Man skal vel røyke ute……………….

og ta hensyn til omgivelsene, eller til ei nyoppusset stue om ikke annet. Altså nå prøver jeg å være flink og gå ut for å røyke. Egentlig ikke så ille enda, men når snøstormen river rundt hushjørna her….da er jeg usikker på åssen det går. Og for dere som tenker “ ja, da slutter hun sikkert å røyke”, så sier jeg; bare glem det!!!!!!
Men tilbake til uterøykinga. Det er jo så flott vær i trøndelag igjen, og nå kan jeg nyte stjerneklare kvelder. Det er kos å stå ute nå. Egentlig er det perfekt, frost i bakken, snøfritt og sol om dagen og stjerneklart om natten. Burde heller ut å gå, men så mørkredd som jeg er så holder jeg meg nære huset. Kommer nok til å tørre å gå på jordene rundt her sånn etterhvert. Uansett er det bare å prise godværet nå:)

I helga var det MH tester på Stavsøra. Som vanlig trøbla vi litt med å få tak i nok figuranter, men heldigvis har ting en tendens til å gå i orden. Det var 6 hunder på lørdag og 5 hunder på søndag. Været var strålende og testinga foregikk i perfekte rammer. Mange forskjellige raser var påmeldt. Det er kjempeartig å se de litt utradisjonelle rasene. Det var labrador, eng.staff, dvergschnauser, malle, grand danois, cairn terrier, aussie og schæfer. De små hundene imponerte stort og alle vokste igjennom løypa:) Ble ikke tid til trening av egen hund, men Vani fikk treffe den ene aussien, en ordentlig trivelig fyr. Og de løp og leka seg. Tror Vani synes det var artig. Hun var skeptisk når hun fikk se han. Jeg var litt uoppmerksom så hun rakk å buste seg og knurre på han. Vi jobber jo med disse utfallene hennes, nå ble det ikke noe utfall da. For nå kan jeg kommandere sitt og hun roer seg tvert. Først gikk vi ei lita stund med de i bånd, og da er det best om Vani går bak og sjekker tissflekkene og lukta fra den andre hunden. Hun går av seg spenninga ganske fort, når vi gjør tilnærminga slik. Trur det holdt med 50m så kunne jeg slippe henne. Hun inviterte til lek med en gang. 
Jeg har ikke planer om at hun skal kunne gå i lag med alle hunder her i verden, målet er at hun slapper av.

Vi hadde besøk fra lørdag til søndag. Besøket hadde med seg to hunder og Vani falt pladask for dvergschnauseren, hun klarte ikke la den være. Gikk å dytta på han og brukte labben for å få han med på lek. Tror hun ønsker seg en liten hund, hihihi!!!
Jeg er glad for at hun liker små hunder og ikke vil spise de opp:)
Så  hundemessig ble helga fin like vel:)))

Månedens oppdatering……….

Ser ut som jeg har lagt meg til å blogge en gang i måneden…….en dårlig utvikling får jeg si. Det har skjedd mye i oktober både med og uten hund. Og det er ikke lett å memorere alt i ettertid.
Startet oktober med The Challenge, det har jeg blogga om. Så fortsatte det med bryllup helga etter, 40 års lag helga etter det igjen for så enda ett bryllup. Så her har det vært høy sigarføring over flere uker, hehehe!!! Jeg ble bare litt sliten av festing hver helg, har ikke treningsgrunnlaget inne merket jeg.  Men nå blir det alkoholfrie helger fremover til julebordsesongen begynner. Og det skal nok bra ja, for da har jeg jo ett treningsgrunnlag inne;)

Ett år etter planen har vi begynt å pusse opp stua, det går veldig sakte men det gjør ingenting. Har kjøpt ferdigmalte panelplater og ferdigmalte lister. Kun vinduene som må males for hånd og der er første strøket lagt i skrivende stund. Når det gjelder taket så gjør vi det enkelt og ruller over litt maling på det og. Når vi, les; gubben begynner med vegg og gulv så er jeg overflødig som i bare-går-i-veien-og-gjør-ingen-nytte-for-meg, og da får jeg tid til å trene litt med hund…jubler!!!!

Hund ja!!!! Må vel skrive litt om det og…….siden det er det bloggen egentlig skal handle om. For ern’te gang dette året er i gang med rundering på Vani. Men nå er det sant altså:) Har faktisk rundert hele 4 treninger på rad nå. Og selv om vi kun har trent det sporadisk tidligere i år så har vi gjort mye rett, hun har en fin stigning nå. Vi driver jo med omskolering, hehe! trur jeg gjorde endel feil i starten og det rettes opp i år. Ser at det henger i noen fadeser enda, som at på vindsida var hun vant til å fert av figg på midtlinja. Nå lurer vi henne og legger figgen slik at hun må ett stykke ut før hun får fert. Hun tror hun har kontroll og traver litt tvilende ut til hun plutselig får indikasjon på at det ligger en artigkar der ute. Vi er veldig bevisst på dette nå, og tror vi havner i mål med opplegget. Må huske å trene melding på gjenstand opp i alt dette også, blir fort litt statiske figuranter slik som sittende eller liggende. Ikke bra det nei. Trøsta må være at vi har trent på både gående og forskjellige gjenstander i fjor. Får jo håpe hun husker litt av det.

Fanta har desverre vært mye i ro og det liker hun IKKE nå. Hun har jammen begynt å mase når jeg tar på meg treningsklea. Hun sitter også klistra til utgangsdøra og spiller enda mer døv og blind enn hun egentlig er. I morra skal hun få være med og da blir hun hoppende glad. Hun skal få ett feltsøk og kanskje ett spor.

Trenigspause:)

Nå har vi hatt treningspause i litt over ei uke og både Vani og jeg hatt veldig godt av det. Vi har ikke bare slappa av, men gått endel turer og bare kost oss.

Fikk besøk av bestekompis Anton og hans eier Monica en dag og da gikk vi en lang og fin tur. Først var det ett lite kaffeslabras ute på plena her. Vani var helt på styr og skulle leke med Anton hele tida, tullskjura:) Når vi gikk så lot jeg gamlemor Fanta være igjen hjemme, mye pga at hun er ikke så begeistret for ungdommen og for at Vani skulle få være alene med Anton. Siden de lekte så mye på plena før vi gikk så var jeg usikker på hvorvidt de ville ta noen lekerunder på turen. Men det var vist ingen grunn til engstelse, de hadde sine lekeraptuser. Faktisk så måtte Vani jobbe hardt med invitering av Anton på slutten….han ville snuse og sjekke, hun ville leke og jaggu så klarte hun å dra han i gang igjen. Det er så artig å se Vani i så frigjort lek med en annen hund.

I mellomtida har broren min gifta seg, og det var ett flott bryllup. Med mange gjester, tilreisende familie og venner. God mat og fin musikk. Og jeg har så nydelig nieser:) De var jo brudepiker for sin mor og far. Eldstedatter Ida Sofie strålte hele kvelden. Hun var så glad for at de ikke hadde giftet seg før, slik at hun fikk oppleve brylluppet. Hun var faktisk litt oppgitt over sin far som tok kortversjonen av talen han hadde planlagt, hihihi! Hun mente det var for få taler, vi som er voksne mente nok at det var akkurat passe. Hun elsker å lese og høre historier, tror nok det var derfor hun likte taler også:)

Mine to søte nieser, Ida Sofie og Ulrikke

 

Nå er det sommer og ferietid og selv om jeg er på jobb nå er det mange som har ferie. Og takket være facebook så traff jeg igjen ei klassevenninne fra ungdomskolen som er på ferie i traktene nå. Det var så koselig å se henne igjen. Hun hadde ikke forandret seg noe jo:) Jeg tok henne med til Hegra Festning og hun ble imponert over hvor godt festningen er tatt vare på. Det er ett flott anlegg som vi er stolte av her i bygda. Hadde med hundene og de fikk prøvd seg i mørke ganger og i bratte trapper. Fanta har vært med før men det var første gang Vani var der. Hun taklet det veldig fint. Jeg har forespurt museumet før om vi(NRH) kan få trene der og det kan vi når turistsesongen er over. Skal jammen planlegge ei eller flere økter der. Det er så mange mørke ganger og rom de kan søke i.

I kveld fikk jeg ett innfall og tok med Vani på sykkeltur. Og for første gang var hun supertent når jeg sela på henne. Hun bjeffa og beit, t.o.m i framhjulet. Og jeg som var overbevist om at hun ikke hadde slike tendenser, hun har tidligere vist stor ro når vi skal ut å sykle. Vi kom oss fint avgårde, hun prøvde ikke bite når jeg satte meg på sykkelen:) Vi var borte i 1t hvor vi hadde 15min pause ved ei elv hvor hun henta pinner som jeg kasta i røret som elva rant i under veien. Når vi vendte nesa hjem var det driv i jenta gitt….hun trakk sykkelen nesten hele veien. Jeg så hun væra en del, vi hadde motvind, om det var dyr hun hadde i nesa vet jeg ikke….men det virka som om det var noe hun ville fremover til. Veldig deilig for meg som fikk litt drahjelp opp bakken. Her er det motbakker samme hvor vi snur og vender oss. Så jeg får litt trim jeg også:)

Heidi+konkurranse=fiasko

Nå er livets store happening over, og jeg har hatt noen rolige fine dager her hjemme. Har fått litt tid til å tenke over ting og tang. Som at jeg skjønner hvorfor disse store idrettsfolkene har ett eget apparat rundt de som tar seg av utenomsportslige ting. For jeg fikk erfare at jeg lar meg påvirke av omgivelsene. Og hendelsene sto i kø for å si det mildt. Ikke noe gikk på G egentlig. Det hyggelige er jo at arrangementet var vel gjennomført og at det var trivelige folk rundt meg. Bodde hos Mette som har Cognac fra C-kullet, vi delte også hytte under NM.

Vet ikke om jeg gidder å ramse opp alle hendelsene som påvirket meg feil vei……..men som sagt så lærte jeg masse av turen. Vani og jeg gjorde ingen sterk debut, vi gikk vår dårligste lydighet ever…det fine var at hun viste seg litt frekk og freidig. Hun har nemlig manglet frekkhet. Men nå var hun nok trygg og skjønte at mor hadde ikke helt kontrollen. Lydighetsbanen var stor…jeg følte meg ganske liten der jeg gikk, og det var tysk dommer “skummelt”. Ja ja, vi havnet på 73poeng. Når det gjelder feltsøket så har det skjedd noe der. Før var hun grundig og søkte men på prøvedagen sosa hun bare rundt i feltet, og jeg sto på grunnlinja og viste ikke mi arme råd. Skjønte ganske fort at jeg hadde ikke noe å stille opp med, klarte ikke å få henne i rett modus enda jeg varmet henne opp på samme måte som på trening. Så da ble det enda ett feltsøk hvor jeg disponerer hunden dårlig, hvis det i hele tatt var noe å disponere!?!?!?!? Sporet klarte jeg å ødelgge:( Selve sporoppsøket var jeg fornøyd med selv om hun etter å ha utredet sporet valgte feil vei….vi dro fint ut på sporet og hun plukket den ene pinnen etter den andre. Det var varmt den dagen og etter pinne nr.6 ble hun litt løsere i lina, det begynte å blåse også så da gikk hun med høy nese. Jeg ble usikker bak der…og når vi kom til en grusvei var jeg såååå overbevist om at det var veien slutten skulle være ved at jeg trakk henne vekk, jeg hadde også lagt merke til rådyrtråkk i gata hvor Vani “sporet”. Og alle dyr krysser rett over vei, så da når hun krysset veien dro jeg henne vekk og gikk ett langt stykke tilbake til ett sted jeg viste hun hadde sporet. Hun mista helt drivet der og valgte en annen vei, denne var jeg hellig overbevist om var rett vei….men hun dro liksom ikke på. Plutselig var vi ved en annen vei hvor det hang en sløyfe, dette trodde jeg var sluttsløyfa..helt til jeg så sløyfer på flere trær. Da ga jeg opp og avslutta hele sporgåinga. Fant tidtaker og hun kunne fortelle meg at vi hadde vært på rett spor over veien, så da var det bare å klaske seg i hodet……!!!! Det sto jo helt i stil med resten av turen og gjennomføringa vår. Vani har jo ikke hatt sportap før, altså hun har vel gått seg av men hun oppdager så raskt at hun lett finner igjen sporet. Så heretter skal jeg bare følge på selv om hun går med høy nese…skal også prøve å gå noen spor hvor hun er sliten før vi starter slik at jeg får kjent i lina hvordan hun sporer da.

Ellers hadde Vani en fin tur vil jeg påstå. Hun ble kompis med bror Cognac og de lekte så godt.  Hun ble barnslig sammen med han. Inviterte til løpeleken og hun trude jammen å være hunden som blir jaget i leken:) Så også at hun slappet mer av blandt andre hunder. Det bodde en trivelig rottishanne ved siden av oss på campingen, det var kun første dagen hun måtte varsle når de gikk forbi oss. Vi møtte andre hunder også hvor hun oppførte seg ekemplarisk:) Når vi kom tilbake til Mogreina og Mette sitt hus tok jeg kontakt med en i NRH der nede som har to aussier. Vi avtalte en kveldstur sammen. Han hadde med seg unghunden sin som tror hele verden er snill, jeg advarte han for lille Nix kunne få seg smell. Vani måtte bjeffe litt i starten men når vi gikk bak de og hun snuste inn hva kjønn det var så ble isen brutt. Hun snuste på han og inviterte til lek, da slapp vi hundene og jammen ble de venner med en gang. Han var litt søt da der han løp side ved side med Vani, han holdt seg trofast inntil hennes venstre side, ett hode bak henne. Nesten så han gikk fot, hihihihi! De stoppet og hadde litt knøvlelek også, bare kos.

i morgen skal vi treffe en annen hundevenn, det skal bli gjensyn med Anton. Hennes bestevenn fra hovedkurset. Og dette gleder vi oss masse til.)))))

Etter sol kommer regn

Og da er det en fin anledning til å blogge litt. Pinsa var varm her som ellers i landet. jeg fikk også spekket den med hundetrening og da er jo jeg fornøyd.

Nå som jeg ser at kroppen til Fanta ikke holder så godt lenger kan jeg med bedre samvittighet konsentrere meg om Vani. På lørdag ettermiddag dro jeg ut for å ta noen sporoppsøk, det ble i alt 6 stk. Jeg skulle variere vinkelen i mot sporet for å se om hun tok retningen uansett. Hun tok rett vei 4 av 6 oppsøk og da var det uavhengig av retningen vi nærmet oss sporet. Hun virket litt uinteressert på første oppsøket, om det var varmen eller andre ting som forårsaket det er uvisst. Men på de to neste var det trøkk i lina og rett vei. De neste 3 oppsøkene lå ett stykke unna så vi hadde en transportetappe dit,  her var hun litt lavere på andre oppsøket og tok også feil vei på det. på de to andre var hun målrettet og valgte rett vei. Er vel egentlig ganske fornøyd, men ser at hun kan finne på å gå feil vei…….synd, for hun har vært så flink til å gå rett vei.

På søndag var jeg på NRH-trening og ganske mange hadde møtt opp i varmen. Fanta skulle få ett sikksakk spor og jeg ville ta opp rundering med Vani, hun har jo fått mye spor i det siste. Det var varmt og mye vind på søndag. Sporet til Fanta ble 4t gammelt og JA…hun slet med disse skarpe vinklene, men er det noe den dama kan så er det å jobbe, så hun jobba og jobba til hun fant igjen sporet etter hver vinkel. Ikke gikk hun over noen gjenstand heller:) Nå er hun for gammel til at det er noe mer å rette opp eller læres så vi koser oss for det meste og setter ikke så mange kravene. På Vani kjørte jeg påvirkning på første slag og deretter to uten påvirkning og hun viste en stor forståelse for oppgaven, ikke bare stor forståelse men stor lyst også, og det er jo det jeg har i tankene når hun skal rundere. For de som har fulgt litt med her så har jeg brukt litt feil metode på henne frem til i vinter. Og nå ser jeg frukter av metodeendring. Det som kan være en utfordring for både Vani og meg er at når hun blir sliten så kan hun falle tilbake til “gamle synder”. Det har jeg jo sett på Fanta, hun fikk sporløsning på sin første runderingsøkt og den titter frem når hun blir sliten.

1.pinsedag fikk jeg med nok folk slik at Vani fikk ei runderingsøkt, og ett feltsøk. På runderinga så startet vi med jaktlekpåvirkning på første slaget, en dukk opp som løp vekk i terrenget på andre og ingenting på de neste 4 slagene. Vani gikk super godt og jeg har nå ett reellt håp om at vi får orden på dette:) Må bare ikke gå for fort fram og huske på å gå noen skritt tilbake innimellom. Feltsøket var Vani’s beste hittil, god søksfart rett ut og høy fart inn med gjenstandene.

Ellers har vi passet en hyggelig Engelsk setter hanne i helga. Han var en høflig gutt som ikke ønsker bråk, det skjønte Fanta og jeg trur ikke hun snuste på han engang. Vani derimot måtte jo fortelle hvem som var sterkest, teite Vani. Men høflige Kairo, som han heter, gjorde alt for å unngå bråk stakkarn. Han fant seg godt tilrette her og jeg monterte opp gamle buret til Vani i stua og la ei dyne over slik at han fikk ei egen hule og trivdes han godt. Helt rolig om natta, ikke ett knyst å høre, og en blid gutt når vi tok han ut om morgenen. En virkelig flott herremann må jeg si.

Bilen ble frisk…..tilslutt:)

 Og jeg må si verkstedet er mestere i bortforklaringer. De fant lekkasje på ett stålrør og nettopp dette stålrøret hadde kompisen til sambo pekt ut da han titta på bilen. Og dette stålrøret nevnte jeg da jeg leverte bilen for andre gang. Når de ringte meg denne gang for å si at bilen var ferdig, presterte de å si at de hadde dumma seg ut og kommet bort i dette røret slik at det sprakk. Hva gir dere meg!?!?!? Vel, jeg orker ikke bråke med de nå, får vel bare fornøyd at nå har jeg ny registerreim og den er vist viktig har jeg forstått!

Når det gjelder hundeaktivitet så har det blitt litt lite da jeg har vært opptatt to helger på rappen med instruktørkurset. De har fått litt søk etter kong i snø og når det er mørkt. Tar bare en hund omgangen da det fungerer dårlig med begge to ute samtidig. Begge søker fint, nå sist fikk Vani litt enkle økter…hun fikk nemlig stå å høre hvor kongen landet før jeg slapp henne, likevel havner den så dypt i snøen at hun må ha nesa på og lokalisere for så å grave den frem….egentlig ganske utmerket måte latmannstrene de på:)

Så har vi vært og trent litt LP sammen med flere og Vani oppfører dritbra når hun ser hund nå. Den treninga jeg har lagt ned i å hindre henne i gjøre utfall har virkelig betalt seg:) Hun slapper mer av og bare registrerer at de er der. Vi passerte en hund som satt og knurret(den var heit, ikke aggressiv knurring) men dette brøy hun seg ikke om. Det tror jeg hun hadde gjort for noen måneder siden. Ellers gikk treninga bra, vi trente vendinger og forflytninger, samt å sitte å ikke bry seg. Altså vi befestet sitten med å terge henne med kong, hun fungerer godt lille tøtta!!!

Mye om litt…….

Jeg begynner med det artige først. Og det er instruktørkurset. Må vel innrømme at det er mye mer jobbing enn jeg hadde forestilt meg, men duverden så mye vi lærer og hvor mye vi må tenke selv:) Det har vært to maratonhelger på rad. Forrige helg hadde vi resten av teorien + innlevering av oppgaver, trening på foredrag og vi fikk prøve oss på hunder for første gang i kurset. Legger ikke skjul på at det blir lange dager og at det går utover de firbeinte hjemme. Men jeg trur jaggu det er verdt det. Det var en spent gjeng som prøvde seg på observasjonsrunde forrige helg. Vi sto der foran mange folk og tok i mot hund, denne skulle observeres, vi skulle snakke høyt så alle hørte oss og vi skulle snakke med hundefører. Var en utfordring det, spesielt for meg som både er en mumler og nervøs foran folkemengder. Nå lærte jeg ett tjuvtriks av Cathrine når jeg skulle konkurrere og det var å holde fokus på oppgaven. Hvis jeg klarer det så tenker jeg ikke på hvor mange folk som står der.

Denne helga skulle vi prøve oss som instruktører. Over to dager fikk vi fråtse i hunder i alle aldre og størrelser, samt mange forskjellige hundeførere. Det hele var lagt til Dora, som er en gammel ubåthangard. Det var stor plass der, men akustikken var rævva, hihi!!! Så vi måtte snakke skikkelig høyt. Vi hadde med veilledere og de bytta gruppe etter halv dag, så vi ble observert av flere.  Vi var delt inn i tre grupper og alle fikk en god stemning i gruppa si. Merka selv hvor fort vi ble varme i trøya og engasjerte oss i den som instruerte. Vi var vel både til hjelp og til irritasjon…he he. Ellinor gikk rundt og stilte spørsmål som vi måtte besvare og det gikk på det fagelige. Det var ingen sjangs til å ta noen hvileskjær nei. Ellinor var artig innslag da, der hun tok en rolle som en litt “vanskelig” kursdeltager og som det noen gang kunne være vanskelig å finne essensen i det hun lurte på…vi fikk oss mang en god latter ja, hihi! Tror alle dro hjem med masse ballast og vi ble bevisstgjort en del ting. Nå er det 3 uker til neste samling og vi gleder oss veldig.

Så var det historien om bilen min og vannet som forsvinner. Foreløpig er det ikke blitt noen “happy ending” men jeg håper jo det blir det. Før jul oppdaget jeg at den brukte vann. Snakka litt med folk jeg kjente og ble tipset om å få den på verksted, akkurat da hadde jeg ikke mulighet til det….var 25mil hjemmenifra, ble tipset om å helle på radiatortett. Som foreslått så gjort. Dagen etter fikk jeg time for trykktest på bilen, testen viste ingen lekkasje og det kunne være pga radiatortetten jeg hadde tømt på vanntanken. Ble enig med verkstedet at jeg skulle ta kontakt hvis bilen ble værre. De mistenkte gåen toppakning pga ingen synlig lekkasje. Etter jul begynte vannet å forvinne igjen og det med ganske rask hastighet. Ringte å bestilte time på verkstedet og de ga meg pris på skifte av toppakning + at de ville skifte registerreim samtidig. Dette ble gjort og det kosta meg den nette sum av 18595,-. Toppakningen var ikke gåen, de sendte toppen til planing, men de fant ikke noen sprekk i den. Vel, henta bilen fredag ettermiddag og gledet meg til å få den igjen god og tett. Det varte nøyaktig i 1t, for da var vannet borte igjen. DET var ett skikkelig slag i ansiktet. Sambo tok med bilen til en kompis og han mente han så en sprekk i ett rør under ekspansasjonstanken. Dro på verkstedet mandag morgen og la frem hva som var ståa, de kunne jo ikke skjønne det……Men tok inn bilen og den sto der i 3 dager, da kunne de fortelle at de hadde funnet sprekk i ekspansasjonstanken og den var skiftet.  Jeg forlangte å få med den gamle tanken og da kunne de fortelle at de hadde prøvd å lime den…herregud!?!?! Nå en halv uke etterpå så er vannet borte igjen, og jeg måtte fylle opp ekspansasjonstanken igjen. Så at det fortsatt ligger vann på samme plass som da jeg leverte inn bilen første gang. Det er bløtt av frostvæske på plata over venstre framhjul rett under ekspansasjonstanken, så her er det noe galt! Hva de finner ut i morra får tiden vise, men må si jeg har mista troen på bilverksteder og spesielt merkeverksted som jeg har hatt bilen min på:(

 

Litt musematte igjen…

Og denne gangen prøvde vi utomhus, å joda Vani tok tegninga hun. Men hun tramper skikkelig på den med to stive frembein, her legger vi sjela i det vi gjør….tullehøna til mor:-)

Før vi prøvde oss på musematta kjørte vi litt søk etter kong i snøen. Begge fikk hver sine økter. Ingen av bikkjene hverken så eller hørte hvor den landet så de måtte bruke snyteskaftet sitt skikkelig. Fanta er vant med at jeg kaster kort, så hun måtte søke lenge før hun var langt nok ute. Med Vani har jeg nok klart å kaste lenger for hun dro faens så langt ut og måtte jobbe lenge før hun søkte seg nærme nok. De fikk seg flere runder hver. Artig!

Så ble jeg inspirert av bloggen til Wenche Jo om å finne mine hunders horoskop.

Dette er hva de sier om Vani:
23november – 21 december  -  frihetslängtande, självständig, rastlös

Den här hunden gillar äventyr, friluftsliv och känsla av frihet. Han avskyr att stängas in ensam i en liten stadslägenhet. Då kan han använda all sin energi med att göra dyrbara hyss och sattyg, bita sönder möbler, kläder, väggar osv. Allt för att avreagera sig. Han är väldigt matglad och äter det mesta och risk finns att han kan börja tröstäta på grund av tristess, rastlöshet och understimulering. Skytten kommer bra överens med alla, gillar barn och andra djur. Han passar ofta till hästägare och familjer med flera olika djur i hemmet. Han vill följa med överallt och anpassar sig lätt i olika miljöer. Han råkar lätt ut för olyckshändelser på grund av våghalsighet och brådska. Höfter och ben är utsatta kroppsdelar. Skyttenhunden har ett utmärkt minne och valpen lär sig allt som händer och den kan lika gärna lära sig fel som att lära sig rätt, därför ska valpen helst inte få chansen att lära sig fel. Träning utomhus bör ske då inget annat kan störa honom för han blir lätt distraherad. Undvik jaktlekar som att kasta bollar eller pinnar. Varje gång hunden rusar efter något blir det övning för jakt. Variationsrik träning och omväxlande långpromenader gillar han. Campingliv tilltalar också. Ibland kan han verka lite disträ, frånvarande och drömmande. Skytten passar bra ihop med äventyrslystna friluftsmänniskor, gärna födda i Väduren eller Tvillingarna.

Trenger jeg å si at jeg er født i tvillingenes tegn:-) Altså vi passer utmerket sammen!!!!

Her er om Fanta:
21 april – 21 maj – uthållig, envis, tålmodig

Den lilla Oxenvalpen har en mognad som valpar födda i de andra tecknen saknar. Han är lugn och bråkar sällan, men om han blir retad eller tvingad att göra något han inte vill kan han bli ordentligt arg. Han är otroligt envis. Tala alltid mjukt och kärleksfullt till honom. Skrik och våld gör bara motsatt verkan. Den här hunden gillar rutiner som utförs på samma klockslag varje dag Han är inte förtjust i förändringar, varken när det gäller mat, sömn eller annat. Han avskyr att resa bort och lämnar du honom på ett hundpensionat känner han sig övergiven. Han trivs bättre ute i naturen på landet än i storstaden. Långa skogspromenader älskar han. Här finns många duktiga jakt- och vallhundar, men Oxenhundar gör bra ifrån sig på många områden. En pålitlig hund. En Oxe är trogen sin ägare och gör allt för denne. Det är en stark och frisk hund, seg och uthållig, men han kan dra på sig halsinfektioner och viktproblem. Hanhunden har stark könsdrift och kan ha svårt att komma överens med andra hanhundar. Tikar födda i detta tecken är ofta väldigt vackra och kan nå långt på utställningar. En hund född i Oxen passar bra ihop med mjuka känsliga människor som gillar frilufts- och naturliv, gärna födda i Skorpionen eller Fiskarna.

Nå skjønner jeg hvorfor jeg noen ganger forstår henne litt dårlig;-)

Det skjer da litt…………

Her har det vært ett helsikas vær med grusomt mye vind. Så det har gått litt utover treninga, og ikke nok med det så har jeg hatt omgangssyke.  Men litt pusling har det blitt da. En par fine skiturer, hvor den ene gikk jeg alene i mørkeriet…eller bikkjene var med selvfølgelig:-) Vi er så heldig her at nå er det skare og en kan gå overalt på ski, er absolutt ikke avhengig av løyper nei.

Etter en spøk med oppdretter, om hva som ville bli en av konkurransene på neste kennelsamling, så måtte jeg trene apportering av egg med Vani. Jeg brukte kokt egg, turte ikke gyve rett på de råe. Apporteringa gikk kjempefint den, men jeg håper det legges inn ett søk for ellers kommer hun til å støte det med frembeina før hun tar det. Og da blir det vel eggerøre, hihihi

Når jeg var syk, skulle jeg sysselsette bikkjene med kongsøk, kasta kongen over en snøhaug her hjemme og sendte en og en i søk av gangen. Dette tålte ikke Fanta…hun har blitt en skikkelig sær gammel dame, og hun prøvde å jage Vani vekk fra søket sitt. Det fine var at Vani bare runda henne og søkte videre, og da skulle plutselig ikke Fanta komme inn til meg med ballen sin. Så da avslutta vi den økta….eller dvs. Fanta havna i line mens Vani fikk flere søk alene:-) man tuller ikke med en sta hundefører nei…

Så skal vi over til månedens høydepunkt:-) nemlig runderingstreninga i går. Jeg ble bedt med en gjeng som skulle trene ut på Byneset, der er det ikke snø. Jeg møtte opp med litt blandede følelser, nye folk, ny plass og en hund som ikke har rundert siden i august. Men du verden altså…det var ingenting å være urolig for. Det var dyktige folk der og de klarte å trigge Vani skikkelig, hun sto på midtlinja og hyla og ville ut. Dette er vel den artigste runderingstreninga jeg har hatt på lenge, og både Vani og jeg kosa oss ordentlig.  Jeg fikk klar beskjed om å virkelig rose fra magan når Vani kom med melding og vil lekte og kampa litt med bittet før hun ble sendt på påvisning. Fy flate som en fart hun hadde både ut og inn. Siste slaget ble helt uten påvirkning og jeg så at farta var litt lavere men ut dro hun, og hun var ikke fokusert på meg, gjorde funn og alt ble som det skulle.  Jeg kommer nok til å bli med på flere treninger, for hvis vi fortsetter slik så trur jeg jaggu hun tar A i sommer, juhuuuuu:-)

Sist men ikke minst så var vi på miljøtrening i kveld, altså miljø som i masse hunder på en plass. Jeg har jo sliti litt med utaggering på Vani, og JA..det er min feil at det er blitt slik. Hun er ikke hundeaggresiv men hun utaggerer når jeg er i andre enden av lina. Skal hun fungere som redningshund så må vi ta tak i dette. Når jeg kom dit fikk jeg se en haug med bikkjer i alle størrelser, og alle hilste på hverandre og det var svært sosialt. Herregud…tenkte jeg, jeg kan ikke ta henne ut her, det blir bare bråk og spetakkel…ugh! Vel, så kom det kjentfolk..og jeg prata litt med de først, nei pokker heller…vi får kaste oss ut i det. Jeg rigga meg til med treningsvesten full av pølsebiter og baller, tok ut Vani og trente kontakt med en gang før hun rakk å se en annen hund. Hun ville trene på plass så jeg, hihi…hun holdt seg ved min venstre side og full kontakt mot meg. Så da gikk vi litt lineføring, men siden hun ensa ballen ble hun litt høy og bjeffa, men herregud…en høy hund vil vel bare fyre seg enda mer. Stappa ballen i lomma og tok frem pølsa, da ble hun mer samla og vi beveget oss slik at hun så at det var mange hunder der. Vel, hele seansen gikk supert….ingen utaggering, en avslappet og rolig hund hadde jeg:-) Gikk å satte meg på ett gjerde og Vani la seg ned og var skikkelig avslappet, det passerte en svær schæferhanne……hun brydde seg ikke, det passerte en dame med to sheltier….hun brydde seg ikke, det kom en mann mot oss med en kongepuddel, han måtte jeg stoppe for han skulle bort å la bikkja hilse….men Vani brydde seg ikke:-) Tenk det….vi var på en plass med amnge bikkjer og Vani lå og brydde seg ikke….for en toppen tjei, mors li

Snø,snø,snø,snø

Ja, her i Trøndelag snør vi ned:-( Passer meg ikke helt da jeg var klar for vår og spor og alt det fine…….men så vel gikk det ikke. Her snør det tett døgnet rundt og vi må måke snø hver dag……nesten så jeg har blitt støl i arma. I dag var snøen ekstra tung da det var en periode med mildvær i går.

Vi har gått både på ski og fått til en sparktur, på begge turene klarer jeg å se idyllen heldigvis.

Ellers så var det tur for veterinærsjekk i dag. Vani fikk sin vaksine og Fanta til en generell sjekk. Fanta er gammel og det er greit å sjekke henne innimellom. Men alt var bra med damen, rolig fin puls, perfekt hjerterytme, gode lunger og ellers i fin form. Ikke har hun grå stær heller…..hun begynner nemlig å se litt dårlig men det var ikke noe grums i øya nei:-) Vetten kunne fortelle at gamle hunder blir overlangsynte akkurat som oss mennesker så han trodde det er det som er saken. Men så var det tennene da…..der er ikek alt like bra. Hun har rett og slett en utslitt tanngard etter all pinnegnaging, tomflaskegnaging og noen steinfanging i livet sitt. Ei fortann har råtna vekk, men rota satt igjen og tanna ved siden av er ferdig også. Disse to må fjernes….

Vani kom også fint gjennom sjekken. Vetten syntes hun var nydelig i fargen(ikke sett gråschæfer før,hihi) og jeg var jo saktens enig:-) Hun fikk skryt for gemyttet sitt også, hun er flink altså. Går opp på bordet av seg selv og står så fint mens bordet blir heist opp…..Vaksinen merka hun ikke det hele tatt. Fin hjertelyd, fin puls, fin lyd på lunger og alt vel. Men så var det disse tenna da…….makan….hva er det med meg og hundetenner. Trur dere ikke at Vani har slått skall av ei hjørnetann og nerva ligger fremme i dagen. Rotfylling, sa vetten..grrrrrr! Her flyr penga. Vani har en lei tendens til å prøve å ta spaden når vi måker snø, og jeg tror tanna fikk seg en smell her om dagen. Det samme skjedde i kveld:-( Jeg ber henne gå vekk, men i dag kom hun i full fart bak meg og rett inn i spaden i det jeg skal slenge snøen av gårde. Hun landa brått og sto bare å slikka seg rundt munne, og det ganske lenge….dritt,dritt,dritt…..kan hun ikke snart erfare at det er vondt å gå i kjernen!?!?!?