Sjekka status

Tirsdager er vi ved Brundalen vgs og trener lp sammen med NRH. En fin anledning å trene på momenter i lp. Vendingene kan vi vel aldri slutte å trene på….synes ikke vi kommer helt i mål med de. Håper at litt mer trening skal gi resultater. Vi terper på sitt og stå u/marsj også, og litt apportering. Det er asfalt der vi trener så jeg dropper dekk u/marsj trening. Det får jeg heller trene i dagslys på litt mykere underlag.
Egentlig hater jeg mørketida som setter så store begrensinger for meg:(

På torsdag møttes laget på Sutterøy industriområde. Min plan for kvelden var melding på gjenstand. Satte på fastbittet for å se status. Nå ble det ikke satt ut den vanskeligste gjenstanden da, en sekk!! Men meldinga satt den. På neste forsøk tok hun bittet bare på ferten av sekken men søkte seg inn til den før hun returnerte til meg. Er litt usikker på hva jeg skal synes om det. Tror jeg kjører løsbitt en stund fremover. På siste økta kjørte vi søk etter folk og det fungerte veldig bra:)
Må fortelle at det var med en papillion på trening denne kvelden. En herlig fyr full av jakt og kamp, og den har halsmelding. Det var helt rått å se denne lille hunden i både søk, halsing og påfølgende lek. Den fikk også i oppgave å hente en ball som hadde trilla under en stabel med betongelementer.  Tror det var 20cm klaring, men det var ikke noe problem for denne lille knotten, han skvatt under og henta ballen han:) Nesten så man får lyst på en sånn hund gitt:))))

I dag var det flott vær, kulda har sluppet taket men det er fortsatt frost i bakken og det var en fin søksvind. Tenkte jeg skulle kjøre å hive ut noen gjenstander som Vani og jeg kunne gå i søk etter. Men vinden sto feil ifht veien og mulig søk. Så da endra jeg opplegg til å prøve søk etter gjenstander i uthuset. Uthuset er full av rot og rammel og har to etg. Altså det er fine muligheter for søk i rotete bygg. Tenkte at Fanta kunne få søke etter 2 gjenstanderførst, men når hun fant den første gjenstanden skulle hun bare stikke av gårde å kose seg med ballen. Hun har sagt opp samarbeidet med meg ser jeg. Vel, det er vel slik med pensjonister…….de har ingen forpliktelser ovenfor tidligere arbeidsgivere lenger. Så da ble det rett i bilen med ho. Hun fikk med seg ballen sin da, bortskjemta;)
La ut to gjenstander til Vani, denne damen er fortsatt ansatt ja:) Hun søkte fint og var hos meg under hele belønningsfrekvensen. Satte henne i søk igjen og funn ble gjort:)
på neste runde la jeg ut 3 gjenstander, 1 oppi en trappestige, 1 oppimellom en stabel med rot på ett bord og en nedi ei dukkevogn. Vani ble sluppet inn og satte i søk med en gang, hun sjekket stedet hun fant forrige gjenstand og plutselig slo hun på den oppi stigetrappa. Den er for bratt til at hun klarer å klatre i den alene, men flinke meg hadde lagt den akkurat så lavt at hun nådde den med å klatre opp ett trinn. Det løste hun flott:) Så slo hun på den oppi rotstabelen, den var en større utfordring for henne å lokalisere, men med litt jobbing så fant hun en vei opp til den. Den som lå oppi vogna brukte hun lengst tid på, men hun løste det bra:) Jeg måtte peke en gang i retningen og da slo hun og plukka den:)
Så kom Tonje ut og sa hun kunne gjemme seg i uthuset. Det er flere rom i det så da valgte vi ett annet rom pluss oppe på høyloftet. Fra storrommet(garasjen) er det en bratt trapp opp, men ikke så bratt som den i andre rommet. Tonje gjemte seg først nede i storrommet. Hun satt bak en stor finerplate, her jobba Vani veldig for å lokalisere hvor ferten kom i fra, det fine her var at når Vani fant ut hvor den kom fra så reiv hun ned en haug med lekter som lå dårlig stabla like ved. De ramla over ryggen hennes men hun fortsatte å søke seg frem til Tonje:) desverre ble det ikke melding, det pga litt misforståelser mellom meg og Tonje. Ja ja..hun fikk belønning og det er det som betyr noe. Så ba jeg Tonje gå opp å gjemme seg. Satte Vani i ntt søk, og hun dro rett bak plata der Tonje satt først, der fant hun ingen og kom hoppende ut gjennom ett hull i plata:) søte, flinke jenta mi det:) så valgte hun selv å gå opp trappa, der fant hun Tonje om litt. Ser at når Vani kommer til familiemedlem så er hun i hilsemodus og “glemmer” meldinga, jeg sto passiv og plutselig så jeg det glimtet til i øyet på Vani, hehehe, hun vendte tilbake til Tonje og tok bittet, kom så til meg:) Jess…jeg er fornøyd:))
Helt tilslutt fant jeg ut at vi måtte prøve søk etter gjenstand, og Fanta ble med for å legge de ut. Valgte jordene som ligger nedenfor huset. Der kunne vi gå i motvind. Tok med sykkel og strandmadrass og to løsbitt. Syklet ut og la madrassen først, sykkelen ble liggende ett stykke bortenfor. Hentet Vani, men hun kjente spora etter Fanta og var veldig opptatt av de. Men heldigvis så fikk hun overvær av madrassen og dro fint ut og tok løsbittet. Fint driv på påvisninga hadde hun også. Så var det sykkelen sin tur………her var jeg spent altså. Vani slo, oppsøkte sykkelen, og kom uten bitt, jeg sa ingenting og fortsatte videre, hun dro tilbake til sykkelen og der kom hun jaggu med løsbittet:) Er fornøyd med dette også:))) At hun ikke skjønner helt hva vi driver med har vel en sammenheng med at hun er ikke vandt til å bli satt i søk hjemme på plena. Men det kan vi lett gjøre noe med da.

Plutselig blogger jeg igjen:)

Hva annet kan man gjøre da……….når man sitter på ett hotellrom på Tynset?!?!?!?! Gå å legge seg eller blogge litt, velger det siste jeg;)

Har hatt ei fin helg med trening av hundene. På lørdag møtes vi 3 søte damer*knis* på Kuset ved Jonsvatnet hvor vi skulle trene litt feltsøk og ditt og datt. Fanta fikk være med og det likte hun SVÆRT godt. Hun fikk ett feltsøk, eller det ble en korridor. Er ikke helt sikker på om hun var i rett modus når jeg sendte henne. Hun dro langt ut og kom ikke inn med noen gjenstand. Men den dama er det bare å sende og sende, hun taper ikke motet av den grunn. Vi endte opp med 2 av 3 gjenstander, dette er ikke likt henne og jeg liker å skylde på alderen hennes, hehehe! Søksiveren virket høyere enn søksevnen, men hva gjør vel det så lenge bikkja koser seg:)

Vani fikk ett artig spor. Fikk en av de søte damene til å legge sporet, la 3 gjenstander hvor det var en flaskekork og 2 små pinner, Tjostolv lå i slutten:) Tjostolv er en ny-innkjøpt leke, en pipeape og er snarlik sin navnebror, hehe!
Sporlegger fikk beskjed om å krysse vei, gå innpå vei og langs vei….mer som en bærplukker som leiter etter bærtua. Den andre søte damen ble spurt om å ta med bikkja si og krysse sporet rett før vi gikk det. Sporet ble ca.3t og første kryssing skjedde på ene strekka på veien, den andre oppe i skogen. Uten å gå i detaljer så løste Vani dette sporet på en fremragende måte, og mor i enden på lina var svært fornøyd…nesten på gråten av stolthet:)

På søndag dro vi på byneset på NRH trening. Fanta fikk være med i dag også…jøss, tror jaggu jeg skjemmer bort gamla:) Planen var å rundere med Vani men det endte med teigsøk sammen med en annen ekvipasje. Så selv om jeg gjorde en taktisk blemme så søkte Vani veldig bra. Hun hadde ikke mye fokus på meg, pleier å gi henne en godbit når hun sveiper innom men det hadde hun ikke tid til nå nei. Likte det godt når hun kom med en gjenstand som lå igjen fra ett spor:) Likte det også godt at da jeg stoppet for å surre opp sporlina som hadde gått opp, så gadd hun ikke stå der sammen med meg men stakk avgårde. Hun ble borte lenge og jeg begynte å rope, for jeg ville ha henne med meg i den retningen jeg skulle gå, som selvsagt var motsatt av der hun forsvant. Men borte var hun, så plystret jeg…men neida, ingen hund. Så sto jeg der å kopa litt og plutselig så jeg henne komme i mot meg fra der jeg skulle gå og jammen meg så hadde hun melding. Vi dro på påvisning og teigsøket endte godt:) Hun fikk både ball og kjøttboller og synes det meste var stas:)

Månedens oppdatering……….

Ser ut som jeg har lagt meg til å blogge en gang i måneden…….en dårlig utvikling får jeg si. Det har skjedd mye i oktober både med og uten hund. Og det er ikke lett å memorere alt i ettertid.
Startet oktober med The Challenge, det har jeg blogga om. Så fortsatte det med bryllup helga etter, 40 års lag helga etter det igjen for så enda ett bryllup. Så her har det vært høy sigarføring over flere uker, hehehe!!! Jeg ble bare litt sliten av festing hver helg, har ikke treningsgrunnlaget inne merket jeg.  Men nå blir det alkoholfrie helger fremover til julebordsesongen begynner. Og det skal nok bra ja, for da har jeg jo ett treningsgrunnlag inne;)

Ett år etter planen har vi begynt å pusse opp stua, det går veldig sakte men det gjør ingenting. Har kjøpt ferdigmalte panelplater og ferdigmalte lister. Kun vinduene som må males for hånd og der er første strøket lagt i skrivende stund. Når det gjelder taket så gjør vi det enkelt og ruller over litt maling på det og. Når vi, les; gubben begynner med vegg og gulv så er jeg overflødig som i bare-går-i-veien-og-gjør-ingen-nytte-for-meg, og da får jeg tid til å trene litt med hund…jubler!!!!

Hund ja!!!! Må vel skrive litt om det og…….siden det er det bloggen egentlig skal handle om. For ern’te gang dette året er i gang med rundering på Vani. Men nå er det sant altså:) Har faktisk rundert hele 4 treninger på rad nå. Og selv om vi kun har trent det sporadisk tidligere i år så har vi gjort mye rett, hun har en fin stigning nå. Vi driver jo med omskolering, hehe! trur jeg gjorde endel feil i starten og det rettes opp i år. Ser at det henger i noen fadeser enda, som at på vindsida var hun vant til å fert av figg på midtlinja. Nå lurer vi henne og legger figgen slik at hun må ett stykke ut før hun får fert. Hun tror hun har kontroll og traver litt tvilende ut til hun plutselig får indikasjon på at det ligger en artigkar der ute. Vi er veldig bevisst på dette nå, og tror vi havner i mål med opplegget. Må huske å trene melding på gjenstand opp i alt dette også, blir fort litt statiske figuranter slik som sittende eller liggende. Ikke bra det nei. Trøsta må være at vi har trent på både gående og forskjellige gjenstander i fjor. Får jo håpe hun husker litt av det.

Fanta har desverre vært mye i ro og det liker hun IKKE nå. Hun har jammen begynt å mase når jeg tar på meg treningsklea. Hun sitter også klistra til utgangsdøra og spiller enda mer døv og blind enn hun egentlig er. I morra skal hun få være med og da blir hun hoppende glad. Hun skal få ett feltsøk og kanskje ett spor.

The Challenge!

Her har det vært stilt en hel måned nå, det er for dårlig. Vi har da gjort litt i mellomtida. Blandt annet har jeg avvikla valpekurs.

I høst skulle jeg ha mitt andre kurs for sjæferklubben. Nå var det valpekurs jeg skulle ha. Litt nerver hadde jeg, for jeg føler meg ikke veldig rutinert som instruktør enda. Men det var en fin gjeng og flotte valper, så nervene kom fort under kontroll. Valper er herlig og de tar lærdom så fort. Snakk om rask fremgang. Artig å være instruktør på valper ja:)

Innimellom kursdagene har jeg fått trent litt. Har fått kjørt litt rundering på Vani og nå er vi enda ett skritt videre der. Runderinga har hvertfall løsna:) Hun har ett bra søk, søker fint fremover i terrenget. Det jeg trives veldig godt med nå er at hver gang det dukker opp ett “problem” i runderingstreninga så tar jeg tak i det med en gang og løser det. Slik som da hun nappa bittet helt målløst på vei ut og da hun begynte å ta bittet på avstand fra figgen. Dette tok jeg tak i tvert og har nå ikke noe av slike problemer. Vi koser oss på trening nå og kjører mye momenter, kjempeartig.

Har også fått litt tid til unyttig trening:) Eller det er vel ingen trening som er unyttig da, hehe!! I vinter prøvde jeg apportering av egg på Vani og det gikk fint. Her om dagen måtte jeg prøve apportering av grillpølse. Og det gikk over all forventning. Vi har bare kommet til at holder pølsa uten tygging og har kjørt en kortinnkalling på henne med pølsa i munnen. Som dere ser på bildet så har hun ett godt grep men tygger ikke. Vani er fin slik, hun gjør det hun skal og tøyser ikke. Det er en glede å trene henne.

Vani holder pølsa i ett godt grep og sitter helt i ro

 Så over til stevnet over alle stevner. Jeg var så heldig å fikk være medhjelper på The Challenge. Må virkelig si jeg følte meg priviligert som ble spurt. At det ble en slitsom helg skal jeg ikke stikke under en stol. Men for ett arrangement:) Det gikk på skinner fra start til slutt. Og ett navn må nevnes her, Bjørnar Strand. Det var nemlig Bjørnar som kom opp med ideen om ett slikt stevne og han har gjort alt forarbeide. Ekstra stas er det jo at han har broren til Vani, XO Axxe og at de kom på 4.plass.
Mine oppgaver denne helga var kontrollant i runderingsløypa på lørdag og sporlegger på søndag. Da jeg på medhjelpermøtet på fredag fikk vite i detalj hva kontrollanten skulle gjøre fikk jeg aldri så lite nerver gitt……vi var mer som sjefene i runderinga. Vi var to kontrollanter i hver løype og gikk med annenhver hund. Vi var dommerens stedfortreder, her gjaldt nemlig kun funn og tid, og vi skulle kontrollere funnene, sette ut figger og påse at alt gikk etter reglementet. Arrangørene hadde lagt opp ett perfekt opplegg for runderinga. Det var 3 løyper som lå parallelt med god avstand fra hverandre. Løypene gikk i skogen fra en skogsvei til en annen. I enden av løypa sto en bil klar til å frakte kontrollant, hund og hundefører samt 1.figg tilbake til standplass. Kontrollanten meldte fra til runderingsansvarlig når vi var ferdig i løypa og da gikk neste ekvipasje til løypa, på denne måte fikk de god flyt i runderinga. Videre hadde de ordna det slik at figgene rullerte, det var alltid en figg som fikk pause. Det ble byttet ut en figg på hver rundering. Imponerende opplegg:)))
Klikk på linken for å se mer om The Challenge http://www.norsk-brukshundsport.no/
Stevnet favnet brukshundfolk fra alle leire og på pallen var det god spredning. For min del var det selvsagt kjempeartig at så mange fra NRH stilte og de gjorde en god figur. Til neste år finner dere meg og Vani på startlista ja:)))
Det var mye flott rundering å se, og jeg har nå ett klarere mål om hvordan runderinga til Vani skal se ut, hehe!
Sporet måtte avlyses pga snø…….ja, dere leste rett MASSE SNØ!!!!!! Vi sporleggere brøyt oss ut av køya 05:45 for å legge sporene, 4km og 20 gjenstander. Men vi kom ikke langt nei. Så etter litt tenking og ett “jurymøte” ble det avgjort at de skulle kjøre fellesfelt i stedet. Det ble lagt ut 15 felt på hver side av en vei i skogen, altså 7 på ei side og 8 på andre sida. Vi la ut 15 sporpinner i feltet, og de var små…veldig små. Det var fortsatt mye snø så pinnene forsvant ned i snøen. Alle hundene skulle settes i søk samtidig og de hadde 15min til rådighet på feltet. Terje Østlie som var stevneleder satte i gang ekvipasjene med ett skudd. Dette var skikkelig puplikumsvennlig og det var artig å se hvordan hundene jobbet nærmest side om side. Det virka også som at alle deltakerne syntes dette var en artig øvelse.

Må si at denne helga er vel en av de fineste helgene jeg har vært med på, og det var en perfekt avsluttning på sesongen:)

Årets happening, kennelsamling for XO’ere

Ja, da var årets happening over. Og for en samling….helt perfekt enkelt og greit:)
De hadde leid Femunsundet, ei storhytte som ligger rett ovenfor Sølenstua Camping. Denne hytta hadde hotellstandard på rommene, ett svært kjøkken og ett svært oppholdsrom med både sofaer og spisebord. Hele gjengen var samlet under ett tak og det var snasent. Ble jo så mye bedre kjent med alle:)

Men allerede dagen før jeg dro til Sølen traff jeg to XO’ere på Stjørdal, de var på vei fra Bodø og Mo i Rana og ned til Sølen. Det var en fin og varm kveld så jeg kjørte tidlig ned og la to spor til Vani, ett på asfalt og ett i Storvika. Asfaltsporet gikk over all forventning, her var det ingen godbiter og jeg hadde lagt en gjenstand. Ville se hvordan hun gjorde det på sporpåsettet. Lot henne få litt line også…hun måtte selv jobbe for å holde seg på sporet. Dette gikk helt fantastisk. Sporet i Storvika ble nok litt vanskelig, mye terrengskifte samt overtråkk. Likevel er jeg fornøyd, det var biter som var perfekt og det er de jeg må vektlegge:) Men hvis vi skal trene på noe så er det overgang fra vegetasjon til asfalt.
Kjørte også to korridorer på Vani, bandt henne i ett tre og hun fikk se jeg gikk ut. Der var det ingen tvil når hun fikk gå:)
Så fikk både Fanta og Vani treffe to herlige gutter fra XO, Duracell og Ekco. De gikk kjempefint sammen og pubertetsfrøet Ekco prøvde seg hundre ganger på Vani, men snill var han, hehehe!! Og Vani fikk masse selvtillit av å jage vekk og leke med Ekco. Duracell oppførte seg bare nice og Vani bråka ikke noe med han, riktig så søte var de:)))

Onsdag var det avreise Sølen i feiende flott vær. Jeg var ganske spent, hadde satt meg opp på runderingslag i år. Kjemi er viktig når man skal belønne hverandres hunder. Vi ble en fin gjeng som hjalp hverandre godt. Vani fikk bra fremgang, men avdekket at på vindsiden må vi legge figgen lenger ut. Hun har nok fått ferten for ofte allerede på midtlinja og hvis hun ikke kjenner noen fert der så går hun ikke, bare dreier fremover på tvers av vinden. Vi fikk lurt henne en par ganger. Men må være bevist på det på fremtidige treninger.
Kennel XO hadde leid ei storhytte som heter Femundsundet og der lå vi på flotte dobbeltrom med dusj og do på hvert rom, stor felles kjøkken og felles oppholdsrom. Det var ordentlig flott og koselig og vi ble godt kjent hele gjengen….super plass!! I år som tidligere år var det kennelkonkurranser. Fredag var det feltsøk og feltsøket for voksenklassen besto av 30×30M med bittesmå gjenstander i forskjellig materiale og valører. Altså det gjaldt å finne de som hadde poengverdi. Gjenstandene lå både gravd ned under mosen og hang i trærne. Vani slo til og vant hun:) go’e jenta mi, hun plukket nesten bare metallgjenstander…en skrue, en flaskeåpner, en vinkel, nøkkelring og en kopling til hageslanger. Så da kunne vi dra hjem med pokal i baggen i år også:))))) Lørdag var det apportkonkurranse. De hadde stappa en kjeledress, som hundene skulle apportere til fører. Vi vant ikke men vi fikk 17poeng av 20, så hun gjorde det veldig bra. Ikke drepte hun den heller, brukte litt tid før hun tok den, men da hun gjorde det returnerte hun umiddelbart til meg. Ett godt og fast grep hadde hun.
Må berømme Kennel XO (Cathrine og Gunnar) for ett flott opplegg og at de tar så godt vare på sine valpekjøpere, vi er heldige:))))

Tvangsblogging:)

Neida, det er ikke så ille…men jeg hadde en så fin trening i dag at jeg er bare nødt til å skrive om det mens det er friskt i minne:)

Skulle egentlig ta ei lita lp-økt mens Tonje var på jobben. Dro ned til Storvika som er badestranda her på Stjørdal. Det er ett nydelig område, med plener, strender, svaberg og asfalterte parkeringsplasser. Men da jeg kom dit fant jeg ut at jeg skulle legge ett spor til Vani på stranda og over svaberget. La starten på gresset, og akkurat når jeg begynte å gå så kom det en familie som skulle ned til stranda. Perfekt!!!! De tråkka rett over sporet mitt og satte seg nede ved sjøkanten rett nedenfor der jeg vinklet over svaberget, de ble sittende på vindsida også. Var nemlig motvind ned mot sjøen. Siden hun aldri har gått spor på slik sand så fikk hun gå det rykende ferskt. Jeg hadde også bestemt meg for å gi henne mer line, hun skulle få jobbe selv uten så mye styring fra meg. Det løste hun fint, påsettet var nydelig….jeg dekket henne perfekt ifht sporstart. Hun brydde seg ikke noe om at hun fikk været av folka, nesa var nede å jobba hele tida. Hun utredet veldig der overtråkket var. Da vi kom ned mot svaberget begynte familien å snakke med meg, jeg svarte og Vani jobbet:) Hun jobber bra med forstyrrelser nå, syntes jeg:) Er meget fornøyd med ho ja!!

Gamle Fanta lå på allerten i buret så jeg bestemte meg for at hun kunne få gå sporet etter meg og Vani, hun går mye høyere med nesa på hardt(dødt) underlag, men jeg fulgte bare på.  Da vi runda ved svaberget så jeg at det kom to stykker imot oss med en liten hund i flexilina. Hunden hadde retning slutten som jeg hadde lagt ut….gulp, hvis den tar slutten får han det månelyst…Fanta er ikke nådig i sånne tilfeller. Flaks!!! Hunden bare snuste litt å gikk videre i mot oss. Men de holder seg inntil sporet og i retning rett mot oss, Fanta enser ikke det….så sier damen; går det fint?!?!?! Hæææ, tenker jeg…helt til jeg skjønte at hun vil at de to skal hilse….hehehe, jeg sier da at hunden min er på jobb og går ett spor, de passerer oss minde enn 1m fra Fanta. Og gamla som er blokkert når hun jobber fikk aldri med seg at det passerte noen hund, det var en dverg schnauser 4mnd. gml. som bjeffa og ville bort(kjekt med dauhørte hunder ja). Og 5m bortom fant Fanta biteskinnet og var såre fornøyd:)

Kjørte litt lydighet med Vani etterpå og avsluttet med fremadsending:) Gikk fint:) På veien hjem gikk Tonje å la seg ut i skogen. Ville kjøre ett overværsøk med Vani…..og det gikk nesten for bra, meldte flott:) ikke mer å si om det:)

Beredskapsdag

Alle tettsteder med respekt for selv har ”dager” og her heter det Stjørdalsdagene. Da er det mange aktiviteter i sentrum, hvor kulturlivet får vist seg frem. I løpet av disse dagene har Røde Kors dratt i hop en beredskapsdag, hvor alle innen redning deltar. Hvert år er det en demo, og i år var det å vise frem hva som skjer på en aksjon som var tema. NRH ble invitert i år som tidligere år. I år fikk vi litt kort varsel så det var kun Willy og Thyra(godkjent ekvipasje) og jeg som kom. Det gjorde ikke noe fordi det var kun en hund som ble satt i “søk”.  I sentrum av Stjørdal er det ett stort omtåde som bare er plen og det var her “aksjonen” skulle foregå. Ivrige medhjelpere hadde laget en liten “skog”, flinke hadde de vært:) men desverre var det mye vind så det ligna mer på ett område hvor det akkurat hadde herja en tornado…hihi!
NRH skulle først ut i søk og jeg gikk som kartleser for Willy….det tok ikke mange sekundene før Thyra hadde funn:) Må si Willy og Thyra gjorde en flott oppvisning. Det var endel folk der for å se på men Thyra gikk konsentrert og fint, brydde seg ikke noe om publikum…flinke jenta si det:)))))
Like etterpå landa seekingen og det er en mektig maskin…jeg blir like imponert hver gang jeg ser den……..nesten orgasmisk er det*knis*. Jeg rakk å ta Vani ut av bilen mens rotorene gikk, ville se om hun brydde seg noe om bråket. Neida, ingen reaksjoner å spore….hun var mer nyskjerrig på alt som foregikk. Hun fikk hoppe inn i helikopteret og mange unger ville klappe henne. Og sosiale Vani syntes det var stas. Selvfølgelig var det en journalist tilstede og hun fanget ett øyeblikk der en gutt klappet Vani. Denne gutten sirklet omkring alle hundene, mine to og Willy sine to. Kan være en fremtidig NRH’er dette.

Vi har jo trent litt også, prøvde oss på overtråkket spor. Altså noen tråkker over sporet nesten samtidig som det blir lagt. For vi må jo prøve å gi hundene våre noen utfordringer. Syntes det gikk fint med Vani, hun sjekka de første tråkka og blir reinere på sporet etterhvert. Første overtråkket kom 5m etter sporstart, hun fikk altså ikke så mange meter på å sette seg på sporet. Men for å hjelpe henne litt var det jeg som la ut sporet.

Her skjer det hyggelige ting:)

Treningspausa er nå over og motivasjonen er på topp igjen, både hos meg og Vani(og hos Fanta også). Vi starta litt pent forrige helg, skulle hjelpe en kompis med teigsøk og funn. Hunden hans hadde gått på mange aksjoner uten funn og vi skulle kjøre litt motivering. Vi vil jo mer en gjerne hjelpe gode treningskompiser så det var det vi trengte for å komme i gang. Bestemte meg for å kjøre samme opplegg med Vani….liksom gjøre noe annet enn de siste måneders trening. Så da ble vi enige om hvor teigen min skulle være og hvor han skulle legge seg. For å unngå at hun skulle ta sporet hans så gikk jeg en liten omvei, hun gikk å patruljerte hele strekka. Kjempeflott å se henne:) Jeg lot henne få litt line og hun vekslet mellom søk i grøfta og opp i lufta:)
Vi gikk inn i teigen og jeg slapp henne løs, hun dro litt opp i mot parkeringa men måtte returnere når jeg ikke ble med den veien. I starten var det veldig tett vegetasjon med mange grøfter som måtte forseres. Det var ett plantefelt me dhøye grantrær og mye undervegetasjon, jeg bare hørte det rasla i bringkobbelet ned i graset. Men plutselig var det stille….ble litt spent for hvis hun dro på figgen så ville det være århunderets slag. Men neida, bikkja var og ble borte. Jeg plystra og plystra…..ingen hund kom, ikke hørte jeg bjeffing heller(noe som kan indikere jakt på vilt). Da begynte fortvilelsen å bre seg i meg, hadde hun satt seg fast? Hadde ikke annet å gjøre enn å vente på henne, jeg gikk litt tilbake og plystra, ingen hund kom, snudde og gikk frem igjen……….Så plutselig hører pesing, hun kommer ut av skogen med tunga på slep. Hun har nok vært på ett spor som ikke tilhørte folk….og hun leita vann! Desverre så var vi på en høyde og der var det ikke noe vann. Jeg lot henne ligge litt å puste, men hun var urolig så da fortsatte vi videre i teigen. Hun traff på en vannpytt og drakk litt før hun dro videre. Like etterpå ser jeg hun værer og drar fremover på skrått, hun må ned en dal og hun går sikkelig sikk sakk opp lia på andre sida. Hun blir borte over kammen men kommer åsryggen ned igjen, og DER bak ei buske satt figgen. Hun tar meldinga fint og kommer til meg. Påvisninga var målrettet og fin. Deilig å se at hun jobber om hun er sliten og tørst:) Hun fikk seg ett bad i en bekk på tilbakeveien!

Etter denne flotte starten har vi prioritert spor på beferdet underlag. Har da hatt noen økter på industriområdet Sutterøy her på Stjørdal. Her får vi både gress i form av villniss, gressplener, grus og asfalt. Alle sporene har vært ferske, eller max 30min gamle. Og vi har sett at alle hunden sliter når sporet går ut på asfalt. Vi har gitt de sporstart i vegetasjon for å gi de litt enkle oppgaver. Men vi regner med at det trengs bare litt mengdetrening. Men fremskritt har de alle hatt. Fanta fikk seg ett spor hun også, og stakkars hunden var i syvende himmel. Jeg tok henne av lista i starten på juli og siden mai har hun ikke blitt trent. Det har resultert i at hun sa opp samarbeide med meg, min versjon det da;) men hun overser meg hjemme og gadd ikke orientere seg noe om meg. Men etter det sporet ble vi kompiser igjen. Hun kommer for å få litt klapp og kos nå når jeg sitter i sofaen, hun står forventningsfult utafor badedøra for å sjekke hvilke klær jeg har på meg, hun gjør disse kjente tingene igjen. Ikke aner jeg om hun har mye smerter, i så fall viser hun dem ikke. At hun har blitt dauhørt og noe svaksynt kan hun ikke skjule…jeg ser hun snubler bort i ting, nemlig…hihihi!

Vi har kjørt to runder med feltsøk på Vani også…og da gikk det selvfølgelig perfekt. Flott fart ut og bra avleveringer…skal ta opp feltsøket igjen, men har jo prosjekt beferdet område og hardt underlag som tema nå. Før feltsøkene fikk Vani ett spor som var 1t gammelt som gikk på grus og asfalt. Må vel legge til at starten var i gresset. Nå var det lagt ut gjenstander i sporet. Vi har kun gått korte spor med næring som slutt til henne. Egentlig ikke noe å si om sporet annet enn at hun ikke hadde problemer i det hel tatt, plukka alle gjenstander og faktisk sjerpa seg skikkelig der sporet gikk ut på asfalten. Det skrådde over asfaltveien og i overgang grus-asfalt så bremset hun og utredet skikkelig, og fulgte sporet over veien. Dette var en høydare:)
Fanta fikk feltsøk og var like lykkelig hun:))))

Etter at Vani løste asfaltbiten så godt ble jeg tent på å trene rene asfaltspor. Så i går prøvde vi det. Valgte samme indusrtiområde, det er forøvrig ett ettertraktet turområde også…ligger på vei til Storvika og andre fine strandområder. Så ferdsel er der både dag og kveld, og vi får jo forstyrrelser helt gratis:)
Hun skulle på helt ferske spor, og vi merka med kritt sporstart. Her er det påsett rett på sporet. Det ble lagt ut to spor, ett som bare gikk rett frem og ett med en vinkel. Sporene lå parallelt og hun fikk ferten av det ene når vi skulle sette henne på det første. Dro litt ut til siden og været veldig. Jeg sto stille med kort line og ventet, hun fant det rette sporet og fulgte det med høy intesitet til slutten. Vi gikk direkte til sporstart nr.2, dette sporet “viste” hun om og tok sporet før vi kom til start, jeg dekket henne ved starten likevel og hun lå der å snuste og ville avgårde…flink pie ja:) Igjen gikk hun fint men trøbla i vinkelen. Så neste moment var vinkler. Det ble lagt ut ett nytt spor til henne med 5 vinkler, litt dårlig planlegging medførte at sporet lå ca.45min før vi gikk det. Litt trøbbel i første vinkel og over innkjørsla til plassen der hun fikk ferten av tilbakesporet til sporlegger, men ellers må jeg si hun har taklet asfalt meget bra. Bare se på bildene i linken http://picasaweb.google.no/busthaugen/Asfaltspor100809?authkey=Gv1sRgCN23xZetof6CwQE&feat=directlink

Hovedkurs Midt-Norge

Ja, nå er uka ferdig og i dag har vi slappet av. Det er ganske så slitsomt å være ute i terrenget fra 0900-1700 i seks dager. Spesielt i den varmen som har vært under uka. Men jeg har kosa meg ordentlig med både laget og instruktørene. Dvs. vi hadde en hoved instruktør og to instruktørelever. Det var uten tvil det triveligste laget jeg har vært på i denne sammenheng…..kan vel kanskje ikke sammenlignes med godkjenningslag egentlig, da det er mye mere pes på ett slikt lag. Men lell

Jeg ankom tidlig lørdag for å klimatisere meg, trenger litt tid på sånt jeg. Så var det tid for kursåpning og inndeling av lag. Rett etterpå hadde vi lagmøte, og allerede da skjønte jeg at jeg kom til å bli veldig fornøyd. Utover kvelden ble det sosialt, deilig å sitte ute i finværet.

Søndag var det opp kl.0645 for å ordne hund før frokost som serveres 0730, ikke noe hvilehjem nei. Oppmøte for avreise var 0830. Vi fikk område ved Torsbustaden og det var en flott plass. Der var vi heldige altså. Hadde ett lite tjern rett ved som hundene kunne avkjøle seg i, en turisthytte som ga skygge for solen ved standplass og en utedo. Kjekt det og. Av terreng hadde vi alt vi trengte. Det ble ikke så mye treninga på Vani denne dagen, men jeg fikk ei på laget til å legge ett grusspor som vi gikk. Planen var å kjøre henne litt på rundering, men det hander at ting tar tid så det rakk vi ikke den dagen. Men på mandag skulle vi starte dagen med rundering. Det gikk fløyten, for da jeg luftet Vani om morran ute i teigen så jeg at hun så høydrektig ut, og jeg sjekka bilen….altså fòrposen og frolicposen, det var tomt. Jeg hadde parkert for nærme der hun sto oppstallet i leiren. Det var bare å ringe vetten. Heldigvis var det dyreklinikk rett ved porten til Rinnleiret hvor vi bodde under kurset. Jeg fikk komme med en gang og vetten undersøkte henne grundig for evt. magedreining, men hun viste ingen tegn på smerte og hun ble røntget også for sikkerthetsskyld. Jeg fikk se bildet og hun var skikkelig stappa. Det ble satt en sprøyte med brekkmiddel og etter 7min begynte hun å kaste opp. Og det var ikke lite hun leverte. Jaggu bra at vi kom oss til vetten tidlig nok.  Men vi tok det med ro den dagen…kjørte kun litt meldingstrening. Hun var ganske så pigg utover dagen, men vetten mente hun burde hvile den dagen. Kjøpte også en boks med noe lettfordøyelig mat som jeg ga til kvelds. Så da ble det at vi kjørte rundering på tirsdag. Denne dagen startet vi i leiren, skulle gå paralellspor på jorde…vi sto 11 stk pent og pyntelig på rekke og startet likt. Det var dritartig. Neste spor skulle gå på forskjellig underlag i selve leiren. Her var det gress og asfalt. Jeg la ut spor rett ved kaserna vi lå og over der hvor vi sto parkert. Vani hadde ikke noe problem med gresset men når vi kom på asfalten skjønte hun ingenting. Jeg brøyt hele sporgåinga…ingen skade hadde skjedd. Så dro vi ut til teigen vår. Her gikk vi paralellspor med to kryssninger av hund og fører, Vani skjekket begge kryssningene men på andre kryssning var det mindre sjekking før hun fortsatte videre på sporet sitt. Vi hadde to instruktørelever på laget og de skulle ha hver sin case som de skulle legge frem som eksamen både teoretisk og praktisk. Jeg maste meg til å bli casen til den ene eleven. Han hadde da ett opplegg til oss og jeg liker å vite i detalj hva som skal skje og hvorfor. Fikk god instruksjon i forkant men siden ting ikke alltid går helt etter boka så ble det mange spørsmål fra meg underveis, og jeg var ganske sosial med figgene på påvisning. I etterkant fikk jeg beskjed om å skjerpe meg under rundering, holde fokus og ikke holde på i evighet ute hos figgen. Jeg fikk meg en vekker altså og ser at jeg er litt for sløv. Jeg blir litt for sosial når det er mange folk tilstede. Lovet dyrt og hellig å skjerpe meg:) Det ble masse trening på Vani denne dagen. Så da fikk hun hvile litt på onsdag…husker faktisk ikke hva vi gjorde da….mulig det var nattgammelt spor..hmmm, det tok hun flott og vi kjørte sporoppsøk på det…men det var ikke noe problem nei, hun slo fint på sporet:) Torsdag var det ny rundering, hvor eleven skulle opp til eksamen. Jeg oppførte meg eksemplarisk og gjorde som han sa; holdt kjeft, hihihi! Vi hadde ei fin økt og Vani hadde fankern meg fine dype slag, den ene figgen lå på 100m og hun var langt utenom den før hun slo, fine jenta si det:) På fredag startet vi dagen med øvelse, vi skulle stå ved Magneten kjøpesenter og vente på å bli oppringt. Det var meg og to til som skulle ut. Det ble første gang Vani skulle ut i søk med hund i naboteig, så litt spent var jeg. Casen var at mor med 2 døtre var savnet etter en bærtur. Bilen var funnet og vi ble oppfordret til å ta sporoppsøk fra bil, sendte ut hundefører for å sjekke spor. Hun fikk sporutgang umiddelbart. Det ble litt kluss i starten men vi kom oss ut i søk. Det var varmt og jævlig og teigen jeg fikk inneholdt ikke multeterreng, men den måtte jo avsøkes. Det var ganske fin vind, forholdsvis stabil faktisk noe den ikke hadde vært tidligere i uka. Vi gikk og vi gikk, og vi hørte på radioen at hun som gikk sporet fant den ene gjenstanden etter den andre og han i naboteig gjorde funn av en av døtrene. Jeg begynte virkelig å miste motet. Området var delt inn i fire teiger og vi var tre ute i søk, altså lå det en uberørt teig…..alle teigen hadde felles hjørne og når jeg nærmet meg slutten på min teig hørte jeg de to andre førerne, Vani dro avgårde på været. Hun var lenge borte så jeg ropte til de andre om hun var hos de, hun var på vei til de men snudde når jeg ropte. Jeg ba de vente på meg for å evt. legge opp ny strategi. Vi tok kontakt med KO og jeg fikk beskjed om å ta siste teig. Startet på den og når jeg nærmet meg motsatt hjørne hvor det lå en hytte ved ett tjern ble jeg oppropt fra KO om status og posisjon. Uten briller leste jeg feil koordinat, og ble kalt opp igjen, leste en gang til og når jeg titta opp var Vani borte. Jeg sto og ventet på henne, plutselig dukket hun opp bak meg med melding…herlig:) Gikk på påvisning og det viste seg at det var en sekk:) Vi gikk videre og fikk hytta på vinden, plutselig dro hun ned til hytta og bak den, kom tilbake med melding og yess, der lå datter nr2. Meldte inn dette og vi kunne returnere til KO.  Dette var en artig prøve på Vani, om hun var på “jobb” etter flere timer i søk. Og det var hun:) Jeg er superfornøyd….

Avslutningsvis la vi opp oppgaver til våre instruktører, de måtte finne sine gaver fra oss og jeg tror vi traff på bra:)

Vani hadde godt av denne uka av flere årsaker. Hun fikk seg en bestekompis, tervhannen Anton…de lekte så godt i lag. Hun inviterte han til lek og ble så trygg på han at hun kunne leke jageleken med han:) Hun ble også habituert med masse hunder, vi luftet på smale veier og møtte masse hunder. Ingen reaksjon på Vani nei….hun slapper godt av nå blandt andre hunder. Hun inviterte flere hunder til lek den siste dagen og jeg håper vi har tatt kjempesteg i rett retning:)

Det var nesten så det gikk i boks…..

A-godkjenninga til Avani altså. Jeg meldte oss opp til prøver i ett svakt øyeblikk. Runderinga er ikke i boks…dvs si lengden på runderinga, meldinga er inne. Men sporet derimot er skikkelig i boks. Har jo hele tida ment at Fanta er en super sporhund, men…………det var før Avani begynte å vise seg frem. Hun er supernøye og konsntrert og hun vil også finne gjenstandene…de har jo ikke Fanta brydd seg så mye om,hehe. Så sporet var jeg vel ikke så bekymret for….A-sporet er ikke så utfordrende akkurat. Men til gjengjeld er runderinga både utfordrende og krevende. Desverre så ble jeg litt for mye fokusert på å jobbe med Avani i runderinga, så jeg glemte å legge merke til omgivelsene og hvor det hadde vært lurt å sende henne. Så da gikk vi over en figg:( men DET var min feil og ikke hunden, og det er jeg strålende fornøyd med. Hun gikk dit jeg pekte hun, det var en fornøyelse og se slagene hennes. Hun trenger bare litt mer erfaring, lillegull:)  Skal heller dvele litt ved sporet, for det gikk så fint at jeg jaggu fikk en tåre i øyekroken når hun plukka siste gjenstand som var en liten bit av ett hampetau. Vi starta godt syntes jeg….jeg ble litt usikker i det vi skulle ta oppsøket, for på motsatt side av veien var det nettop gått en hund i søk og Avani hadde litt fokus på denne. Der ser jeg at vi har nok trent litt lite med forstyrrelse av andre hunder. Men jeg kjørte normal sporprosedyre og hun ble fokusert på oppgaven, ikke så lenge etter vi startet søket så stoppet hun og undersøkte noe, gikk litt i ring….så satte hun seg å tissa mens hun snuste etter den andre hunden….jeg fikk hjerte i halsen men beholdt roen;) ikke dårlig hva!?!?!? så reiste hun seg og gikk tilbake til stedet hun utredet og tok sporet og dro flott på det. HERLIG!!!!! I grunn gikk resten på skinner, hun gikk innimellom med litt for høy nese men siden hun fant alle gjenstandene så er hun nøye. Hun har fint driv og raser ikke avgårde, viser tydelig når hun har mistet det og det er som regel bare noen meter fra selve sporet. Det er faktisk en drøm å gå bak henne:) Trur nok vi kommer til å gå mye spor vi to.

Dagen etter prøvene så dro jeg for å trene spor og feltsøk. Nå er det jo snart konkurransetid og jeg må spisse litt på feltsøket og lydigheta. Kjørte sporoppsøk på grus/pukk…det lå en kvart frolic der hun skulle slå på sporet, dette gikk helt etter boka. Sporet fortsatte på grus/pukk og det var lagt inn vinkler, med en godbit litt etter hver vinkel….hun blir veldig fokusert når hun skjønner det kan vanke noe godt(frolic). Det var lagt ut pinner, 2 på grusen og 1 i lyngen, sporet gikk ut i terrenget og der lå sluttpinnen. Hun plukka flott alle tre, nr.2 var litt artig for den lå i ei dølp og den fikk hun ikke tak i med kjeften så da tok hun frambeinet og vippa den så fint opp:) Så gikk vi rett til feltet. Dette for å drille litt på akkurat dette. Feltet var vel 25m bredt og 50m dypt, det var lagt ut 5 små gjenstander, 4 langt ute. Feltet lå i ulendt terreng med ett nettinggjerde midt inni, vi så ikke det når vi starta å tråkke. Men jeg ville ha det der, ble jo ett spennende moment det. Midt inni feltet var gjerdet nedtråkket så det var mulig å forsere det der. Men det så ikke Avani, hun dro jo ut i ene sida. Der gikk hun under gjerde og søkte fint utover i feltet, fant 4 og vi ga oss der. Den siste var en liten plastgjenstand.

I går var vi på øra for å kjøre gjennom lydigheta….og her fikk vi se at jeg har ødelagt noe som var veldig bra i fjor. Nemlig apporteringa:( Jeg kan klaske meg sjøl i fjeset. Hun som har holdt bukken i ett rolig og fast grep har nå begynt med takskifte og ett dårlig grep. Så vi får prøve å rette opp dette. Håper virkelig jeg får det til…..Ellers er det andre ganske bra:) Vi får ta noen økter med litt forskjellig så får en jo bare se hav som skjer den store dagen!