Tvangsblogging:)

Neida, det er ikke så ille…men jeg hadde en så fin trening i dag at jeg er bare nødt til å skrive om det mens det er friskt i minne:)

Skulle egentlig ta ei lita lp-økt mens Tonje var på jobben. Dro ned til Storvika som er badestranda her på Stjørdal. Det er ett nydelig område, med plener, strender, svaberg og asfalterte parkeringsplasser. Men da jeg kom dit fant jeg ut at jeg skulle legge ett spor til Vani på stranda og over svaberget. La starten på gresset, og akkurat når jeg begynte å gå så kom det en familie som skulle ned til stranda. Perfekt!!!! De tråkka rett over sporet mitt og satte seg nede ved sjøkanten rett nedenfor der jeg vinklet over svaberget, de ble sittende på vindsida også. Var nemlig motvind ned mot sjøen. Siden hun aldri har gått spor på slik sand så fikk hun gå det rykende ferskt. Jeg hadde også bestemt meg for å gi henne mer line, hun skulle få jobbe selv uten så mye styring fra meg. Det løste hun fint, påsettet var nydelig….jeg dekket henne perfekt ifht sporstart. Hun brydde seg ikke noe om at hun fikk været av folka, nesa var nede å jobba hele tida. Hun utredet veldig der overtråkket var. Da vi kom ned mot svaberget begynte familien å snakke med meg, jeg svarte og Vani jobbet:) Hun jobber bra med forstyrrelser nå, syntes jeg:) Er meget fornøyd med ho ja!!

Gamle Fanta lå på allerten i buret så jeg bestemte meg for at hun kunne få gå sporet etter meg og Vani, hun går mye høyere med nesa på hardt(dødt) underlag, men jeg fulgte bare på.  Da vi runda ved svaberget så jeg at det kom to stykker imot oss med en liten hund i flexilina. Hunden hadde retning slutten som jeg hadde lagt ut….gulp, hvis den tar slutten får han det månelyst…Fanta er ikke nådig i sånne tilfeller. Flaks!!! Hunden bare snuste litt å gikk videre i mot oss. Men de holder seg inntil sporet og i retning rett mot oss, Fanta enser ikke det….så sier damen; går det fint?!?!?! Hæææ, tenker jeg…helt til jeg skjønte at hun vil at de to skal hilse….hehehe, jeg sier da at hunden min er på jobb og går ett spor, de passerer oss minde enn 1m fra Fanta. Og gamla som er blokkert når hun jobber fikk aldri med seg at det passerte noen hund, det var en dverg schnauser 4mnd. gml. som bjeffa og ville bort(kjekt med dauhørte hunder ja). Og 5m bortom fant Fanta biteskinnet og var såre fornøyd:)

Kjørte litt lydighet med Vani etterpå og avsluttet med fremadsending:) Gikk fint:) På veien hjem gikk Tonje å la seg ut i skogen. Ville kjøre ett overværsøk med Vani…..og det gikk nesten for bra, meldte flott:) ikke mer å si om det:)

Årets første leteaksjon

Da har jeg og Fanta deltatt på årets første “ordentlige” leteaksjon. http://www.bladet.no/nyheter/article4348091.ece Fikk melding tirsdag kveld om savnet person og det i nabobygda. Siden jeg var opptatt den kvelden ankom jeg som sistemann av NRH’ere denne kvelden. Fikk utdelt teig og gikk den sammen med kjentmann og kollega. Vi skulle søke av ett 300m bredt belte langs en grusvei, joda oppgaven så grei ut den. Men FOR ett terreng, megatett skog, bratte skråninger og dype bekkefarer. Og dte var jo selvsagt midt på natta, ikke så god sikt akkurat og vi valgte å ikke bruke lykt for mye for å beholde nattesynet vårt. Fanta var bare innom oss for så dra ut på sine ekspedisjoner igjen. Nå som hun ser og hører dårlig kom hun inn bakfra, hun dro ut o g vendte bakover for å finne oss via våre spor. Kartleser mente flere ganger at nå var hun borte……men neida, hun har erfaring på å finne oss igjen så det var ikke noe problem. Vi holdt på noen timer, men ble ikke ferdig med teigen før jeg måtte gi meg. Merket godt at mangel på mat og søvn meldte seg, en migrene var i anmarsj. Dro hjem, stupte i seng ved 0500 tida, og sov en urolig søvn frem til 1230. Dukka opp på jobb ved 1330 tida, så det ble ikke så lang arbeidsdag den dagen. Hadde oppmøte i KO kl.2000 på onsdag. Fikk utdelt teig, og dette var atter en bratt og tildels utilgjengelig teig. Avrundet kl. 0200 og fikk beskjed om å møte kl.0800 neste dag. Dro hjem og sov en høneblund. Møtte opp 30min forsinket neste dag og det er typisk meg, jeg sliter med å komme meg opp om morran uansett jeg. Er B-menneske. Fikk ny teig som denne gang ikke var så bratt, men områder med tett skog og da mener jeg tett skog. Hadde med kjentmann og det er jammen gull verdt å ha med en slik. Han hadde god kontroll på retningen i tette skauen og vi gikk helt i tråd med opplegget vi hadde lagt. Begynte å merke litt på Fanta nå, hun hadde ikke den spruten lengre. Men for all del dama er 12 år og har en kropp som er herjet med. Likevel drar hun å sjekker ut ting, og hun bruker vinden…..det lille vi til tider hadde av vind. Vi var nede i KO ved 12tida og fikk etter en matbit utdelt ny teig. Denne var heller ikke så stor men hadde tildels utilgjengelig terreng, det var to høyder i teigen hvor det kun var mulig å gå opp på ei side. Når jeg tok ut Fanta fra bilen for å starte søket så jeg at hun halta, hun har forkalkninger i høyre skulder og det var tydelig at denne skulderen plaget henne. Hun trøbla litt mer når det var bratt opp, det er ikke noe sprettkrefter i bakbeina heller etter mange år med forkalket rygg. Likevel må jeg si hun har fått seg en god teknikk på å komme seg frem i terrenget. Hun fikk fart opp på den første høyden og ikke lenge etterpå skjønte jeg hvorfor…….hun fant en elg og den klarte hun å jage rett i mot meg. Den kom i full fart mot meg over åskammen og da den var 10-20m foran meg måtte jeg hoie, den så ikke meg….!!!! Heldigvis dreide den når jeg ropte og løp vekk, Fanta ble litt overasket når hun kom for hun trodde sikkert at jeg hadde tatt i mot elgen, hihihi!!! Vi gjorde oss ferdig med resten av teigen og deretter inn til KO hvor jeg måtte meddele at Fanta ikke kunne ta flere teiger den dagen.

Nå er hun stiv og støl, og vil helst ligge hele tida. Jeg skal massere henne litt i dag, det har hun fortjent….gamle bikkjeskinnet:)

Vani fikk prøve seg i feltsøk i skikkelig bratt terreng, det var en som hadde mistet GPS’n sin og jeg ville prøve Vani i søk. Hun søkte utrolig bra og lenge, men fant desverre ikke noe….jeg hadde med en gjenstand som jeg tenkte å hive ut men glemte det:( Trur egentlig vi søkte litt utenfor rett område. Kanskje vi drar tilbake å tar ett nytt søk;) Det var en som hadde mistet koppen sin i ett annet området, har litt lyst til å finne den også!

Ellers har Vani gått noen fine grusspor, ett flott spor i terreng og vi har begynt med litt LP trening igjen.

Sjøl har jeg kurs på Øra 2dgr i uka, det er nettopp startet opp og jeg er jo litt spent på hvordan deltakerne synes det er. De er væffal noen flotte folk med herlige hunder. Dette blir spennende fremover:)

Når man blogger sporadisk

så er det jaggu ikke lett å huske hva som har skjedd siden forrige blogging. Usj….så sløv skulle man ikke være altså:( Det ender med oppsummeringer og det er jo litt kjedelig, ikke får man dratt nytte av detaljene heller……sånn med tanke på videre trening.

Kan begynne med meg selv og min egen utvikling, jeg har nå tatt testlederkurs og har gått som testleder på MH over to helger. Og DET har vært lærerikt. Gud, som jeg grua meg til første gang, men når man nærmest hopper i det så fårman jo ikke riktig så god til å lage masse rare tanker i hodet. Jeg er heldig og har fått gått testleder for mange forskjellige raser. Og det lærerman mye på skjønte jeg, ble noen sekvenser hvor jeg måtte spørre dommerne om råd og med god veilledning fra de ble det bra. Nå gjenstår å gå testleder på FA. Jeg gleder meg.

Når det gjelder Vani så er hun i fortsatt god utvikling, vi har prøvd oss på 15t gammelt spor og det må jeg si hun taklet utrolig bra. Litt løs i starten men etter første gjenstand var hun “tro” mot sporet:) Hun har også bestått mørkerundering. Her fikk jeg se se at vi må jobbe med å strekke runderinga. Prøvde oss med en 400m rundering dagen etterpå, det var lagt ut to gjenstander og to figger. Hun melder stålbra på alt, men vi trøbler litt i starten. Hun kommer seg etter første funn. Vi får bare fortsette med videreutviklinga. Vi prøver å jobbe systematisk med både spor og rundering.

Har også trent litt RIK lydighet, har jo planer om å gå noen konkurranser i sommer og vi sikter mot stjernene,hihihi! Hun liker å trene lydighet så det er en artig aktivitet mellom turene i skogen:)

Fanta har nå startet sin sesong, hun runderte flott i helga…….den dama har fortsatt meget høy motivasjon for å finne alle folka med kong der ute i skogen:) Hun gikk også ett supert spor i går. Det startet på grusvei og det gikk to turgåere på veien etter sporet var lagt….men det forstyrret henne ikke, selv om jeg trodde det da hun plutselig skar over veien og dro tilbake igjen i en bue. Sporlegger kunne fortelle at han hadde gått over veien for å se om han kunne gå av veien. Så gamlemor fulgte sporet reint hun:) jeg vet jo at det er bare for meg å henge på så da gjorde jeg det, hehehe!!!

Lysere kvelder og masse treningslyst:)

Man kan ikke gi seg mens leken er god,hihihi! Vi måtte ut i kveld (30.03)også å prøve å bygge videre på generalisering av felt. I dag var det ingen påvirkning, men i feltet hadde vi lagt ut 9 små gjenstander.  Det var god sidevind. Når vi gikk i mot feltet var Vani skikkelig sugen, hun dro nok inn litt fert fra det.  Hun var supertent da vi kom til grunnlinja og det var ikke tvil i Vani sin sjel om hva som var oppgaven. Hun ble sendt ut 3 ganger og alle gangene resulterte i raske funn av gjenstander. Søket hennes var meget bra. Fanta fikk samme oppgave og plukka lett 3 gjenstander hun også. Måtte kjøre Vani en runde til og det gikk like fint. Fanta fikk i oppgave å finne resten av gjenstandene til slutt, det løste hun fint. Hun sleit litt med ei kleklype vi hadde satt fast i en grein ca.10cm over bakken, denne slo hun på tre ganger og det var på siste forsøket hun dro nesa litt opp og klarte å lokalisere klypa. Fikk masse belønning gamla da ja:)

En par dager etterpå gikk jeg til dekket bord, kom til ferdig lagte spor til Vani. Ett som var 2t gammelt og ett 4t gammelt. 2t hadde en gjenstand + slutt, lå på beferdet området i vissent gress. Dekket henne 1m fra sporet i motvind, her dro så vakkert rett på sporet og virkelig boret nesa si ned i ett fotavtrykk og dreide rett vei videre i sporet. Hun gikk hele tida primærsporet og det var en fryd å gå bak i lina. Det 4t gamle sporet var litt mer utfordrende for henne, hun tok opp sporet fint men gikk litt sekundærspor(sterk sidevind), det hadde også blitt krysset to ganger av en mann og en hund og denne kryssinga forstyrret henne litt, hun ville gjerne sjekke det litt men da jeg holdt igjen i lina fant hun fint igjen sitt spor og fortsatte. Etter en vinkel hvor sporet fortsatte i le, gikk hun i primærsporet igjen. Er ganske fornøyd med sporene sett under ett:) Det var jo årets 2 og 3 spor.

På fredag kveld kjørte jeg to runderingslag på gjenstander, la ut løsbitt og dette fungerte fint:) Ikke mer å si om det.

Lørdag og søndag var jeg på testlederkurs. Dette er superinteressant. Håper jeg blir så rutinert i dette at jeg kan klare å prøve å lese hundene etterhvert. Dette er dyrebar lærdom i alt man skal bruke hunden til. Men jeg trenger terping og rutine merker jeg. Det kommer vel det og, satser jeg på!!!

I dag ble det trening igjen. Planen for dagen var liggetid på sporet. Fanta fikk sikksakk spor med en gjenstand + slutt. Det lå i løvskog med skogsbunn dekket av fjorårets løvfall. Vani fikk terrengskifte, dødt langt gress, skogsbunn, grusvei, is, vann, vårmark og grøftekant, 3 gjenstander + slutt.  Vi trente momenter mens vi ventet i liggetida, jeg kjørte LP momenter med Vani og det fungerte fint. Vendinger trente vi mest, men kjørte også sitt u/marsj, dekk u/springmarsj og stå u/springmarsj. Sitten er flott, på dekk og stå må jeg inn med hjelp. Så var det tid for sporet…Fanta sitt ble vel ca.3t gammelt. Hun tok opp sporet fint og fant uten problemer gjenstanden, etter det ble hun litt overivrig og gikk seg av og på igjen,så gikk hun baksporet men da jeg satte henne på rett vei gikk det greit. Det er hennes andre spor så foreløpig er jeg ikke bekymret. Sporet til Vani ble nesten 4t før vi startet. Her kjørte jeg ikke oppsøk men satte henne rett på. Og for en konsentrasjon og vilje til å følge sporet…..hun imponerte meg skikkelig, klart hun sleit litt innimellom men hun var lett å lese og hun fant selv igjen sporet der hun kom ut av det. Jeg trengte bare å stoppe å la henne jobbe i fred. Når vi kom inn på grusveien så vinklet sporet og gikk langs veien ett godt stykke, det var også lagt en gjenstand der, en fingertupp av en svart hanske….den var maks 2cmx2cm stor. Hun viste seg virkelig av sin beste sporside på grusveien,senket tempoet og her snuste hun i hvert tråkk, og fant selvfølgelig gjenstanden, da ble det jubel ja:) Så fortsatt sporet langsveien igjen og krysset skrått over og ut i gresset, denne vinkelen tok hun flott, og  det gikk fint utover gresset…..så sleit hun litt over isen og vanndammen men etter det gikk det på skinner igjen. Sporet gikk nå i skråningen ved asfaltvei og her gikk hun nydelig, fant gjenstand som lå bak en tue ned i ei grop. Derfra og inn gikk like glatt;) Sporet var langt og hun var ordentlig konsentrert om sporet hele veien, hadde plan B om å avslutte underveis hvis det ble for trøblete for henne, men den fikk vi ikke bruk for…herlige jenta si det:))))))

Bestått eksamen:)

Ja, da er eksamen unnagjort og det ble bestått. Fikk maks karakter på fremføringa og praksisen, den skriftelige delen gikk kjempegreit den og. Selv om jeg presterte, nok en gang, å ha en par slurvefeil!!! Ikke en eksamen uten det, forstås..he he.

Når jeg tenker tilbake så viste jeg ikke hva jeg gikk til når jeg meldte meg på kurset. Trudde ikke veien skulle være så lang og krevende. Men likevel ville jeg ikke væært det foruten, har lært en masse både når det gjelder å håndtere folk og å tilpasse treninga til hver enkelt hund:) Skal være den første til å innrømme at det gjenstår MYE lærdom om hund, men vi er i gang nå. Uansett blir det nok ikke at jeg tar noe trinn2 kurs, ikke at jeg har krava inn for det da, men uansett liksom. Utrykket “instruktørens hund” som kanskje er den mest ulydige får en helt annen mening nå, den skjønner jeg godt:) Det blir faktisk litt mindre tid til egen hund…

Apropos egen hund. Vi har nå fått trent litt i det siste, litt feltsøk, meldingstrening og LP. Med en hund som Vani er LP moro nå…….for første gang i mitt liv. Må si jeg er imponert over min første hund, Marko, som ble så lite motivert og satt så høye krav til og enda så klarte vi 187,5 poeng i LP1. At han gadd…….!!!!!!!!! Nå er jeg motiverende, belønner sånn nogenlunde på rett tidspunkt og vi har det artig i treninga. Klart vi har en masse rusk som må plukkes på, men lell da;)

Når det gjelder gamlemor Fanta, så slipper hun LP trening. Har gått mye i kong- og pinnekasting, og det er jo hun superfornøyd med. Hun har også fått vært med på noen fellestreninger nå, og hun er rent på styr….skikkelig tent er ho:) Artig å se en snart 12 år gammel hund som gir jernet.

Fant igjen bilder fra Sølenkurset vi var på i 2002, og gud så ung Fanta var der. Ikke grå i barten og slank og fin i kroppen. Disse skal jeg scanne inn og legge ut på sida mi. Har ikke så mange bilder av “Den flygende hollenderen” som de kalte henne, de på laget mitt:)

Lite blogging

Får prøve å ta en oppsummering igjen.

Det har vært samling på instruktørkurset to helger på rad. Og nå nærmer vi oss eksamen med stormskritt……grøss!!! Jeg ble kjempesyk sist uke, fikk bihule- og halsbetennelse samtidig. Så det har vært litt ymse med hundetrening desverre. Men litt har det blitt, i dag hadde vi ei kjempeøkt.  Har jo begynt på prosjektet å få Vani til å forflytte seg fra front til plass uten at hun bjeffer. Det samme gjelder mellom øvelsene i lydighetstreninga. At hun begynte å bjeffe i disse situasjoner lot jeg skje, men nå som jeg lukter på litt mere konkurransedeltagelse må jeg gjøre noe med det. Får poengtrekk for lyd og det vil vi ikke ha:) I dag trente vi litt forskjellig, raske neddekker(har heller ikke brydd meg om at hun er litt treg), litt fvf, innsitter, og fremadsending. Alt dette forgikk i “all møyliga tystnad”. Det er ikke så mange grepene jeg har tatt for å fjerne lyden hennes og artig å se at det fungerer. Likevel må vi nok trene slik ganske lenge fremover da lyden er godt befestet i øvelsen. Jeg har lagt merke til at måten jeg kommanderer henne på kan utløse lyd, så nå har jeg forandret litt på stemmeleie samtidig som at hun har fokus på de rette tinga. Nå “glemmer” hun å halse:) I morra skal vi ned til sjøen å trene feltsøk og nå Fanta få være med også. På tide å kjøre litt annet enn kongkasting på henne.

Mye om litt…….

Jeg begynner med det artige først. Og det er instruktørkurset. Må vel innrømme at det er mye mer jobbing enn jeg hadde forestilt meg, men duverden så mye vi lærer og hvor mye vi må tenke selv:) Det har vært to maratonhelger på rad. Forrige helg hadde vi resten av teorien + innlevering av oppgaver, trening på foredrag og vi fikk prøve oss på hunder for første gang i kurset. Legger ikke skjul på at det blir lange dager og at det går utover de firbeinte hjemme. Men jeg trur jaggu det er verdt det. Det var en spent gjeng som prøvde seg på observasjonsrunde forrige helg. Vi sto der foran mange folk og tok i mot hund, denne skulle observeres, vi skulle snakke høyt så alle hørte oss og vi skulle snakke med hundefører. Var en utfordring det, spesielt for meg som både er en mumler og nervøs foran folkemengder. Nå lærte jeg ett tjuvtriks av Cathrine når jeg skulle konkurrere og det var å holde fokus på oppgaven. Hvis jeg klarer det så tenker jeg ikke på hvor mange folk som står der.

Denne helga skulle vi prøve oss som instruktører. Over to dager fikk vi fråtse i hunder i alle aldre og størrelser, samt mange forskjellige hundeførere. Det hele var lagt til Dora, som er en gammel ubåthangard. Det var stor plass der, men akustikken var rævva, hihi!!! Så vi måtte snakke skikkelig høyt. Vi hadde med veilledere og de bytta gruppe etter halv dag, så vi ble observert av flere.  Vi var delt inn i tre grupper og alle fikk en god stemning i gruppa si. Merka selv hvor fort vi ble varme i trøya og engasjerte oss i den som instruerte. Vi var vel både til hjelp og til irritasjon…he he. Ellinor gikk rundt og stilte spørsmål som vi måtte besvare og det gikk på det fagelige. Det var ingen sjangs til å ta noen hvileskjær nei. Ellinor var artig innslag da, der hun tok en rolle som en litt “vanskelig” kursdeltager og som det noen gang kunne være vanskelig å finne essensen i det hun lurte på…vi fikk oss mang en god latter ja, hihi! Tror alle dro hjem med masse ballast og vi ble bevisstgjort en del ting. Nå er det 3 uker til neste samling og vi gleder oss veldig.

Så var det historien om bilen min og vannet som forsvinner. Foreløpig er det ikke blitt noen “happy ending” men jeg håper jo det blir det. Før jul oppdaget jeg at den brukte vann. Snakka litt med folk jeg kjente og ble tipset om å få den på verksted, akkurat da hadde jeg ikke mulighet til det….var 25mil hjemmenifra, ble tipset om å helle på radiatortett. Som foreslått så gjort. Dagen etter fikk jeg time for trykktest på bilen, testen viste ingen lekkasje og det kunne være pga radiatortetten jeg hadde tømt på vanntanken. Ble enig med verkstedet at jeg skulle ta kontakt hvis bilen ble værre. De mistenkte gåen toppakning pga ingen synlig lekkasje. Etter jul begynte vannet å forvinne igjen og det med ganske rask hastighet. Ringte å bestilte time på verkstedet og de ga meg pris på skifte av toppakning + at de ville skifte registerreim samtidig. Dette ble gjort og det kosta meg den nette sum av 18595,-. Toppakningen var ikke gåen, de sendte toppen til planing, men de fant ikke noen sprekk i den. Vel, henta bilen fredag ettermiddag og gledet meg til å få den igjen god og tett. Det varte nøyaktig i 1t, for da var vannet borte igjen. DET var ett skikkelig slag i ansiktet. Sambo tok med bilen til en kompis og han mente han så en sprekk i ett rør under ekspansasjonstanken. Dro på verkstedet mandag morgen og la frem hva som var ståa, de kunne jo ikke skjønne det……Men tok inn bilen og den sto der i 3 dager, da kunne de fortelle at de hadde funnet sprekk i ekspansasjonstanken og den var skiftet.  Jeg forlangte å få med den gamle tanken og da kunne de fortelle at de hadde prøvd å lime den…herregud!?!?! Nå en halv uke etterpå så er vannet borte igjen, og jeg måtte fylle opp ekspansasjonstanken igjen. Så at det fortsatt ligger vann på samme plass som da jeg leverte inn bilen første gang. Det er bløtt av frostvæske på plata over venstre framhjul rett under ekspansasjonstanken, så her er det noe galt! Hva de finner ut i morra får tiden vise, men må si jeg har mista troen på bilverksteder og spesielt merkeverksted som jeg har hatt bilen min på:(

 

Ny helgesamling i kurset er over!

Det er såvist ikke noe latmansliv å ta instruktørutdanningen til NKK. Vi hadde samling i helga og det ble lange men utrolig interessante dager. Nå er vi ferdig med pedagogikken og kunne konsentrere oss om hund. Da blir liksom alt mye enklere, for det er jo der interessen vår ligger. Jeg klarte å gjennomføre 10min. foredrag om undervisningsmetoder og undervisningsformer, og det var en nyttig innføring i hva som venter oss som instruktører. Fikk uttdelt 3 nye oppgaver som skal leveres inn, noe kun skriftelig og noe som fremføring i plenum. Men jeg regner med og håper at det går enda bedre neste gang. Kan jo røpe at jeg bomma litt på tida, og det bør ikke skje neste gang. Og jeg må også pugge manuset mer, ble litt mye lesing…ja,ja….det er jo derfor vi går kurs da, for å lære:-)

Det blir lite aktivitet på hundene i sånne helger, jeg er helt blåst etter så mange timer med undervisning. Men i kveld, etter en liten middagslur, dro jeg frem klikkeren og musematta og var klar for en ny økt i prosjektet “få Vani til å skjønne at hun skal tråkke på matta og ikke apportere den”. Og jeg trur jaggu vi snart er i mål, i dag gikk det knakenes bra. I starten så greide jeg å klikke hver gang hun tro på den, og hun koplet raskt at noe skjedde i nærheten av den. Så da begynte hun med prøving og feiling. Gikk bort-så på meg, ingenting skjedde. Flytta seg og vips var foten på matta-klikk, kaste godbit. Går bort igjen-prøvde å snuse på den, ingenting skjedde,-prøvde å bjeffe til mor, ingenting skjedde, -flytta på seg, fot på matta klikk og belønning. Slik fortsatte vi mange ganger til hun faktisk bevisst trampa på matta menge ganger etter hverandre. Avsluttet etter 10 velykkede tråkk på rekke. Dette var jo supert;-) Rart hvordan ting plutselig går greit, trudde ikke det etter forrige forsøk vi gjorde. Men nå føler jeg at vi er godt i gang

Nytt år, nye muligheter:-)

Ser plutselig at jeg ikke har blogga på ca.1mnd og det er for dårlig. Sjerpings!!!

Før jul hadde jeg noen fine treningsøkter på industriområdet her i dalføret. Brukte løsbittet på begge bikkjene og ikke noe trøbbel å spore. Vani lokaliserte fint en figg opp i ei utvendig vindeltrapp. Jeg traff Cath og Irene en dag hvor vi trente litt lp og litt byggsøk, dette var også ei kjempefin økt, kanskje spesielt lp biten. Vani ble tatt rett ut av bilen og i lp trening i nytt bygg, men dama er godt miljøvandt og trøbla ikke noe med fokus. Vi prøvde oss på å lære Vani å trampe på musematta, Cath måtte overta innlæringa da jeg er ei kløne i koordinering. Men vi kom på gli da. Eller nesten på gli, Vani vil nemlig ta alt i kjeften og intet unntak med musematta heller. Hun ville apportere den, vi klikka før hun tok den mest for å avbryte feil adferd. I etterkant har jeg prøvd litt på stuegulvet hjemme, men fortsatt er apportlysten til Vani stor. Så jeg må være uhyre tålmodig………….om det er mulig gjenstår å se, hihi!!! Dette er en aktivitet jeg må ta på mine tålmodige dager;-)

I romjula ble det en par dager med søk/meldetrening og det oppsto plutselig ett problem. Dvs først var det ikke ett problem…….så ble det ett problem:-( Vi skulle kjøre vindsøk og la ut to figger + 1 gjenstand, besluttet å sette på Vani fastbittet. Men så kommer denne apportlysten til Vani frem og hun tar bittet i det hun går ut fra meg i starten på søket. Jeg blir helt perpleks og roper henne inn, tar ut bittet og starter på nytt, det samme skjer. Ropte inn igjen og strammet bittet myyyye, alt for myyye skulle det vise seg. Hun fikk fert av gjenstanden og arbeidet seg flott mot den og der klarte hun ikke å få tatt bittet………….rive-deg-i-håret-di-megakløne-av-en-hundefører!!!!!!! Men hun forlot heller ikke gjenstanden, tilslutt ble hun så frustrert at hun prøvde å apportere stolsekken……..jepp, dere leste rett..Vani løser alt med apportering he he, jeg måtte bare spurte frem til henne og belønne henne ved sekken før det gikk aldeles feil. Men derfra gikk det i grunnen på skinner, hun melder flott og er helt inne hos figg før hun tar bittet. En figg lå under en kamuduk og den andre var gående, hun kledde av kamuduken før hun meldte riktignok, men æsj litt gøy må vi ha det. På den gående figgen så løp hun bare rett bort til og tok bittet. Neste dag prøvde vi å kjøre opp forventingene til Vani slik at hun har fokus etter figg med en gang hun blir tatt ut av bilen. Vi gjorde følgene; jeg åpner bakluka, der får Vani se en fyr som løper i full fart inn i skauen, jeg tar henne ut og kler på henne for så å slippe henne. Og hun løper å snuser litt rundt omkring…har nok ikke koplet at hun får løpe etter fyren, men så plutselig som om noen skulle ha skutt henne i baken løper hu ut i skogen og finner og melder. Så er dte julekveld på påvisning og rett i bilen. Vi blir enige om å kjøre en sånn til for å se om hun er mer målrettet da. Trener en par andre hunder i mellomtiden, for så å gjøre en gjentakelse. Jeg åpner luka, Vani får se en løpe igjen, jeg tar henne ut og kler på henne og samtidig prøver jeg å tenne henne, slipper henne og igjen må hun sjekke ut nærområdet først før hun plutselig fyker ut i skogen igjen, melder fint. Julekveld hos figg og i mens vi er på påvisning så går en ut å legger seg slik at vi kan videre i søk. Da skjer det samme som i går, hun plukker bittet og løper rundt og snuser og sjekker. Hun kommer ikke til meg som om hun har funn, bare løper med det i kjeften….jeg sier ingenting, bare klør meg i hodet. Så slipper hun det for å spise litt snø og etter det plukker hun det ikke igjen, da passer jeg på å rose henne. Det fine er at nå kan jeg rose henne på avstand uten at hun oppsøker meg, nå bare løfta hun blikket og tittet men fortsatte med sitt. Så ser vi at hun får figg i nesa og nå var vi litt spente på hva hun ville gjøre med melding, men ingen grunn til bekymring nei, hun har fult fokus på å finne og er helt borte hos figg før hun plukker bittet:-) Men så er det den biten der hvor hun nærmest plukker opp bittet uten å tenke på hva hun gjør…..hva skal vi gjøre med det. Jeg tror kanskje at hun ikke har nok fokus ut, for det er tydelig at når hun har fokus ut tenker hun ikke på å ta bittet. Vi skal ha ei ny treningsøkt i morra og da er det vel noen som har tenkt ut noen treningsmetoder for å bli kvitt dette. Vi krysser fingra:-)

I gang med instruktørutdanning trinn1 NKK!

Da var jeg i gang med instruktørkurset. Må vel innrømme at det har vært ei hard helg…men du verden så lærerik. Temaet i helga var pedagogikk og jeg hadde bange anelser om at det for meg ville være ett tungt emne. Heldigvis tok jeg feil. Ellinor Antonsen som er instruktør(lærer) og Nidaros hundeklubb som er arrangør har for det første gjort en formiddabel jobb med å tilrettelegge for undervisning og trivsel. Vi ble godt traktert med mat og drikke hele helga og på pultene var overfyllt med kursmateriale, ingenting manglet så vi kunne konsentrere oss om å ta i mot lærdom. Og Ellinor er en fantastisk underviser………….omgir seg med en aura av ro og tillit. Jeg klarte t.o.m å gå opp ved kateteret og presentere meg uten å gå i gulvet. Vi er ett bra stort kull, hele 21 stk fra forskjellige hundeklubber i sør- og nord-trøndelag. Vi har blitt godt kjent og jeg trur vi skal få det mye artig sammen. Humoren er absolutt tilstede. neste samling er i januar og jeg gleder meg allerede….ja, rent bortsett i fra at vi har fått en hjemmelekse som går ut på å ha ett 10min. foredrag ferdig og det skal fremføres, heldigvis ikke i plenum da….men foran gruppa vi er inndelt i. Vi får en pen innføring i det som vil vente oss etterhvert.