Våren i anmars

Nå har dagene som smått begynt å bli lengre og temperaturen er stigende, og det er som vitamininnsprøytning å regne.
Lysten til å trene er økende. Så nå har jeg vært flink til å ta en par økter med de nesten daglig:) Jeg må innrømme at jeg er en dårlig klikkertrener, og egentlig burde jeg ha gått ett kurs eller to for å mestre denne teknikken maksimalt. Men så skal jeg liksom klare det lell da, så får vi se om jeg når målene mine for dette året……

Guinness utvikler seg fint og jeg gleder meg til å virkelig starte opp treninga med henne nå. Hun venter vel sin første løpetid straks og jeg er spent på hvordan hun vil være da. Satser jo på at det går like fint som med Fanta og Vani, ingen problemer med innbilt eller at de ikke er trenbare.
Hun er sosial med både folk og hunder….der er hun fin hun skiller ikke på noe eller noen.

Vani er på full fart inn i LP2 øvelser men siden jeg har begynt klikkertrening på henne så vil det nok ta litt lenger tid å få inn øvelsene på henne enn om jeg hadde fortsatt med å lokkede inn…..men vi har da god tid, jeg og Vani 🙂

Tenker jeg skal legge ut bilder når jeg blogger, men for å si det rett ut så glemmer jeg alltid å ta med kamera på trening. Og da må jeg låne bilder…disse er fra i dag 04.03.12 i Storvika….Guinness får prøve seg på feltsøk

Må også legge inn en par bilder fra tur i går……

Det sto ei kasse i skogen som skogsarbeiderne hadde satt der..prøvde å få begge oppå samtidig

Klarte det tilsutt 😀

Avslutningsvis legger jeg ved siste bildet fra turen, trur Guinness angra litt på at hun styrta inn i Vani bakfra i fart 😛

En fin vinter

1mnd siden sist oppdatering.
Da er det på tide med noen ord om livet her 🙂

Guinness er blitt 8mnd og jeg kan godt si at jeg merker litt til at hun er i en modningsfase. Hun er veldig variabel i hvor lenge hun ser nytte i å holde fokus…eller fokus rettet i mot meg.
Det fine er at hun har stor lyst til å ut å kontakte folk, og det passer jo perfekt da hun er tiltenkt en karriere som redningshund.
Som hund er hun sosial og grei med andre hunder. Hun er en shæfert med vilje og derfor har hun dte i seg å bjeffe i møte med andre hunder. Dette er noe jeg jobber med så ofte jeg kan, og her gjelder jo også jo oftere jo bedre.
Nå skynder jeg meg veldig langsomt, så får jeg se om det er rett taktikk.

Vani er pigg og hun trenes nå i LP-programmet og med klikkerfilosofien. Hun har nå hatt en stor fremgang….nå har hun sluttet å tilby halsing som første adferd og heller begynt å sette seg fvf. Digger 🙂 Hun er det man kaller crossoverhund og jammen tar hun det sporty at hun må tenke sjæl…..
Håper at det skal gi resultater på LP banen 🙂

Bare bilder

9 uker gml

De minste er de tøffeste

Snuskelura

To fine frøkner

blaute pjusken

Viktig å ha oversikt

Må ha munnen full

Blir stadig større, her ligger sortegull i lyngen på Sølen

Standard liggestilling

Vinteridyll ved Ausetvatnet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå er de snart like store

 

 

 

 

 

 

 

Kommende trekkstjerne...hun må gå i line til vi er forbi bebyggelsen....en ca 400m

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ser i mot månen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Julestemning:)

Vi tenker positivt

Jeg har hatt noen hunder opp igjennom tidene, hvor hverdagslige gjøremål gikk helt smertefritt. Tenker da spesielt på det som medførte hastighet som ski, aking, spark og sykkel. Jeg har hørt om hunder som har angrepet både ski, sykkel og spark og til dels blitt ganske heite i «kampen».
Vani var bare 4 mnd når hun var med på sin første skitur, hun var mer opptatt av Fanta enn å gå og jakte på skitupper og staver.
Guinness viser seg av helt annen kaliber, her er det mye mer jakt og kamp. Vi tok ut sparken for 1 uke siden og hennes første møte med den var å bite seg fast i fronten, og etter det jakte meier og den som sparket. Hun er 6mnd nå og viser mye vilje, og tar gjerne en kamp. Med det så antar jeg at om jeg skulle velge å korrigere vekk uønsket adferd så ville vi 1) enten havne i en uløselig kamp oss i mellom hvor hennes kamp dermed blir forsterket 2)eller jeg måtte korrigert så hardt at jeg vil ikke tenke på det engang.
Nå er jeg heldig og trener sammen med flere gode klikkertrenere og har så absolutt blitt inspirert til en ren positiv trening .( Ikke misforstå, jeg har utelukkende trent positivt før også, men innimellom har jeg brukt korrigering.)Og da falt det seg slik at jeg prøver ut så mye som jeg kan på Guinness. Jeg må vel medgi at hun blir trent i en blanding av lokking og ren klikkermetode. Foreløpig fungerer denne sammenblandingen. Hun er blitt mer klikkerklok enn Vani og veldig flink til å tilby sitt….hehe! At jeg velger å ikke gå 100% inn for klikkermetoden er rett og slett latskap 😛 ting tar for lang tid.
Vel, tilbake til det positive  Jeg fikk tidlig tips om å klikke evt si BRA når Guinness titta på en annen hund, for så å gi godbit. Dette har fungert perfekt og hun har ikke utfall mot andre hunder. Etter min erfaring så er det utrolig lett å få en utagerende hund. Jeg gikk i fella med Vani og har brukt ett par års trening for å få det bort på henne. Nå ville jeg ikke havne der med Guinness. Og har gått helt inn for å belønne henne for å oppføre seg. Som sagt så har vi hatt god uttelling på å håndtere møte med andre hunder på denne måten.
Derfor ville jeg prøve det samme med sparken, og nå på fjerde turen så har hun ikke hatt ett eneste «angrep» på verken meg eller sparken. HURRA!!!!!!

Jeg håper virkelig at flere og flere ser «lyset» når det gjelder å trene positivt fremfor den evinnelige korrigeringa som egentlig bare blir som mas å regne. En annen fordel er at det er ikke krise om man belønner en gang for mye
Om vi kommer i mål med ski og sykkel er for tidlig å si, men jeg har trua 

Valp i utvikling

Det er utrolig artig(og litt slitsomt) med valp, men nå er sortegullet(Guinness) 4 mnd og vi er ferdig med bl.a nattevåk.
Hun er med andre en liten og til tider fornuftig valp. Men hun er nå midt i tannfelling og det skal bites og gnages på det meste. Likevel er hun flink og gnager på sine ting, hun har arvet en håndveske som er en av favorittene å tygge på, den har nemlig mye metallspenner som er godt å tygge på nå.
Vi er godt i gang med sporing, hun har god sporkonsentrasjon og interesse. Litt mindre interess på gjenstander som leke, så vi bruker godbiter enda.
I dag ble det lagt godbiter i snusbokser og noen få godbiter oppå, dette fungerte veldig bra. Hun stoppet opp og jeg kunne gå frem å belønne med snusboksen. Hun var også motakelig for lek med kong når vi var ved sporslutt. I dag var det en 90graders vinkel + en bue i sporet, ikke noe problem.
Jeg har også begynt sånn smått å pusle med apport på sortegull,og da mener jeg nærmere bestemt hold fast. Jeg vil gjerne belønne at hun holder godt i gjenstand. Her brukte jeg ei økt bare på å finne ut hvordan jeg skulle få til det, hun spytta ut så fort hun skjønte det kom belønning. Og dermed ble hun løs i kjeften. Jeg endra opplegg slik at i stedet for at jeg ga henne gjenstanden så måtte hun hente den og helst dra den ut av hånda mi. Da holder hun godt og jeg kan presentere godbit uten at hun spytter 🙂
Vi driver også å trener på å koordinere kropp og bein, i dag gikk hun opp loftstrappa i uthuset, den er bratt altså.

Opp og nedturer

Har det vært mye av i det siste året. Formen min er variabel, er veldig var for stress enda kjenner jeg. Får plutselige trøtteperioder, får vannsyn som jeg kaller det, får klem i tinningen og urytmisk hjerte. Jeg skal inn på sykehus for utredning av dette. Blir kjekt å få en gjennomgang.

Vani la brått inn en søknad om førtidspensjonering under stevnet The Challenge på Sølen og den fikk hun invilget på stedet 😛 Hun ville ikke ut på runderinga igjen, samme som i fjor.  Jeg finner ikke ut av hvorfor.  Jeg er selvfølgelig litt nervøs men folk som er med på midtlinja kan ikke se at jeg gjør noe «galt». Så da tror jeg vi rett og slett setter en strek for Vani sin karriere som redningshund. Hun kan evt få oppgaver som å ligge ekstrahund i fellesdekk, prøvehund i RIK og sånne enkle ting 🙂 Og sist men ikke minst; være tante for Guinness 🙂

Og når jeg først nevner Guinness så må jeg fortelel litt om denne herlige valp. Her har jeg fått det jeg ønsket ja, hun har ett herlig frekt vesen og jeg bare digger henne. Som f.eks forrige kvelden hvor hun frekt og freidig spankulerte opp på lenestolen og på bordet ved den, plukka opp ei kjeramikkskål hvorpå hun med høy hale spankulerte rett ned på gulvet igjen. Hun holdt skåla fint og den tålte så absolutt turen 🙂 Jeg var for sein med kameraet, desverre 🙂
På Sølen fikk hun seg en favorittonkel, nemlig jaktlabben Vito! Skal si han er en herlig onkel, han overser absolutt all fårlig oppførsel av Guinness er helt stille i leken og sånn passe hard i kroppen. Under deler av feltsøket på Challenge så putta vi Guinnes i buret til Vito, da vi trodde at de ville ligge helt rolig og bare sløve. Så feil kan man ta 😛 Cathrine som sto å venta på sin tur hørte en forferdelig romstering fra buret og hun titta inn, bakom myggnettingen kunne det se ut som at han hadde tvinna seg inn i Back On Track dekkenet. Hun trakk netting til side og fikk se noe helt annet, der lå Vito med en svart valp hengende rundt nakke og hals………Så det er nesten så vi har døpt han om til onkel Teodor 🙂
Det ble ikke så mye trening av Guinness, men til gjensgjeld fikk hun masse miljøtrening, møte masse folk, både i dagslys og mørkeriet. Ligge lange perioder i bur, for ikke å snakke om hunder over alt 🙂

Her prøvde jeg å ta bilde av begge oppå en stor stein på toppen av slalåmbakken, det gikk ikke 😛

Her er bilde av den søteste av den søte 🙂

Vi prøver å krøke mest mulig

Vani viser seg som en fin voksen hund for en valp å forholde seg til.  Og jeg vet Vani sine «dårlige» sider og klarer ganske bra å unngå noe tull når valp (Guinness) er i nærheten. Her tenker jeg først og fremst Vani sin lyst til å bjeffe på andre hunder. Dette har vi klart å unngå med nesten 100% suksess 😛

Nå har Guinness hatt sine to første døgn som bilhund, altså overnattet i buret i bilen. Vi dro en tur til Ytre Vikna for å se på sommerstedet til foreldrene til svigersønn. Det var ett flott sted de har der.
Vi fikk da miljøtrent litt også, valpen fikk prøve seg på småbåtbrygge..det var ikke noe problem, hun er flink syntes jeg. Vi rusla litt på Kolvereiddagene før avreise i dag, hun var ikke så interessert i salgsbodene 😛 Desverre rakk vi ikke innom tivoliet før ferja gikk, men kjenner jeg Guinness rett så er ikke det heller noe hun vil mase seg opp av. Ferja gikk veldig fint, vi tok henne ut på dekk og rusla litt.

Her fant Guinness seg ett "hinder" som hun taklet utmerket!

Denne hoggormen traff Vani og jeg når vi gikk en topptur, den lå i sørhellinga og jeg hadde hånda mi rett ved…grøss, den lå på ei hylle som jeg skulle klatre opp på, men jeg ombestemte meg 😛

Her ser vi ned på landstedet Sylten fra middagstoppen

Her skuer vi også utover Sylten med øya Borgan i bakgrunnen

XO Guinness

Det ble navnet på mitt nye håp fra kennel XO:) Tusen takk til Kennel XO for en slik flott valp 🙂
På bildet her har hun lagt seg bak meg i skyggen da vi var første gang å badet.

Guinness ble henta lørdag 30.07. Vi lot Vani hilse på henne hos XO først slik at det møtet var avklart. Vani har hatt mye rar oppførsel rundt fremmede hunder og lyd er noe hun tyr til. Noe som ligner bromling, dette kan skremme endel hunder.  Jeg ønsket ikke at Guinness skulle bli skremt av Vani og da Cathrine foreslo at vi gjorde unna første møtet der, ble jeg utrolig lettet 🙂 Og det gikk så fint, Vani var rolig og undersøkende..begge tispevalpene var nyskjerrige og tok kontakt med Vani umiddelbart. Fineste Vani som brått gikk fra status minstemann til voksen tante som viser vei 🙂 Det syntes jeg hun har taklet supert.
Om Guinness kan jeg bare si at hun er trygg og fin, er så godt som husrein 🙂 piper når hun skal på do. Hun sover i bur i stua og jreg på sofaen, hun pep i buret kl.0600 og da var det rett ut og tisse 🙂 Hun ville ikke legge seg igen så da spiste jeg frokost mens Guinness og Vani lekte seg, plutselig ble hun trøtt og la seg. Tok henne med inn og vi sovna på sofaen begge to, hun ramla ned ganske kjapt men bare sov videre der hun landa 😛 Vi sov til kl.10. Jeg er imponert.
Hun har taklet kjøttkveg som ble flytta over til beite rett over veien i går kveld, de kom i en stor flokk og med hopp og sprett løp de over beitemarka. Guinness bare sto på plena å titta på de, ikke en lyd fra henne…flink ja 😀 I dag kom det en hest forbi, hun lå bare å titta da også…slik trygghet håper jeg at jeg klarer å ta vare på.
Vi har prøvd å leke litt, ser veldig bra ut 🙂 Gått litt tur alene bare hun og jeg, da er hun opptatt med å jakte beina mine, hun hopper inn bakfra…hehe! Foreløpig er det ikke vondt, men jeg håper hun gir seg med det 😛
Jeg legger ved litt bilder så dere ser hvor søt hun er 🙂

Glad i vann:)

 

Å klatre i steinur var bare moro, fin utsikt er det oxo....

Ellers må jeg nevne at dagen i dag må ha vært smågnagerdagen 😛 På formiddagen i dag når vi satt ute hørte vi plutselig en rar lyd, mer som pipegnelder. Og nedover veien i sikksakk kom det ei mus med ei snømus på hjul, snømusa tok igjen musa rett ved der vi satt og Tonje som er dyre elsker klarte å avverge ett drap 🙂 Jeg har aldri sett ei snømus annet enn på bilder så dette føltes veldig eksotisk 🙂 Seinere når vi var å bada fikk Vani interesse for en liten haug med steinder i vannkanten. Hun begynte å grave med pauser hvor hun snuste nedi der grov, her tok også Tonje affere og ville finne ut hva det var. Jaggu lå det en lemen å gjemte seg under steinene. Denne ble også reddet 😉

Det skjer ikke så mye her…….

og det burde jeg gjøre noe med. Men det blir nok mer skriving etterhvert….vi øker i antall hunder her om en liten mnd. Da får jeg ei sort tispe fra XO 🙂 Jeg aner ikke om Vani gleder seg, men jeg gjør det 🙂

Vani er fortsatt ganske sprek og villig til trening, så da blir det jo litt trening på henne:) Vi har vært på kennelsamling på Sølen hvor vi var på sporgruppa, fikk prøve oss på langspor også..gikk fint det men litt få pinner med hjem 😛
Samlingene er alltid koselige og sosiale, og det er fint å se igjen hundene. Årets feltsøk konkurranse sto igjen mellom Vani og Bajaz, i år trakk Bajaz det lengste strået, gratis så mye 🙂 men neste år skal vi ta begge klasser …haha!!! Stor i kjeften ja 😉

Av andre ting så har vi vært på 3 leteaksjoner og det er godt å komme igang. Har vært med RK Stjørdal på en par treninger også, hvor ene gangen var søk i fra båt….her var vi uheldige, fralandsvind, ja-ja, vi fikk da prøve oss i båt. Vani har vært mye med i båt så hun kan det..men det var litt interessant å se om hun holdt koken, og det vil jeg si hun gjorde.

Her er vi på vei ut i fjorden

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Påskebesøk med trening som mål…….

Siden det kom påskebesøk, Marianne og Oliver, til «byen» (Stjørdal) så har hundetrening stått i høysetet 🙂 Vi har trent MYE!!!  Og jeg trur jeg bare ramser opp i kronologisk rekkefølge hva vi har gjort.
Barmarka kom brått hit så da ville vi rekke alt på kort tid.
Fikk ukjent sporoppgave forrige torsdag, vi har gått over til kun å ha pinner i sporet. Slår hun på pinner så slår hun hvertfall på NRH gjenstander i sporet. Det ble skumt ute før vi rakk å gå sporet, vi fikk prøvd oss ja, for sporet gikk gjennom en bunkers og der var det bekksvart. Sporet vinklet 45 grader rett etter utgangen av bunkersen…den tok hun fint:) Jeg aner ikke hva mer som var oppgaven, men tror sporlegger hadde gått litt frem og tilbake og rundt om kring, det var steder hun utredet veldig før hun fortsatt videre.  Jeg syntes jeg jobba godt i lina 🙂
Rett før tok vi ett feltsøk, det var det beste noen sinne…fin reting ut fra meg…i søk hele veien ut og flott fart inn 🙂 Håper bare det varer 😛

Lørdag i palmehelga hadde jeg også fokus på spor, fikk en helt ny person til å gå ut sporet og legge igjen pinner. Det er pinneplukk jeg ville sjekke. Det viste seg at vi fikk besøk i sporet og den krysninga fulgte Vani…jeg er veldig fornøyd med  at jeg selv så at hun gikk på ett ferskere spor. Dette fikk jeg bekreftet av sporlegger, er veldig greit når man får slike bekreftelser…..føler meg flinkere til å lese Vani etter dette.
På palmesøndag ville jeg rundere noen slag, vi var i ei løype med mye terreng…ville ikke kjøre langt men få henne opp i de bratte skråningene…hun hadde to nydelige og dype blindslag, det ene langt opp på toppen av skråningen, fine passeringer…..og ja, perfekt 😀
På mandag var vi i samme løype…nå ville jeg kjøre litt lenger og ha ukjent oppgave….her roter hundefører( 😛 ) og er ikke fornøyd, kan vel ikke gå like bra hver gang. Fikk avsluttet med artig figg 🙂
Mandag kveld la jeg opp ukjent oppgave til påsketuristen…det ble en flott løsning og jubel med funn hos meg og Vani 🙂

Tirsdag var familiedag, atter en gang fisketur uten å få fisk 😦 Men vi har det koselig ved sjøen, Vani pusler rundt..passer litt på de som fisker, eller… på sluket! Heldigvis er fiskerne flinke og passer på. Denne kveld fikk jeg ukjent oppgave, men fikk info om siste sett observasjon, og startet sporsøk derfra…Vani tok sporet fint, finner gjenstander….vi går oss av(jeg blir litt sløv i lina og vips er vi av sporet) jeg lar Vani lete og hun selv velger å gå tilbake til ett sted som jeg vet hun hadde sporet 🙂 der tar hun det fint og jeg følger på, vi finner to gjenstander til bl.a min favorittsjokolade 😀 fortsetter og på slutten går vi en stor bue hvor hun finner en gjenstand men som jeg skjønner vi ikke kom sporet til, da bjeffer Oliver. Oliver og Marianne sitter bare 60m unna, her er jeg litt slem og kommanderer spor…..Vani titter opp to ganger men så setter hun igang å jobbe…først finner hun sporet der vi burrde ha kommet så snue hun og finner rette sporet i mot marianne og Oliver…..jeg er MEGET fornøyd med at jeg fikk henne i gang på sporet etter å ha sett bestisen sin …..!

Onsdag ville jeg ha spor med mye vinkler, og start på grus + en par slag i rundering…ett slag langt ut og ett slag rett opp skråningen. Husker ikke hvor gammelt sporet ble, men en par timer kanskje. Sporstart var nydelig, jeg fikk anvist ett punkt hvor sporet startet. Jeg hadde ut i fra punktet bestemt meg for hvilken retning sporet går og dekker Vani i sporretning….trodde jeg 😛 Vani snuser på grusen reiser seg opp og tverrgår til høyre, ikke rett frem som jeg trodde.  Man skal stole på hunden ja 😀
Sporet gikk over hogstfelt og det ble ikke så mange pinnene med hjem, hun plukka 3 pinner i skogen, 2 pinner på grusen, men jeg tror nok det lå minst 2 pinner til i skogen…vinklene tok hun fint!
Når jeg skulle kjøre moment i runderinga så tenkte jeg påvirkning på begge slagene men trengte ikke det på langslaget da hun fikk fin info på vinden…når jeg skulle sende rett over ønsket jeg en dukk opp og hare i skråninga. Dette ble perfekt gjennomført og Vani fikk tenning  😀

Torsdag hadde vi nytt oppmøtested og jeg ville gå en teig med Vani, satte på astrohalsbåndet. Håpet på noen bra lange slag da det var fin vind….hadde to figger og to gjenstander, en bukse i ett tre(ikke veldig høyt oppe) og en rompetaske på bakken. Vani løper fint ut, hun  er nr 2 i teigen og får tenning av tråkket. Plutselig ser jeg at hun står ved ett tre og prøver å ta bittet men får ikke tak i det. Hun velger da å apportere buksa. Hun er nå flink da, lillegull, hun skjønner jo at den er viktig…hehe! Jeg justerer bittet og like etterpå kommer hun med melding, første figg funnet. Så stilner vinden og hun gjør ingen utslag til noen side…hun bare tralter rundt.  Figg to ligger slik til at vi må utenfor teigrensa for at hun skal få han på vind. Vani får fert, lokaliserer og melder. Så var det siste gjenstand…jeg var usikker på om hun ville apportere når det var så liten gjenstand, men jada…når bittet er tilpasset så melder hun slik som hun skal!

På fredag ville jeg ha teig igjen og da var momentet lokalisering av figg og gjenstand, fikk 2 figger og en gjenstand…alt veldig høyt. En figg oppå en container, en høyt i ett tre og gjenstanden høyt i treet…så høyt at apportering ikke er mulig. All melding fungerte perfekt…men det ble tidvis lite vind, litt forvirring om hvor teigen var og endel gåing. Det fine med at det ble litt gåing er å se at hun er på når hun skal, lokalisering i høyde har hun ikke problemer med.  Atter en gang mors gull 🙂

Påskeaften ble det fridag og tur med påskebesøket….her er bilde fra turen

Stjørdalsdalføret ønsker slikt påskebesøk hver påske, for jammen dro hun ikke å la ut 4 spor på kvelden som hvem som helst kunne ta dagen etter. Jeg forhåndsreserverte 2 spor for hvis Vani trøbla så kunne vi prøve igjen og kanskje lykkes. Det viste seg at vi trengte ikke ett spor til. Vani fiksa biffen hun. Dette sporet var også merket, slik at fører kan konse om å lese hund. Etterpå tok vi ett teigsøk, og Vani søkte nydelig.

I dag hadde jeg bestilt nattgammelt spor men umerket, nå vil jeg prøve å gå og kun stole på Vani. Jeg så faktisk der hun sjekka en fersk viltkryssing…vi klarte oss veldig fint syntes jeg. Etterpå fikk vi muligheten til å søke av ett 16t felt ….det var lagt ut 7 gjenstander alt fra metall til tekstil. Her viser Vani seg som en god og rutinert søkshund….vi slapp begge hundene sammen når det var igjen 2 gjenstander. Vani hadde ikke tid til lek hun hadde en søksoppgave å løse må vite, så stakkars Oliver fikk ett lite knurr når han inviterte til lek.  Hun skulle bare søke hun….Snakk om å være gullet mitt 😀

Tilslutt ett fint bilde av bestisene