Med RSP2 som mål så trener og trener vi. Kjører litt lydighet her hjemme så ofte jeg kan…. Nå som jeg har konkurranse i tankene så er det noen ting som må pirkes på i lydigheta. Jeg er ikke av den pirkete sorten og har vært fornøyd med tilnærmelseslik optimal utførerlse, men nå er det tid for pirk. Momentene vi nå pirker på er sitten foran, hun kan være litt skjev samtidig som hun er en 10-20cm for langt unna. Nå kjører vi mye sitt foran og med hjelpere, godbit i hånd. Det neste er einnsitt fra foran, her har hun en tendens til ett par bjeff samt at hun spretter litt høyt før hun runder og setter seg. Her kjører vi nå hjernevasking ved hjelp av godbit, og hun er kjapp nå og hun holder frambeina nede på bakken. Terpe, terpe,terpe. Sist men ikke minst er vendinger, her er vi også godt i gang med en mye raskere og korrekt vending…..vi terper og terper og vi terper

På søndag var jeg på NRH-trening og bestilte spor til Vani, ville ha spor på grus og pekte ut en fin parkeringsplass for dette. Treninga var på Sigertsmo, et militært område. Sporlegger var så vennlig å merke start i veikant på venstre side hvor han hadde krysset rett over veien. Jeg dekket Vani ved spormerke og hun snuste godt i bakken og dro på spor rett ut til venstre(bakspor), da jeg ikke viste hvilken vei det gikk fulgte vi det ett stykke før vi fikk beskjed om å begynne på nytt. Gikk tilbake til spormerke og dekket på nytt, nå dro hun til høyre rett over veien og bare noen meter i andre grøfta plukka hun en pinne, den stussa jeg på men så viste det seg at det lå en papirbit under og sporlegger hadde lagt pinnen over for å få papiret til å legge rolig. Sporet gikk videre til en gruslagt gårdsplass, ny vinkel inntil garasjebygg, sporet gikk langs bygget, og vinklet mellom noen sittebenker som sto der, en bit av en plastikk handlepose lå mellom benkene, den plukka Vani fint, men på sporpåsettet der missa hun vinkelen og gikk rett frem, rundet benken og dro seg tilbake på sporet, så gikk sporet langs veikant og krysset tvers over veien og ned i ett område med blandet underlag av grus og gresstrå, i enden der lå slutten. Vani gikk veldig dypt med nesa og var utrolig konsentrert. Sporet var 30min gmlt. Det var artig å gå bak og se hvor nøye hun var der underlaget var hardt og tørt.

Tidligere denne uka fikk hun 4 sporoppsøk, sporet var lagt slik at på hvert påsett gikk det motsatt av forrige gang, på første påsettet valgte hun rett vei, de to neste valgte hun feil vei,  og det siste rett vei. Dette skal vi gjøre mer av

Planen fremover er å gå mye spor på forskjellige underlag, og å gå endel sporoppsøk!

Verdens undergang er at jeg klarte den bragden å fjerne alle bildene som lå på PC’n min…..dritt,dritt,dritt.

Jeg har nå fordøyd seieren og er tilbake i hverdagsmodus……Og da er det tid for trening igjen. Tirsdag begynte jeg å finpusse på vendinger og innsitten. Brukte godbiter og styrer henne litt med hånda, da er hun kjapp som bare det i vendingene. Har en uløst “case” her om hvorfor det blir så klønete når jeg tar vekk hånda?!?!? Kan være noe med måten jeg går på da. Så da skal jeg, ved siden av å få Vani kjapp i helomvendingene, hjernevaske meg selv i hvordan jeg går de også. Innsittene er virkelig på gli, nå hopper hun ikke opp og bjeffer før hun setter seg på plass-nå flytter hun seg med rompa på bakken hele veien Skal nok fortsette med godbiter en god stund fremover, dette må også hjernevaskes, spesielt med tanke på tendensen til hopp og bjeff.

I går var vi to som møttes i skogen for å trene felt og sporoppsøk. Jeg la opp sporoppsøk til Vani og til den andre hunden. Begge sporene lå på ei åpen og oversiktelig myr, god merket hvor påsettene skulle være. La opp 5 oppsøk til hver hund. Vi la opp 4 korridorer også, hvor alle 4 lå på både skog og myr. Terrengskifte er greit å ha med i starten så hundene blir vant til det. Fanta var hund nr.2, hun får ofte ett felt kun for å bli sysselsatt og har derfor lagt seg til noen uvaner i søket. Bl.a at hun sjekker ut hvor hele feltet er før hun begynner å lete gjenstander, og i det siste har hun begynt å bytte gjenstand. I går fikk jeg en lys idè om at vi kunne gå litt tilbake og gi henne påvirkning. Hvorfor jeg ikke har tenkt på det før, har jeg ikke noe svar på. Påvirkning ble gitt, Fanta løp rett ut og plukka, men så begynte hun å lete etter gjenstand nr.2, men det lå bare en gjenstand-hihi-dumma!! Jeg kalte henne inn og hun fikk belønning, ingen krav om perfekt avlevering, vi skulle kose oss i går Hadde egentlig planer om å legge ut to gjenstander i siste korridor, men det droppa jeg. Mye bedre å få henne rett ut og rett inn. Det skal jeg si deg vi klarte Men gamlemor kan ende tannlaus hvis vi fortsetter slik, ei fortann løsna da vi hadde drakamp om ballen……hun har mange brukne tenner etter steinplukking for noen år siden. Hun har nok en dårlig tanngård, jeg har observert at hun ikke vil plukke opp noe hvor hun må bruke framtenna. Desverre for Fanta så kommer jeg ikke til å koste på henne noe tannstell, de får heller ramle ut…..

Vani fikk også påvirkning, en gjenstand ble lagt ytterst i korridoren. Siden jeg ikke ville ha en feltspringer igjen så har jeg lært inn feltet uten påvirkning på Vani. Hun har lav fart ut og nesa på i fra start. Jeg har også lagt gjenstandene for det meste i nærmeste halvdel av feltet og nå tror hun at alt ligger der. Så her er “casen” å få henne lenger ut i starten. Dette oppnår vi med bruk av påvirkning. Hun fikk også bare en gjenstand i hver korridor. Kjørte også raskt i lek etter innkomst med gjenstand, på den siste måtte hun holde den en stund før belønning

Så var det dags for Vani å prøve seg på sporoppsøk, det hadde ligget i 3,5t og satt seg godt i bakken. Egentlig er det ikke så mye å si om det, hun valgte rett vei alle 5 gangene, plukket alle 5 gjenstander og alt var bare velstand. Vi skal trene mer, kan jo være nybegynnerflaks!!!

Skal vi se…åssen skal jeg begynne!?!? Her er det bobler i både hue og blod

Vi dro til stavsøra i går for å treffe Cath, Anita, Asbjørg, Linn og Stine. Planen var å kjøre igjennom programmet slik at jeg skulle ha det helt klart hvordan jeg skulle gå. Vi skulle også ta mønet med fremadsending som belønning. Først møtte jeg opp i skogen for å hjelpe Anita en gang på rundering, hun har ikke trent rundering så veldig mye men fikk en veldig fremgang denne uka. Så dro vi ned på øra, det var forferdelig varmt og nesten uholdbart å trene. Vi satt lenge i skyggen å drøsa, kosa med 3 valper(søsken) som var der. For noen nusketusketroll Etter jeg var ferdig med økta fikk jeg tilfeldigvis vite at jeg under fremadsending skal stå i utsendingsposisjon til Vani har fått kommandoen dekk. Da måtte jeg prøve det før vi dro hjem….som sagt så gjort, og det ble perfekt utført fra både meg og Vani Tida gikk og det ble senkveld. Jeg var flink og la frem alt til i dag før jeg la, kunne ikke sjangse på å glemme noe…

I dag hadde vi oppmøte kl.1000, som ett riktig B-menneske jeg er så overrasket jeg meg selv og møtte opp kl.0915..*gjesp*. Sommerfuglene i magen var ikke veldig aktive, jeg spilte nemlig høy gladmusikk i bilen utover og glemte hele stevnet…….Men nervene kom før vi gikk sporet, alt var 1,5t forsinket og da får men tid til å tenke på hva man skal igjennom. Selve sporet gikk fint, det var sterk vind og på førstestrekka gikk nok Vani sekundærspor…..men hun plukka og avleverte sporpinnen fint, jeg var vist litt laber i rosen..hehe..nerver vet dere….dommer i hæla, ikke lett å være løs og ledig da. Siden hun gikk sekundærspor glapp hun første vinkelen og leta etter den på feil side men runda seg fint inn i sporet(hun tissa rett før hun tok sporet igjen), derfra fulgte hun vinkelen perfekt, neste gjenstand plukka hun like fint og jeg like laber..huff….den neste vinkelen fulgte hun på centimeteren og på sluttgjensanden fikk hun en litt mer gladelig ros fra meg. Dommeren mente hun gjorde det veldig bra til å ikke få mer fra meg…men herregud da!?!? Vi endte på 195 poeng i sporet, HURRA!!!

Så bar det ned på øra for å ta ei pause før lydigheta. Jeg har ikke noe konkurranseerfaring og famler litt i blinde om hvordan jeg skal klargjøre Vani for prøven. Men valgte å gjøre det ganske likt trening, nemlig rett ut fra bilen og inn på banen. Luftet henne godt når vi kom ned og ga henne en graut jeg hadde miksa av vann og rått kjøtt. Dette gikk ned på høykant. Så fikk hun hvile. Vi skulle i dekk først, ikke helt som ønsket men,men, må man så må man! Hun lå som spikret selv det var full rulle på banen bak henne, der løp utstillingshundene og det er ett fesjå uten like, men dette taklet gullet helt fint Så skulle vi ut av banen mens en annen gikk lydighet. Det var bare 3 hunder i RSP1 og de kjørte oss i rullering. Så var det plutselig vår tur, og jeg klarte virkelig å sette Cathrines råd ut i live…nemlig å fokusere på arbeidsoppgavene!!!! Må si jeg var utrolig fokusert på Vani, det var vi to som skulle jobbe sammen. Jeg klarte å kaste apportbukken perfekt på alle apporteringene, og det resulterte i at gullet hoppet begge veier og både hinder og møne. Jeg klarte også å holde fokuset hennes oppe mot fremadsendingen, hun dro ut….men iflg dommer skulle jeg ikke dekket Vani en meter før jeg kommanderte henne. Men siden det var akkurat langt nok, så holdt det. Hun la seg på første kommando også….nesten så tøtta er best når det gjelder Vi fikk 95 poeng på lydigheta og totalt 289 poeng og opprykk!!! RSP2 here we come, hihihi!!!

Bilder kommer når Cathrine er ferdig med sine prøver i morra……

Den store dagen er RSP1 prøve med Vani på Midt-Norsk stevne på Stavsøra til helga. Som nevnt tidligere kom dette litt brått på og vi manglet noen øvelser på lydighetsbiten.

Jeg og Vani har ligget i hardtrening og noe har løsnet mens andre ting ikke. Cathrine ba oss med til Sølen fra mandag til onsdag denne uka for å få litt gjennomgang…og der sover vi jo på treningsplassen, det er så tilrettelagt og greit. Vi kom frem sent ettermiddag og tok ei lydighetsøkt den kvelden…..Cathrine fikk se litt status og vi jobbet videre med det. Kom vel ikke så langt da, bortsett fra på fremadsendinga…der fatta hun noe av poenget. Det var kjempekaldt på Sølen første kveld og natt, jeg hutra og frøys og Vani holdt ett svare spetakkel der hun lå i hengeren, absolutt alt skulle bjeffes på. Vani er ikke vant til å være på camping så hun gjorde stort nummer av at hun mente hun måtte passe på campingplassen…grrrrrrr! Fy flate så irritert jeg blei på den bikkja, holde meg våken om natta på den måten…fysj. Når jeg våkna neste dag var jeg fortsatt irritert og hadde ikke lyst til å trene den bikkja. Fortalte det til Cathrine at jeg ville trekke meg fra konkurransen, men helsikas…hu er jo såååå sta den oppdretteren, hihi!! Neida, jeg ble piska ut på banen og der var det en gjeng fra Brandfjellet som holdt på….ja topp: tenkte jeg, akkurat det jeg trenger nå….publikum Men det var ingen kjære mor nei, vi måtte ut..og jaggu gikk det fint, bare litt førerfeil fra min side men Vani gjorde jobben sin…så bar det til skogs for å gå ett pinnespor….det gikk sånn passe. En tur til Sverige rakk vi, en tur innom ett lag som runderte rakk vi, her var det to XO hunder som var med….måtte jo se på de. De var kjempeflinke og de hadde en rådyktig instruktør!! Det klødde litt i runderingsbeinet mitt også, men slikt utstyr var ikke med på denne turen. Jeg måtte pent holde meg til spor og lydighet. Tirsdag ble lang og hard, vi avslutta ganske sent med en økt på banen igjen, mer fremgang å spore Natt til onsdag hadde heldigvis Vani gitt opp varlingsrollen sin, takk og lov!! Så det ble litt fler timer søvn. Onsdag var avreisedag, men jammen skulle vi kjøres på lydighetsbanen og det to økter. Startet med lydighet, dro ut for å spore, tilbake for å gå lydighet og til min store forundring så satt alle tre apporteringsøvelsene og fremadsendinga var ganske så fin Kanskje dette går veien!?!?!?

I kveld tok jeg en liten økt med Vani her hjemme. Hadde i hjemmelekse å trene litt på å dekke henne på avstand…..dette gikk kjempefint. Hun gikk bare løs og i “fri”-kommando, og når hun var ett stykke unna meg kommanderte jeg dekk, hun la seg hver gang Så måtte vi jo avansere, jeg gikk ut å la en kong ett stykke unna, sa værsegod til Vani og kommanderte dekk når hun tok den. På neste forsøk kommanderte jeg før hun kom frem, dette gikk knallbra begge ganger. Men såååå….da jeg kasta kongen og kommanderte henne tok hun kongen først og dekket på dobbeltkommando. Jeg avslutta med en dekk som fungerte på første kommando Hun er dyktig, lille vaktmesteren min…!

Lørdag 31.mai ble NRH invitert til å bli med på storøvelse på Byneset. Jeg legger inn ett utdrag av tekst i invitasjonen for at dere skal se “viktigheten” av øvelsen;

Sitat: Det vil bli gjennomført en stor søksøvelse på Byneset rett vest for Trondheim lørdag 31.mai 2008. Denne øvelsen inngår som en del av den avsluttende evalueringen av DISKOprosjektet, samt som ordinær øvelse av ledelse og søkemannskap (redningstjenesten) i Midt-Norge. I tillegg inngår øvelsen som et ledd (forsøk) i en doktorgradsavhandling ved NTNU.

Følgende delmål for øvelsen er satt

1. Gjennomføre ordinær øvelse av ledelse og søkemannskaper i Midt-Norge

2. Test og verifikasjon av praktisk bruk av DISKO Pilot

3. Test og verifikasjon av prototyp for tilgang til bredbånd i felt med integrert IP-telefoni

4. Test og verifikasjon av sanntidssporing integrert i DISKO

5. Test og verifikasjon av beslutningsstøtte i DISKO

Vårt mål er å ha minst 15 lag i søk. Det betyr at vi trenger minimum 60 søkemannskaper totalt for å nå øvelsens målsetninger

For min del startet det hele med en gedigen forsovelse, eller……….jeg våknet når alarmen gikk og det er jo slik det er på ordentlige aksjoner. Så da kom jeg 2t “forsent”. Det var en skikkelig varm dag og Fanta har ikke fått medisin på 14 dager. Hun har jo forkalkninger fra skuldre til hale. Så jeg var veldig spent på hvordan hun ville fungere. MEN det var ingen grunn til bekymring nei Kun på ett område så det ut som hun slet skikkelig, vi krysset ei svær myr når vi skulle avlutte første teigen vår og der gikk bare i hæla mine og det så ut som hun haltet. Når vi kom over myra var hun foran og i søk igjen, tok sine avstikkere og alt var normalt. Teorien min blir da at hun tok seg ett hvileskjær der, vi startet jo med å søke denne myra når vi gikk ut i teigen. Vi ble sendt ut på ny søketeig, denne gang opp ei bratt fjellskråning, vi skulle gå i møte to hunder som søkte av en sti. Her var hun i fin form igjen, ingen tretthetstegn. Hun hadde da krefter til å jage en grevling Det var alt i alt en meget fin øvelse. Seakingen kom og gjorde funn selvfølgelig, en av de savnede satt på ett skjær ute i fjorden. Må si øvelsen var lagt opp meget profesjonelt og de savnede var langt fra hverandre. Takk for at vi får delta på sånne øvelser

Men gjør hun det………………..jada, med nok påvirkning så.

Jeg var på Stavsøra i går og hadde ei økt sammen med Cathrine, den var meget positiv. Møne begynner Vani å fatte poenget med Vi kasta apportbukken over to ggr. og hun løp over møne, apporterte og returnerte over mønet igjen. På det andre kastet havna bukken litt på siden av mønet og da prøvde hun å ta snarveien tilbake men Cathrine var parat og klappet på mønet og Vani gikk over da, fliiiiiinke jenta mi!!! Vi kom ett lite stykke fremover med fremadsendinga også. Også var det det forbaskede hinderet da…..jaggu tar det litt tid å lære de apportering over hinderet. Men vi fikk avdekket hvorfor Vani subber i hinderet innimellom, hun satser for sent og er på vei opp når hun når hinderet. Geir Flønes så dette og så at hun satset for sent, han ga oss videre ett tips for å rette på satspunktet hennes. Og det fungerte i går

I dag tok jeg litt egentrening her hjemme. Vani har blitt litt heit på fvf nå og går en ca 4cm for langt frem. Selv om Cathrine sa jeg ikke skulle henge meg opp i det, så måtte jeg kjøre litt fvf i dag. Brukte pølse og ledet henne i rett posisjon. Da går hun nydelig men mister noe av intensiteten sin. Så prøvde jeg meg på vendinger, men rævva til Vani fungerer kun når hun skal få mat, hmpf……hun vender litt klønete men nå må jeg bare drite i det. Det som er litt synd er at jeg vet hun kan, for det ser jeg på piruettene hun tar når jeg kommer med matskåla Jaja….dropper den biten nå og kjører henne opp med lek igjen. Jeg måtte jo selvfølgelig trene litt hopp og det med apportbukk. Men faen meg om hun vil hoppe uten påvirkning….. Først kjørte jeg litt hopp hver vei med lek på hver side, så kastet jeg bukken og  fikk henne over hoppet tilbake igjen. Så prøvde jeg å kaste bukken, for så å kommandere apport…….da satt hun bare å så på meg, pep og lagde frustrasjonslyder. Med litt hjelp hoppet hun, jeg roste henne da og fikk henne rett vei tilbake, masse lek med kong hos meg. Prøvde det samme en gang til for å se om hun hadde fatta pointet, men neida….hun satt der like dum igjen…..det endte med en pause på 5 min. Jeg bare sto der å så på bukken, kunne ikke hjelpe henne over igjen…..da blir hun hjelpe avhengig…..tilslutt valgte hun å hoppe og da løp jeg etter og belønnet på andre sida. Hun har ikke skjønt dette enda. Og nå har jeg en teori om å trene hoppet en vei til hun skjønner å hoppe på kommando. Jeg heiv kongen over, gikk litt fvf for så stille henne opp foran hoppet da hoppet hun så fint så, dette gjorde jeg 3 ggr og avsluttet der.

Må si jeg er usikker på om den øvelsen vil gå i boks før prøven…………..gulp!!!!

konkurransedagen, og vi er ikke i mål enda

På lørdag dro jeg til Stavsøra for å trene med Cathrine. Hun har jo som nevnt påtatt seg å få oss prøveklare, å takk og lov for det!!!

Vi starta med å gå selve programmet og det gikk fint, ja….selve gåinga altså. Sitt og dekk under marsj har vi ikke gjort siden ferdselsprøven i mars i fjor…….men der skal det ikke så mange påminnelser til før Vani har det klart. Apport på flatmark er ganske bra, her må jeg lære meg å stå i ro. Har nemlig lagt meg til å flytte det ene benet når hun er på vei inn til meg……merkelig….det gjør jeg uten å vite om det! Men når man endelig har en hjelper så blir jo slikt avdekket. Fremadsending fikk vi kjørt og på siste gangen prøvde jeg å kommandere dekk, hun dekket faktisk etter andre kommando…..imponerende, da vi aldri har trent avstandskommando Møne ble vel en favoritt…………og på første forsøket lo Cath så tårene trillet, jeg fikk nemlig Vani rett i trynet når jeg skulle få henne over. Det var bratt å klatre så jeg skulle ta tak på toppen av møne, jeg brukte hånda med ball i….det var nok for Vani hun kom opp på møne i full fart og det hverken så eller hørte jeg, tror vi begge ble like forbauset der vi plutselig var face to face. Og som sagt for tilskuerne var det ett syn…..Vel møne gikk fint, utfordringen på både møne og hinderet er å få Vani til å skjønne at hun skal over de når avstanden frem til de blir litt lengre. Her kan det gå meget bra eller rakt til helvete…..

Har hatt litt egentrening hver kveld med hopp, apportering, fvf og dekk. I dag skal jeg på øra igjen å få litt mer hjelp. Vani har løpetid nå og jeg håper hu ikke blir helt vimse på prøvedagen, for hvem vet vel hva en løpsk hund kan finne på:o.

Det har egentlig brent i fingra mine etter å blogge men pga en svært influensasyk PC har jeg måttet vente…Nå er PC frisk og jeg kaste meg over siste dagers hendelser

Tur: Lørdag etter fysisk test ble jeg bedt med på tur til noe som heter Øfstivollen. Været var fint og beina trengte å løses opp litt. Vi starta nede ved Treco og gikk skogsbilveien opp lia sør for Treco. Turkameraten (eksen min) hadde gått mye turer opp den veien men aldri inn til Øfstivollen. Da jeg kjørte hjemmefra hadde jeg bestemt meg for å ta med både kart, kompass og GPS. Dere kan jo gjette hva som lå igjen i bilen…hehe, jepp…kart, kompass og GPS. Vi gikk først bortom ei lita hytte med utsiktspunkt som heter klompen….for de som ikke har sett terrenget sør for Stjørdalselva så kan jeg si det er bratt, veldig bratt og langt opp. Jeg var ganske anpusten når vi nådde klompen. Tok noen bilder av bikkjene der. Har lagt ut bildene på galleriet. Klompen er en avstikker og vi skulle ta en rettovervei til den merka stien opp til Øfstivollen, her fant vi en idyllisk bekk og ny fotosesion ble foretatt. For å si det kort og greit…turen var lang og bratt. Vi klatret 400 høydemeter, distansen var ca 2okm. Kan si det var like greit at kartet lå igjen i bilen…mulig jeg hadde gitt opp tidligere….likevel var det en fantastisk tur og masse nydelig natur. Selvfølgelig kosa bikkjene seg på turen

Spor: På søndagstreninga var det duket for spor, det var kun Vani som jeg skulle trene. Det ble lagt ett langt spor og ett kort spor. Kortsporet skulle få ligge lengst mulig, her var det alder som var momentet. langsporet skulle ikke bli så gammelt for der var lengden som var momentet. Langsporet ble ca 3t, litt eldre enn jeg hadde tenkt. Sånn er det ofte..tida går og man må jo hjelpe det som er på trening. Vani tok sporet kjempefint, ingen nøling og dobbeltsjekking. Sporet for opp lia og krysset ett ganske stort hogstfelt med tørrkvister, her jobbet hun strålende og senket tempoet samtidig som nesa var mer ned i terrenget. Så gikk sporet ned i ei lita kløft og over en bekk, dette hadde heller ikke Vani problemer med, så dreide det opp mot ei flate, her fikk vi mye motvind og her trøblet Vani veldig…tror jeg……..hun gikk veldig i sikk sakk, men plukka en gjenstand. Denne fikk hun muligens på overvær, tok opp sport derfra og nå virket det som hun var mer på sporet…….men vi fikk sterk vind hele veien tilbake og ved ett punkt mista hun sporet og der jobbet hun masse, hun valgte en retning og den ledet til slutten! MEN….og det er ett stort MEN, fulgte hun sporet eller bare fert i lufta, utrolig vanskelig for meg å si. Sporet var ikke merket, sporlegger var reist hjem så vi måtte klare oss selv, vi kom jo i mål, ikke værst bare det

Lydighet: Nå har jeg fått vite av min driftige oppdretter, Cathrine, at jeg er påmeldt på RSP I prøve på Midt-Norsk om en par uker. Jada….jeg må vel bare ksate meg uti det. Jeg har ett lite lønnlig håp om å slippe unna, Vani fikk nemlig løpetid på mandag og da kan det hende hun er høyløpsk på aktuelle dag og vi kan bli fritatt, hehe! Nåja, uansett har jeg lyst til å trene inn alle momenter….slik som hinder. Har nemlig hinder her hjemme og da er det ikke noe å vente med. Tidligere her har jeg trent inn LP1 hoppet, men i RSP skal hun jo apportere over hinder. Kjørte litt lydighet og kontaktstrening først, før jeg begynte med hinderet. La på planker opp til halv høyde, kastet kong over samtidig som jeg slapp Vani etter kongen. Hun hoppet og jeg over på andre sida for å belønne, dette kjørte vi en 4ggr. Så satte jeg Vani igjen på andre siden og selv sto jeg rett på motsatt side av hinderet, dro frem kong og ropte mens jeg forflyttet meg bakover, hun hoppet fint til meg og til belønningen. Dette gjentok jeg en del ggr. Så økte jeg avstanden til hinderet, og tok noen repetisjoner begge veier. Vani syntes dette var artig trening og hun ga jernet. Så satte jeg henne igjen med apportbukken i kjeften og kalte henne inn over hinderet….fortsatt med kong synlig for henne. Hun kom i en forykende fart, jenta si det da var det på tide å legge på noen flere planker og hinderet ble forhåpentligvis høyt nok med tanke på RSP-høyden. Jeg kjørte igjen kongkast og slipp, sitt og innkalling…her prøvde jeg en gang å stå og å få henne inn foran, men hun hadde så høy fart at hun storma rett inn i meg, hihihi…håper det fortsetter slik Da blir hun nærme nok på avleveringa. Vani begynte å pese skikkelig og tunga hang på slep….det dukka opp en liten tanke om at det er lurt å gi seg mens leken er god. Likevel måtte jeg kjøre en par ganger til over hinderet, avsluttet med ett tilbakehopp med bukken i kjeften. i mitt hode ser jeg for meg at neste skritt vil være å sette igjen Vani, legge bukken mellom henne og hinderet og kommandere apport mens jeg animerer henne over hinderet til meg. jeg har nemlig aldri trent inn hopp og apportering før, hver for seg men ikke i samme øvelse….Hvis noen som leser dette har noe å tilføye til mine planer blir jeg glad for råd.

Så var den fysiske testen unnagjort, og jeg besto med god margin, HURRA!!!!!!! Hvem hadde trodd det? Etter tidenes roligste vinter på meg og bikkjene. Heldige med været var vi også….det har hølja ned her i Trøndelag siden søndag ettermiddag, men i går kveld rett før utmarsj så ble det opphold og sol. Eneste aberet er at jeg valgte feil fotbunad…tok Lundhagsen i stedet for Alfa skoa, fordi Lundhagsen er lettere i vekt. MEN det er år og dag siden de var på beina så nå har jeg vonde tær og ett sår på ankelen. Nåja, en dauer ikke av det Hadde med Vani og hun koste seg godt på turen.

I dag var det duket for re-godkjenningsprøve for Fanta. Jeg meldte meg på om tirsdagen før, da det har gått litt i glemmeboka at hun skulle ta prøver…..eller det vil si, jeg hadde tenkt å ta de senere i sommer. Har nemlig ikke trent Fanta så mye i våres og heller ikke trent med tanke på prøvene.

Heldigvis var det ikke riktig så varmt i dag som det har vært tidligere i uka, men oppmøte kl.0900 var jaggu ukristelig. Vi startet som hund nr2 i runderingen, denne var lagt til ett helt nytt område og jeg ante ikke hvordan terrenget var. Måtte i stole helt og fult på at Fanta ville velge å gå rett i forhold til terreng og vind. Starten var litt hjertet i halsen for meg, hun tok nemlig bittet ganske fort etter utsending. Vi slet jo veldig med feilmeldinger i fjor men jobbet bra da og ble kvitt de. Dette var årets første feilmelding. Heldigvis var jeg rolig i dag, og bestemte meg for å ignorere meldingen. jeg satset hardt på at det ikke satt noen på førtse slaget. Sa derfor ingenting og bare tok ut bittet og sendte på nytt, fra da av gikk det på skinner til jeg fikk melding etter ca 300m. Denne var tydelig, jeg var på vei til å sende ut på motsatt side for å dekke yttersving da hun snudde hodet og trakk ett dypt drag, dermed snudde jeg og sendte på motsatt side og det resulterte i funn. Jøss, her viste jeg faktisk frem erfaring og å lese hunden min. Jeg hadde med vann ut i løypa i dag for å unngå leting etter vann når hun ble tørst, dette ble jeg mobba litt for, kan si at jeg vanna ofte…jævlig ofte Vel…vi fortsatte videre, jeg brukte god tid og konsentrerte meg veldig om å holde fokus oppe både hos meg og Fanta. På en ca. 700m gjorde fikk hun en turgåer i nesa da hun var på vei frem i terrenget, hun sjekket opp men ikke mer, turgåeren var på veien like ved oss og da melder ikke Fanta(trur hun tenker at denne her ser muttern så da trenger ikke jeg gi beskjed). Sendte henne ut på motsatt side, her kommer hun med melding og selv om hun virker daff når hun kommer, sjekker de som er med å ser før hun kommer til så trodde jeg det var korrekt melding. Jeg gir dommerne beskjed om melding og blir med på påvisning, men den gang ei, hun hadde ikke noe å vise meg gitt………Sender ut på neste side og der kommer hun med melding igjen men denne gang rett til meg, jeg gir beskjed om melding og drar på påvisning, denne gang full fart ut og til figg. Figg kunne fortelle meg at hun hadde slått på han på forrige slaget og var på vei mot han da hun fikk skrittlyd og fert fra turgåer. Her lurer vi på om dte var derfor hun meldte på feil side fordi hun visste hun hadde hatt en figg i nesa. Vel, samme det…vi sjerpet oss og fortsatte runderinga ut lengden. Dette var vår tregeste rundering ever, vi brukte 34min, tillatt tid er 40min. men jeg hadde bestemt meg for å bruke den tiden vi kunne…hun er jo ingen ungdom lenger, men for en arbeidsmoral hun har

Så var det sporet sin tur. Sporet ble knapt 4t gammelt før vi gikk, det var lagt oppe på Strætesfjellet, det var bra med vind og forferdelig tørt i marka. Vi startet sporoppsøket i med vind og etter ca.45m fant hun sporet, men hun gikk nok sekundærsporet ett stykke før hun dro seg mot primærsporet. Sporet gikk over ei utrolig tørr myr med vissent vegetasjon…..her slet hun og hun jobbet som en gud, jeg var ganske usikker på om hun hadde satt seg godt nok på sporet…vi gikk og gikk og ingen gjenstand dukket opp. Ett bra stykke ned på myra dreide hun inn i skogen og DER kom hun med gjenstand, dævven det ble full jubel. Jeg belønna med godbiter og selvfølgelig hadde jeg glemt vannet i bilen. Vi fortsatte videre og nå gikk det på skinner en lang stund…hun fant to gjenstander til, så gikk sporet ut på ei ny myr og her syntes jeg hun gikk veldig fra side til side igjen, men så ble det ett godt driv rett frem i lina og DER dukket slutten opp!!! Jippi, kravet er 2 gjenstander + slutt, så hvis vi har brukt under 40min. fra vi startet sporoppsøket er det godkjent. Vi fikk tida vår og det var 21min. fra vi startet. Slettes ikke værst av en gammel hund, sporet er 1km langt. Det viste seg å være første gjenstand vi missa, den lå på første myra. Iflg sporlegger så kunne det hende at den hadde blåst av gårde da det var en plastikkork. Jeg er fornøyd med dagen

Vani fikk gå overværsøk og hun slår godt på vinden og hun er til å stole på, når hun får fert av figg. følger hun det opp. Hun var ganske tørst før vi fant andremann men likevel konsentrete hun seg om å følge ferten. Godt å vite det, er ei stund siden vi har gått overværsøk og at hun viste seg sikker her er toppers!!!