Her skjer det hyggelige ting:)

Treningspausa er nå over og motivasjonen er på topp igjen, både hos meg og Vani(og hos Fanta også). Vi starta litt pent forrige helg, skulle hjelpe en kompis med teigsøk og funn. Hunden hans hadde gått på mange aksjoner uten funn og vi skulle kjøre litt motivering. Vi vil jo mer en gjerne hjelpe gode treningskompiser så det var det vi trengte for å komme i gang. Bestemte meg for å kjøre samme opplegg med Vani….liksom gjøre noe annet enn de siste måneders trening. Så da ble vi enige om hvor teigen min skulle være og hvor han skulle legge seg. For å unngå at hun skulle ta sporet hans så gikk jeg en liten omvei, hun gikk å patruljerte hele strekka. Kjempeflott å se henne:) Jeg lot henne få litt line og hun vekslet mellom søk i grøfta og opp i lufta:)
Vi gikk inn i teigen og jeg slapp henne løs, hun dro litt opp i mot parkeringa men måtte returnere når jeg ikke ble med den veien. I starten var det veldig tett vegetasjon med mange grøfter som måtte forseres. Det var ett plantefelt me dhøye grantrær og mye undervegetasjon, jeg bare hørte det rasla i bringkobbelet ned i graset. Men plutselig var det stille….ble litt spent for hvis hun dro på figgen så ville det være århunderets slag. Men neida, bikkja var og ble borte. Jeg plystra og plystra…..ingen hund kom, ikke hørte jeg bjeffing heller(noe som kan indikere jakt på vilt). Da begynte fortvilelsen å bre seg i meg, hadde hun satt seg fast? Hadde ikke annet å gjøre enn å vente på henne, jeg gikk litt tilbake og plystra, ingen hund kom, snudde og gikk frem igjen……….Så plutselig hører pesing, hun kommer ut av skogen med tunga på slep. Hun har nok vært på ett spor som ikke tilhørte folk….og hun leita vann! Desverre så var vi på en høyde og der var det ikke noe vann. Jeg lot henne ligge litt å puste, men hun var urolig så da fortsatte vi videre i teigen. Hun traff på en vannpytt og drakk litt før hun dro videre. Like etterpå ser jeg hun værer og drar fremover på skrått, hun må ned en dal og hun går sikkelig sikk sakk opp lia på andre sida. Hun blir borte over kammen men kommer åsryggen ned igjen, og DER bak ei buske satt figgen. Hun tar meldinga fint og kommer til meg. Påvisninga var målrettet og fin. Deilig å se at hun jobber om hun er sliten og tørst:) Hun fikk seg ett bad i en bekk på tilbakeveien!

Etter denne flotte starten har vi prioritert spor på beferdet underlag. Har da hatt noen økter på industriområdet Sutterøy her på Stjørdal. Her får vi både gress i form av villniss, gressplener, grus og asfalt. Alle sporene har vært ferske, eller max 30min gamle. Og vi har sett at alle hunden sliter når sporet går ut på asfalt. Vi har gitt de sporstart i vegetasjon for å gi de litt enkle oppgaver. Men vi regner med at det trengs bare litt mengdetrening. Men fremskritt har de alle hatt. Fanta fikk seg ett spor hun også, og stakkars hunden var i syvende himmel. Jeg tok henne av lista i starten på juli og siden mai har hun ikke blitt trent. Det har resultert i at hun sa opp samarbeide med meg, min versjon det da;) men hun overser meg hjemme og gadd ikke orientere seg noe om meg. Men etter det sporet ble vi kompiser igjen. Hun kommer for å få litt klapp og kos nå når jeg sitter i sofaen, hun står forventningsfult utafor badedøra for å sjekke hvilke klær jeg har på meg, hun gjør disse kjente tingene igjen. Ikke aner jeg om hun har mye smerter, i så fall viser hun dem ikke. At hun har blitt dauhørt og noe svaksynt kan hun ikke skjule…jeg ser hun snubler bort i ting, nemlig…hihihi!

Vi har kjørt to runder med feltsøk på Vani også…og da gikk det selvfølgelig perfekt. Flott fart ut og bra avleveringer…skal ta opp feltsøket igjen, men har jo prosjekt beferdet område og hardt underlag som tema nå. Før feltsøkene fikk Vani ett spor som var 1t gammelt som gikk på grus og asfalt. Må vel legge til at starten var i gresset. Nå var det lagt ut gjenstander i sporet. Vi har kun gått korte spor med næring som slutt til henne. Egentlig ikke noe å si om sporet annet enn at hun ikke hadde problemer i det hel tatt, plukka alle gjenstander og faktisk sjerpa seg skikkelig der sporet gikk ut på asfalten. Det skrådde over asfaltveien og i overgang grus-asfalt så bremset hun og utredet skikkelig, og fulgte sporet over veien. Dette var en høydare:)
Fanta fikk feltsøk og var like lykkelig hun:))))

Etter at Vani løste asfaltbiten så godt ble jeg tent på å trene rene asfaltspor. Så i går prøvde vi det. Valgte samme indusrtiområde, det er forøvrig ett ettertraktet turområde også…ligger på vei til Storvika og andre fine strandområder. Så ferdsel er der både dag og kveld, og vi får jo forstyrrelser helt gratis:)
Hun skulle på helt ferske spor, og vi merka med kritt sporstart. Her er det påsett rett på sporet. Det ble lagt ut to spor, ett som bare gikk rett frem og ett med en vinkel. Sporene lå parallelt og hun fikk ferten av det ene når vi skulle sette henne på det første. Dro litt ut til siden og været veldig. Jeg sto stille med kort line og ventet, hun fant det rette sporet og fulgte det med høy intesitet til slutten. Vi gikk direkte til sporstart nr.2, dette sporet “viste” hun om og tok sporet før vi kom til start, jeg dekket henne ved starten likevel og hun lå der å snuste og ville avgårde…flink pie ja:) Igjen gikk hun fint men trøbla i vinkelen. Så neste moment var vinkler. Det ble lagt ut ett nytt spor til henne med 5 vinkler, litt dårlig planlegging medførte at sporet lå ca.45min før vi gikk det. Litt trøbbel i første vinkel og over innkjørsla til plassen der hun fikk ferten av tilbakesporet til sporlegger, men ellers må jeg si hun har taklet asfalt meget bra. Bare se på bildene i linken http://picasaweb.google.no/busthaugen/Asfaltspor100809?authkey=Gv1sRgCN23xZetof6CwQE&feat=directlink

Trenigspause:)

Nå har vi hatt treningspause i litt over ei uke og både Vani og jeg hatt veldig godt av det. Vi har ikke bare slappa av, men gått endel turer og bare kost oss.

Fikk besøk av bestekompis Anton og hans eier Monica en dag og da gikk vi en lang og fin tur. Først var det ett lite kaffeslabras ute på plena her. Vani var helt på styr og skulle leke med Anton hele tida, tullskjura:) Når vi gikk så lot jeg gamlemor Fanta være igjen hjemme, mye pga at hun er ikke så begeistret for ungdommen og for at Vani skulle få være alene med Anton. Siden de lekte så mye på plena før vi gikk så var jeg usikker på hvorvidt de ville ta noen lekerunder på turen. Men det var vist ingen grunn til engstelse, de hadde sine lekeraptuser. Faktisk så måtte Vani jobbe hardt med invitering av Anton på slutten….han ville snuse og sjekke, hun ville leke og jaggu så klarte hun å dra han i gang igjen. Det er så artig å se Vani i så frigjort lek med en annen hund.

I mellomtida har broren min gifta seg, og det var ett flott bryllup. Med mange gjester, tilreisende familie og venner. God mat og fin musikk. Og jeg har så nydelig nieser:) De var jo brudepiker for sin mor og far. Eldstedatter Ida Sofie strålte hele kvelden. Hun var så glad for at de ikke hadde giftet seg før, slik at hun fikk oppleve brylluppet. Hun var faktisk litt oppgitt over sin far som tok kortversjonen av talen han hadde planlagt, hihihi! Hun mente det var for få taler, vi som er voksne mente nok at det var akkurat passe. Hun elsker å lese og høre historier, tror nok det var derfor hun likte taler også:)

Mine to søte nieser, Ida Sofie og Ulrikke

 

Nå er det sommer og ferietid og selv om jeg er på jobb nå er det mange som har ferie. Og takket være facebook så traff jeg igjen ei klassevenninne fra ungdomskolen som er på ferie i traktene nå. Det var så koselig å se henne igjen. Hun hadde ikke forandret seg noe jo:) Jeg tok henne med til Hegra Festning og hun ble imponert over hvor godt festningen er tatt vare på. Det er ett flott anlegg som vi er stolte av her i bygda. Hadde med hundene og de fikk prøvd seg i mørke ganger og i bratte trapper. Fanta har vært med før men det var første gang Vani var der. Hun taklet det veldig fint. Jeg har forespurt museumet før om vi(NRH) kan få trene der og det kan vi når turistsesongen er over. Skal jammen planlegge ei eller flere økter der. Det er så mange mørke ganger og rom de kan søke i.

I kveld fikk jeg ett innfall og tok med Vani på sykkeltur. Og for første gang var hun supertent når jeg sela på henne. Hun bjeffa og beit, t.o.m i framhjulet. Og jeg som var overbevist om at hun ikke hadde slike tendenser, hun har tidligere vist stor ro når vi skal ut å sykle. Vi kom oss fint avgårde, hun prøvde ikke bite når jeg satte meg på sykkelen:) Vi var borte i 1t hvor vi hadde 15min pause ved ei elv hvor hun henta pinner som jeg kasta i røret som elva rant i under veien. Når vi vendte nesa hjem var det driv i jenta gitt….hun trakk sykkelen nesten hele veien. Jeg så hun væra en del, vi hadde motvind, om det var dyr hun hadde i nesa vet jeg ikke….men det virka som om det var noe hun ville fremover til. Veldig deilig for meg som fikk litt drahjelp opp bakken. Her er det motbakker samme hvor vi snur og vender oss. Så jeg får litt trim jeg også:)

Heidi+konkurranse=fiasko

Nå er livets store happening over, og jeg har hatt noen rolige fine dager her hjemme. Har fått litt tid til å tenke over ting og tang. Som at jeg skjønner hvorfor disse store idrettsfolkene har ett eget apparat rundt de som tar seg av utenomsportslige ting. For jeg fikk erfare at jeg lar meg påvirke av omgivelsene. Og hendelsene sto i kø for å si det mildt. Ikke noe gikk på G egentlig. Det hyggelige er jo at arrangementet var vel gjennomført og at det var trivelige folk rundt meg. Bodde hos Mette som har Cognac fra C-kullet, vi delte også hytte under NM.

Vet ikke om jeg gidder å ramse opp alle hendelsene som påvirket meg feil vei……..men som sagt så lærte jeg masse av turen. Vani og jeg gjorde ingen sterk debut, vi gikk vår dårligste lydighet ever…det fine var at hun viste seg litt frekk og freidig. Hun har nemlig manglet frekkhet. Men nå var hun nok trygg og skjønte at mor hadde ikke helt kontrollen. Lydighetsbanen var stor…jeg følte meg ganske liten der jeg gikk, og det var tysk dommer “skummelt”. Ja ja, vi havnet på 73poeng. Når det gjelder feltsøket så har det skjedd noe der. Før var hun grundig og søkte men på prøvedagen sosa hun bare rundt i feltet, og jeg sto på grunnlinja og viste ikke mi arme råd. Skjønte ganske fort at jeg hadde ikke noe å stille opp med, klarte ikke å få henne i rett modus enda jeg varmet henne opp på samme måte som på trening. Så da ble det enda ett feltsøk hvor jeg disponerer hunden dårlig, hvis det i hele tatt var noe å disponere!?!?!?!? Sporet klarte jeg å ødelgge:( Selve sporoppsøket var jeg fornøyd med selv om hun etter å ha utredet sporet valgte feil vei….vi dro fint ut på sporet og hun plukket den ene pinnen etter den andre. Det var varmt den dagen og etter pinne nr.6 ble hun litt løsere i lina, det begynte å blåse også så da gikk hun med høy nese. Jeg ble usikker bak der…og når vi kom til en grusvei var jeg såååå overbevist om at det var veien slutten skulle være ved at jeg trakk henne vekk, jeg hadde også lagt merke til rådyrtråkk i gata hvor Vani “sporet”. Og alle dyr krysser rett over vei, så da når hun krysset veien dro jeg henne vekk og gikk ett langt stykke tilbake til ett sted jeg viste hun hadde sporet. Hun mista helt drivet der og valgte en annen vei, denne var jeg hellig overbevist om var rett vei….men hun dro liksom ikke på. Plutselig var vi ved en annen vei hvor det hang en sløyfe, dette trodde jeg var sluttsløyfa..helt til jeg så sløyfer på flere trær. Da ga jeg opp og avslutta hele sporgåinga. Fant tidtaker og hun kunne fortelle meg at vi hadde vært på rett spor over veien, så da var det bare å klaske seg i hodet……!!!! Det sto jo helt i stil med resten av turen og gjennomføringa vår. Vani har jo ikke hatt sportap før, altså hun har vel gått seg av men hun oppdager så raskt at hun lett finner igjen sporet. Så heretter skal jeg bare følge på selv om hun går med høy nese…skal også prøve å gå noen spor hvor hun er sliten før vi starter slik at jeg får kjent i lina hvordan hun sporer da.

Ellers hadde Vani en fin tur vil jeg påstå. Hun ble kompis med bror Cognac og de lekte så godt.  Hun ble barnslig sammen med han. Inviterte til løpeleken og hun trude jammen å være hunden som blir jaget i leken:) Så også at hun slappet mer av blandt andre hunder. Det bodde en trivelig rottishanne ved siden av oss på campingen, det var kun første dagen hun måtte varsle når de gikk forbi oss. Vi møtte andre hunder også hvor hun oppførte seg ekemplarisk:) Når vi kom tilbake til Mogreina og Mette sitt hus tok jeg kontakt med en i NRH der nede som har to aussier. Vi avtalte en kveldstur sammen. Han hadde med seg unghunden sin som tror hele verden er snill, jeg advarte han for lille Nix kunne få seg smell. Vani måtte bjeffe litt i starten men når vi gikk bak de og hun snuste inn hva kjønn det var så ble isen brutt. Hun snuste på han og inviterte til lek, da slapp vi hundene og jammen ble de venner med en gang. Han var litt søt da der han løp side ved side med Vani, han holdt seg trofast inntil hennes venstre side, ett hode bak henne. Nesten så han gikk fot, hihihihi! De stoppet og hadde litt knøvlelek også, bare kos.

i morgen skal vi treffe en annen hundevenn, det skal bli gjensyn med Anton. Hennes bestevenn fra hovedkurset. Og dette gleder vi oss masse til.)))))

Oppkjøring mot NM

Nå har vi klart å hvile ut etter hovedkurset…du verden så sliten jeg var. Lørdagen gikk for det meste med til soving. Det var deilig at været slo om til regn og litt lavere temperaturer. Jeg og Vani slappet av både lørdag og søndag. Greit å ha en par dager uten trening.

På mandag dro vi til frigården for å ta en runde feltsøk, sporoppsøk droppa vi da hun gikk noen spor på hovedkurset. Vi la ut 3 korridorer i forskjellige retninger slik at hun går rett ut der jeg står. For å si det slik…..hun var IKKE i feltsøkmodus, hun begynte teigsøk. Nesa høyt mot vinden og bra slag utover. Her måtte jeg sjerpe henne litt og det var ikke før tredje utsending hun satte nesa ned og fant gjenstanden, de to neste korridorene gikk mye bedre.

Tirsdagen dro jeg ned på myra nedenom huset. La ut 3 korridorer og ett sporoppsøk. Alt gikk som planlagt. Hun var supertent på å finne sporet og hun valgte rett vei:) På alle 3 korridorene dro hun helt ut og fant gjenstanden.

Onsdag hadde vi pause i plaskregnet og jeg fikk plutselig for meg at vi ligger laaangt etter med oppkjøringa til NM. Nesten så jeg ble litt deppa. Ikke hadde vi gått noe lp og ikke hadde jeg trent fremadsending, må få opp farta hennes på fremadsendinga.

På torsdag dro jeg til forbordsfjellet for å kjøre sporoppsøk og 3 nye korridorer. Nå gikk alt fint igjen:)

I går fikk jeg en til å legge ut ett prøvespor til meg. Sporet var 1,4km og det lå 9 pinner i det + at biteskinn ble brukt som slep på slutten. Vi tok sporoppsøk og trur dere ikke at Vani tok bakspor, sporlegger sto og så på oss og mente at hun sjekka hvilken vei det gikk og at hun ville sjekke ut hvor sporlegger kom i fra……det var da som bare f…grrrr!!!! I forkant fikk jeg beskjed av sporlegger at jeg måtte ikke fortvile i sporet, det var fult av vinkler og pinnene lå med svært varierende avvstander. Det var bra jeg fikk den beskjeden for vi gikk en stund før hun plukka første pinne. Egentlig trodde jeg hun gikk over den første, men når vi tok opptelling til slutt lå det 9 fine pinner i lomma mi. Hun var meget nøye i vinklene og en gikk hun som IPO-spor, kjempeartig å gå bak henne. Vi dro til Jervskogen skianlegg for å trene litt lp og fremadsending. Det fungerte nydelig. Det sto to fatgriller der og jeg fant ut at jeg kunne bruke de som hinder på apporteringa. Vi hadde tilskuere også, det var sluppet sauer i område og det sto en liten flokk i slalombakken og så på oss. Det var artig med slike forstyrrelser:) fremadsendingskoppen ble Vani med å satte ut, den forsvant i det høye gresset. Avstanden ble nok bort i mot 100m. Når vi går i fra koppen så vet Vani hva som skal skje, nemlig apportering så hun setter fart og spurter bort til apportstativet og plukker apporten. Fankern…det er jo den farta jeg vil ha andre veien*knis*. Ok, det blir til at vi koser oss ordentlig, kjører litt fvf, innsitt og apport. Så gjør jeg hun klar for fremadsending og dævven for en fart hun satte denne gang. Ikke så hun koppen heller så det var jo helt konge. Måtte jo ta den en gang til, og hun satte samme fine farta igjen:)

Nå har vi pause(trur jeg) fram til vi ankommer østlandet på mandag.

Hovedkurs Midt-Norge

Ja, nå er uka ferdig og i dag har vi slappet av. Det er ganske så slitsomt å være ute i terrenget fra 0900-1700 i seks dager. Spesielt i den varmen som har vært under uka. Men jeg har kosa meg ordentlig med både laget og instruktørene. Dvs. vi hadde en hoved instruktør og to instruktørelever. Det var uten tvil det triveligste laget jeg har vært på i denne sammenheng…..kan vel kanskje ikke sammenlignes med godkjenningslag egentlig, da det er mye mere pes på ett slikt lag. Men lell

Jeg ankom tidlig lørdag for å klimatisere meg, trenger litt tid på sånt jeg. Så var det tid for kursåpning og inndeling av lag. Rett etterpå hadde vi lagmøte, og allerede da skjønte jeg at jeg kom til å bli veldig fornøyd. Utover kvelden ble det sosialt, deilig å sitte ute i finværet.

Søndag var det opp kl.0645 for å ordne hund før frokost som serveres 0730, ikke noe hvilehjem nei. Oppmøte for avreise var 0830. Vi fikk område ved Torsbustaden og det var en flott plass. Der var vi heldige altså. Hadde ett lite tjern rett ved som hundene kunne avkjøle seg i, en turisthytte som ga skygge for solen ved standplass og en utedo. Kjekt det og. Av terreng hadde vi alt vi trengte. Det ble ikke så mye treninga på Vani denne dagen, men jeg fikk ei på laget til å legge ett grusspor som vi gikk. Planen var å kjøre henne litt på rundering, men det hander at ting tar tid så det rakk vi ikke den dagen. Men på mandag skulle vi starte dagen med rundering. Det gikk fløyten, for da jeg luftet Vani om morran ute i teigen så jeg at hun så høydrektig ut, og jeg sjekka bilen….altså fòrposen og frolicposen, det var tomt. Jeg hadde parkert for nærme der hun sto oppstallet i leiren. Det var bare å ringe vetten. Heldigvis var det dyreklinikk rett ved porten til Rinnleiret hvor vi bodde under kurset. Jeg fikk komme med en gang og vetten undersøkte henne grundig for evt. magedreining, men hun viste ingen tegn på smerte og hun ble røntget også for sikkerthetsskyld. Jeg fikk se bildet og hun var skikkelig stappa. Det ble satt en sprøyte med brekkmiddel og etter 7min begynte hun å kaste opp. Og det var ikke lite hun leverte. Jaggu bra at vi kom oss til vetten tidlig nok.  Men vi tok det med ro den dagen…kjørte kun litt meldingstrening. Hun var ganske så pigg utover dagen, men vetten mente hun burde hvile den dagen. Kjøpte også en boks med noe lettfordøyelig mat som jeg ga til kvelds. Så da ble det at vi kjørte rundering på tirsdag. Denne dagen startet vi i leiren, skulle gå paralellspor på jorde…vi sto 11 stk pent og pyntelig på rekke og startet likt. Det var dritartig. Neste spor skulle gå på forskjellig underlag i selve leiren. Her var det gress og asfalt. Jeg la ut spor rett ved kaserna vi lå og over der hvor vi sto parkert. Vani hadde ikke noe problem med gresset men når vi kom på asfalten skjønte hun ingenting. Jeg brøyt hele sporgåinga…ingen skade hadde skjedd. Så dro vi ut til teigen vår. Her gikk vi paralellspor med to kryssninger av hund og fører, Vani skjekket begge kryssningene men på andre kryssning var det mindre sjekking før hun fortsatte videre på sporet sitt. Vi hadde to instruktørelever på laget og de skulle ha hver sin case som de skulle legge frem som eksamen både teoretisk og praktisk. Jeg maste meg til å bli casen til den ene eleven. Han hadde da ett opplegg til oss og jeg liker å vite i detalj hva som skal skje og hvorfor. Fikk god instruksjon i forkant men siden ting ikke alltid går helt etter boka så ble det mange spørsmål fra meg underveis, og jeg var ganske sosial med figgene på påvisning. I etterkant fikk jeg beskjed om å skjerpe meg under rundering, holde fokus og ikke holde på i evighet ute hos figgen. Jeg fikk meg en vekker altså og ser at jeg er litt for sløv. Jeg blir litt for sosial når det er mange folk tilstede. Lovet dyrt og hellig å skjerpe meg:) Det ble masse trening på Vani denne dagen. Så da fikk hun hvile litt på onsdag…husker faktisk ikke hva vi gjorde da….mulig det var nattgammelt spor..hmmm, det tok hun flott og vi kjørte sporoppsøk på det…men det var ikke noe problem nei, hun slo fint på sporet:) Torsdag var det ny rundering, hvor eleven skulle opp til eksamen. Jeg oppførte meg eksemplarisk og gjorde som han sa; holdt kjeft, hihihi! Vi hadde ei fin økt og Vani hadde fankern meg fine dype slag, den ene figgen lå på 100m og hun var langt utenom den før hun slo, fine jenta si det:) På fredag startet vi dagen med øvelse, vi skulle stå ved Magneten kjøpesenter og vente på å bli oppringt. Det var meg og to til som skulle ut. Det ble første gang Vani skulle ut i søk med hund i naboteig, så litt spent var jeg. Casen var at mor med 2 døtre var savnet etter en bærtur. Bilen var funnet og vi ble oppfordret til å ta sporoppsøk fra bil, sendte ut hundefører for å sjekke spor. Hun fikk sporutgang umiddelbart. Det ble litt kluss i starten men vi kom oss ut i søk. Det var varmt og jævlig og teigen jeg fikk inneholdt ikke multeterreng, men den måtte jo avsøkes. Det var ganske fin vind, forholdsvis stabil faktisk noe den ikke hadde vært tidligere i uka. Vi gikk og vi gikk, og vi hørte på radioen at hun som gikk sporet fant den ene gjenstanden etter den andre og han i naboteig gjorde funn av en av døtrene. Jeg begynte virkelig å miste motet. Området var delt inn i fire teiger og vi var tre ute i søk, altså lå det en uberørt teig…..alle teigen hadde felles hjørne og når jeg nærmet meg slutten på min teig hørte jeg de to andre førerne, Vani dro avgårde på været. Hun var lenge borte så jeg ropte til de andre om hun var hos de, hun var på vei til de men snudde når jeg ropte. Jeg ba de vente på meg for å evt. legge opp ny strategi. Vi tok kontakt med KO og jeg fikk beskjed om å ta siste teig. Startet på den og når jeg nærmet meg motsatt hjørne hvor det lå en hytte ved ett tjern ble jeg oppropt fra KO om status og posisjon. Uten briller leste jeg feil koordinat, og ble kalt opp igjen, leste en gang til og når jeg titta opp var Vani borte. Jeg sto og ventet på henne, plutselig dukket hun opp bak meg med melding…herlig:) Gikk på påvisning og det viste seg at det var en sekk:) Vi gikk videre og fikk hytta på vinden, plutselig dro hun ned til hytta og bak den, kom tilbake med melding og yess, der lå datter nr2. Meldte inn dette og vi kunne returnere til KO.  Dette var en artig prøve på Vani, om hun var på “jobb” etter flere timer i søk. Og det var hun:) Jeg er superfornøyd….

Avslutningsvis la vi opp oppgaver til våre instruktører, de måtte finne sine gaver fra oss og jeg tror vi traff på bra:)

Vani hadde godt av denne uka av flere årsaker. Hun fikk seg en bestekompis, tervhannen Anton…de lekte så godt i lag. Hun inviterte han til lek og ble så trygg på han at hun kunne leke jageleken med han:) Hun ble også habituert med masse hunder, vi luftet på smale veier og møtte masse hunder. Ingen reaksjon på Vani nei….hun slapper godt av nå blandt andre hunder. Hun inviterte flere hunder til lek den siste dagen og jeg håper vi har tatt kjempesteg i rett retning:)

Debut RSP3

Den 20.juni debuterte vi i RSP3 på jubileumshelga til NschK avd. Nordenfjeldske. Jeg sleit vel med nærver i 3 dager i forkant. For i år som i fjor blir det spurttrening av lydigheta, sporet mente jeg vi lå bra an på. Feltesøket noe mer usikkert, da det ikke har vært prioritert de siste månedene. Men selvfølgelig måtte Vani begynne å bakspore i oppsøket 14 dager før prøven, det satte i sving noen nerver det ja. Og vi rakk ikke å rette på det heller…..

Oppmøte var kl.0800 på Stavsøra, så jeg måtte opp kl.0600. Og Vani var ikke lysten på å opp å hoppe da nei. Med ett B-menneske til eier så er hun ikke vant til å måtte opp tidlig. Dette lovet ikke bra syntes jeg.  Vi kom frem i tide, fikk lura oss en tur utpå lydighetsbanen for å kjøre litt morro først. Så bars det til skogs. Vi var 4 ekvipasjer som deltok, Vani’s søster Andra med fører Asbjørg, Vani’s mamma Wiska med sin fører Per og Skjetnehagens Ode med fører Aida. Vi sela på ved bila og gikk ut for å starte, det var en lang transportetappe, noe Vani ikke hadde erfart før. Vi hadde trukket spor 1, typisk meg det da:( Ja ja…vi fikk anvist oppsøkslinja og jeg mente jeg gjorde alt likt som på trening, men det kan jeg ikke ha gjort….Vani var ikke like målrettet i søket, men hun tok baksporet som forventet. Den første pinnen gikk hun over men jeg plukka den…da ble jeg usikker der bak i lina, kanskje hun går over alle?!?!?!? Og ble opptatt av å se på hund, se på bakken og jeg styra fælt bak der. Så slo hun på pinne 2 og plukka den, men jeg trodde det var pinne 3…titta på klokka, fant ut at jeg hadde tid til å sjekke bak oss. Tok henne med nesten ned der hvor pinne 1 lå og satte henne på sporet igjen, dette skjønte hun ikke mye av så hun gikk med høy nese i fertgata til vi kom dit hvor pinnen hun plukka lå. Der ble det fart på henne igjen, OK…jeg valgte da å stole på henne og se hvordan det ville gå. Og hun plukka pinner hun:) gikk nok over en for to steder slo hun veldig uten at hun fant noe, men det lå nok en pinne på en av disse stedene. Sporet var artig med mange vinkler og en spissvinkel helt på tampen, den gikk hun nøye…vi mista sluttpinnen for hun fikk sportap rette før slutten og jobba iherdig med å finne igjen sporet. Det klarte hun, men føreren jobbet dårlig her da jeg egentlig viste at siste pinnen ligger ca.10m før sluttsløyfa. Ja ja, en erfaring rikere.

Her gjør vi oss klare!

Bakspor

Rett vei og vi fikk gå:)

 

Feltsøket var neste post. Hundene fikk litt hvile før vi måtte i ilden. Her var vi nr.1 igjen. Det var fin vind og Vani virket tent, jeg var kanskje ikke like tent, hehehe! Jeg gjorde vel en taktisk blunder for jeg startet i lengste hjørnet så hun fikk vind fra hele feltet, det resulterte i at hun fant de to nærmeste ganske kjapt og da ble hun fokusert på å søke nærme før hun endelig dro utover, dette er jo noe jeg har “lært” henne og det er ikke lurt med tanke på prøver. Vi fikk 3 gjenstander og jeg er vel totalt sett ganske fornøyd. Ingen tok bilder av her.

Men lydigheta ble filmet. Og ligger på hjemmesiden min:) se under Galleri.

Det var nesten så det gikk i boks…..

A-godkjenninga til Avani altså. Jeg meldte oss opp til prøver i ett svakt øyeblikk. Runderinga er ikke i boks…dvs si lengden på runderinga, meldinga er inne. Men sporet derimot er skikkelig i boks. Har jo hele tida ment at Fanta er en super sporhund, men…………det var før Avani begynte å vise seg frem. Hun er supernøye og konsntrert og hun vil også finne gjenstandene…de har jo ikke Fanta brydd seg så mye om,hehe. Så sporet var jeg vel ikke så bekymret for….A-sporet er ikke så utfordrende akkurat. Men til gjengjeld er runderinga både utfordrende og krevende. Desverre så ble jeg litt for mye fokusert på å jobbe med Avani i runderinga, så jeg glemte å legge merke til omgivelsene og hvor det hadde vært lurt å sende henne. Så da gikk vi over en figg:( men DET var min feil og ikke hunden, og det er jeg strålende fornøyd med. Hun gikk dit jeg pekte hun, det var en fornøyelse og se slagene hennes. Hun trenger bare litt mer erfaring, lillegull:)  Skal heller dvele litt ved sporet, for det gikk så fint at jeg jaggu fikk en tåre i øyekroken når hun plukka siste gjenstand som var en liten bit av ett hampetau. Vi starta godt syntes jeg….jeg ble litt usikker i det vi skulle ta oppsøket, for på motsatt side av veien var det nettop gått en hund i søk og Avani hadde litt fokus på denne. Der ser jeg at vi har nok trent litt lite med forstyrrelse av andre hunder. Men jeg kjørte normal sporprosedyre og hun ble fokusert på oppgaven, ikke så lenge etter vi startet søket så stoppet hun og undersøkte noe, gikk litt i ring….så satte hun seg å tissa mens hun snuste etter den andre hunden….jeg fikk hjerte i halsen men beholdt roen;) ikke dårlig hva!?!?!? så reiste hun seg og gikk tilbake til stedet hun utredet og tok sporet og dro flott på det. HERLIG!!!!! I grunn gikk resten på skinner, hun gikk innimellom med litt for høy nese men siden hun fant alle gjenstandene så er hun nøye. Hun har fint driv og raser ikke avgårde, viser tydelig når hun har mistet det og det er som regel bare noen meter fra selve sporet. Det er faktisk en drøm å gå bak henne:) Trur nok vi kommer til å gå mye spor vi to.

Dagen etter prøvene så dro jeg for å trene spor og feltsøk. Nå er det jo snart konkurransetid og jeg må spisse litt på feltsøket og lydigheta. Kjørte sporoppsøk på grus/pukk…det lå en kvart frolic der hun skulle slå på sporet, dette gikk helt etter boka. Sporet fortsatte på grus/pukk og det var lagt inn vinkler, med en godbit litt etter hver vinkel….hun blir veldig fokusert når hun skjønner det kan vanke noe godt(frolic). Det var lagt ut pinner, 2 på grusen og 1 i lyngen, sporet gikk ut i terrenget og der lå sluttpinnen. Hun plukka flott alle tre, nr.2 var litt artig for den lå i ei dølp og den fikk hun ikke tak i med kjeften så da tok hun frambeinet og vippa den så fint opp:) Så gikk vi rett til feltet. Dette for å drille litt på akkurat dette. Feltet var vel 25m bredt og 50m dypt, det var lagt ut 5 små gjenstander, 4 langt ute. Feltet lå i ulendt terreng med ett nettinggjerde midt inni, vi så ikke det når vi starta å tråkke. Men jeg ville ha det der, ble jo ett spennende moment det. Midt inni feltet var gjerdet nedtråkket så det var mulig å forsere det der. Men det så ikke Avani, hun dro jo ut i ene sida. Der gikk hun under gjerde og søkte fint utover i feltet, fant 4 og vi ga oss der. Den siste var en liten plastgjenstand.

I går var vi på øra for å kjøre gjennom lydigheta….og her fikk vi se at jeg har ødelagt noe som var veldig bra i fjor. Nemlig apporteringa:( Jeg kan klaske meg sjøl i fjeset. Hun som har holdt bukken i ett rolig og fast grep har nå begynt med takskifte og ett dårlig grep. Så vi får prøve å rette opp dette. Håper virkelig jeg får det til…..Ellers er det andre ganske bra:) Vi får ta noen økter med litt forskjellig så får en jo bare se hav som skjer den store dagen!

Etter sol kommer regn

Og da er det en fin anledning til å blogge litt. Pinsa var varm her som ellers i landet. jeg fikk også spekket den med hundetrening og da er jo jeg fornøyd.

Nå som jeg ser at kroppen til Fanta ikke holder så godt lenger kan jeg med bedre samvittighet konsentrere meg om Vani. På lørdag ettermiddag dro jeg ut for å ta noen sporoppsøk, det ble i alt 6 stk. Jeg skulle variere vinkelen i mot sporet for å se om hun tok retningen uansett. Hun tok rett vei 4 av 6 oppsøk og da var det uavhengig av retningen vi nærmet oss sporet. Hun virket litt uinteressert på første oppsøket, om det var varmen eller andre ting som forårsaket det er uvisst. Men på de to neste var det trøkk i lina og rett vei. De neste 3 oppsøkene lå ett stykke unna så vi hadde en transportetappe dit,  her var hun litt lavere på andre oppsøket og tok også feil vei på det. på de to andre var hun målrettet og valgte rett vei. Er vel egentlig ganske fornøyd, men ser at hun kan finne på å gå feil vei…….synd, for hun har vært så flink til å gå rett vei.

På søndag var jeg på NRH-trening og ganske mange hadde møtt opp i varmen. Fanta skulle få ett sikksakk spor og jeg ville ta opp rundering med Vani, hun har jo fått mye spor i det siste. Det var varmt og mye vind på søndag. Sporet til Fanta ble 4t gammelt og JA…hun slet med disse skarpe vinklene, men er det noe den dama kan så er det å jobbe, så hun jobba og jobba til hun fant igjen sporet etter hver vinkel. Ikke gikk hun over noen gjenstand heller:) Nå er hun for gammel til at det er noe mer å rette opp eller læres så vi koser oss for det meste og setter ikke så mange kravene. På Vani kjørte jeg påvirkning på første slag og deretter to uten påvirkning og hun viste en stor forståelse for oppgaven, ikke bare stor forståelse men stor lyst også, og det er jo det jeg har i tankene når hun skal rundere. For de som har fulgt litt med her så har jeg brukt litt feil metode på henne frem til i vinter. Og nå ser jeg frukter av metodeendring. Det som kan være en utfordring for både Vani og meg er at når hun blir sliten så kan hun falle tilbake til “gamle synder”. Det har jeg jo sett på Fanta, hun fikk sporløsning på sin første runderingsøkt og den titter frem når hun blir sliten.

1.pinsedag fikk jeg med nok folk slik at Vani fikk ei runderingsøkt, og ett feltsøk. På runderinga så startet vi med jaktlekpåvirkning på første slaget, en dukk opp som løp vekk i terrenget på andre og ingenting på de neste 4 slagene. Vani gikk super godt og jeg har nå ett reellt håp om at vi får orden på dette:) Må bare ikke gå for fort fram og huske på å gå noen skritt tilbake innimellom. Feltsøket var Vani’s beste hittil, god søksfart rett ut og høy fart inn med gjenstandene.

Ellers har vi passet en hyggelig Engelsk setter hanne i helga. Han var en høflig gutt som ikke ønsker bråk, det skjønte Fanta og jeg trur ikke hun snuste på han engang. Vani derimot måtte jo fortelle hvem som var sterkest, teite Vani. Men høflige Kairo, som han heter, gjorde alt for å unngå bråk stakkarn. Han fant seg godt tilrette her og jeg monterte opp gamle buret til Vani i stua og la ei dyne over slik at han fikk ei egen hule og trivdes han godt. Helt rolig om natta, ikke ett knyst å høre, og en blid gutt når vi tok han ut om morgenen. En virkelig flott herremann må jeg si.

Årets første leteaksjon

Da har jeg og Fanta deltatt på årets første “ordentlige” leteaksjon. http://www.bladet.no/nyheter/article4348091.ece Fikk melding tirsdag kveld om savnet person og det i nabobygda. Siden jeg var opptatt den kvelden ankom jeg som sistemann av NRH’ere denne kvelden. Fikk utdelt teig og gikk den sammen med kjentmann og kollega. Vi skulle søke av ett 300m bredt belte langs en grusvei, joda oppgaven så grei ut den. Men FOR ett terreng, megatett skog, bratte skråninger og dype bekkefarer. Og dte var jo selvsagt midt på natta, ikke så god sikt akkurat og vi valgte å ikke bruke lykt for mye for å beholde nattesynet vårt. Fanta var bare innom oss for så dra ut på sine ekspedisjoner igjen. Nå som hun ser og hører dårlig kom hun inn bakfra, hun dro ut o g vendte bakover for å finne oss via våre spor. Kartleser mente flere ganger at nå var hun borte……men neida, hun har erfaring på å finne oss igjen så det var ikke noe problem. Vi holdt på noen timer, men ble ikke ferdig med teigen før jeg måtte gi meg. Merket godt at mangel på mat og søvn meldte seg, en migrene var i anmarsj. Dro hjem, stupte i seng ved 0500 tida, og sov en urolig søvn frem til 1230. Dukka opp på jobb ved 1330 tida, så det ble ikke så lang arbeidsdag den dagen. Hadde oppmøte i KO kl.2000 på onsdag. Fikk utdelt teig, og dette var atter en bratt og tildels utilgjengelig teig. Avrundet kl. 0200 og fikk beskjed om å møte kl.0800 neste dag. Dro hjem og sov en høneblund. Møtte opp 30min forsinket neste dag og det er typisk meg, jeg sliter med å komme meg opp om morran uansett jeg. Er B-menneske. Fikk ny teig som denne gang ikke var så bratt, men områder med tett skog og da mener jeg tett skog. Hadde med kjentmann og det er jammen gull verdt å ha med en slik. Han hadde god kontroll på retningen i tette skauen og vi gikk helt i tråd med opplegget vi hadde lagt. Begynte å merke litt på Fanta nå, hun hadde ikke den spruten lengre. Men for all del dama er 12 år og har en kropp som er herjet med. Likevel drar hun å sjekker ut ting, og hun bruker vinden…..det lille vi til tider hadde av vind. Vi var nede i KO ved 12tida og fikk etter en matbit utdelt ny teig. Denne var heller ikke så stor men hadde tildels utilgjengelig terreng, det var to høyder i teigen hvor det kun var mulig å gå opp på ei side. Når jeg tok ut Fanta fra bilen for å starte søket så jeg at hun halta, hun har forkalkninger i høyre skulder og det var tydelig at denne skulderen plaget henne. Hun trøbla litt mer når det var bratt opp, det er ikke noe sprettkrefter i bakbeina heller etter mange år med forkalket rygg. Likevel må jeg si hun har fått seg en god teknikk på å komme seg frem i terrenget. Hun fikk fart opp på den første høyden og ikke lenge etterpå skjønte jeg hvorfor…….hun fant en elg og den klarte hun å jage rett i mot meg. Den kom i full fart mot meg over åskammen og da den var 10-20m foran meg måtte jeg hoie, den så ikke meg….!!!! Heldigvis dreide den når jeg ropte og løp vekk, Fanta ble litt overasket når hun kom for hun trodde sikkert at jeg hadde tatt i mot elgen, hihihi!!! Vi gjorde oss ferdig med resten av teigen og deretter inn til KO hvor jeg måtte meddele at Fanta ikke kunne ta flere teiger den dagen.

Nå er hun stiv og støl, og vil helst ligge hele tida. Jeg skal massere henne litt i dag, det har hun fortjent….gamle bikkjeskinnet:)

Vani fikk prøve seg i feltsøk i skikkelig bratt terreng, det var en som hadde mistet GPS’n sin og jeg ville prøve Vani i søk. Hun søkte utrolig bra og lenge, men fant desverre ikke noe….jeg hadde med en gjenstand som jeg tenkte å hive ut men glemte det:( Trur egentlig vi søkte litt utenfor rett område. Kanskje vi drar tilbake å tar ett nytt søk;) Det var en som hadde mistet koppen sin i ett annet området, har litt lyst til å finne den også!

Ellers har Vani gått noen fine grusspor, ett flott spor i terreng og vi har begynt med litt LP trening igjen.

Sjøl har jeg kurs på Øra 2dgr i uka, det er nettopp startet opp og jeg er jo litt spent på hvordan deltakerne synes det er. De er væffal noen flotte folk med herlige hunder. Dette blir spennende fremover:)

Når man blogger sporadisk

så er det jaggu ikke lett å huske hva som har skjedd siden forrige blogging. Usj….så sløv skulle man ikke være altså:( Det ender med oppsummeringer og det er jo litt kjedelig, ikke får man dratt nytte av detaljene heller……sånn med tanke på videre trening.

Kan begynne med meg selv og min egen utvikling, jeg har nå tatt testlederkurs og har gått som testleder på MH over to helger. Og DET har vært lærerikt. Gud, som jeg grua meg til første gang, men når man nærmest hopper i det så fårman jo ikke riktig så god til å lage masse rare tanker i hodet. Jeg er heldig og har fått gått testleder for mange forskjellige raser. Og det lærerman mye på skjønte jeg, ble noen sekvenser hvor jeg måtte spørre dommerne om råd og med god veilledning fra de ble det bra. Nå gjenstår å gå testleder på FA. Jeg gleder meg.

Når det gjelder Vani så er hun i fortsatt god utvikling, vi har prøvd oss på 15t gammelt spor og det må jeg si hun taklet utrolig bra. Litt løs i starten men etter første gjenstand var hun “tro” mot sporet:) Hun har også bestått mørkerundering. Her fikk jeg se se at vi må jobbe med å strekke runderinga. Prøvde oss med en 400m rundering dagen etterpå, det var lagt ut to gjenstander og to figger. Hun melder stålbra på alt, men vi trøbler litt i starten. Hun kommer seg etter første funn. Vi får bare fortsette med videreutviklinga. Vi prøver å jobbe systematisk med både spor og rundering.

Har også trent litt RIK lydighet, har jo planer om å gå noen konkurranser i sommer og vi sikter mot stjernene,hihihi! Hun liker å trene lydighet så det er en artig aktivitet mellom turene i skogen:)

Fanta har nå startet sin sesong, hun runderte flott i helga…….den dama har fortsatt meget høy motivasjon for å finne alle folka med kong der ute i skogen:) Hun gikk også ett supert spor i går. Det startet på grusvei og det gikk to turgåere på veien etter sporet var lagt….men det forstyrret henne ikke, selv om jeg trodde det da hun plutselig skar over veien og dro tilbake igjen i en bue. Sporlegger kunne fortelle at han hadde gått over veien for å se om han kunne gå av veien. Så gamlemor fulgte sporet reint hun:) jeg vet jo at det er bare for meg å henge på så da gjorde jeg det, hehehe!!!