja og hvis hun ikke kjenner noen fert der så går hun ikke, bare dreier fremover på tvers av vinden. Vi fikk lurt henne en par ganger. Men må være bevist på det på fremtidige treninger.
Kennel XO hadde leid ei storhytte som heter Femundsundet og der lå vi på flotte dobbeltrom med dusj og do på hvert rom, stor felles kjøkken og felles oppholdsrom. Det var ordentlig flott og koselig og vi ble godt kjent hele gjengen….super plass!! I år som tidligere år var det kennelkonkurranser. Fredag var det feltsøk og feltsøket for voksenklassen besto av 30×30M med bittesmå gjenstander i forskjellig materiale og valører. Altså det gjaldt å finne de som hadde poengverdi. Gjenstandene lå både gravd ned under mosen og hang i trærne. Vani slo til og vant hun:) go’e jenta mi, hun plukket nesten bare metallgjenstander…en skrue, en flaskeåpner, en vinkel, nøkkelring og en kopling til hageslanger. Så da kunne vi dra hjem med pokal i baggen i år også:))))) Lørdag var det apportkonkurranse. De hadde stappa en kjeledress, som hundene skulle apportere til fører. Vi vant ikke men vi fikk 17poeng av 20, så hun gjorde det veldig bra. Ikke drepte hun den heller, brukte litt tid før hun tok den, men da hun gjorde det returnerte hun umiddelbart til meg. Ett godt og fast grep hadde hun.
Må berømme Kennel XO (Cathrine og Gunnar) for ett flott opplegg og at de tar så godt vare på sine valpekjøpere, vi er heldige:))))

Tvangsblogging:)

Neida, det er ikke så ille…men jeg hadde en så fin trening i dag at jeg er bare nødt til å skrive om det mens det er friskt i minne:)

Skulle egentlig ta ei lita lp-økt mens Tonje var på jobben. Dro ned til Storvika som er badestranda her på Stjørdal. Det er ett nydelig område, med plener, strender, svaberg og asfalterte parkeringsplasser. Men da jeg kom dit fant jeg ut at jeg skulle legge ett spor til Vani på stranda og over svaberget. La starten på gresset, og akkurat når jeg begynte å gå så kom det en familie som skulle ned til stranda. Perfekt!!!! De tråkka rett over sporet mitt og satte seg nede ved sjøkanten rett nedenfor der jeg vinklet over svaberget, de ble sittende på vindsida også. Var nemlig motvind ned mot sjøen. Siden hun aldri har gått spor på slik sand så fikk hun gå det rykende ferskt. Jeg hadde også bestemt meg for å gi henne mer line, hun skulle få jobbe selv uten så mye styring fra meg. Det løste hun fint, påsettet var nydelig….jeg dekket henne perfekt ifht sporstart. Hun brydde seg ikke noe om at hun fikk været av folka, nesa var nede å jobba hele tida. Hun utredet veldig der overtråkket var. Da vi kom ned mot svaberget begynte familien å snakke med meg, jeg svarte og Vani jobbet:) Hun jobber bra med forstyrrelser nå, syntes jeg:) Er meget fornøyd med ho ja!!

Gamle Fanta lå på allerten i buret så jeg bestemte meg for at hun kunne få gå sporet etter meg og Vani, hun går mye høyere med nesa på hardt(dødt) underlag, men jeg fulgte bare på.  Da vi runda ved svaberget så jeg at det kom to stykker imot oss med en liten hund i flexilina. Hunden hadde retning slutten som jeg hadde lagt ut….gulp, hvis den tar slutten får han det månelyst…Fanta er ikke nådig i sånne tilfeller. Flaks!!! Hunden bare snuste litt å gikk videre i mot oss. Men de holder seg inntil sporet og i retning rett mot oss, Fanta enser ikke det….så sier damen; går det fint?!?!?! Hæææ, tenker jeg…helt til jeg skjønte at hun vil at de to skal hilse….hehehe, jeg sier da at hunden min er på jobb og går ett spor, de passerer oss minde enn 1m fra Fanta. Og gamla som er blokkert når hun jobber fikk aldri med seg at det passerte noen hund, det var en dverg schnauser 4mnd. gml. som bjeffa og ville bort(kjekt med dauhørte hunder ja). Og 5m bortom fant Fanta biteskinnet og var såre fornøyd:)

Kjørte litt lydighet med Vani etterpå og avsluttet med fremadsending:) Gikk fint:) På veien hjem gikk Tonje å la seg ut i skogen. Ville kjøre ett overværsøk med Vani…..og det gikk nesten for bra, meldte flott:) ikke mer å si om det:)

Beredskapsdag

Alle tettsteder med respekt for selv har ”dager” og her heter det Stjørdalsdagene. Da er det mange aktiviteter i sentrum, hvor kulturlivet får vist seg frem. I løpet av disse dagene har Røde Kors dratt i hop en beredskapsdag, hvor alle innen redning deltar. Hvert år er det en demo, og i år var det å vise frem hva som skjer på en aksjon som var tema. NRH ble invitert i år som tidligere år. I år fikk vi litt kort varsel så det var kun Willy og Thyra(godkjent ekvipasje) og jeg som kom. Det gjorde ikke noe fordi det var kun en hund som ble satt i “søk”.  I sentrum av Stjørdal er det ett stort omtåde som bare er plen og det var her “aksjonen” skulle foregå. Ivrige medhjelpere hadde laget en liten “skog”, flinke hadde de vært:) men desverre var det mye vind så det ligna mer på ett område hvor det akkurat hadde herja en tornado…hihi!
NRH skulle først ut i søk og jeg gikk som kartleser for Willy….det tok ikke mange sekundene før Thyra hadde funn:) Må si Willy og Thyra gjorde en flott oppvisning. Det var endel folk der for å se på men Thyra gikk konsentrert og fint, brydde seg ikke noe om publikum…flinke jenta si det:)))))
Like etterpå landa seekingen og det er en mektig maskin…jeg blir like imponert hver gang jeg ser den……..nesten orgasmisk er det*knis*. Jeg rakk å ta Vani ut av bilen mens rotorene gikk, ville se om hun brydde seg noe om bråket. Neida, ingen reaksjoner å spore….hun var mer nyskjerrig på alt som foregikk. Hun fikk hoppe inn i helikopteret og mange unger ville klappe henne. Og sosiale Vani syntes det var stas. Selvfølgelig var det en journalist tilstede og hun fanget ett øyeblikk der en gutt klappet Vani. Denne gutten sirklet omkring alle hundene, mine to og Willy sine to. Kan være en fremtidig NRH’er dette.

Vi har jo trent litt også, prøvde oss på overtråkket spor. Altså noen tråkker over sporet nesten samtidig som det blir lagt. For vi må jo prøve å gi hundene våre noen utfordringer. Syntes det gikk fint med Vani, hun sjekka de første tråkka og blir reinere på sporet etterhvert. Første overtråkket kom 5m etter sporstart, hun fikk altså ikke så mange meter på å sette seg på sporet. Men for å hjelpe henne litt var det jeg som la ut sporet.

Her skjer det hyggelige ting:)

Treningspausa er nå over og motivasjonen er på topp igjen, både hos meg og Vani(og hos Fanta også). Vi starta litt pent forrige helg, skulle hjelpe en kompis med teigsøk og funn. Hunden hans hadde gått på mange aksjoner uten funn og vi skulle kjøre litt motivering. Vi vil jo mer en gjerne hjelpe gode treningskompiser så det var det vi trengte for å komme i gang. Bestemte meg for å kjøre samme opplegg med Vani….liksom gjøre noe annet enn de siste måneders trening. Så da ble vi enige om hvor teigen min skulle være og hvor han skulle legge seg. For å unngå at hun skulle ta sporet hans så gikk jeg en liten omvei, hun gikk å patruljerte hele strekka. Kjempeflott å se henne:) Jeg lot henne få litt line og hun vekslet mellom søk i grøfta og opp i lufta:)
Vi gikk inn i teigen og jeg slapp henne løs, hun dro litt opp i mot parkeringa men måtte returnere når jeg ikke ble med den veien. I starten var det veldig tett vegetasjon med mange grøfter som måtte forseres. Det var ett plantefelt me dhøye grantrær og mye undervegetasjon, jeg bare hørte det rasla i bringkobbelet ned i graset. Men plutselig var det stille….ble litt spent for hvis hun dro på figgen så ville det være århunderets slag. Men neida, bikkja var og ble borte. Jeg plystra og plystra…..ingen hund kom, ikke hørte jeg bjeffing heller(noe som kan indikere jakt på vilt). Da begynte fortvilelsen å bre seg i meg, hadde hun satt seg fast? Hadde ikke annet å gjøre enn å vente på henne, jeg gikk litt tilbake og plystra, ingen hund kom, snudde og gikk frem igjen……….Så plutselig hører pesing, hun kommer ut av skogen med tunga på slep. Hun har nok vært på ett spor som ikke tilhørte folk….og hun leita vann! Desverre så var vi på en høyde og der var det ikke noe vann. Jeg lot henne ligge litt å puste, men hun var urolig så da fortsatte vi videre i teigen. Hun traff på en vannpytt og drakk litt før hun dro videre. Like etterpå ser jeg hun værer og drar fremover på skrått, hun må ned en dal og hun går sikkelig sikk sakk opp lia på andre sida. Hun blir borte over kammen men kommer åsryggen ned igjen, og DER bak ei buske satt figgen. Hun tar meldinga fint og kommer til meg. Påvisninga var målrettet og fin. Deilig å se at hun jobber om hun er sliten og tørst:) Hun fikk seg ett bad i en bekk på tilbakeveien!

Etter denne flotte starten har vi prioritert spor på beferdet underlag. Har da hatt noen økter på industriområdet Sutterøy her på Stjørdal. Her får vi både gress i form av villniss, gressplener, grus og asfalt. Alle sporene har vært ferske, eller max 30min gamle. Og vi har sett at alle hunden sliter når sporet går ut på asfalt. Vi har gitt de sporstart i vegetasjon for å gi de litt enkle oppgaver. Men vi regner med at det trengs bare litt mengdetrening. Men fremskritt har de alle hatt. Fanta fikk seg ett spor hun også, og stakkars hunden var i syvende himmel. Jeg tok henne av lista i starten på juli og siden mai har hun ikke blitt trent. Det har resultert i at hun sa opp samarbeide med meg, min versjon det da;) men hun overser meg hjemme og gadd ikke orientere seg noe om meg. Men etter det sporet ble vi kompiser igjen. Hun kommer for å få litt klapp og kos nå når jeg sitter i sofaen, hun står forventningsfult utafor badedøra for å sjekke hvilke klær jeg har på meg, hun gjør disse kjente tingene igjen. Ikke aner jeg om hun har mye smerter, i så fall viser hun dem ikke. At hun har blitt dauhørt og noe svaksynt kan hun ikke skjule…jeg ser hun snubler bort i ting, nemlig…hihihi!

Vi har kjørt to runder med feltsøk på Vani også…og da gikk det selvfølgelig perfekt. Flott fart ut og bra avleveringer…skal ta opp feltsøket igjen, men har jo prosjekt beferdet område og hardt underlag som tema nå. Før feltsøkene fikk Vani ett spor som var 1t gammelt som gikk på grus og asfalt. Må vel legge til at starten var i gresset. Nå var det lagt ut gjenstander i sporet. Vi har kun gått korte spor med næring som slutt til henne. Egentlig ikke noe å si om sporet annet enn at hun ikke hadde problemer i det hel tatt, plukka alle gjenstander og faktisk sjerpa seg skikkelig der sporet gikk ut på asfalten. Det skrådde over asfaltveien og i overgang grus-asfalt så bremset hun og utredet skikkelig, og fulgte sporet over veien. Dette var en høydare:)
Fanta fikk feltsøk og var like lykkelig hun:))))

Etter at Vani løste asfaltbiten så godt ble jeg tent på å trene rene asfaltspor. Så i går prøvde vi det. Valgte samme indusrtiområde, det er forøvrig ett ettertraktet turområde også…ligger på vei til Storvika og andre fine strandområder. Så ferdsel er der både dag og kveld, og vi får jo forstyrrelser helt gratis:)
Hun skulle på helt ferske spor, og vi merka med kritt sporstart. Her er det påsett rett på sporet. Det ble lagt ut to spor, ett som bare gikk rett frem og ett med en vinkel. Sporene lå parallelt og hun fikk ferten av det ene når vi skulle sette henne på det første. Dro litt ut til siden og været veldig. Jeg sto stille med kort line og ventet, hun fant det rette sporet og fulgte det med høy intesitet til slutten. Vi gikk direkte til sporstart nr.2, dette sporet “viste” hun om og tok sporet før vi kom til start, jeg dekket henne ved starten likevel og hun lå der å snuste og ville avgårde…flink pie ja:) Igjen gikk hun fint men trøbla i vinkelen. Så neste moment var vinkler. Det ble lagt ut ett nytt spor til henne med 5 vinkler, litt dårlig planlegging medførte at sporet lå ca.45min før vi gikk det. Litt trøbbel i første vinkel og over innkjørsla til plassen der hun fikk ferten av tilbakesporet til sporlegger, men ellers må jeg si hun har taklet asfalt meget bra. Bare se på bildene i linken http://picasaweb.google.no/busthaugen/Asfaltspor100809?authkey=Gv1sRgCN23xZetof6CwQE&feat=directlink