Og hva kan unge hunder finne på………..

Ja, er det ikke Fanta så er det Vani som gjør hyss, hihi. I dag skulle ny oppbevaring av Fanta prøves ut mens jeg var på jobb. Hun ble innlåst på gjesterommet, der har hun stor seng + vann og vinduet åpent i overkant. Vani ble låst inn i buret sitt oppe på soverommet mitt som vanlig. Gjennomtrekk ble ordnet og alt så greit ut. Da jeg kom hjem fra jobb og skulle låse meg inn, så hørte jeg en hund rett på innsiden av døra…………her var noe som det ikke skulle være, hmmmm! Litt spent låste jeg opp døra og den som møtte meg da var Vani……men inn i svarte granskauen? Åssen har hun kommet seg dit. Tonje var modig og gikk opp, ropte på meg og sa jeg måtte komme å se…….Herregud!!!!Tåler jeg å se det? Spurte jeg. Vet ikke, svarte Tonje. Nåja, jeg gikk opp og trur dere ikke f…skapet har klart å rive ned endeveggen i buret. Hun har ett stor sammenleggbart bur i metall. Der oppe hadde hun da disekrert ei pute, og trekt dyna som jeg har lagt over buret ned igjennom en av rutene i buret. Jeg sleit skikkelig da jeg skulle dra den opp igjen, denne har hun jobbet skikkelig med, det er krefter i bikkja skjønner jeg. Så har hun prøveliggi senga mi, men den var nok ikke bra nok, og deretter gått ned. Det er mye som tyder på at hun fikk seg ett måltid med fersk fugl, det lå endel fuglefjær ved sofaen. Først trodde jeg at hun har skremt undulaten men ved nærmere syn så er ikke dette undulatfjær. Det er ikke sjelden vi får besøk av en villfugl i stua når verandadøra står oppe og det har nok rota seg inn en slik og Vani oppnådde for første gang i sitt liv å få has på en fugl. Hun har ihvertfall ikke kjeda seg………….personlig syntes jeg vel hun har hatt det litt i overkant artig!!! Men Fanta lå uskyldig og søt på gjesterommet hun, og det var jo det jeg skulle oppnå

Litt av hvert om trening………………..og hva en gammel hund kan finne på!

Skal vi se……….hvor skal jeg begynne? Jo, lydighetstrening med NRH på tirsdag. Dette er en treningsdag jeg ikke har vært med på så ofte, men dog så hardt tiltrengt. Vani trenger veldig denne type trening, med de forstyrrelsene hun får der. Siden alle hundene er ute samtidig og inger leder treninga så går vi rundt og trener på det vi selv vil. For vår del blir det lineføring, fvf og litt apportering. Vani har også en historie bak seg som utaggerende mot andre hunder når hun går i line. Dette var noe Cathrine, min hjelpsomme oppdretter, hjalp meg å ta tak i. Og det med ett meget bra resultat, jeg har stålkontroll på Vani nå og har ikke hatt en eneste episode på flere måneder Fortsatt så er jeg på alerten og er i forkant av en evt. utaggering og oppsøker hunder når jeg har anledning. Det var ei dame med en stor riesen-hanne der og han utaggerer ikke men skal absolutt bort til alle hunder. Hun jobbet med hunden, men kom liksom ingen vei…I pausa var det flere som kommenterte hvor fin Vani var blitt, og denne damen spurte meg hva jeg hadde gjort. Jeg forklarte henne det og hun spurte så om ikke jeg kunne vise henne. Gulp…..nå skal jeg få teori og praksis til å stemme!?!?!??!? OK, jeg ba henne ta ut hunden, en annen hund ble ført frem for å være prøveklut(forøvrig kullsøster og en godt kjent hund). Denne hannen var megasvær, og denne skulle jeg håndtere kun med kommando………….Prøvde en par sittkommandoer bak bilen før vi entret arenaen. Fy flate for en hund, han tok kommandoen tvert og ble meget oppmerksom mot meg………..han gikk som en drøm og når vi nærmet oss tispa så gjorde han fortsatt som jeg sa. Må si jeg ble skikkelig imponert over riesen, har jo hørt at de er litt egenrådige men denne her ble mer samarbeidsvillig for hver sitt kommando. Vi avsluttet med litt konglek Hundeeeier ble meget imponert over hunden sin og det resultatet vi viste der og da…og jeg ble ikke så rent stolt av å ha fått til noe og det når folk sto å så på

Onsdag møttes noen hundefolk for å trene her på Stjørdal. Vani skulle gå spor med terrengskifte som tema, Fanta skulle ha 100m sporoppsøk og ei lita runderingsøkt. Fanta har ikke gått på medisin på 2-3 uker og jeg er spent på hvor mye smerter hun har. Jeg har jo meldt henne på re-godkjenningsprøve til søndag og ville se litt på motivasjonen hennes. Kort summert var det en vellykket trening, i den forstand at Fanta runderte bra, det var dritvarmt også, sporoppsøket var perfekt-sporet ble nærmere 4t gammelt. Vani sitt spor ble 3t og hun løste oppgaven kjempeflott, hun slet og jeg må si jeg trodde hun gått seg langt av sporet, men hun jobbet og sjekket og kontollerte…derfor ble det liksom ikke den samme stramminga på lina hele tida. Hun plukket den ene gjenstanden som var lagt ut samt slutten, juhu….jeg er happy for at Vani virkelig jobber så bra når det blir vanskelig

Så er det tid for å fortelle hva en gammel hund kan gjøre…på tirsdag ble hundene igjen hjemme når jeg dro på jobb. Vani ble stengt i buret sitt, Fanta får være løs, men jeg stenger for ei grind på toppen av trappa. Altså hundene må være i 3etg på soverommet mitt samt på trappegang. Siden det er så varmt nå, satte jeg opp verandadøra på soverommet og verandadøra i stua som ligger i 2etg. Det er terasser utfor begge rommene, når jeg kom hjem fra jobb den dagen så var Fanta løs ute på gårdsplassen. Hun hadde da hoppet ut enten fra terassen i 2 eller 3 etg. Vanskelig å si da trappegrinda var lukket når jeg kom opp for å slippe ut Vani. Jeg har altså en 11år gammel utbryter hund!!!!!!!!!!! Hun har vist litt mer smerte etter dette, hun går å legger seg så fort hun har mulighet og der ligger hun i samme stillingen uten å bevege annet enn øynene………….Nå har jeg kjøpt Metacam til henne og hun har fått svømt litt, vi satser fortsatt på å gå opp til re-godkjenning men da uten de store forhåpningene..

Så helt til slutt må jeg nevne en episode her på jobben. Etter Fanta’s eskapader på tirsdag tok jeg med hundene på onsdag. Parkerte i skyggen med bilfronten inn mot veggen og satte bakluka opp, aberet er at bakenden er rett mot fortauet…..Kommer det gående noe/noen forbi som Vani mener burde varsles på så gjør hun det med ganske bra innsats. Jeg har kontor på samme side som bilen står og kan høre om hun varsler…..Så hører jeg en intens schæferbjeffing utenfra, jeg åpner vinduet og snakker til Vani med hard stemme, men det hjelper ingenting (rart egentlig, for det pleier å bli stilt da!?!?) det fortsetter å bjeffe. Ok..opp med vinduet en gang til og sier STILLE……..neida, bjeffinga starter med det samme igjen. Helsikas tenker jeg og går ut for å senke bakluka så hun ikke kan se alt som rører seg. Da jeg kommer ut så ser at det står parkert en svær amerikansk pick-up på langs inntil bilen min, og i den blien sitter det to…JA..litt sånn tøffe countydudes med en schæfer i baksetet og vinduene åpne……………..og jeg slår til med min forhåndsdømming og tenker: jaha…de står der å terger opp bikkjene mine for å vise hvor tøff hund de har! Forhåndsdømming er alltid lurt*NOT*. Jeg strener bort og sier i en litt irritert tone “Jasså, så dere står her å terger?!?!?” Så smeller det fra sjåføren “Dine hunder har ikke sagt ett pip, det er vår hund som står å bjeffer”…her overlater jeg til dere å fortsette historien. Hva gjorde jeg da? Kom med forslag

Spor…….kun til glede:-)

Siden Vani fikk ett skikkelig utfordrende spor sist, syntes jeg hun kunne få ett noe enklere spor denne gang. Det blir feil å legge inn mange momenter i ett og samme sporet…… Planen var å ha terrengskifte og lengde denne gang, samt å bruke godbiter i sporet(tørrfor). Sporet ble nok en ca 500m med veldig skiftende underlag. Start var på gress, fortsatte videre inn i skau, innpå sti, ned på vei, langs vei og kryssing av vei, inn på myr over en trebro, tilbake på vei, igjen langs vei, inn i skau igjen og slutt lå i skau. Vani gikk veldig konsentrert og hadde en helt annen driv denne gang. Hun har egentlig ikke gått mange godbitspor men tydeligvis nok til at hun skjerper seg veldig når det brukes godbiter. Tror ikke hun gikk over en eneste tørrforkule

Fanta fikk også spor hvor jeg ba sporlegger legge inn litt frem og tilbake gåing. Samt å gå sporet langs en lysløypetrassè. Dette gikk som fot i hose, hun sporet til og med godt der sporet gikk på trassèen. Hun fikk kryssing også, men den brydde hun seg ikke om. For Fanta så betyr sporet mer enn gjenstandene og vi har en liten konflikt når hun slår på gjenstandene, hun plukker men vil gjerne gå videre med gjenstanden i munnen. Så i stedet for at hun må apportere de til meg, går jeg frem til henne med belønning når hun plukker. Dette fungerte veldig godt.

Jeg skal prioritere spor en stund fremover nå, og tar gjerne i mot tips til å lage spennende og artige spor!!!

Spor…………til glede og besvær!

I dag slang jeg meg med to NRH’ere som skulle sjekke ut ett evt. nytt treningsområde. Nå var det spor som var tema i dag. Det er veldig lenge siden jeg gikk spor med hundene………….faktisk så tror jeg ikke de har gått spor i år, med unntak av fadesen her om kvelden da!!!

En av de som var med i dag hadde vært på Fosenkurset og på sporgruppe, han var full av inspirasjon og skulle gå ut sporene. I utgangspunktet var det Fanta som gå spor og Vani skulle få overværsøk, men planene ble endret underveis. Fanta fikk to spor, første med figg i slutt, andre med gjenstander og slutt. Fanta løste oppgaven veldig bra. Hun imponerte faktisk, har gått lite spor og jeg syntes hun har stagnert. Første sporet startet på grusveien og gikk på gruskanten langs veien, så dreide det ned mot tjernet og gikk noen meter helt nede ivannkanten så dreide det opp mot veien igjen, langs vei for så å dreie ned langs vannet og på myra, der var det noen krumsprang før det endte hos figg. Neste spor begynte også på grus, på en avstikkervei, her rota hun litt i starten men tok seg fint inn, sporet gikk i motbakke og på toppen kom det innpå ei myr og her var det motvind, hun gikk fint i motvind, plukka gjenstand og gikk bare videre. Her har vi nå funnet ut hva vi skal gjøre med det, jeg skal slutte å forlange at hun kommer til meg. Spor er jo en ting vi skal løse sammen så når hun plukker skal jeg rose og gå til henne for å belønne. Dette sporet gikk i U med innlagte skarpe vinkler, hun dro av i ene vinkelen…den lå ved en pytt og gjett hvem som måtte ta seg ett bad, hehehe…….er retriever i henne Etter badet søkte hun etter sporet på feil side av pytten men hun dro selv over på rett side og fant igjen sporet, da var det bare å følge henne til slutten.

Så var det Vani sin tur! Dette var det lengste og eldste sporet, en 3-4 timer gammelt og med masse stunt i. Alt fra Z -vinkler til å ha gått i ring. Glemte jo å si at sporlegger hadde med hunden sin da han la ut sporene, Fanta brydde seg ikke om det men………………………….Vani ble totalt forvirret hun. Fytti rakkern som hun slet med sporet, måtte sjekke ut alle krysninger hunden hadde gjort, egentlig satte hun seg aldri helt på sporet, flaksen var at hun fikk to gjenstander + slutt ved å følge sporet. Hun gikk vel en 10-20m spor så dro hun av og rota en masse, tok sporet igjen og gikk nye 10-20m. Vi fikk oss en real bakoversveis når det gjelder hva hun er god for i sporet foreløpig. Jeg har jo prioritert rundering på henne, men fra nå av skal vi konsentrere oss om spor og variere alder og lengde!!!!

Travle dager….

Våren er hektisk..om en vil eller ikke! Og det går jo utover hundene når det er andre ting som må prioriteres. De har hatt noen stille dager, med andre ord.

Men i går var det duket for en trening sammen med to søsken av Vani. Rundering var temaet for kvelden. Det er alltid givende å trene med nye folk,man får alltid noen inputs. For min og Vani sin del så er det noe å plukke på meg når jeg skal sende henne. Jeg har litt mye armer og bein…………..skjønner ikke det!?!?!? Vani fikk en del slag og hun ble bedre utover i løypa, og det er jo kjempebra Noe bra har jeg gjort, tydeligvis he he. Men tilbake til meg og armer og bein. Jeg må bare gjøre det utrolig enkelt, sette henne opp og fokusere ut, ikke noe holding i halsbånd, ikke noe armer som viser vei, ikke noe steg fremover for å starte henne. Hun gikk best når jeg sto helt rolig og kun sa kommandoen “runder”. Cathrine observerte at det som var “problemet” er starten(de gangene jeg må sende på nytt) og hun mente kanskje at vi fint kunne kjøre noen dukk opp slik at Vani “glemmer” meg når hun starter Gjett om vi skal prøve det, jess!!!!!!!!!!!!!!!

Ellers har vi fått nytt familiemedlem….en liten undulat, blå i fargen og av ukjent kjønn! Har jo egentlig null peil på undulater, så vi står foran en utfordring og det er temming av denne fuglen.

Vi har også feiret bursdag i huset, neida ikke Fanta’s 11års dag men Tonje’s 17 års dag, og som det seg hør og bør når det er bursdag, måtte en pakke ballonger blåses opp. De slenger rundt på gulvet enda, orker ikke å gå å sprekke de…………men det trenger vi ikke heller Vani er blitt flink til å prekke de, litt værre er det at Fanta spiser opp restene etter ballongene………..lurer på hva hun mangler som spiser sånt, huh!

I kveld hadde jeg planer om å trene Vani litt på gårdsplassen her, men jeg kom så sent hjem fra jobb at det ble skrinlagt. Kjørte hurtigversjonen istedet……….kongkasting i hogstfelt. Fanta fikk seg noen runder hun også, og på tross av at hun ikke har fått medisinen sin på ei uke, gir hun faen meg alt i søk etter kongen Det er artig å se, men jeg passer på å ikke kjøre hun helt ned i kjelleren da. På Vani så tenkte jeg litt på å kombinere en god start med kongsøket. Jeg bant henne fast i ett tre og kasta kongen. Hun sto å så jeg kastet, så hentet jeg henne og slapp henne når vi hadde kommet frem til utsendingspunktet. Ikke noe styr, bare slapp henne i søk. Hun er utrolig god på dette her, hun løper langt nok ut og vel så det På de to siste søkene kastet jeg to konger i hver sin retning, hun husket det ja, men var mer målbevist ut på den hun valgte først. jeg satte henne bare opp og fokuserte ut, hun startet men da var det lav hastighet til sånn ca 20m fra meg, derfra setter hun opp farta. jeg prøvde også å rose henne når hun gikk rett og fint der ute. Skal nok kjøre noen sånne økter her hjemme. Tror ikke jeg ødelegger noe med det væffal

Blogtime………

Til meg å være er det lenge siden jeg skrev noe her…………kanskje det er fordi det ikke har skjedd så mye på hundefronten!?!?!?!?

Vi har bare vært på en trening siden sist. Da runderte begge hundene og begge fikk gå rett i belønning……er ikke så redd for det lenger etter å ha lest innleggene på brukshundforumet ang feilmelding. Begge har jo meldingen inne og er utrolig fine når de melder…..det er meldingene jeg får fra figurantene i hvertfall!!! Begge sveiper raskt innom for å plukke bittet, ingen kontakt eller noe annet tøys..de tar bittet kort og konsist, snur og løper til meg

Begge hundene fikk endel spor i løypa si da vi trente to hunder før de. Fanta er sporgal og det sliter jeg med tidvis……….men det gidder jeg ikke å prøve å rette opp. Hun er for gammel til det. Som regel er det Vani som får ut først på trening, men denne gang tok jeg Fanta først, med hensikt ville jeg ha fert etter Fanta når Vani skulle prøve seg. Ville se om hun ville bli opptatt med den ferten….. Planen med Fanta var at hun skulle gå på tomslag i det området som var tråkket og funn når vi kom til jomfruelig terreng, figgene skulle gå ut slik at hun ikke skulle få sporet deres på vinden. Runderingen var fremdrift mot høyre, vinden kom fra venstre så figgene gikk langt innover løypa før de gikk i terrenget og bakover. Fanta hadde fine slag, masse setefert der ute vettu……så innsatsen var upåklagelig. Første figg fikk hun som tenkt, hun gikk ut forbi han og fikk han i nesa på vei inn igjen. han lå ved en bekk og hun fikk ekstra belønning med ett bad etter belønning. Vi gikk tilbake til midtlinja og på ett mystisk vis hadde utyske fått signaler om ett spor ut på motsatt side. Det så ikke jeg før jeg sendte henne, hun løp 5m inn i terrenget for så styre frem langs midtlinja, møkkabikkja altså, hehehe. jeg ropte henne av og dekket henne. Måtte ta meg ei pause for om mulig å finne ut hvordan jeg skulle løse dette. Vi sto vel en par minutter, varmt var det og bikkja pesa skikkelig, OK….tenkte jeg, jeg sender henne ned i bekken for å bade……..har nemlig kommando for det jeg Løste opp Fanta og sendte henne ned for å bade…………men den faens bikkja er ikke dum……hun løp nesten ned til bekken så rundet hun fremover og opp til midtlinja en 10m foran meg, jeg prøvde å rope henne av men hun “hørte” ikke, løp ut i terrenget og fant figgen på sporet……………Det positive er sterk figurantdrift, det negative…ja det skjønner dere også!!!!

Så var det lille skjønnheten sin tur. På henne kjører jeg fortsatt funn rett ut, får vi noen blindslag er det bare positivt, men uteom planen. På første sending hadde jeg stilt meg opp litt klønete slik at hun hadde ikke mulighet for rett ut, dvs. det var klar bane noen meter men så ble det buskas. Så på første utsending dro hun til høyre ved buskaset, hun dro fint rett høyre men kom helt feil i forhold til figg. Ropte henne inn og sendte på nytt (jada..fra samme plass, så ikke feilen før etterpå jeg), hun dro ut og tok til høyre igjen men så trakk hun mot venstre, hun måtte gjennom ett plantefelt og kunne gått rett frem men hun slaget ble kjempesikksakk mellom buskene men likevel endte hun rett ut og fant figg. Neste slaget var opp en bratt skråning, på toppen en traktorvei, her lå figg på andre sida av veien og 5m inn i bringebærkjerr. Dette løste hun perfekt, gikk rett ut og krysset veien og fikk figgen på vinden og dro rett i kjerret. I mellomtiden gikk første figg ut og la seg bak ei løe, mellom løa og midtlinja var det ett jorde. Her sendte jeg Vani for tidlig og eg rota litt når jeg sendte henne ut. Hun gikk å snuste på ei tue. Ropte henne inn og sjerpa meg litt og sendte på nytt, her gikk ett fint tomslag, ingen sporsnusing eller tull. Hun tok en fin bue og returnerte til meg. Jeg gikk 20m frem og sendte igjen, her var det ett fint slag rett ut til figg. Neste figg lå på andre siden av en grusvei, grusveien gikk i bunnen av en dal og figg lå litt opp i skråninga på andre sida. Jeg sendte og løp llitt frem for å kunne se hva hun gjorde der i bunnen, hun jobbet som en gud der nede………ferten gikk nok litt anderledes i bunnen men det var tydelig at hun jobbet på noe, hun løp frem og tilbake på veien før hun dro opp i skråninga og fant figg. Nå fikk Vani bade og drikke i bekken også. Neste figg lå på toppen av bratt skråning og her ville funnet være avhengig av at hun gikk rett opp, på første utsending fikk hun setefert etter der jeg hadde sitti figg, hun utredet det, jeg ropte på henne og sendte igjen, nå gikk ett nydelig slag rett frem Og her ga vi oss for denne gang. Oppsummering her er at hun brydde seg ikke noe om at Fanta hadde vært der først, at jeg må være tydelig når jeg sender for det er da hun går fine rette slag!!! Dette må vi da klare

Ellers så har jeg sørget for at vinterveden er sikret, vi holdt på hele sist helg og bikkjene fikk miljøtrening på motorsag, traktor og vedmaskin. Og i å ikke stjele ferdig oppkappa ved, hihihi!! Det var den største utfordringen. Nå i helga var vi ved sjøen å fiska hele pinseaften, vi var en hel gjeng og deriblandt to i bleiealder. Vi var på ett sted det er brådypt og bratte svaberg. Det var sol og varmt, bikkjene lekte fjellgeiter….Fanta må jo bare passe på alle som kaster ut sluk, eller det er full fokus på selve slukene. Vani hadde nok med å løpe i hela på Fanta. Må legge til at Vani er utrolig fin med små barn!!!

Mye trening i det siste…………

Søndag var vi på treningsamling igjen og fortsatt det gode arbeidet med Vani. Hun går nå rett ut, merk dere: RETT UT, hehehe! i den retning jeg peker Jeg bruker litt tid etter at vi har stilt oss opp for nytt slag, jeg fokuserer rett ut og ser at hun begynner å konse ut mot skogen, da først sender jeg henne og det har så langt virket meget bra. Hun trenger nok noen sekunder for å få fokus igjen!! Til mere orden og redan jeg har til bedre resultat får vi

Hadde med Fanta denne dagen og hun runderte som en gud, hun dro så langt ut at hun fant figgen til nabolaget, hehe. Hun var skikkelig tent og ga jernet. Siden hun fortsatt står på tjenestelista må jo få sin dose trening og jeg kan klare å følge med om hun er verdt den plassen, foreløpig er hun det.

Ett lite minus ser jeg begge mine har og det er at de er på kanten til ikke bra nok fysisk form. Dette har jeg begynt å gjøre noe med. Kjøpt springer………………men jeg må vel bruke den også skal det hjelpe noe

Søndag kveld fikk jeg se en side hos Vani som jeg ikke har sett siden hun var valp og det var at når vi gikk ut ble hun kjempeleken og tok seg noen fine spurter, la øra godt bakover og satte i ett forykende tempo, halen hadde sånn lekebøy på seg. Jess, hun begynner virkelig å bli treningsavhengig. Dette utnyttet jeg både mandag og tirsdag kveld, med å kjøre kong i hogstfeltet. Dette er som nevnt ett kupert terreng og ikke lett å ta seg fram i. Kongen havner ofte langt under baret som ligger igjen der, dette er ett ferskt hogstfelt og det lukter veldig av nyhogd treverk. Begge får kjørt seg bra og er ganske slitne, i hvertfall tilsynelatende. Vani viser takter på å ville mer hun og det er jo kjempebra. Hun maser på meg når jeg prøvde å trene litt lydighet på skøy med de etter endt søksøkt. Når jeg skulle avslutte lydigheta, ble hun veldig gira og hoppa, bjeffa og nappet i jakka mi. Jeg prøvde da å dominere henne ned så hun sto med alle 4 beina på bakken, men da bare spratt hun inn i utgangsposisjon og satt der som ett tent lys. Hvem klarer å holde seg alvorlig da……………..ikke jeg!! Så da fikk hun viljen sin, som vanlig, hehehe.

Onsdag var det ny runde med avtalt trening, hadde bare Vani med. Hun fikk ett spor som hun gjennomførte meget bra, utredet litt mye i to vinkler men ellers perfekt. I de to siste vinklene var hun ikke av sporet, den siste av disse to var vinkel på grusvei og slutten lå en 20m etter vinkelen. Her var jeg meget fornøyd.

1.mai trente NRH på samme staed som samlinga var og vi var så mange på trening at vi ble inndelt i 3 lag. På denne treninga hadde jeg med begge hundene. Men formen min var ikke på topp så jeg orka ikke sette igang noen nye momenter som jeg hadde planlagt. Det ble en kort runderingsøkt på begge og kjørte rett i belønning. Jeg dro hjem etter første økta og tok meg en god hvil i senga. Det var det beste den dagen En kan ikke være helt på topp støtt.

Treningssamling i NRH…

I helga er det treningssamling i NRH på Stjørdal, vi har fått lånt det militære område i Leksdal. Det var 14stk som møtte opp i dag og vi delte oss opp i 3 lag med instruktører på hvert lag. Instruktørene var Olav Østborg, Johan Simonsen og Lars Kirksæter. Vi startet dagen med en øvelse, Torbjørn var den savnede. Ekvipasjer ble sendt ut. Jeg gikk som kartleser for Thomas, vi fikk utdelt teig. Ikke så lett å gå når man går uten kart i ukjent terreng. Hadde med GPS som det ikke er lagt inn kart på enda, så jeg meldte inn koordinatene til KO så dirigerte de oss videre. De flytta figgen slik at alle fikk funn etterhvert.

Øvelsen tok ikke så lang tid og vi fikk god tid til å trene etterpå. Jeg kom på lag med Torbjørn, Thomas og Willy med Lars som instruktør. Vani var første hund ut. Og jeg ba om at første figg skulle ligge 30m fra midtlinja og neste litt lenger ut osv.osv slik at vi fortsetter med opplegget fra forrige trening. Vinden var litt ustabil i dag men kom i hovedsak inn i retning langs midtlinja, altså sidevind på utslagene. Vani startet veldig bra, meldte fint men hun ble løsere i bittet for hvert slag….om det var lysten til å ut på påvisning eller at hun ble sliten vet jeg ikke……..hun fikk ikke ut før hun satt hos meg med bittet uansett. Lars er alltid litt oppfinnsom og han ville virkelig prøve Vani på det å gå der jeg peker. Vi hadde midtlinja på en vei, men ett stykke inn i løypa var det ett vei kryss med hytte og container på ei side to svære grushauger på en annen side, gresslette på en tredje side og en oppbygd standplass på en fjerde side. Han la figg på andre sida av grushaugene, midtlinja gikk brått til høyre ut på gressletta og da fikk vi grushauger på vår side av veien, så veien og over veien lå hytta og containeren. Vinden skulle komme skrått fra venstre slik at hun måtte over veien for å få figgen. Det var tydelig at dette var nytt for Vani, løpe på åpen slette, krysse vei. Hun dreide for tidlig til venstre på første slaget, på andre utsending snudde hun på veien, så kom ett par dritkorte slag, tok henne inn…………Lars tydelig bak meg om at nå gjaldt det å ha tålmodighet samt ikke bli irritert. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å jobbe positivt med henne selv om jeg kjente motløsheten rive i meg Jeg brukte god tid før jeg valgte å sende henne igjen, hun fikk sitte å pese litt og når hun fikk fokus rett ut lot jeg henne gå, flaks da var at det smalt i hyttetaket……det ble påvirkning og hun dro fint og langt nok ut, uflaksen tok oss og vinden dreide da hun var ute og fikk ikke fert av figgen, tok henne inn igjen på nytt men det var tydelig at Vani hadde store mistanker om at det var noen der ute, hun dro på feil side av hytta på neste slaget men så på det neste gikk hun rett ut og over veien på rett side av hytta og langt nok inn i skogen og vips……..der slo hun på ferten og fikk funn Denne hadde hun virkelig jobba for og Lars sa hun hadde en god arbeidsmoral, jenta til mor det!!!! Vi avslutta der mens leken var god. Gleder meg til nye økter i morra. Skal skifte instruktør i morra og skal bli spennende å se hvordan opplegg det blir da!

Trønderbur selges

Jeg har ett dobbelt trønderbur til salgs. Skilleveggen kan taes ut. Målene er: høyde 88cm, bredde 118cm, dybde(bunn) 90cm, dybde(topp) 45cm.

Buret har skråvegger både foran og bak. Selges for 2500,-

Øvelse med Stjørdal Røde Kors

Nok en gang er jeg så heldig og blir invitert av RK på øvelse. De ønsket faktisk at NRH kunne stille med flere hunder Så jeg ringte rundt til hundeførerne her oppe, desverre passet det kun for Kjell Arne, ja…og meg da!! Men to er bedre enn ingen;-)  Egentlig kom det ikke så mange fra RK heller, så det ble øvelse for NRH hvor vi fikk med to RK’ere hver som kartlesere. Dette er jo noe vi ofte gjør på aksjoner så sånn sett var det perfekt for oss. Søkeområdet var ved Frigården, her trener jo NRH en del så vi er kjente i området og trengte ikke bruke kartet så mye.

Casen var ei suicidal kvinne som hadde permisjon fra en instutisjon, en del piller var med i sekken. Bilen var utgangspunktet. Frigården er ett friluftsområde i Stjørdal både sommer og vinter, dete r lysløypetrassè og stier der. Vi valgte å søke langs lysløypetrassèen, og gikk ut i hver vår ende. Søket fungerte fint, bortsett fra at vi ikke var i nærheten av funnet Vi ble omdirigert etter noen timer og skulle gå i paralellsøk på og rundt en kolle. Kjell Arne gikk på toppen mens jeg gikk på stien i bunnen. Kollen lå til venstre for meg og vinden sto fra høyre, det var tett kratt og skog samt mye bergnabber og overheng. Det lå også mye store kampesteiner i det område. Jeg startet med å sende Fanta fra stien og inn mot bergveggen. Så oppdager jeg at det er vindstilt der inne og mye kroker og kriker og velger da å gå inn sammen med henne og dirigere søket derfra. Men akkurat da hørte vi halsing, Otto(hunden til Kjell Arne) hadde gjort funn. Han hadde fått vindraget fra henne oppe på toppen og dermed funn. Markøren kunne fortelle at hun hørte en hund løpe forbi og den gikk tydelig å snuste i bakken. Jeg trodde lenge det måtte ha vært Fanta, men det var ikke det. Hun lå under ett overheng på ett platå over oss og jeg hadde ikke søkt der oppe. Jeg tror det var Otto som måtte jobbe litt for å lokalisere henne da hun lå langt innunder berget samt at det var store steiner foran henne. Han mistet nok ferten når han kom ned til platået og måtte jobbe seg opp og ned for å lokalisere henne. Men Fanta fikk fart i ræva når hun hørte halsingen til Otto, dit opp skulle hun også. Hun fant en sti som gikk dit men ned igjen til meg styrtet hun ned bratte bergveggen, søte fjellgeita mi

Jeg må få takke Røde Kors Stjørdal for at de inviterer oss på øvelser, slikt er gull verdt for oss!!!!