Endelig diagnose

Jeg har gått med diffuse plager, jeg kaller de diffuse så lenge det ikke kan relateres tvert til en skade eller sykdom. Og siden jeg har ett fint blodtrykk som faktisk også har blitt enda bedre siden jeg slutta å røyke, så har ikke legene egentlig trodd på meg når jeg har sagt at jeg ikke blir kvitt plagene. Jeg mistenker de(helsevesenet) til å mene at det har vært psykiske i den form at det er hypokondri. Nå i etterkant er det godt å vite at det var jeg som hadde rett, at det jeg følte var reellt og faktisk ganske alvorlig.
Legene fant aldri ut årsak til mine hjerneslag som jeg fikk i 2010. Men nå tror jeg den er funnet. Høyt stoffskifte kan gi både hjerteinfarkt og hjertekrampe og -svikt og proppene hadde passert hjertet så jeg kunne like gjerne ha fått hjerteinfarkt, heldigvis skjedde ikke det 🙂
Fra april i 2010 har jeg hatt disse symptomene; hjertebank, plutselig svetting, ujevn menstruasjon,svimmelhet, plutselige muskelsmerter og kramper, kul på halsen som hovner opp innimellom(lymfekjertel),nedsatt fysisk form, søvnløshet, høy hvilepuls og dårlig humør (har gått i en konstant PMS).
Dette er plager som både jeg og legen relaterte til klimakteriet, hvert fall 2 av symptomene kunne det. I etterbehandling av hjerneslag så ble formen noe bedre men så snudde det igjen og jeg ble dårligere og dårligere. Bedringen skyldes nok blodfortynnende medisiner, sykmelding og at jeg tok det med ro, ikke noe stress i hverdagen. Stress er faktisk vår værste fiende og kan utløse mange fatale sykdommer, inkl høyt stoffskifte. Man blir vâr for stress.Her står det litt om det http://www.stoffskifte.org/1253287/ Og hadde jeg vært hund så ville folk sagt at jeg var høytemperert og noe stresset og irrasjonell 😛

Heldigvis er jeg ikke hund 🙂 Så jeg slipper mye korrigering *knis*. Apropos hund, jeg ser nå litt klarere om hvorfor jeg har blitt en «troende» innenfor klikkertreningsfilosofien. Med mitt temperament og nå sinne/irritasjon så har jeg nok tatt frem mye ekte sinne i trening av Vani. Så når jeg ble kjent med en metode hvor man må legge sine følelser til side, var ikke valget vanskelig.

Jeg fikk diagnose den 28. mars og det ble startet behandling samme dag. Diagnosen heter Graves sykdom og jeg tar nå medisiner som skal dempe stoffskiftet, virker ikke det så blir det radioaktivt jod og deretter tyroksintilførsel livet ut. Medisinering vil ta alt fra 6-18mnd.

Siden formen min har dalt kraftig både psykisk og fysisk så har jeg glefset til mange rundt meg, og det er nå på tide å forklare min situasjon og si UNNSKYLD!!!!!!. Det hadde vært mye enklere om jeg hadde hatt noen synlige skader. Trøsten er at spesialisten lovet meg at humøret skulle bli bedre og det er noe jeg ser veldig frem til 😀

Publisert i Hverdagslige hendelser | 2 kommentarer

Mørkesøk og appell

Da fikk vi endelig somla oss til å ta fellesdekk som sto igjen fra jeg gikk opp til appellprøven. Hun lå fint, ingenting å bemerke egentlig.
Samme kveld skulle det avholdes mørkesøk og vi slang oss med på den også. Dette skjedde i en hangar på den militære delen på Værnes. Skal si det var stupmørkt, jeg syntes det var vanskelig å legge opp søket så det gikk litt på måfå. Men Guinness løste det fint og fant kjapt første figurant…meldte fint men avleverte ikke like fint. Men på andre figg så gikk det akkurat som jeg ønsket.
Nå er det full fokus på melding på gjenstand + feltsøk og selvfølgelig strekke rundering.

| 1 kommentar

2014 og nye forsetter

«Oppdaget» at det var over 1 år siden forrige innlegg. Slik kan det ikke fortsette så jeg får ta meg på tak og blogge litt.
Siden sist har Guinness blitt 1 år eldre og er enda nærmere en godkjenning. Vani er fortsatt sprek, hun går nå fast på kortison og det har snudd oppned på hennes hverdag. Kløen er helt borte og hun kan endelig få hvilt ordentlig uten å bli plaget med at hun stadig vekk måtte klø seg.  Så Vani har det godt og hun er med oss på lange fotturer, hun har god kondisjon.
Jeg har brukt lang tid, ca 1 år på å lære inn bringkoppelmelding på Guinness. Grunnen til at det har tatt så lang tid er at jeg når jeg fikk Guinness bestemte meg for å gå for klikkertrening, altså frivillige adferder. Kurs skulle/kunne jeg ikke ta (koster penger), men jeg plaget treningskamerater som kunne denne måte å trene og tenke på. Melding ble baklengskjedet og hun kan i skrivende stund melde på liggende, sittende og stående figuranter. Det neste er generalisering av figuranter og melding på gjenstander, det siste har puslet litt med på egen hånd.
Nå tar vi pause fra meldingstrening og fokuserer på spor. Denne gang kom min erfaring til nytte og Guinness lærte tidlig at spor finnes på alle typer underlag, ikke bare i skogen. Nå har hun prøvd seg på langspor og det fungerte bra, så neste er liggetid og mer fokus på gjenstander. Guinness vil helst spore hun, ikke markere ting i sporet, men vi jobber på og det er nok noe hun må trenes på hele livet.
Det tror jeg vi kommer til å fikse 🙂
Til sommeren har vi meldt oss på klicker-camp på Finnskogen hvor vi får 2 dager spor, 1 dag lek og 2 dager rundering. Det trur jeg blir moro 🙂

| 3 kommentarer

Lavinesamlng i Tydal

Da har jeg og Guinness prøvd oss på vnteraktviteter og hun trives godt med det.  Jeg klarte meg bra jeg og.
Vi kom opp til Væktarstua fredag og innlosjerte oss på rommet, det var fine rom og god plass til to store hundebur. Samme kveld hadde vi planleggngsmøte med vafler og kaffe.
Jeg kjente jeg var uhyre spent på hvor mye jeg ville klare å yte, er desverre ikke så sterk fysisk lenger. Men jeg tror alle syntes jeg bidro nok og jeg imponerte meg selv tl og med 😛
Guinness imponerte meg med å slå seg til ro på hotellrommet, det var ingen vokting på lyder eller noe. Hun er også kjempesosial både med folk og hunder så møte med løs setter i døra bød bare på glede for henne.
Ellers er hun sterk i fysikken og å grave seg inn til figg var noe hun løste fint. Vi startet med åpen hule og mange ganger rett ned til belønninga. Jeg stallet henne opp da vi sto og ventet på vår tur og det taklet hun bare så fint. Hun la seg ned i snøen og ventet med ett våkent blikk.
Turen på slede bak snøscooter var også noe hun syntes var helt OK. Når det gjaldt søk fra sleden så var jeg uerfaren og overivrig så jeg slapp henne for tidlig, men flaks var at hun løp foran scooteren så fikk hun fert.

Det ble tatt noen bilder av oss 🙂
HG2

hg1
HG3

| 1 kommentar

Hjemmelekse

Jeg har hatt fremgang i treninga nå, tenker da på det som har med lydighet å gjøre. Jeg hoppa på klikkertrening uten å gå ett eneste kurs, og det resulterte i dårlig trening. Men NÅ har vi snudd trenden og det er det to årsaker til, den ene er at jeg går på kurs hos Canis med Håkon Groven som instruktør og det andre er ett seminar med Siv Svendsen. Seminaret var uka etter kursstart og dte kunne ikke passet bedre. Det er Vani jeg har med kurset da det er hun som skal ha en videre «karriere» som konkurranselydighetshund, men alt jeg lærer og plukker opp blir også brukt på Guinness og dte skal jeg si dere er ei som har våkna 🙂
Så da på siste NRH lp trening fikk jeg en shapelekse, nemlig å lære henne å løfte på bakbeinet. Jeg har ikke begynt enda så jeg er spent på hvordan vi klarer å løse oppgaven. Jeg har ikke lang erfaring i å shape men jeg har veldig lyst til å bli bedre til å «fange» det jeg ønsker!

Publisert i Lydighet, NRH, RIK | 1 kommentar

baklengskjede melding

Jeg har begynt med meldingstrening på Guinness, bedre sent enn aldri 😉
Ser at jeg har laget noen vanskelighetsgrader i den forbindelse. Når jeg trener lp og apport så skal alle innkomster skje i front, men på meldingsbiten vil jeg at hun skal komme rett i utgangstilling.
I dag ble vi filmet og jeg legger ut en par snutter hvor ting går bra 😛

Publisert i Lydighet, NRH, RIK | 1 kommentar

MH

Da ble det tid for Guinness å ta seg en tur i MH løypa…..
Her er link til videoene fra testen http://www.youtube.com/watch?v=1DZbygiOBVs&feature=g-upl

| Legg igjen en kommentar

Feil eller bare riktig!

Forleden kveld var jeg på Canis på foredrag med Tobias i fra SWDI og han satte i gang litt tankevirksomhet rundt sportrening og generell trening.
Og det var spesielt en ting jeg beit meg merke i……nemlig at for hver gang hunden gjør en «feil» så vil det øke sjangsene for at «feilen » gjentas, som f. eks å følge/vise interesse for sporkryssninger. Han mente at det ikke var nødvendig å trene kryssning, bare ta en sjekk innimellom.
Her håper jeg at jeg ikke har tråkka skikkelig i baret da Guinness fikk sporkrysninger allerede i våres. Dette skal nå herved legges på hylla. Videre sa han at en hund som er supermotivert i sporet sjelden velger å ta ett annet spor. Da får man «gratis» at hunden følger sporet «sitt» og ikke bare plukker opp ett hvert nytt spor som krysser, det være seg av folk eller vilt.
Tobias sa også på foredraget at man ikke skal stole på hunden, men det gjaldt nok på innlæring!

På bildet ovenfor ser dere min blandingshund som her går spor 13år gml. Hun var naturlig dyp i søket og hadde stor sporinteresse, noe mindre interesse for gjenstandene i sporet. Jeg stolte alltid på henne i sporet….men hun var ikke godt grunninnlært i sporing, desverre, så for henne eksisterte det ikke spor på fast underlag, da gikk hun sporoppsøk i kantene:P  hun var konge på sporing i vegetasjon 🙂
Hun hadde nok det rette «drivet» for spor. Hvor god hun kunne ha blitt får jeg aldri vite da hun ikke ble satt på de største utfordringene 😦
Men jeg erfarte at måten å lære inn spor kanskje ikke var kjøre de for høyt, jeg vil gjerne kunne henge på i lina.

Nåvel, det var ikke bare spor jeg ville skrive om nå. Det var heller om tenkningen rundt det med når hunden gjør feil(fordi vi gjerne legger feller for den) om det vil være en «fare» for at feilen gjentar seg!

Min filosofi er der at jeg ønsker at hunden min gjør rett hele tiden og belønne den for det, også belønne den når den velger rett:) Ta ynsgte her, hun lar seg lett avlede av bevegelser når vi trener fokus om hun da snur seg og titter men snur seg raskt tilbake vil jeg heller belønne henne for å gi meg fokus enn å korrigere hennes dropout. I prinsippet har jeg jo sluttet å bruke korreks, og det føler jeg er veldig forenlig med teorien ovenfor.
Dette gjelder spesielt i innlæring og videreutvikling av øvelsen dekk, her kjører jeg hardt på belønning 🙂

Legger ved ett bilde her av Guinness som får prøve seg på grusspor i fjor høst 🙂

Denne fine sporselen som hun skulle vokse i er nå historie, hun tåler ikke å ligge med noe på seg så den ble bitt i biter i sommer !

Publisert i NRH, RIK | 2 kommentarer

Mens jeg venter på fiber…….

Det har vært superdårlig med blogging, jeg mista litt inspirasjon samt at nettet er så tregt at dte er håpløst å laste opp bilder. Ikke at jeg har så mange bilder da…glemmer alltid kameraet, og da blir det lite bildematerialet.

I skrivende stund har jeg nettopp kommet hjem fra jobb og oppdaget Guinnesss løs ute på plena. Naboungene gikk forbi rett før jeg svingte inn på gårdsplassen, og det så ut som at hun ikke var på veien og «skremte» de. De er redd hunder. Jeg har en flott hundegård men det er ett svakhetstrekk ved den. Den er over to etasjer så jeg kan slippe de rett ut fra stua i 1.etg, men jeg ser ikke døra på bakkeplan der, og den ser jeg heller ikke fra gårdsplassen. Det første jeg sjekka når jeg så Guinness ute var om den døra var igjen, greit å vite i tilfelle hun ikke bare er en graver men også en hopper…døra var ÅPEN den 😦 Så enten har noen(kanskje jeg) vært innom hundegården uten å lukke den igjen eller så har hun på merkverdigvis klart å åpne døra selv.

Før det så har vi vært på en mini kennelsamling på Sølen, er heldig som har oppdrettere som stiller opp på sånt 🙂
Vi var ganske mange og vi delte oss inn i sporlag og runderingslag. Jeg tenkte å ha fokus på spor, men ble veldig fristet til å rundere på dag2, det gikk sånn midt på treeet. Hun hadde fine slag, men manglet litt på figurantlek(burde nok brukt godbit). Sporene gikk fint syntes jeg 🙂 Hun er rolig og fin i sporinga.

Siden forrige innlegg så har vi trent mer felt, spor og rundering. Vani har gått opp til Re. men der brøyt jeg runderinga etter 600m. Det var nok ikke nødvendig men jeg ble velsdig sliten selv(mentalt) og klarte ikke å disponere henne rett og derfor brøyt jeg. Dommerne mente jeg at jeg ikke skulle bryte, godt å vite det 🙂 Unødvendig å si at sporet gikk til full pott…. 😀

| Legg igjen en kommentar

Årets første runderingsøkt

Årets første runderingsøkt skjedde i ett skikkelig ruskevær. Sterk vind og regn. Men vi klarte å holde varmen, man blir varm når man er figurant på passeringstrening. Foreløpig har vi brukt godbiter på Guinness men prøver ut lek litt etterhvert nå…med litt vekslende hell. Tror også hun ble litt forvirret av at det var så mye folk i skogen så hun løp frem og tilbake , for å si det slik…å få henne ut vil ikke bli vanskelig. Økt nr2 gikk mye bedre, hun skjønte systemet i det minste:P
Nå få vi ta de små stegene fremover..og ikke ruse avgårde, noe jeg har en tendens til desverre 😉

Når det gjelder Vani så er det ruta som står for tur nå. Vi tar noen små drypp av gangen…og atter er det jeg som må begrense meg, og ikke avansere for fort.

Publisert i Hverdagslige hendelser, NRH | Legg igjen en kommentar