XO AVANI

XO Avani
Født: 01.12.05
Reg nr: 04497/06
Farge: Grå
HD: C   index 107,11
AA: A
BH
Godkjent MH  MH-test Vani’s kull
Bestått FA  FA-test Vani’s kull
RSPIII og cert
LP 1 med 192,5 poeng og opprykk
Godkjent ettersøk sommer i NRH 2010

Mor: Molars Wiska
Far: Xando wom Waldwinkel

Vani kom til oss i februar 06, 11 uker gammel. Da Fanta hadde fått diagnose spondylose hastet det plutselig  med å få ny rekrutt. En telefon til en bekjent for å få anbefalt ett schæferoppdrett ble jeg tipset om et veldig bra kull hos kennel XO på Melhus. Jeg ringte umiddelbart og de kunne fortelle at de hadde igjen ei tispe. Da var det gjort:-) Vani ble min. Det var med blandede følelser jeg startet med valp, har nemlig aldri hatt valp før og jeg vet at fallgrubene er mange. All min frykt for valpetiden gjorde Vani til skamme, hun har vært en utrolig fin valp å oppdra. Positiv og åpen, har vært med meg overalt og det har hun mestret fint. Nå er hun unghund og vi har fortsatt ingen store problemer, litt småfrekk er hun men det synes jeg er bare herlig.  Hun er mye mer belastbar enn Fanta er.

Nå er Vani blitt tenåring og litt vimsete, men det er bare sjarmerende. Vi er i gang med trening og hun elsker apport øvelser som f.eks felt. Hun plukker gjenstander i sporet som ingenting, det har hun gjort fra dag 1. Trenger ingen påvirkning fra meg når vi kommer til gjenstanden:-) Jeg er litt fersk når det gjelder disse tradisjonelle lydighetsøvelsene og her går det litt tregere. Men for all del…….vi har en flott kontakt og lineføring, sliter litt med helomvendingene og jeg er ikke flink til å trene ofte. Ser jo helt klart fremgang de ukene jeg trener litt hver dag. Tror det blir lettere utover sommeren med lysere kvelder.

Juli 2008. Nå er Vani nesten voksen og hun har blitt ei ordentlig trivelig tispe. På løpetida i sommer begynte hun å markere for første gang, så noe har skjedd i huet hennes. Hun er fin med unger men blir gjerne med på litt vill lek, dette unngår vi  skjer da hun gjerne vil holde de igjen med munnen sin. Hun er en smule oral denne damen, må f.eks ha noe i munnen når hun hilser. Fordelen med det er jo at hun har ingen hemninger med hva hun bærer i kjeften:-)

Nå skriver vi november 2010 og mye har skjedd siden 2008. Vani har blitt godkjent redningshund og vi prøvde oss på The Challenge, alt gikk ikke like bra der men når jeg nå vet at hun har hatt store plager så syntes jeg hun har gjort en enorm innsats, fineste jenta mi. ani har haltet mer og mer på høyre bakbein, siden hun også sliter litt med sår hud mellom tredeputene har jeg lagt haltinga til det.  Men så i det siste har hun haltet mer rett etter hun har ligget og det var jo rart. Det endte med en tur til vetten og de røntget henne, der kunne bildene vise store forkalkninger på hoftekulene.  Begge sider var angrepet 😦 Dette var som ett slag i trynet. Vani’s fremtid er usikker…trist, trist!! Nå får hun smertestillende og jeg håper hun henger med ei stund enda. Lille søteste Vani 🙂