Posted by: busthaugen | september 8, 2011

Opp og nedturer

Har det vært mye av i det siste året. Formen min er variabel, er veldig var for stress enda kjenner jeg. Får plutselige trøtteperioder, får vannsyn som jeg kaller det, får klem i tinningen og urytmisk hjerte. Jeg skal inn på sykehus for utredning av dette. Blir kjekt å få en gjennomgang.

Vani la brått inn en søknad om førtidspensjonering under stevnet The Challenge på Sølen og den fikk hun invilget på stedet :P Hun ville ikke ut på runderinga igjen, samme som i fjor.  Jeg finner ikke ut av hvorfor.  Jeg er selvfølgelig litt nervøs men folk som er med på midtlinja kan ikke se at jeg gjør noe “galt”. Så da tror jeg vi rett og slett setter en strek for Vani sin karriere som redningshund. Hun kan evt få oppgaver som å ligge ekstrahund i fellesdekk, prøvehund i RIK og sånne enkle ting :) Og sist men ikke minst; være tante for Guinness :)

Og når jeg først nevner Guinness så må jeg fortelel litt om denne herlige valp. Her har jeg fått det jeg ønsket ja, hun har ett herlig frekt vesen og jeg bare digger henne. Som f.eks forrige kvelden hvor hun frekt og freidig spankulerte opp på lenestolen og på bordet ved den, plukka opp ei kjeramikkskål hvorpå hun med høy hale spankulerte rett ned på gulvet igjen. Hun holdt skåla fint og den tålte så absolutt turen :) Jeg var for sein med kameraet, desverre :)
På Sølen fikk hun seg en favorittonkel, nemlig jaktlabben Vito! Skal si han er en herlig onkel, han overser absolutt all fårlig oppførsel av Guinness er helt stille i leken og sånn passe hard i kroppen. Under deler av feltsøket på Challenge så putta vi Guinnes i buret til Vito, da vi trodde at de ville ligge helt rolig og bare sløve. Så feil kan man ta :P Cathrine som sto å venta på sin tur hørte en forferdelig romstering fra buret og hun titta inn, bakom myggnettingen kunne det se ut som at han hadde tvinna seg inn i Back On Track dekkenet. Hun trakk netting til side og fikk se noe helt annet, der lå Vito med en svart valp hengende rundt nakke og hals………Så det er nesten så vi har døpt han om til onkel Teodor :)
Det ble ikke så mye trening av Guinness, men til gjensgjeld fikk hun masse miljøtrening, møte masse folk, både i dagslys og mørkeriet. Ligge lange perioder i bur, for ikke å snakke om hunder over alt :)


Her prøvde jeg å ta bilde av begge oppå en stor stein på toppen av slalåmbakken, det gikk ikke :P

Her er bilde av den søteste av den søte :)


Svar

  1. Hei! Gratulerer med liten, “rampete” og fortrolig pelsvenn! – ser jo ut til å være en allerede alle tiders hund! Håper dere sammen når dit dere vil, du er jo så flink med trening, det er utrolig artig å følge med på sidene dine.
    Ønsker deg og de med snute og hale en riktig fin høst! Følger med deg videre! Hege


Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.