Man skal vel røyke ute……………….

og ta hensyn til omgivelsene, eller til ei nyoppusset stue om ikke annet. Altså nå prøver jeg å være flink og gå ut for å røyke. Egentlig ikke så ille enda, men når snøstormen river rundt hushjørna her….da er jeg usikker på åssen det går. Og for dere som tenker “ ja, da slutter hun sikkert å røyke”, så sier jeg; bare glem det!!!!!!
Men tilbake til uterøykinga. Det er jo så flott vær i trøndelag igjen, og nå kan jeg nyte stjerneklare kvelder. Det er kos å stå ute nå. Egentlig er det perfekt, frost i bakken, snøfritt og sol om dagen og stjerneklart om natten. Burde heller ut å gå, men så mørkredd som jeg er så holder jeg meg nære huset. Kommer nok til å tørre å gå på jordene rundt her sånn etterhvert. Uansett er det bare å prise godværet nå:)

I helga var det MH tester på Stavsøra. Som vanlig trøbla vi litt med å få tak i nok figuranter, men heldigvis har ting en tendens til å gå i orden. Det var 6 hunder på lørdag og 5 hunder på søndag. Været var strålende og testinga foregikk i perfekte rammer. Mange forskjellige raser var påmeldt. Det er kjempeartig å se de litt utradisjonelle rasene. Det var labrador, eng.staff, dvergschnauser, malle, grand danois, cairn terrier, aussie og schæfer. De små hundene imponerte stort og alle vokste igjennom løypa:) Ble ikke tid til trening av egen hund, men Vani fikk treffe den ene aussien, en ordentlig trivelig fyr. Og de løp og leka seg. Tror Vani synes det var artig. Hun var skeptisk når hun fikk se han. Jeg var litt uoppmerksom så hun rakk å buste seg og knurre på han. Vi jobber jo med disse utfallene hennes, nå ble det ikke noe utfall da. For nå kan jeg kommandere sitt og hun roer seg tvert. Først gikk vi ei lita stund med de i bånd, og da er det best om Vani går bak og sjekker tissflekkene og lukta fra den andre hunden. Hun går av seg spenninga ganske fort, når vi gjør tilnærminga slik. Trur det holdt med 50m så kunne jeg slippe henne. Hun inviterte til lek med en gang. 
Jeg har ikke planer om at hun skal kunne gå i lag med alle hunder her i verden, målet er at hun slapper av.

Vi hadde besøk fra lørdag til søndag. Besøket hadde med seg to hunder og Vani falt pladask for dvergschnauseren, hun klarte ikke la den være. Gikk å dytta på han og brukte labben for å få han med på lek. Tror hun ønsker seg en liten hund, hihihi!!!
Jeg er glad for at hun liker små hunder og ikke vil spise de opp:)
Så  hundemessig ble helga fin like vel:)))

The Challenge!

Her har det vært stilt en hel måned nå, det er for dårlig. Vi har da gjort litt i mellomtida. Blandt annet har jeg avvikla valpekurs.

I høst skulle jeg ha mitt andre kurs for sjæferklubben. Nå var det valpekurs jeg skulle ha. Litt nerver hadde jeg, for jeg føler meg ikke veldig rutinert som instruktør enda. Men det var en fin gjeng og flotte valper, så nervene kom fort under kontroll. Valper er herlig og de tar lærdom så fort. Snakk om rask fremgang. Artig å være instruktør på valper ja:)

Innimellom kursdagene har jeg fått trent litt. Har fått kjørt litt rundering på Vani og nå er vi enda ett skritt videre der. Runderinga har hvertfall løsna:) Hun har ett bra søk, søker fint fremover i terrenget. Det jeg trives veldig godt med nå er at hver gang det dukker opp ett “problem” i runderingstreninga så tar jeg tak i det med en gang og løser det. Slik som da hun nappa bittet helt målløst på vei ut og da hun begynte å ta bittet på avstand fra figgen. Dette tok jeg tak i tvert og har nå ikke noe av slike problemer. Vi koser oss på trening nå og kjører mye momenter, kjempeartig.

Har også fått litt tid til unyttig trening:) Eller det er vel ingen trening som er unyttig da, hehe!! I vinter prøvde jeg apportering av egg på Vani og det gikk fint. Her om dagen måtte jeg prøve apportering av grillpølse. Og det gikk over all forventning. Vi har bare kommet til at holder pølsa uten tygging og har kjørt en kortinnkalling på henne med pølsa i munnen. Som dere ser på bildet så har hun ett godt grep men tygger ikke. Vani er fin slik, hun gjør det hun skal og tøyser ikke. Det er en glede å trene henne.

Vani holder pølsa i ett godt grep og sitter helt i ro

 Så over til stevnet over alle stevner. Jeg var så heldig å fikk være medhjelper på The Challenge. Må virkelig si jeg følte meg priviligert som ble spurt. At det ble en slitsom helg skal jeg ikke stikke under en stol. Men for ett arrangement:) Det gikk på skinner fra start til slutt. Og ett navn må nevnes her, Bjørnar Strand. Det var nemlig Bjørnar som kom opp med ideen om ett slikt stevne og han har gjort alt forarbeide. Ekstra stas er det jo at han har broren til Vani, XO Axxe og at de kom på 4.plass.
Mine oppgaver denne helga var kontrollant i runderingsløypa på lørdag og sporlegger på søndag. Da jeg på medhjelpermøtet på fredag fikk vite i detalj hva kontrollanten skulle gjøre fikk jeg aldri så lite nerver gitt……vi var mer som sjefene i runderinga. Vi var to kontrollanter i hver løype og gikk med annenhver hund. Vi var dommerens stedfortreder, her gjaldt nemlig kun funn og tid, og vi skulle kontrollere funnene, sette ut figger og påse at alt gikk etter reglementet. Arrangørene hadde lagt opp ett perfekt opplegg for runderinga. Det var 3 løyper som lå parallelt med god avstand fra hverandre. Løypene gikk i skogen fra en skogsvei til en annen. I enden av løypa sto en bil klar til å frakte kontrollant, hund og hundefører samt 1.figg tilbake til standplass. Kontrollanten meldte fra til runderingsansvarlig når vi var ferdig i løypa og da gikk neste ekvipasje til løypa, på denne måte fikk de god flyt i runderinga. Videre hadde de ordna det slik at figgene rullerte, det var alltid en figg som fikk pause. Det ble byttet ut en figg på hver rundering. Imponerende opplegg:)))
Klikk på linken for å se mer om The Challenge http://www.norsk-brukshundsport.no/
Stevnet favnet brukshundfolk fra alle leire og på pallen var det god spredning. For min del var det selvsagt kjempeartig at så mange fra NRH stilte og de gjorde en god figur. Til neste år finner dere meg og Vani på startlista ja:)))
Det var mye flott rundering å se, og jeg har nå ett klarere mål om hvordan runderinga til Vani skal se ut, hehe!
Sporet måtte avlyses pga snø…….ja, dere leste rett MASSE SNØ!!!!!! Vi sporleggere brøyt oss ut av køya 05:45 for å legge sporene, 4km og 20 gjenstander. Men vi kom ikke langt nei. Så etter litt tenking og ett “jurymøte” ble det avgjort at de skulle kjøre fellesfelt i stedet. Det ble lagt ut 15 felt på hver side av en vei i skogen, altså 7 på ei side og 8 på andre sida. Vi la ut 15 sporpinner i feltet, og de var små…veldig små. Det var fortsatt mye snø så pinnene forsvant ned i snøen. Alle hundene skulle settes i søk samtidig og de hadde 15min til rådighet på feltet. Terje Østlie som var stevneleder satte i gang ekvipasjene med ett skudd. Dette var skikkelig puplikumsvennlig og det var artig å se hvordan hundene jobbet nærmest side om side. Det virka også som at alle deltakerne syntes dette var en artig øvelse.

Må si at denne helga er vel en av de fineste helgene jeg har vært med på, og det var en perfekt avsluttning på sesongen:)

Årets happening, kennelsamling for XO’ere

Ja, da var årets happening over. Og for en samling….helt perfekt enkelt og greit:)
De hadde leid Femunsundet, ei storhytte som ligger rett ovenfor Sølenstua Camping. Denne hytta hadde hotellstandard på rommene, ett svært kjøkken og ett svært oppholdsrom med både sofaer og spisebord. Hele gjengen var samlet under ett tak og det var snasent. Ble jo så mye bedre kjent med alle:)

Men allerede dagen før jeg dro til Sølen traff jeg to XO’ere på Stjørdal, de var på vei fra Bodø og Mo i Rana og ned til Sølen. Det var en fin og varm kveld så jeg kjørte tidlig ned og la to spor til Vani, ett på asfalt og ett i Storvika. Asfaltsporet gikk over all forventning, her var det ingen godbiter og jeg hadde lagt en gjenstand. Ville se hvordan hun gjorde det på sporpåsettet. Lot henne få litt line også…hun måtte selv jobbe for å holde seg på sporet. Dette gikk helt fantastisk. Sporet i Storvika ble nok litt vanskelig, mye terrengskifte samt overtråkk. Likevel er jeg fornøyd, det var biter som var perfekt og det er de jeg må vektlegge:) Men hvis vi skal trene på noe så er det overgang fra vegetasjon til asfalt.
Kjørte også to korridorer på Vani, bandt henne i ett tre og hun fikk se jeg gikk ut. Der var det ingen tvil når hun fikk gå:)
Så fikk både Fanta og Vani treffe to herlige gutter fra XO, Duracell og Ekco. De gikk kjempefint sammen og pubertetsfrøet Ekco prøvde seg hundre ganger på Vani, men snill var han, hehehe!! Og Vani fikk masse selvtillit av å jage vekk og leke med Ekco. Duracell oppførte seg bare nice og Vani bråka ikke noe med han, riktig så søte var de:)))

Onsdag var det avreise Sølen i feiende flott vær. Jeg var ganske spent, hadde satt meg opp på runderingslag i år. Kjemi er viktig når man skal belønne hverandres hunder. Vi ble en fin gjeng som hjalp hverandre godt. Vani fikk bra fremgang, men avdekket at på vindsiden må vi legge figgen lenger ut. Hun har nok fått ferten for ofte allerede på midtlinja og hvis hun ikke kjenner noen fert der så går hun ikke, bare dreier fremover på tvers av vinden. Vi fikk lurt henne en par ganger. Men må være bevist på det på fremtidige treninger.
Kennel XO hadde leid ei storhytte som heter Femundsundet og der lå vi på flotte dobbeltrom med dusj og do på hvert rom, stor felles kjøkken og felles oppholdsrom. Det var ordentlig flott og koselig og vi ble godt kjent hele gjengen….super plass!! I år som tidligere år var det kennelkonkurranser. Fredag var det feltsøk og feltsøket for voksenklassen besto av 30×30M med bittesmå gjenstander i forskjellig materiale og valører. Altså det gjaldt å finne de som hadde poengverdi. Gjenstandene lå både gravd ned under mosen og hang i trærne. Vani slo til og vant hun:) go’e jenta mi, hun plukket nesten bare metallgjenstander…en skrue, en flaskeåpner, en vinkel, nøkkelring og en kopling til hageslanger. Så da kunne vi dra hjem med pokal i baggen i år også:))))) Lørdag var det apportkonkurranse. De hadde stappa en kjeledress, som hundene skulle apportere til fører. Vi vant ikke men vi fikk 17poeng av 20, så hun gjorde det veldig bra. Ikke drepte hun den heller, brukte litt tid før hun tok den, men da hun gjorde det returnerte hun umiddelbart til meg. Ett godt og fast grep hadde hun.
Må berømme Kennel XO (Cathrine og Gunnar) for ett flott opplegg og at de tar så godt vare på sine valpekjøpere, vi er heldige:))))

Tvangsblogging:)

Neida, det er ikke så ille…men jeg hadde en så fin trening i dag at jeg er bare nødt til å skrive om det mens det er friskt i minne:)

Skulle egentlig ta ei lita lp-økt mens Tonje var på jobben. Dro ned til Storvika som er badestranda her på Stjørdal. Det er ett nydelig område, med plener, strender, svaberg og asfalterte parkeringsplasser. Men da jeg kom dit fant jeg ut at jeg skulle legge ett spor til Vani på stranda og over svaberget. La starten på gresset, og akkurat når jeg begynte å gå så kom det en familie som skulle ned til stranda. Perfekt!!!! De tråkka rett over sporet mitt og satte seg nede ved sjøkanten rett nedenfor der jeg vinklet over svaberget, de ble sittende på vindsida også. Var nemlig motvind ned mot sjøen. Siden hun aldri har gått spor på slik sand så fikk hun gå det rykende ferskt. Jeg hadde også bestemt meg for å gi henne mer line, hun skulle få jobbe selv uten så mye styring fra meg. Det løste hun fint, påsettet var nydelig….jeg dekket henne perfekt ifht sporstart. Hun brydde seg ikke noe om at hun fikk været av folka, nesa var nede å jobba hele tida. Hun utredet veldig der overtråkket var. Da vi kom ned mot svaberget begynte familien å snakke med meg, jeg svarte og Vani jobbet:) Hun jobber bra med forstyrrelser nå, syntes jeg:) Er meget fornøyd med ho ja!!

Gamle Fanta lå på allerten i buret så jeg bestemte meg for at hun kunne få gå sporet etter meg og Vani, hun går mye høyere med nesa på hardt(dødt) underlag, men jeg fulgte bare på.  Da vi runda ved svaberget så jeg at det kom to stykker imot oss med en liten hund i flexilina. Hunden hadde retning slutten som jeg hadde lagt ut….gulp, hvis den tar slutten får han det månelyst…Fanta er ikke nådig i sånne tilfeller. Flaks!!! Hunden bare snuste litt å gikk videre i mot oss. Men de holder seg inntil sporet og i retning rett mot oss, Fanta enser ikke det….så sier damen; går det fint?!?!?! Hæææ, tenker jeg…helt til jeg skjønte at hun vil at de to skal hilse….hehehe, jeg sier da at hunden min er på jobb og går ett spor, de passerer oss minde enn 1m fra Fanta. Og gamla som er blokkert når hun jobber fikk aldri med seg at det passerte noen hund, det var en dverg schnauser 4mnd. gml. som bjeffa og ville bort(kjekt med dauhørte hunder ja). Og 5m bortom fant Fanta biteskinnet og var såre fornøyd:)

Kjørte litt lydighet med Vani etterpå og avsluttet med fremadsending:) Gikk fint:) På veien hjem gikk Tonje å la seg ut i skogen. Ville kjøre ett overværsøk med Vani…..og det gikk nesten for bra, meldte flott:) ikke mer å si om det:)

Beredskapsdag

Alle tettsteder med respekt for selv har ”dager” og her heter det Stjørdalsdagene. Da er det mange aktiviteter i sentrum, hvor kulturlivet får vist seg frem. I løpet av disse dagene har Røde Kors dratt i hop en beredskapsdag, hvor alle innen redning deltar. Hvert år er det en demo, og i år var det å vise frem hva som skjer på en aksjon som var tema. NRH ble invitert i år som tidligere år. I år fikk vi litt kort varsel så det var kun Willy og Thyra(godkjent ekvipasje) og jeg som kom. Det gjorde ikke noe fordi det var kun en hund som ble satt i “søk”.  I sentrum av Stjørdal er det ett stort omtåde som bare er plen og det var her “aksjonen” skulle foregå. Ivrige medhjelpere hadde laget en liten “skog”, flinke hadde de vært:) men desverre var det mye vind så det ligna mer på ett område hvor det akkurat hadde herja en tornado…hihi!
NRH skulle først ut i søk og jeg gikk som kartleser for Willy….det tok ikke mange sekundene før Thyra hadde funn:) Må si Willy og Thyra gjorde en flott oppvisning. Det var endel folk der for å se på men Thyra gikk konsentrert og fint, brydde seg ikke noe om publikum…flinke jenta si det:)))))
Like etterpå landa seekingen og det er en mektig maskin…jeg blir like imponert hver gang jeg ser den……..nesten orgasmisk er det*knis*. Jeg rakk å ta Vani ut av bilen mens rotorene gikk, ville se om hun brydde seg noe om bråket. Neida, ingen reaksjoner å spore….hun var mer nyskjerrig på alt som foregikk. Hun fikk hoppe inn i helikopteret og mange unger ville klappe henne. Og sosiale Vani syntes det var stas. Selvfølgelig var det en journalist tilstede og hun fanget ett øyeblikk der en gutt klappet Vani. Denne gutten sirklet omkring alle hundene, mine to og Willy sine to. Kan være en fremtidig NRH’er dette.

Vi har jo trent litt også, prøvde oss på overtråkket spor. Altså noen tråkker over sporet nesten samtidig som det blir lagt. For vi må jo prøve å gi hundene våre noen utfordringer. Syntes det gikk fint med Vani, hun sjekka de første tråkka og blir reinere på sporet etterhvert. Første overtråkket kom 5m etter sporstart, hun fikk altså ikke så mange meter på å sette seg på sporet. Men for å hjelpe henne litt var det jeg som la ut sporet.

Heidi+konkurranse=fiasko

Nå er livets store happening over, og jeg har hatt noen rolige fine dager her hjemme. Har fått litt tid til å tenke over ting og tang. Som at jeg skjønner hvorfor disse store idrettsfolkene har ett eget apparat rundt de som tar seg av utenomsportslige ting. For jeg fikk erfare at jeg lar meg påvirke av omgivelsene. Og hendelsene sto i kø for å si det mildt. Ikke noe gikk på G egentlig. Det hyggelige er jo at arrangementet var vel gjennomført og at det var trivelige folk rundt meg. Bodde hos Mette som har Cognac fra C-kullet, vi delte også hytte under NM.

Vet ikke om jeg gidder å ramse opp alle hendelsene som påvirket meg feil vei……..men som sagt så lærte jeg masse av turen. Vani og jeg gjorde ingen sterk debut, vi gikk vår dårligste lydighet ever…det fine var at hun viste seg litt frekk og freidig. Hun har nemlig manglet frekkhet. Men nå var hun nok trygg og skjønte at mor hadde ikke helt kontrollen. Lydighetsbanen var stor…jeg følte meg ganske liten der jeg gikk, og det var tysk dommer “skummelt”. Ja ja, vi havnet på 73poeng. Når det gjelder feltsøket så har det skjedd noe der. Før var hun grundig og søkte men på prøvedagen sosa hun bare rundt i feltet, og jeg sto på grunnlinja og viste ikke mi arme råd. Skjønte ganske fort at jeg hadde ikke noe å stille opp med, klarte ikke å få henne i rett modus enda jeg varmet henne opp på samme måte som på trening. Så da ble det enda ett feltsøk hvor jeg disponerer hunden dårlig, hvis det i hele tatt var noe å disponere!?!?!?!? Sporet klarte jeg å ødelgge:( Selve sporoppsøket var jeg fornøyd med selv om hun etter å ha utredet sporet valgte feil vei….vi dro fint ut på sporet og hun plukket den ene pinnen etter den andre. Det var varmt den dagen og etter pinne nr.6 ble hun litt løsere i lina, det begynte å blåse også så da gikk hun med høy nese. Jeg ble usikker bak der…og når vi kom til en grusvei var jeg såååå overbevist om at det var veien slutten skulle være ved at jeg trakk henne vekk, jeg hadde også lagt merke til rådyrtråkk i gata hvor Vani “sporet”. Og alle dyr krysser rett over vei, så da når hun krysset veien dro jeg henne vekk og gikk ett langt stykke tilbake til ett sted jeg viste hun hadde sporet. Hun mista helt drivet der og valgte en annen vei, denne var jeg hellig overbevist om var rett vei….men hun dro liksom ikke på. Plutselig var vi ved en annen vei hvor det hang en sløyfe, dette trodde jeg var sluttsløyfa..helt til jeg så sløyfer på flere trær. Da ga jeg opp og avslutta hele sporgåinga. Fant tidtaker og hun kunne fortelle meg at vi hadde vært på rett spor over veien, så da var det bare å klaske seg i hodet……!!!! Det sto jo helt i stil med resten av turen og gjennomføringa vår. Vani har jo ikke hatt sportap før, altså hun har vel gått seg av men hun oppdager så raskt at hun lett finner igjen sporet. Så heretter skal jeg bare følge på selv om hun går med høy nese…skal også prøve å gå noen spor hvor hun er sliten før vi starter slik at jeg får kjent i lina hvordan hun sporer da.

Ellers hadde Vani en fin tur vil jeg påstå. Hun ble kompis med bror Cognac og de lekte så godt.  Hun ble barnslig sammen med han. Inviterte til løpeleken og hun trude jammen å være hunden som blir jaget i leken:) Så også at hun slappet mer av blandt andre hunder. Det bodde en trivelig rottishanne ved siden av oss på campingen, det var kun første dagen hun måtte varsle når de gikk forbi oss. Vi møtte andre hunder også hvor hun oppførte seg ekemplarisk:) Når vi kom tilbake til Mogreina og Mette sitt hus tok jeg kontakt med en i NRH der nede som har to aussier. Vi avtalte en kveldstur sammen. Han hadde med seg unghunden sin som tror hele verden er snill, jeg advarte han for lille Nix kunne få seg smell. Vani måtte bjeffe litt i starten men når vi gikk bak de og hun snuste inn hva kjønn det var så ble isen brutt. Hun snuste på han og inviterte til lek, da slapp vi hundene og jammen ble de venner med en gang. Han var litt søt da der han løp side ved side med Vani, han holdt seg trofast inntil hennes venstre side, ett hode bak henne. Nesten så han gikk fot, hihihihi! De stoppet og hadde litt knøvlelek også, bare kos.

i morgen skal vi treffe en annen hundevenn, det skal bli gjensyn med Anton. Hennes bestevenn fra hovedkurset. Og dette gleder vi oss masse til.)))))

Oppkjøring mot NM

Nå har vi klart å hvile ut etter hovedkurset…du verden så sliten jeg var. Lørdagen gikk for det meste med til soving. Det var deilig at været slo om til regn og litt lavere temperaturer. Jeg og Vani slappet av både lørdag og søndag. Greit å ha en par dager uten trening.

På mandag dro vi til frigården for å ta en runde feltsøk, sporoppsøk droppa vi da hun gikk noen spor på hovedkurset. Vi la ut 3 korridorer i forskjellige retninger slik at hun går rett ut der jeg står. For å si det slik…..hun var IKKE i feltsøkmodus, hun begynte teigsøk. Nesa høyt mot vinden og bra slag utover. Her måtte jeg sjerpe henne litt og det var ikke før tredje utsending hun satte nesa ned og fant gjenstanden, de to neste korridorene gikk mye bedre.

Tirsdagen dro jeg ned på myra nedenom huset. La ut 3 korridorer og ett sporoppsøk. Alt gikk som planlagt. Hun var supertent på å finne sporet og hun valgte rett vei:) På alle 3 korridorene dro hun helt ut og fant gjenstanden.

Onsdag hadde vi pause i plaskregnet og jeg fikk plutselig for meg at vi ligger laaangt etter med oppkjøringa til NM. Nesten så jeg ble litt deppa. Ikke hadde vi gått noe lp og ikke hadde jeg trent fremadsending, må få opp farta hennes på fremadsendinga.

På torsdag dro jeg til forbordsfjellet for å kjøre sporoppsøk og 3 nye korridorer. Nå gikk alt fint igjen:)

I går fikk jeg en til å legge ut ett prøvespor til meg. Sporet var 1,4km og det lå 9 pinner i det + at biteskinn ble brukt som slep på slutten. Vi tok sporoppsøk og trur dere ikke at Vani tok bakspor, sporlegger sto og så på oss og mente at hun sjekka hvilken vei det gikk og at hun ville sjekke ut hvor sporlegger kom i fra……det var da som bare f…grrrr!!!! I forkant fikk jeg beskjed av sporlegger at jeg måtte ikke fortvile i sporet, det var fult av vinkler og pinnene lå med svært varierende avvstander. Det var bra jeg fikk den beskjeden for vi gikk en stund før hun plukka første pinne. Egentlig trodde jeg hun gikk over den første, men når vi tok opptelling til slutt lå det 9 fine pinner i lomma mi. Hun var meget nøye i vinklene og en gikk hun som IPO-spor, kjempeartig å gå bak henne. Vi dro til Jervskogen skianlegg for å trene litt lp og fremadsending. Det fungerte nydelig. Det sto to fatgriller der og jeg fant ut at jeg kunne bruke de som hinder på apporteringa. Vi hadde tilskuere også, det var sluppet sauer i område og det sto en liten flokk i slalombakken og så på oss. Det var artig med slike forstyrrelser:) fremadsendingskoppen ble Vani med å satte ut, den forsvant i det høye gresset. Avstanden ble nok bort i mot 100m. Når vi går i fra koppen så vet Vani hva som skal skje, nemlig apportering så hun setter fart og spurter bort til apportstativet og plukker apporten. Fankern…det er jo den farta jeg vil ha andre veien*knis*. Ok, det blir til at vi koser oss ordentlig, kjører litt fvf, innsitt og apport. Så gjør jeg hun klar for fremadsending og dævven for en fart hun satte denne gang. Ikke så hun koppen heller så det var jo helt konge. Måtte jo ta den en gang til, og hun satte samme fine farta igjen:)

Nå har vi pause(trur jeg) fram til vi ankommer østlandet på mandag.

Debut RSP3

Den 20.juni debuterte vi i RSP3 på jubileumshelga til NschK avd. Nordenfjeldske. Jeg sleit vel med nærver i 3 dager i forkant. For i år som i fjor blir det spurttrening av lydigheta, sporet mente jeg vi lå bra an på. Feltesøket noe mer usikkert, da det ikke har vært prioritert de siste månedene. Men selvfølgelig måtte Vani begynne å bakspore i oppsøket 14 dager før prøven, det satte i sving noen nerver det ja. Og vi rakk ikke å rette på det heller…..

Oppmøte var kl.0800 på Stavsøra, så jeg måtte opp kl.0600. Og Vani var ikke lysten på å opp å hoppe da nei. Med ett B-menneske til eier så er hun ikke vant til å måtte opp tidlig. Dette lovet ikke bra syntes jeg.  Vi kom frem i tide, fikk lura oss en tur utpå lydighetsbanen for å kjøre litt morro først. Så bars det til skogs. Vi var 4 ekvipasjer som deltok, Vani’s søster Andra med fører Asbjørg, Vani’s mamma Wiska med sin fører Per og Skjetnehagens Ode med fører Aida. Vi sela på ved bila og gikk ut for å starte, det var en lang transportetappe, noe Vani ikke hadde erfart før. Vi hadde trukket spor 1, typisk meg det da:( Ja ja…vi fikk anvist oppsøkslinja og jeg mente jeg gjorde alt likt som på trening, men det kan jeg ikke ha gjort….Vani var ikke like målrettet i søket, men hun tok baksporet som forventet. Den første pinnen gikk hun over men jeg plukka den…da ble jeg usikker der bak i lina, kanskje hun går over alle?!?!?!? Og ble opptatt av å se på hund, se på bakken og jeg styra fælt bak der. Så slo hun på pinne 2 og plukka den, men jeg trodde det var pinne 3…titta på klokka, fant ut at jeg hadde tid til å sjekke bak oss. Tok henne med nesten ned der hvor pinne 1 lå og satte henne på sporet igjen, dette skjønte hun ikke mye av så hun gikk med høy nese i fertgata til vi kom dit hvor pinnen hun plukka lå. Der ble det fart på henne igjen, OK…jeg valgte da å stole på henne og se hvordan det ville gå. Og hun plukka pinner hun:) gikk nok over en for to steder slo hun veldig uten at hun fant noe, men det lå nok en pinne på en av disse stedene. Sporet var artig med mange vinkler og en spissvinkel helt på tampen, den gikk hun nøye…vi mista sluttpinnen for hun fikk sportap rette før slutten og jobba iherdig med å finne igjen sporet. Det klarte hun, men føreren jobbet dårlig her da jeg egentlig viste at siste pinnen ligger ca.10m før sluttsløyfa. Ja ja, en erfaring rikere.

Her gjør vi oss klare!

Bakspor

Rett vei og vi fikk gå:)

 

Feltsøket var neste post. Hundene fikk litt hvile før vi måtte i ilden. Her var vi nr.1 igjen. Det var fin vind og Vani virket tent, jeg var kanskje ikke like tent, hehehe! Jeg gjorde vel en taktisk blunder for jeg startet i lengste hjørnet så hun fikk vind fra hele feltet, det resulterte i at hun fant de to nærmeste ganske kjapt og da ble hun fokusert på å søke nærme før hun endelig dro utover, dette er jo noe jeg har “lært” henne og det er ikke lurt med tanke på prøver. Vi fikk 3 gjenstander og jeg er vel totalt sett ganske fornøyd. Ingen tok bilder av her.

Men lydigheta ble filmet. Og ligger på hjemmesiden min:) se under Galleri.

Etter sol kommer regn

Og da er det en fin anledning til å blogge litt. Pinsa var varm her som ellers i landet. jeg fikk også spekket den med hundetrening og da er jo jeg fornøyd.

Nå som jeg ser at kroppen til Fanta ikke holder så godt lenger kan jeg med bedre samvittighet konsentrere meg om Vani. På lørdag ettermiddag dro jeg ut for å ta noen sporoppsøk, det ble i alt 6 stk. Jeg skulle variere vinkelen i mot sporet for å se om hun tok retningen uansett. Hun tok rett vei 4 av 6 oppsøk og da var det uavhengig av retningen vi nærmet oss sporet. Hun virket litt uinteressert på første oppsøket, om det var varmen eller andre ting som forårsaket det er uvisst. Men på de to neste var det trøkk i lina og rett vei. De neste 3 oppsøkene lå ett stykke unna så vi hadde en transportetappe dit,  her var hun litt lavere på andre oppsøket og tok også feil vei på det. på de to andre var hun målrettet og valgte rett vei. Er vel egentlig ganske fornøyd, men ser at hun kan finne på å gå feil vei…….synd, for hun har vært så flink til å gå rett vei.

På søndag var jeg på NRH-trening og ganske mange hadde møtt opp i varmen. Fanta skulle få ett sikksakk spor og jeg ville ta opp rundering med Vani, hun har jo fått mye spor i det siste. Det var varmt og mye vind på søndag. Sporet til Fanta ble 4t gammelt og JA…hun slet med disse skarpe vinklene, men er det noe den dama kan så er det å jobbe, så hun jobba og jobba til hun fant igjen sporet etter hver vinkel. Ikke gikk hun over noen gjenstand heller:) Nå er hun for gammel til at det er noe mer å rette opp eller læres så vi koser oss for det meste og setter ikke så mange kravene. På Vani kjørte jeg påvirkning på første slag og deretter to uten påvirkning og hun viste en stor forståelse for oppgaven, ikke bare stor forståelse men stor lyst også, og det er jo det jeg har i tankene når hun skal rundere. For de som har fulgt litt med her så har jeg brukt litt feil metode på henne frem til i vinter. Og nå ser jeg frukter av metodeendring. Det som kan være en utfordring for både Vani og meg er at når hun blir sliten så kan hun falle tilbake til “gamle synder”. Det har jeg jo sett på Fanta, hun fikk sporløsning på sin første runderingsøkt og den titter frem når hun blir sliten.

1.pinsedag fikk jeg med nok folk slik at Vani fikk ei runderingsøkt, og ett feltsøk. På runderinga så startet vi med jaktlekpåvirkning på første slaget, en dukk opp som løp vekk i terrenget på andre og ingenting på de neste 4 slagene. Vani gikk super godt og jeg har nå ett reellt håp om at vi får orden på dette:) Må bare ikke gå for fort fram og huske på å gå noen skritt tilbake innimellom. Feltsøket var Vani’s beste hittil, god søksfart rett ut og høy fart inn med gjenstandene.

Ellers har vi passet en hyggelig Engelsk setter hanne i helga. Han var en høflig gutt som ikke ønsker bråk, det skjønte Fanta og jeg trur ikke hun snuste på han engang. Vani derimot måtte jo fortelle hvem som var sterkest, teite Vani. Men høflige Kairo, som han heter, gjorde alt for å unngå bråk stakkarn. Han fant seg godt tilrette her og jeg monterte opp gamle buret til Vani i stua og la ei dyne over slik at han fikk ei egen hule og trivdes han godt. Helt rolig om natta, ikke ett knyst å høre, og en blid gutt når vi tok han ut om morgenen. En virkelig flott herremann må jeg si.

Årets første leteaksjon

Da har jeg og Fanta deltatt på årets første “ordentlige” leteaksjon. http://www.bladet.no/nyheter/article4348091.ece Fikk melding tirsdag kveld om savnet person og det i nabobygda. Siden jeg var opptatt den kvelden ankom jeg som sistemann av NRH’ere denne kvelden. Fikk utdelt teig og gikk den sammen med kjentmann og kollega. Vi skulle søke av ett 300m bredt belte langs en grusvei, joda oppgaven så grei ut den. Men FOR ett terreng, megatett skog, bratte skråninger og dype bekkefarer. Og dte var jo selvsagt midt på natta, ikke så god sikt akkurat og vi valgte å ikke bruke lykt for mye for å beholde nattesynet vårt. Fanta var bare innom oss for så dra ut på sine ekspedisjoner igjen. Nå som hun ser og hører dårlig kom hun inn bakfra, hun dro ut o g vendte bakover for å finne oss via våre spor. Kartleser mente flere ganger at nå var hun borte……men neida, hun har erfaring på å finne oss igjen så det var ikke noe problem. Vi holdt på noen timer, men ble ikke ferdig med teigen før jeg måtte gi meg. Merket godt at mangel på mat og søvn meldte seg, en migrene var i anmarsj. Dro hjem, stupte i seng ved 0500 tida, og sov en urolig søvn frem til 1230. Dukka opp på jobb ved 1330 tida, så det ble ikke så lang arbeidsdag den dagen. Hadde oppmøte i KO kl.2000 på onsdag. Fikk utdelt teig, og dette var atter en bratt og tildels utilgjengelig teig. Avrundet kl. 0200 og fikk beskjed om å møte kl.0800 neste dag. Dro hjem og sov en høneblund. Møtte opp 30min forsinket neste dag og det er typisk meg, jeg sliter med å komme meg opp om morran uansett jeg. Er B-menneske. Fikk ny teig som denne gang ikke var så bratt, men områder med tett skog og da mener jeg tett skog. Hadde med kjentmann og det er jammen gull verdt å ha med en slik. Han hadde god kontroll på retningen i tette skauen og vi gikk helt i tråd med opplegget vi hadde lagt. Begynte å merke litt på Fanta nå, hun hadde ikke den spruten lengre. Men for all del dama er 12 år og har en kropp som er herjet med. Likevel drar hun å sjekker ut ting, og hun bruker vinden…..det lille vi til tider hadde av vind. Vi var nede i KO ved 12tida og fikk etter en matbit utdelt ny teig. Denne var heller ikke så stor men hadde tildels utilgjengelig terreng, det var to høyder i teigen hvor det kun var mulig å gå opp på ei side. Når jeg tok ut Fanta fra bilen for å starte søket så jeg at hun halta, hun har forkalkninger i høyre skulder og det var tydelig at denne skulderen plaget henne. Hun trøbla litt mer når det var bratt opp, det er ikke noe sprettkrefter i bakbeina heller etter mange år med forkalket rygg. Likevel må jeg si hun har fått seg en god teknikk på å komme seg frem i terrenget. Hun fikk fart opp på den første høyden og ikke lenge etterpå skjønte jeg hvorfor…….hun fant en elg og den klarte hun å jage rett i mot meg. Den kom i full fart mot meg over åskammen og da den var 10-20m foran meg måtte jeg hoie, den så ikke meg….!!!! Heldigvis dreide den når jeg ropte og løp vekk, Fanta ble litt overasket når hun kom for hun trodde sikkert at jeg hadde tatt i mot elgen, hihihi!!! Vi gjorde oss ferdig med resten av teigen og deretter inn til KO hvor jeg måtte meddele at Fanta ikke kunne ta flere teiger den dagen.

Nå er hun stiv og støl, og vil helst ligge hele tida. Jeg skal massere henne litt i dag, det har hun fortjent….gamle bikkjeskinnet:)

Vani fikk prøve seg i feltsøk i skikkelig bratt terreng, det var en som hadde mistet GPS’n sin og jeg ville prøve Vani i søk. Hun søkte utrolig bra og lenge, men fant desverre ikke noe….jeg hadde med en gjenstand som jeg tenkte å hive ut men glemte det:( Trur egentlig vi søkte litt utenfor rett område. Kanskje vi drar tilbake å tar ett nytt søk;) Det var en som hadde mistet koppen sin i ett annet området, har litt lyst til å finne den også!

Ellers har Vani gått noen fine grusspor, ett flott spor i terreng og vi har begynt med litt LP trening igjen.

Sjøl har jeg kurs på Øra 2dgr i uka, det er nettopp startet opp og jeg er jo litt spent på hvordan deltakerne synes det er. De er væffal noen flotte folk med herlige hunder. Dette blir spennende fremover:)