Når man blogger sporadisk

så er det jaggu ikke lett å huske hva som har skjedd siden forrige blogging. Usj….så sløv skulle man ikke være altså:( Det ender med oppsummeringer og det er jo litt kjedelig, ikke får man dratt nytte av detaljene heller……sånn med tanke på videre trening.

Kan begynne med meg selv og min egen utvikling, jeg har nå tatt testlederkurs og har gått som testleder på MH over to helger. Og DET har vært lærerikt. Gud, som jeg grua meg til første gang, men når man nærmest hopper i det så fårman jo ikke riktig så god til å lage masse rare tanker i hodet. Jeg er heldig og har fått gått testleder for mange forskjellige raser. Og det lærerman mye på skjønte jeg, ble noen sekvenser hvor jeg måtte spørre dommerne om råd og med god veilledning fra de ble det bra. Nå gjenstår å gå testleder på FA. Jeg gleder meg.

Når det gjelder Vani så er hun i fortsatt god utvikling, vi har prøvd oss på 15t gammelt spor og det må jeg si hun taklet utrolig bra. Litt løs i starten men etter første gjenstand var hun “tro” mot sporet:) Hun har også bestått mørkerundering. Her fikk jeg se se at vi må jobbe med å strekke runderinga. Prøvde oss med en 400m rundering dagen etterpå, det var lagt ut to gjenstander og to figger. Hun melder stålbra på alt, men vi trøbler litt i starten. Hun kommer seg etter første funn. Vi får bare fortsette med videreutviklinga. Vi prøver å jobbe systematisk med både spor og rundering.

Har også trent litt RIK lydighet, har jo planer om å gå noen konkurranser i sommer og vi sikter mot stjernene,hihihi! Hun liker å trene lydighet så det er en artig aktivitet mellom turene i skogen:)

Fanta har nå startet sin sesong, hun runderte flott i helga…….den dama har fortsatt meget høy motivasjon for å finne alle folka med kong der ute i skogen:) Hun gikk også ett supert spor i går. Det startet på grusvei og det gikk to turgåere på veien etter sporet var lagt….men det forstyrret henne ikke, selv om jeg trodde det da hun plutselig skar over veien og dro tilbake igjen i en bue. Sporlegger kunne fortelle at han hadde gått over veien for å se om han kunne gå av veien. Så gamlemor fulgte sporet reint hun:) jeg vet jo at det er bare for meg å henge på så da gjorde jeg det, hehehe!!!

Lysere kvelder og masse treningslyst:)

Man kan ikke gi seg mens leken er god,hihihi! Vi måtte ut i kveld (30.03)også å prøve å bygge videre på generalisering av felt. I dag var det ingen påvirkning, men i feltet hadde vi lagt ut 9 små gjenstander.  Det var god sidevind. Når vi gikk i mot feltet var Vani skikkelig sugen, hun dro nok inn litt fert fra det.  Hun var supertent da vi kom til grunnlinja og det var ikke tvil i Vani sin sjel om hva som var oppgaven. Hun ble sendt ut 3 ganger og alle gangene resulterte i raske funn av gjenstander. Søket hennes var meget bra. Fanta fikk samme oppgave og plukka lett 3 gjenstander hun også. Måtte kjøre Vani en runde til og det gikk like fint. Fanta fikk i oppgave å finne resten av gjenstandene til slutt, det løste hun fint. Hun sleit litt med ei kleklype vi hadde satt fast i en grein ca.10cm over bakken, denne slo hun på tre ganger og det var på siste forsøket hun dro nesa litt opp og klarte å lokalisere klypa. Fikk masse belønning gamla da ja:)

En par dager etterpå gikk jeg til dekket bord, kom til ferdig lagte spor til Vani. Ett som var 2t gammelt og ett 4t gammelt. 2t hadde en gjenstand + slutt, lå på beferdet området i vissent gress. Dekket henne 1m fra sporet i motvind, her dro så vakkert rett på sporet og virkelig boret nesa si ned i ett fotavtrykk og dreide rett vei videre i sporet. Hun gikk hele tida primærsporet og det var en fryd å gå bak i lina. Det 4t gamle sporet var litt mer utfordrende for henne, hun tok opp sporet fint men gikk litt sekundærspor(sterk sidevind), det hadde også blitt krysset to ganger av en mann og en hund og denne kryssinga forstyrret henne litt, hun ville gjerne sjekke det litt men da jeg holdt igjen i lina fant hun fint igjen sitt spor og fortsatte. Etter en vinkel hvor sporet fortsatte i le, gikk hun i primærsporet igjen. Er ganske fornøyd med sporene sett under ett:) Det var jo årets 2 og 3 spor.

På fredag kveld kjørte jeg to runderingslag på gjenstander, la ut løsbitt og dette fungerte fint:) Ikke mer å si om det.

Lørdag og søndag var jeg på testlederkurs. Dette er superinteressant. Håper jeg blir så rutinert i dette at jeg kan klare å prøve å lese hundene etterhvert. Dette er dyrebar lærdom i alt man skal bruke hunden til. Men jeg trenger terping og rutine merker jeg. Det kommer vel det og, satser jeg på!!!

I dag ble det trening igjen. Planen for dagen var liggetid på sporet. Fanta fikk sikksakk spor med en gjenstand + slutt. Det lå i løvskog med skogsbunn dekket av fjorårets løvfall. Vani fikk terrengskifte, dødt langt gress, skogsbunn, grusvei, is, vann, vårmark og grøftekant, 3 gjenstander + slutt.  Vi trente momenter mens vi ventet i liggetida, jeg kjørte LP momenter med Vani og det fungerte fint. Vendinger trente vi mest, men kjørte også sitt u/marsj, dekk u/springmarsj og stå u/springmarsj. Sitten er flott, på dekk og stå må jeg inn med hjelp. Så var det tid for sporet…Fanta sitt ble vel ca.3t gammelt. Hun tok opp sporet fint og fant uten problemer gjenstanden, etter det ble hun litt overivrig og gikk seg av og på igjen,så gikk hun baksporet men da jeg satte henne på rett vei gikk det greit. Det er hennes andre spor så foreløpig er jeg ikke bekymret. Sporet til Vani ble nesten 4t før vi startet. Her kjørte jeg ikke oppsøk men satte henne rett på. Og for en konsentrasjon og vilje til å følge sporet…..hun imponerte meg skikkelig, klart hun sleit litt innimellom men hun var lett å lese og hun fant selv igjen sporet der hun kom ut av det. Jeg trengte bare å stoppe å la henne jobbe i fred. Når vi kom inn på grusveien så vinklet sporet og gikk langs veien ett godt stykke, det var også lagt en gjenstand der, en fingertupp av en svart hanske….den var maks 2cmx2cm stor. Hun viste seg virkelig av sin beste sporside på grusveien,senket tempoet og her snuste hun i hvert tråkk, og fant selvfølgelig gjenstanden, da ble det jubel ja:) Så fortsatt sporet langsveien igjen og krysset skrått over og ut i gresset, denne vinkelen tok hun flott, og  det gikk fint utover gresset…..så sleit hun litt over isen og vanndammen men etter det gikk det på skinner igjen. Sporet gikk nå i skråningen ved asfaltvei og her gikk hun nydelig, fant gjenstand som lå bak en tue ned i ei grop. Derfra og inn gikk like glatt;) Sporet var langt og hun var ordentlig konsentrert om sporet hele veien, hadde plan B om å avslutte underveis hvis det ble for trøblete for henne, men den fikk vi ikke bruk for…herlige jenta si det:))))))

Endelig spor:)

Nå endelig ble det en barflekk her i Trøndelag og da MÅTTE vi jo gå spor.  Sporene gikk på tørr stubmark og i ett etterhvert beferdet området. Vi hadde reist ned på Midtsannan, en nedlagt militærleir som nå er åpnet for allmenheten. Denne ligger på ei halvøy ut i Trondheimsfjorden og det er tydeligvis blitt ett ettertraktet friluftsområde.  Det kom hundeluftere, barnefamilier, andre som skulle trene hundene sine, fugletittere og radioamatører. Men det var bare artig. Sporene ble gått rykende ferske og 3 av hundene fikk kryssa spor, da tur- og hundeluftere krysset sporet, eller dvs. sporet krysset en turvei utpå jordet. Vani var en av hundene som hadde sporet sitt over den veien.  Vi prøvde å legge en “smeller” i sporstart, Vani har aldri prøvd dette så jeg bestilte en stor ting eller så tror jeg hun hadde apportert den. Det ble jakka til sporlegger.  Vani trodde hun skulle melde på den, hehehe, men jeg pekte ned i gjen og gjentok søk spor og da fant hun sporet og siden slapp hun det ikke.  Det var sterk sidevind men hun gikk primærsporet hele veien, og over turveien der hvor det nettopp hadde passert en mann med hund sjekka hun pittelitt før hun fulgte sporet videre og fant sporslutten, som var elleville Willy..hihihi!

Kjørte samme type spor med Fanta, hun har gått masse spor fra gjenstand så dette var enkelt for henne. Men hun syntes det var dritartig med figurant i enden:)

Vi skulle og trene feltsøk, feltet ble lagt i gresset langs en vei. Det tråkka vi med en gang vi kom. Så når vi skulle ta feltet var det 5t gmlt. + at mange unger og hunder hadde vasa rundt i det. Ikke nok med det men det kom fert fra ett av sporene våre som gikk langs feltet på vindsida, endel rare påvirkninger med andre ord. Fanta ble ikke så forvirret av det. Kanskje fordi det var hennes spor det kom fert i fra og det hadde hun jo gått. Men hun måtte sjekke det ut lell, og når det var gjort hadde hun kontroll på resten.  Vani sleit litt mer, men jeg var litt urettferdig mot henne da, hoppa litt langt på generaliseringsveien…..men fy flate som hun dro ut på søk på vinden da:) Hun trodde hun skulle på teigsøk, lille snuppa!1 Etter litt trøbling begynte hun å søke innafor feltet og fant en gjenstand, tjoheiiiii som æ jubla:) For å gjøre en enda bedre avslutning, heiv jeg gjenstanden ut i feltet og gikk en runde før jeg slapp henne igjen. Så det ble en super avslutning på ett dårlig planlagt felt,)

Men i dag skjønner dere……gjorde vi alt anderledes:) Nå var det ingen sluntring i generaliseringskurven. Og da går det jo perfekt. Hun sto bundet og så på mens vi tråkka det, og hun viste jeg hadde med noen gjenstander. Gikk en liten runde med henne før jeg satte henne opp for søk. Hun søkte flott og fant det hun skulle. La henne i bilen. Og kjørte 3 hunder. Gikk å la ut 3 gjenstander til Vani, og nå satset jeg på at minnesbildet satt…………og juhu………det var 3 kjappe:)

Lite blogging

Får prøve å ta en oppsummering igjen.

Det har vært samling på instruktørkurset to helger på rad. Og nå nærmer vi oss eksamen med stormskritt……grøss!!! Jeg ble kjempesyk sist uke, fikk bihule- og halsbetennelse samtidig. Så det har vært litt ymse med hundetrening desverre. Men litt har det blitt, i dag hadde vi ei kjempeøkt.  Har jo begynt på prosjektet å få Vani til å forflytte seg fra front til plass uten at hun bjeffer. Det samme gjelder mellom øvelsene i lydighetstreninga. At hun begynte å bjeffe i disse situasjoner lot jeg skje, men nå som jeg lukter på litt mere konkurransedeltagelse må jeg gjøre noe med det. Får poengtrekk for lyd og det vil vi ikke ha:) I dag trente vi litt forskjellig, raske neddekker(har heller ikke brydd meg om at hun er litt treg), litt fvf, innsitter, og fremadsending. Alt dette forgikk i “all møyliga tystnad”. Det er ikke så mange grepene jeg har tatt for å fjerne lyden hennes og artig å se at det fungerer. Likevel må vi nok trene slik ganske lenge fremover da lyden er godt befestet i øvelsen. Jeg har lagt merke til at måten jeg kommanderer henne på kan utløse lyd, så nå har jeg forandret litt på stemmeleie samtidig som at hun har fokus på de rette tinga. Nå “glemmer” hun å halse:) I morra skal vi ned til sjøen å trene feltsøk og nå Fanta få være med også. På tide å kjøre litt annet enn kongkasting på henne.

Det skjer da litt…………

Her har det vært ett helsikas vær med grusomt mye vind. Så det har gått litt utover treninga, og ikke nok med det så har jeg hatt omgangssyke.  Men litt pusling har det blitt da. En par fine skiturer, hvor den ene gikk jeg alene i mørkeriet…eller bikkjene var med selvfølgelig:-) Vi er så heldig her at nå er det skare og en kan gå overalt på ski, er absolutt ikke avhengig av løyper nei.

Etter en spøk med oppdretter, om hva som ville bli en av konkurransene på neste kennelsamling, så måtte jeg trene apportering av egg med Vani. Jeg brukte kokt egg, turte ikke gyve rett på de råe. Apporteringa gikk kjempefint den, men jeg håper det legges inn ett søk for ellers kommer hun til å støte det med frembeina før hun tar det. Og da blir det vel eggerøre, hihihi

Når jeg var syk, skulle jeg sysselsette bikkjene med kongsøk, kasta kongen over en snøhaug her hjemme og sendte en og en i søk av gangen. Dette tålte ikke Fanta…hun har blitt en skikkelig sær gammel dame, og hun prøvde å jage Vani vekk fra søket sitt. Det fine var at Vani bare runda henne og søkte videre, og da skulle plutselig ikke Fanta komme inn til meg med ballen sin. Så da avslutta vi den økta….eller dvs. Fanta havna i line mens Vani fikk flere søk alene:-) man tuller ikke med en sta hundefører nei…

Så skal vi over til månedens høydepunkt:-) nemlig runderingstreninga i går. Jeg ble bedt med en gjeng som skulle trene ut på Byneset, der er det ikke snø. Jeg møtte opp med litt blandede følelser, nye folk, ny plass og en hund som ikke har rundert siden i august. Men du verden altså…det var ingenting å være urolig for. Det var dyktige folk der og de klarte å trigge Vani skikkelig, hun sto på midtlinja og hyla og ville ut. Dette er vel den artigste runderingstreninga jeg har hatt på lenge, og både Vani og jeg kosa oss ordentlig.  Jeg fikk klar beskjed om å virkelig rose fra magan når Vani kom med melding og vil lekte og kampa litt med bittet før hun ble sendt på påvisning. Fy flate som en fart hun hadde både ut og inn. Siste slaget ble helt uten påvirkning og jeg så at farta var litt lavere men ut dro hun, og hun var ikke fokusert på meg, gjorde funn og alt ble som det skulle.  Jeg kommer nok til å bli med på flere treninger, for hvis vi fortsetter slik så trur jeg jaggu hun tar A i sommer, juhuuuuu:-)

Sist men ikke minst så var vi på miljøtrening i kveld, altså miljø som i masse hunder på en plass. Jeg har jo sliti litt med utaggering på Vani, og JA..det er min feil at det er blitt slik. Hun er ikke hundeaggresiv men hun utaggerer når jeg er i andre enden av lina. Skal hun fungere som redningshund så må vi ta tak i dette. Når jeg kom dit fikk jeg se en haug med bikkjer i alle størrelser, og alle hilste på hverandre og det var svært sosialt. Herregud…tenkte jeg, jeg kan ikke ta henne ut her, det blir bare bråk og spetakkel…ugh! Vel, så kom det kjentfolk..og jeg prata litt med de først, nei pokker heller…vi får kaste oss ut i det. Jeg rigga meg til med treningsvesten full av pølsebiter og baller, tok ut Vani og trente kontakt med en gang før hun rakk å se en annen hund. Hun ville trene på plass så jeg, hihi…hun holdt seg ved min venstre side og full kontakt mot meg. Så da gikk vi litt lineføring, men siden hun ensa ballen ble hun litt høy og bjeffa, men herregud…en høy hund vil vel bare fyre seg enda mer. Stappa ballen i lomma og tok frem pølsa, da ble hun mer samla og vi beveget oss slik at hun så at det var mange hunder der. Vel, hele seansen gikk supert….ingen utaggering, en avslappet og rolig hund hadde jeg:-) Gikk å satte meg på ett gjerde og Vani la seg ned og var skikkelig avslappet, det passerte en svær schæferhanne……hun brydde seg ikke, det passerte en dame med to sheltier….hun brydde seg ikke, det kom en mann mot oss med en kongepuddel, han måtte jeg stoppe for han skulle bort å la bikkja hilse….men Vani brydde seg ikke:-) Tenk det….vi var på en plass med amnge bikkjer og Vani lå og brydde seg ikke….for en toppen tjei, mors li

Ny helgesamling i kurset er over!

Det er såvist ikke noe latmansliv å ta instruktørutdanningen til NKK. Vi hadde samling i helga og det ble lange men utrolig interessante dager. Nå er vi ferdig med pedagogikken og kunne konsentrere oss om hund. Da blir liksom alt mye enklere, for det er jo der interessen vår ligger. Jeg klarte å gjennomføre 10min. foredrag om undervisningsmetoder og undervisningsformer, og det var en nyttig innføring i hva som venter oss som instruktører. Fikk uttdelt 3 nye oppgaver som skal leveres inn, noe kun skriftelig og noe som fremføring i plenum. Men jeg regner med og håper at det går enda bedre neste gang. Kan jo røpe at jeg bomma litt på tida, og det bør ikke skje neste gang. Og jeg må også pugge manuset mer, ble litt mye lesing…ja,ja….det er jo derfor vi går kurs da, for å lære:-)

Det blir lite aktivitet på hundene i sånne helger, jeg er helt blåst etter så mange timer med undervisning. Men i kveld, etter en liten middagslur, dro jeg frem klikkeren og musematta og var klar for en ny økt i prosjektet “få Vani til å skjønne at hun skal tråkke på matta og ikke apportere den”. Og jeg trur jaggu vi snart er i mål, i dag gikk det knakenes bra. I starten så greide jeg å klikke hver gang hun tro på den, og hun koplet raskt at noe skjedde i nærheten av den. Så da begynte hun med prøving og feiling. Gikk bort-så på meg, ingenting skjedde. Flytta seg og vips var foten på matta-klikk, kaste godbit. Går bort igjen-prøvde å snuse på den, ingenting skjedde,-prøvde å bjeffe til mor, ingenting skjedde, -flytta på seg, fot på matta klikk og belønning. Slik fortsatte vi mange ganger til hun faktisk bevisst trampa på matta menge ganger etter hverandre. Avsluttet etter 10 velykkede tråkk på rekke. Dette var jo supert;-) Rart hvordan ting plutselig går greit, trudde ikke det etter forrige forsøk vi gjorde. Men nå føler jeg at vi er godt i gang

Nytt år, nye muligheter:-)

Ser plutselig at jeg ikke har blogga på ca.1mnd og det er for dårlig. Sjerpings!!!

Før jul hadde jeg noen fine treningsøkter på industriområdet her i dalføret. Brukte løsbittet på begge bikkjene og ikke noe trøbbel å spore. Vani lokaliserte fint en figg opp i ei utvendig vindeltrapp. Jeg traff Cath og Irene en dag hvor vi trente litt lp og litt byggsøk, dette var også ei kjempefin økt, kanskje spesielt lp biten. Vani ble tatt rett ut av bilen og i lp trening i nytt bygg, men dama er godt miljøvandt og trøbla ikke noe med fokus. Vi prøvde oss på å lære Vani å trampe på musematta, Cath måtte overta innlæringa da jeg er ei kløne i koordinering. Men vi kom på gli da. Eller nesten på gli, Vani vil nemlig ta alt i kjeften og intet unntak med musematta heller. Hun ville apportere den, vi klikka før hun tok den mest for å avbryte feil adferd. I etterkant har jeg prøvd litt på stuegulvet hjemme, men fortsatt er apportlysten til Vani stor. Så jeg må være uhyre tålmodig………….om det er mulig gjenstår å se, hihi!!! Dette er en aktivitet jeg må ta på mine tålmodige dager;-)

I romjula ble det en par dager med søk/meldetrening og det oppsto plutselig ett problem. Dvs først var det ikke ett problem…….så ble det ett problem:-( Vi skulle kjøre vindsøk og la ut to figger + 1 gjenstand, besluttet å sette på Vani fastbittet. Men så kommer denne apportlysten til Vani frem og hun tar bittet i det hun går ut fra meg i starten på søket. Jeg blir helt perpleks og roper henne inn, tar ut bittet og starter på nytt, det samme skjer. Ropte inn igjen og strammet bittet myyyye, alt for myyye skulle det vise seg. Hun fikk fert av gjenstanden og arbeidet seg flott mot den og der klarte hun ikke å få tatt bittet………….rive-deg-i-håret-di-megakløne-av-en-hundefører!!!!!!! Men hun forlot heller ikke gjenstanden, tilslutt ble hun så frustrert at hun prøvde å apportere stolsekken……..jepp, dere leste rett..Vani løser alt med apportering he he, jeg måtte bare spurte frem til henne og belønne henne ved sekken før det gikk aldeles feil. Men derfra gikk det i grunnen på skinner, hun melder flott og er helt inne hos figg før hun tar bittet. En figg lå under en kamuduk og den andre var gående, hun kledde av kamuduken før hun meldte riktignok, men æsj litt gøy må vi ha det. På den gående figgen så løp hun bare rett bort til og tok bittet. Neste dag prøvde vi å kjøre opp forventingene til Vani slik at hun har fokus etter figg med en gang hun blir tatt ut av bilen. Vi gjorde følgene; jeg åpner bakluka, der får Vani se en fyr som løper i full fart inn i skauen, jeg tar henne ut og kler på henne for så å slippe henne. Og hun løper å snuser litt rundt omkring…har nok ikke koplet at hun får løpe etter fyren, men så plutselig som om noen skulle ha skutt henne i baken løper hu ut i skogen og finner og melder. Så er dte julekveld på påvisning og rett i bilen. Vi blir enige om å kjøre en sånn til for å se om hun er mer målrettet da. Trener en par andre hunder i mellomtiden, for så å gjøre en gjentakelse. Jeg åpner luka, Vani får se en løpe igjen, jeg tar henne ut og kler på henne og samtidig prøver jeg å tenne henne, slipper henne og igjen må hun sjekke ut nærområdet først før hun plutselig fyker ut i skogen igjen, melder fint. Julekveld hos figg og i mens vi er på påvisning så går en ut å legger seg slik at vi kan videre i søk. Da skjer det samme som i går, hun plukker bittet og løper rundt og snuser og sjekker. Hun kommer ikke til meg som om hun har funn, bare løper med det i kjeften….jeg sier ingenting, bare klør meg i hodet. Så slipper hun det for å spise litt snø og etter det plukker hun det ikke igjen, da passer jeg på å rose henne. Det fine er at nå kan jeg rose henne på avstand uten at hun oppsøker meg, nå bare løfta hun blikket og tittet men fortsatte med sitt. Så ser vi at hun får figg i nesa og nå var vi litt spente på hva hun ville gjøre med melding, men ingen grunn til bekymring nei, hun har fult fokus på å finne og er helt borte hos figg før hun plukker bittet:-) Men så er det den biten der hvor hun nærmest plukker opp bittet uten å tenke på hva hun gjør…..hva skal vi gjøre med det. Jeg tror kanskje at hun ikke har nok fokus ut, for det er tydelig at når hun har fokus ut tenker hun ikke på å ta bittet. Vi skal ha ei ny treningsøkt i morra og da er det vel noen som har tenkt ut noen treningsmetoder for å bli kvitt dette. Vi krysser fingra:-)

RSPII

I dag skulle jeg prøve meg på RSPII, og selvfølgelig gikk jeg for opprykket……..noe annet er jo ikke aktuelt, nei gudbevaremegvel!!!

Møtte opp i god tid, fikk jo 1t ekstra i natt, ganske så rolig i kroppen faktisk. Men da vi skulle ut i sporet ble jeg nervøs, fader også……….sporoppsøket startet rett ved en turvei og med det strålende været i Trondheim i dag så var det mange ute på tur. En familie passerte når jeg kommanderte søk spor og Vani gikk ut men stoppet da hun hørte stemmer, trodde sikkert det var jeg som sa noe. Hun sto å kikka litt på meg for å sette i gang søket igjen, derfra gikk det kjempebra…hun slo tydelig på sporet og gikk riktig vei. Jeg var faktisk ikke i tvil, hun plukka pinne nr.1 fint, her belønnet jeg litt dårlig…kjente at nervene satt i kroppen, satte henne på igjen og hun dro fint avgårde, fant pinne nr.2…følte at jeg belønnet henne bedre nå men likevel dårligere enn på trening, satte henne på igjen, nå syntes jeg hun var litt løs og ble litt i tvil om hun gikk rett, men joda….der slo hun på pinne nr.3, ny litt semmer belønning, satte på og herfra og inn gikk hun mer eller mindre på overvær, sporet videre gikk i motvind og hun dro mest på vinden. Jeg var ikke rutinert nok til å holde igjen til hun hadde nesa godt ned……dette var vårt første helt-alene-spor på over ett år, så jeg valgte å følge Vani. Det resulterte i tap av de to siste pinnene, men hun hadde full kontroll på sluttsløyfa, den dro hun i mot og snuste på. Jeg prøvde da å ta henne litt tilbake i sporet i håp om å få med slutten, men hun dro på sløyfa igjen og ikke klarte jeg å finne pinnen heller så da avsluttet vi der.  Vi fikk trekk for manglende pinner + stoppen i sporoppsøket.

Så var det klart for felt…..og nå hadde nervene virkelig tatt mye plass i hodet mitt. Har nok sammenheng med at jeg vet at feltsøket ikke er helt i rute og da blir man urolig for åssen det vil gå. Da vi gikk til grunnlinja, så kommanderte jeg søk apport…pene Vani satt å så på meg hun, kommanderte igjen, pene Vani klengte seg mer inntil mor hun………..nå måtte jeg puste, ok, får hjelpe henne ut da, så da la jeg på ett håndtegn og kommanderte. Hun gikk ut væffal, men virka ikke helt som hun viste hva vi holdt på med. Men hun holdt seg i feltet og hun snuste, heldigvis slo hun tilslutt på en gjenstand, den plukka hun og hun har fine avleveringer, ingen tygging og alltid rett inn til meg. Dette kopla ting i hodet hennes og nå var det en helt annen hund som gikk i søk, hun rakk å finne to gjenstander til før tida var ute. Jeg er fornøyd tross alt, og tross jeg fikk tips om at kunne disponere hunden bedre, hihihi!

Helt til slutt er det lydighet. Det var ferdselsprøver og LP for de som deltok på IPO/SchH først. Jeg satt og viste ikke om jeg var nervøs eller ei:-) Jeg har jo prøvd meg noen ganger nå og fått føle på å ha kontroll. Usikkermomentet denne gangen var om sitt, dekk og stå ville fungere. Vi har jo sliti litt med stå og nå som den løsna, har hun glemt å sitt under marsj…………Hun startet litt ukonsentrert men gikk seg fint inn og som dommeren sa, hun gikk seg mer og mer intens i løpet av programmet, og det er jeg fornøyd med. Selvfølgelig skulle hun imponere meg med sine ståer så det ble stå under marsj to ganger. Fikk da mangelfull på sitt under marsj. Vat fornøyd med meg selv at jeg klarte å riste av meg det før vi tok dekk under marsj, tror nok at jeg sikra meg litt med en liten knebøy, men er jaggu ikke sikker, dommeren mente å se det:-) men hun dekka som hun ikke har gjort før, og ståen etterpå gikk til Fremragende, juhu!!! Syntes vi avleverte vårt beste på apporteringene, hun hadde god fart ut og hun kom inn korrekt i front og holdt bra. hadde vist vært takskifte, men det var først i går jeg endra treningsopplegget på apporteringa. Hun har nemlig begynt å kampe om bukken, tullhøna:-) Men i dag var hun rolig og fin inne hos meg, og det på alle tre apportøvelsene. Vi har jo den forbanna bjeffinga når jeg kommanderer henne på plass etter avlevering og det gir oss trekk. Fremadsendinga var sånn nesten perfekt, i SG tror jeg.

Så da ble vi klubbmestere med 246poeng og opprykk:-)

Et lærerikt spor:-)

I dag ble det spor og feltsøk på Vani, og ett feltsøk på Fanta. Stakkars Fanta…….hun får kun feltsøk for tida som en grei aktivitet når fokuset er trening av Vani.

Men tilbake til Vani og dagens spor……Sporlegger kunne fortelle at det hadde vært O-løp på Frigården i dag, han hadde nemlig gått rett på en O-post. Og like etter jeg kom, så kom det en O-løper med en hund ut av skauen. Men sånt kan vi ikke bry oss noe om, vi som skal bli gode NRH’ere:-) Men først tok vi feltsøket, det var 20m bredt og 50m dypt, og det var 4 gjenstander. Feltsøket gikk greit, hun søker fint helt ut…om farten er høy nok får vi se til helga når vi skal gå RSP2. Så var det rett på spor etter feltsøket, sporet var 2t gammelt, altså ikke så lang liggetid akkurat, men for å slippe å gå det i mørket var det bare å sele på og gå det. Vani fant sporet og hun gikk avgårde selvsikkert og fint, det krysset ei lysløype etter ca.20m…..her fulgte Vani sporet perfekt. Så gikk det videre inn i skauen, noen vinkler der før vi nådde O-posten, og her var det mye Vani fant interessant, sporlina ble slakk hun snuste og undersøkte masse der…..jeg lot henne holde på ei stund, men skjønte at hun ble litt “satt ut” av all ferten, det passerte muligens ett dyr ikke langt unna også for hun været veldig på vinden der oppe, jada…O-posten lå på en høyde. Jeg ropte henne til meg og sa spor og pekte ned, jeg sto i sporet så da fikk hun rett spor i nesa og fortsatte, her var hun noe løs på sporet i en 20m før hun festa seg i gjen og lina ble god og stram igjen, så fikk hun en ny utfordring, sporet krysset ett vått område ute på ei gressmyr og her var det nok noen andre spor også, jeg lot henne jobbe i fred og plutselig “fant” hun rett spor i vannet, hihi….rett etter vi kom oss over blauta så var hun borte å sjekket noe på ei tue, jeg ventet igjen og kommanderte spor når hun var ferdig, hun gikk rett tilbake og dro videre på rett spor og med ett fint driv, så kom vi til ei grøft, her hadde sporlegger vinklet til venstre på grøftekanten for å se om hun hoppet rett over eller sjekekt hvor sporet gikk, hun vinklet fint hun sporjenta mi:-) Så slo hun på noe og jeg mente hun plukka noe, men sporlegger sa at han hadde ikke lagt noen gjenstand, likevel kalte jeg henne inn, joda hun hadde en mobil i kjeften hun, tullpia, plukke ting og gå videre….er det for noe tull da;-) Denne hadde faktisk sporlegger mista, toppers altså…….så gikk sporet over grøfta og på andre sida, som er en truvei, der hadde sporlegger vinklet til venstre og krysset turveien i en bue. Jeg så at Vani mista sporet der på kanten, jeg ble stående litt i villrede for hva jeg skulle gjøre, ikke før jeg hadde begynt å gruble så tok hun sporet på veien der og fulgte det fint inn i skogen hvor slutten lå. Sporet var ca. 600m. Jeg er stolt av jenta mi:-) Sporlegger gikk bak meg og han hadde observert at Vani slo på noe rett etter der hun plukka mobilen, og han hadde tatt en kikk, der lå det en tennisball som han hadde mistet der for 1mnd. siden. Jeg er fornøyd med det og jeg, at hun eliminerte ut det som det ikke luktet sporlegger av.

Og da var FA unnagjort og bestått!!!

I dag var det FA test for hele A-kullet. En dag jeg har hatt litt blandede følelser rundt. Vani skuffet meg litt på MH og med det i bakhodet var jeg veldig spent på hvordan dette skulle gå. Det værste som kunne skje var at hun stakk fra området i redsel. Jeg drømte om FA i natt og da ble vi “brutt” før ferdiggått test:-(

Jeg hadde likevel bestemt meg for å IKKE være nervøs(tror nemlig nervene mine dro henne ned på MH). Planen var at jeg skulle holde fokus på hvert moment og at det var meg og Vani som jobbet sammen. Mener at det fikk jeg til. Hun overasket utrolig positivt på testen og hun hadde utviklet seg enormt siden MH. Hun gikk inn å løste alle momenter selv, vel…untatt kjelken, den skremte henne litt og der måtte jeg gå til kjelken for å hjelpe. Men hun vurderte aldri å stikke derfra, hun holdt kontroll på kjelken hele tida. Når det gjaldt tromgubben så valgte hun å gå inn selv å løse det akkurat ett halvsekund før jeg fikk beskjed om å bevege meg mot den. Hun fikk 3 på motet pga av disse to hendelsene, men alt annet løste hun fortreffelig. Og hun fikk toppscore på koordinering, som forteller om hun handlet rasjonelt. Hun fikk meget bra på konsentrasjon, ja, hun fikk ett strålende resultat……hele kullet fikk 5 på skudd, de er utrolig uberørt av lyd:-) Nå er vi ferdige med alle disse skumle testene, som ikke var så skumle likevel, hihihi!!!! Planen er å legge ut både skjema og film fra FA på sida mi.